Lov å ha sex med gift mann?

[Gjest Anonymous]

Sett deg inn i konas situasjon! Synes du det hadde vært noe hyggelig???

[Lykkeliten]

Hvis en gift mann er svak og har sex med kanskje deg, kanskje meg (eller tra-la-lei) er det han som får ta ansvaret for dette. Om en gift mann eller kvinne faller for fristelsen kan det jo være med hvem som helst, og det er han som gjør noe galt, etter min mening.

Jeg ville ikke involvert meg med gifte menn av den grunn at

1. Jeg ville blitt "den andre"

2. Jeg kunne aldri stolt på han dersom forholdet hans ble brutt og vi fikk et fast forhold

3. Jeg ville sannsynligvis til slutt endt opp såret.

Sikkert mange som blir provosert av denne innstillingen, men ærlig talt: en gift mann er voksen og får ta sine egne avgjørelser. Om han er drittsekk av natur hadde ikke jeg fått gjort noe med det uansett.

Hva om du har sex med en fyr og får vite i etterkant at han er gift! Ville DU da fått dårlig samvittighet? Det er HAN som bør ha det (til de grader også...)

Nei, jeg holder meg langt unna menn som er opptatt, men motivasjonen min for det er kanskje en annen enn mange andres.

[Gjest care]

Heisann, jenter.

Vet ikke om dette er riktig sted for denne tråden, men prøver...

Syns dere det er greit å innlede et forhold til en gift mann? Er det mannens ansvar alene å holde seg trofast, eller har også potensielle elskerinner ansvar for å holde seg unna gifte menn?

Er litt i tvil om hva jeg mener om saken...

Salma

Jeg skjønner rett og slett ikke at det går ann å være usikker i denne saken. Hvis du prøver å tenke deg at du var kona til han som lå rundt......er du fremdeles i tvil?

[Rapitap]

:-?

[Lykkeliten]

Jeg skjønner rett og slett ikke at det går ann å være usikker i denne saken. Hvis du prøver å tenke deg at du var kona til han som lå rundt......er du fremdeles i tvil?

Hvis jeg hadde vært kona til en som "lå rundt" ville jeg ikke vært kona hans for alt i verden. Det er HAN som er svak og HAN som må ta ansvaret. Jeg ville ikke hatt en sånn mann.

[Gjest Keya]

Min situasjon er motsatt av Salma sin...Her er det jeg som er gift, men forelsket i en single mann .Vi har ikke gått over streken på noen vis, men jeg har vært på nære nippen et par ganger. Det er faktisk han som har stoppet meg. Han har fortalt meg hvor godt han liker meg og hvor lyst han har på meg, men han vil ikke gjøre noe med meg siden jeg er gift. Han vil ikke være den som kommer mellom oss og kan ødelegge et ekteskap.

Til deg gjest som skrev med blå skrift og mange smile-fjes:

Det høres veldig lett ut å gjøre slik du sier. Men du virker rett og slett ut som om du aldri har vært skikkelig forelsket noen gang.

Hva er problemet, finnes det ikke NOK av single menn der du bor, eller er du så smigret at du ikke klarer å se klart?

Hva er poenget med å si noe slik? Har man skikkelige følelser for noen, bryr man vel katten om det er drøssevis av andre flotte kjekke menn. Forelskelse er ikke som en bryter man bare kan skru av (selv om jeg hadde ønsket det noen ganger...).

Se det i øynene....Han er bare ute etter litt uforpliktende sex..... Verdsetter du ikke deg selv høyere enn det?

Fordommer-fordommer-fordommer!! Hva vet vel du om det???

Ærlig talt: Vet du virkelig ikke hva du skal gjøre, eller ser du situasjonen gjennom rosa sky-dotter?

Stikk fingeren i jorda, og ta et selvstendig valg

Veldig-veldig lett for andre å si! Vær så snill å lev deg inn i situasjonen før du kommer med slike komentarer. Jeg synes du ser veldig blåøyet på hele situasjonen, beklager gjest :x

Salma:

Min mening er at den som er i et forhold har selvfølgelig størst ansvar. Det er den som ender opp med å såre en annen person. "Fristeren/fristerinnen" har et moralsk ansvar. Den er med på å ødelegge et forhold/ekteskap.

Men alt er en vurderingssak. Det er opp etter hvilken situasjon og hvor sterke følelser det er inn i bildet.

[viwi]

Jeg har ingenting til overs for kvinner som bevisst går etter opptatte menn. Syns de er noen forbanna bitcher!!!

Selvsagt er jo mannen nødt for å sette grenser og si nei, men fy enkelte kvinner gir seg aldri!

Det fins da nok av single menn som vil ha seg et ons- hold dere unna de gifte/samboende/de med kjærester!!!

[Gjest Vega]

I mitt tilfelle mister jeg respekten for slike i utgangspunktet, synes de er veike - vet ikke, men de taper seg så mye at noen lyst blir ikke å spore...

[monja]

Man er jo alltid to om sånne aktiviteter eller? Synes ikke man alltid skal legge skylden på elskerinnen, for det er da nok av menn som er på "jakt" etter en fling til tross for at de er gifte.....

.....da bør kanskje parten som sitter hjemme ta et hint og prøve å finne ut hva som er galt med ekteskapet? For når noen tyr til utroskap er det som regel noe som ikke stemmer.

Ja, jeg har hatt sex med gifte menn. Ja, jeg har ødelagt et forhold, men var i fast forhold med mannen en stund etterpå. Det forsvarer ikke hvordan vi ble sammen, og jeg er på ingen måte stolt av det. Jeg har aldri bevisst gått etter gifte menn, men det har hendt seg det ble et ONS og da har han utelatt å si noen om kone og barn hjemme (kan jeg klandres for det?)

Det er i utgangspunktet ikke greit å ha sex med gifte menn, men jeg mister absolutt ikke respekten for dem som gjør det, for ofte er det følelser inne i bildet, og følelser skrur man ikke av som en bryter. Og verre er det jo såklart om dem er gjensidige....

"Det man ikke vet har man ikke vondt av"

[Rapitap]

kkkkkkkk

[Ursula]

Hoveddelen av ansvaret ligger hos den som er i et forhold, men jeg for min del ville følt meg forferdelig råtten om jeg hadde rota meg bort i en som var opptatt.

Det er da man bør snu situasjonen på hodet og tenke på hva man selv ville synes om noen hadde hatt sex med DIN kjære.

Da hadde nok de færreste rota seg bort i opptatt vare.

[Lykkeliten]

Det er da man bør snu situasjonen på hodet og tenke på hva man selv ville synes om noen hadde hatt sex med DIN kjære.

Da hadde nok de færreste rota seg bort i opptatt vare.

Eller som jeg ville tenkt: Hva du selv ville synes om DIN kjære hadde hatt sex med NOEN. Jeg ville aldri klandret henne, men lagt all skyld på mannen.

[Ursula]

Forutsatt at hun visste at MIN kjære var opptatt, hadde jeg klandra dem begge.

Da har hun med viten og vilje gitt blaffen i om hun er med på å ødelegge mitt forhold, og hun er helt klart medskyldig.

[Lykkeliten]

Forutsatt at hun visste at MIN kjære var opptatt, hadde jeg klandra dem begge.

Da har hun med viten og vilje gitt blaffen i om hun er med på å ødelegge mitt forhold, og hun er helt klart medskyldig.

Det er han som faller for fristelsen, tross alt! Et hvert menneske vil sannsynligvis i løpet av livet oppleve å bli sjekket opp - selv om man er i et fast forhold. (Feks på byen). Det er han som da må ha ryggrad nok til å stoppe dette!

[Ursula]

Selvfølgelig, jeg har da ikke sagt han er uskyldig om han er utro.

Det jeg sier er at så lenge hun vet at han er opptatt, er hun medskyldig og bør holde seg unna.

[Væren]

Enig med Ursula.

Hadde noen kvinne "lagt seg etter" min mann, vel vitende om at han er gift og har tre barn, da vet jeg ikke helt hva jeg kunne ha gjort! Blir sint ved tanken! Tror det hadde kommet fram ukjente sider hos meg i en sånn situasjon, ja!

Jeg er ikke så blåøyd at jeg ikke forstår at sånne ting kan skje, jeg sier heller ikke at jeg selv "aldri" kunne ha kommet til å være utro. Fristelser finnes det nok av på alle kanter og for de fleste!

Men poenget mitt er at når alt kommer til alt, så ligger ansvaret hos begge parter; særlig hos den som er i et forhold, men faktisk også hos den andre parten.

[Gjest Anonymous]

Mener det er den som har partner i en eller annen form som har ansvar. Samtidig som jeg hadde blitt sint på min kjæreste om han var utro, ville jeg nok hatet kvinnen han gjorde det med. Men det betyr likevel ikke at jeg mener det er hennes ansvar. Men i utgangspunktet blir jeg sint på damer som legger an på menn med partnere... Det er unødvendig. Men.. til sist er det den ene som man skal kunne stole på som burde holde igjen.

[aline]

Jeg får litt inntrykk av at når vi snakker om gift partner med elsker/elskerinne, så er det stort sett slik at det er elskeren/elskerinnen som har lagt opp til det hele, "fristet mannen/kvinnen ut i synd" eller noe slikt.

Jeg i min singeltilværelse tror at det faktisk ganske ofte er slik at det FØR noen har vært utro ER noe galt i det eksisterende forholdet! At det faktisk er ganske så ødelagt fra før, og jeg VET at dersom jeg skulle tenkt at det var MIN mann som var utro, så ville jeg heller kvittet meg med ham en å trodd at det var hun som ødela noe! (og ja, jeg har vært der!)

Det er forskjell på alle mennesker, er du gift med en mann som er "så svak" at han lar seg lure, så er du vel i utgangspunktet så uheldig å være gift med en mann som er potensiell for utroskap opptil flere ganger, fordi han visstnok ikke klarer å la være når fristelsene er der, er DET en mann NOEN trakter etter? Ønsker du å være gift med en mann som legger seg på rygg så fort tilbudet kommer hoppende på fanget hans? så det eneste som hjelper er å bli forbanna på fristelsene? Tanken har ikke vært der at det kanskje er vondere en nødvendig å være gift med en SÅ "svak" mann da? JEG ville ikke hatt en som var slik! En som hadde ett bra forhold til sin kone, men som ikke klarte å styre seg dersom ei lekker dame bød seg frem for ham!!

Også har du de som JEG tror det er flest av, og det er de som faktisk er i ett forhold de ikke har det helt bra i, DA kan det nok være lettere å "la seg lure", fordi det du "har" ikke er det du ønsker i utgangspunktet! Da er det jo ihvertfall IKKE den utenforståendes feil, og det ville blitt utroskap eller brudd uansett, dersom man ikke valgte å leve ett liv i ett forhold man ikke hadde det bra i.

Også har du jo de som faktisk forelsker seg i en annen, de som virkelig treffer en som er det virkelig spesielle!! Der begge virkelig forelsker seg og finner den ene som passer dem så godt. Noen mener jo da at livet er for kort til å kaste bort slikt, andre klarer rett og slett ikke å gi slipp, selv om de prøver aldri så mye. Der må man ta ett tøft valg, og det er kanskje ett valg som for den som ikke blir valgt føles skrekkelig urettferdig.

Du har selvsagt kvinner og menn som bevisst søker etter opptatte mennesker, jeg skjønner ikke poenget og respekterer dem ikke spesiellt for akkurat det. Men jeg vet at uansett hvor pen eller kjekk eller deilig eller hvor flotte ord div "fristere" har kommet med mens jeg var i forhold selv, så ville jeg ALDRI gått til sengs med en slik! Jeg ville aldri "latt meg lure", og jeg krever selvfølgelig det samme av en evt partner!!

Det finnes også menn som er gift og som har det bra men som bare ønsker litt på si... men jeg ville ærlig talt ikke hatt en slik en heller jeg! Og det ville vært hans dårlige personlighet alene som hadde ALL skyld!!

I mine øyne.

Og som andre allerede har sagt, følelser er ikke noe vi kan skru av og på som en bryter! Man kan faktisk forelske seg, og det går ikke sin vei med det første selv om man finner ut at mannen/kvinnen er opptatt! Og IHVERTFALL ikke dersom det er gjensidig! (jeg kjenner flere som har opplevd nettopp det, så det er fullt ut mulig!)

[Gjest salma]

Se det i øynene....Han er bare ute etter litt uforpliktende sex..... Verdsetter du ikke deg selv høyere enn det?

Jeg blir så oppgitt av innlegg jeg leser her.

Ærlig talt: Vet du virkelig ikke hva du skal gjøre, eller ser du situasjonen gjennom rosa sky-dotter?

Han tar sitt ansvar. Og du tar DITT!

1: Ja, han er bare ute etter uforpliktende sex. Det har han sagt rett ut til meg. Og jo, jeg verdsetter meg selv høyere enn det, for jeg takket nei og sa at det var uaktuelt pga hensynet til hans kone. Blir du oppgitt over det? :o

2: Nei, jeg ser ikke gjennom rosa sky-dotter. Ser du sånne rundt omkring, anbefaler jeg deg en tur til øyelegen. Han kan sikkert hjelpe deg

3: Nei, han tar ikke sitt ansvar. Men jeg tar mitt, og takker nei.

Dette blir siste gang jeg gidder å presisere dette; jeg HAR IKKE og SKAL IKKE gjøre noe med ham, selv om jeg har veldig lyst. Men det at jeg fikk "tilbudet" satte i gang noen refleksjoner rundt temaet, og derfor inviterte jeg dere til debatt rundt en HYPOTETISK problemstilling.

Til dere andre; dette syns jeg ble en veldig fin debatt, tross det vonde temaet. Mange reflekterte medsøstre her på forumet

[Gabriel]

Det er en del holdninger her som jeg reagerer litt på. Noen mener

nærmest det bare er mannens ansvar mens noen mener det er kvinnens.

Noen deler menn i to tydelige atskilte grupper: De sterke som

holder seg på matta og de svake som gir etter og faller for andre kvinner.

Noen mener at det at en mann er interessert/forelsket i noen andre

så betyr det at det er noe galt med forholdet. Jeg er ikke så enig i

dette og vil ta utgangspunkt i min historie.

Jeg hadde hatt et fast forhold i noen år og den sterkeste gnisten var

nok noe dempet. Men vi var på ingen måte i nærheten av et brudd.

Da traff jeg en enslig kvinne (la meg kalle henne M) som jeg synes det var

svært spennende å snakke med. Vi traff hverandre over tid i

sammenheng med aktiviteter vi begge var involvert i. Jeg ble mer

og mer fascinert av M og ble stadig mer og mer opptatt av neste

gang jeg skulle treffe henne igjen. Etter hvert ble jeg så følelsesmessig

involvert i henne at det ble vanskelig og krevde at jeg måtte gjøre

et valg. Hvordan havnet jeg i denne situasjonen? Problemet var

at vi gjorde bare "lovlige" ting som jeg har gjort også sammen

med andre av mine venninner: Vi gikk lange kveldsturer sammen,

holdt rundt hverandre, gav hverandre komplimenter,

snakket mye sammen. (Alt i sammenheng

med "uskyldige" kurs, konferanser og arbeidshelger o.s.v.).

Men følelsesmessig var vi på et helt annet nivå en våre forholdsvis

uskyldige handlinger. Og hvorfor stoppet vi ikke før? Intensiteten

i forholdet var så fascinerende men rent

teknisk sett var det jo ganske "uskyldig". (I våre fantasier var det langt

fra uskyldig). Hva hvis hun den siste kvelden hadde

banket på døra mi fordi hun ville

diskutere (det uskyldige) prosjekt "Z" litt nærmere med meg

før morgendagens arbeidsøkt. Og hvis hun så hadde krøpet

opp i senga mi: Hadde jeg klart å få henne ut?

Jeg tror at jeg ville hatt store problemer med det og jeg

er glad for at jeg i dag fortsatt kan lure på om jeg ville klart det.

Det endte opp med at jeg fant ut at jeg måtte gjøre et valg og valgte

å bryte totalt med de sammenhenger hvor jeg traff M. Jeg sleit med

tanker om M i år etterpå og heldigvis gikk det over etter hvert.

I dag er det bare en litt vond følelse.

Så hva har jeg lært av dette:

Det er ikke bare hva man faktisk gjør som er viktig men også

hva en føler. Hvis man vil unngå utroskap så må man stoppe i tide.

Selv om man lever i et rimelig godt forhold så kan en bli forelsket

i andre. Det betyr ikke at forholdet en er i ikke er godt nok. Og

hvorfor skulle det ikke være slik at en kunne bli forelsket?

Man kan ikke forvente at ens egen partner alltid skal være så

spennende at ikke andre på noe tidspunkt er mer spennende.

Det finnes utrolig mange fascinerende kvinner rundt omkring!!!

Jeg hadde selvfølgelig et hovedansvar for å holde avstand. Jeg

hadde også et ansvar for å stoppe i tide. Men jeg mener også

at hun hadde et ansvar for å hjelpe meg og ikke friste

meg over evne.

Hva hvis jeg hadde kuttet ut det forholdet jeg var i og satset på

M i stedet? Jeg tror nok de første årene sammen med M ville vært

gode men jeg tror nok at etter noen år så ville ikke forskjellen

vært så stor. Annerledes men sikkert ikke mye bedre. Og kanskje

jeg hadde følt at jeg måtte jakte på en ny partner fordi forholdet

ikke var spennende nok?

Hva har jeg i dag: Jeg vet forsatt ikke

hvor mine grenser går men jeg har lært meg at man må stoppe i

tide før ting blir for vanskelig (ellers vil man slite i lang tid

fremover). Man tror kanskje at man kan tillate seg å føle litt mer

fordi det er så "uskyldig" og fordi man tror at man alltid kan stoppe.

Det kan lett bli svært vanskelig og følelsesmessig kostbart å stoppe.

Jeg er også glad for å jeg levde opp til mine egne

idealer. Men jeg har på ingen måte noen stolt følelse rundt det.

Jeg var teknisk sett ikke utro og det er kanskje noen av dere som dermed

mener at jeg er en sterk mann. Det er overhodet ikke min følelse.

Jeg innså hvor svak mann jeg var og jeg hadde flaks som hadde

truffet en kvinne som respekterte meg og ikke fristet meg over evne.

Jeg har lært at jeg er svak så ved å ta hensyn til det tror jeg at det er

mindre sjanse for at jeg vil havne i samme situasjon en gang til.

Gabriel - En svak mann