Strafferammen er 21 års fengsel.

[Gjest svaberg]

d

Endret 1. juli 2008 av svaberg

[Gjest gfu]

På det siste punktet ditt er jeg ganske uenig. Selv om jeg kan være enig i at straffene som utmåles er for lave noen ganger bør det ikke være slik at enten så soner man maksimalstraff eller ikke i det hele tatt. Det er ikke slik straffeutmålingssystemet er bygget opp. Heldigvis. Selv om overgrepssaker fortoner seg som ganske graverende uansett, så vil det alltid være graderinger av alvorlighet, aspekter som virker formildende eller skjerpende i forhold til straff.

Generelt bør straffeutmåling ta utgangspunkt i et sted midt mellom minimumsstraff og maksimumsstraff for forbrytelsen, med justeringer opp eller ned avhengig av formildende eller skjerpende omstendigheter. I dette tilfellet der maksimumsstraffen er 21 år (jeg kjenner ikke minimumsstraffen, men den er åpenbart påfallende lav). I tillegg er det at han var barnevakt, ført opp som en skjerpende omstendighet. Jeg mener derfor at straffen uansett burde være minst ca 15 års fengsel for dette forholdet.

Det synes ikke å ha vært noen tvil om skyldspørsmålet, så tvil om dette kan ikke brukes som formildende omstendighet.

Oppreisningen på 75000 kroner er også en vits. Et barn som risikerer varig mén etter overgrepene, burde hatt en oppreisning på minimum 10 millioner kroner synes jeg.

[Gjest Gjest]

Er det et mål i seg selv å fylle opp fengslene med personer som ikke ser dagslys på 20 år slik vi har i enkelte land?

I denne diskusjonen dreier det seg om voksne som forgriper seg på barn. Jeg har ikke problemer med at samfunnet beskyttes mot disse, selv om det innebærer at overgriperen må sitte innesperret i mange år.

[talin]

Det vet jeg, men dét er ikke relevant all den tid følgende opplysning legges til grunn (det står i saken )

"Strafferammen for gjentatte overgrep mot barn under ti år er 21 års fengsel."

Inntill 21 år, ikke 21 år. Jevnfør paragraf 195.

[Mann 42]

Jeg tror ikke det finnes mange som er dømt til maksimumsstraff for overgrep mot barn. I barneheia-saken og kanskje noen få til, men det er svært sjeldenndenne tas i bruk. Voldtekter av barn er dessverre ikke like sjelden...

Det følgende er hentet fra straffeloven:

§ 195. Den som har seksuell omgang med barn under 14 år, straffes med fengsel inntil 10 år. Dersom den seksuelle omgangen var samleie, er straffen fengsel i minst 2 år.

Fengsel inntil 21 år kan idømmes dersom

a) handlingen er begått av flere i fellesskap,

b) handlingen er begått på en særlig smertefull eller særlig krenkende måte,

c) handlingen er foretatt overfor barn under 10 år og det har skjedd gjentatte overgrep,

d) den skyldige tidligere har vært straffet etter denne bestemmelsen eller etter § 192, eller

e) fornærmede som følge av handlingen dør eller får betydelig skade på legeme eller helse. Seksuelt overførbar sykdom og allmennfarlig smittsom sykdom, jf. smittevernloven § 1-3 nr. 3 jf. nr. 1, regnes alltid som betydelig skade på legeme eller helse etter denne paragrafen.

Som du ser, så er det mange forskjellige forutsetninger som kan ligge til grunn for en strafferamme på 21 år. Men de aller fleste av dem er ganske grove.

Vi kan allerede slutte ut fra det faktum at straffen i denne saken var under minimumsstraffen for samleie, til tross for at straffen er skjerpet både pga gjentakelse, at overgriperen var i en tiltrodd posisjon som barnevakt, OG at det skjedde i offerets hjem, at selve overgrepshandlingen ikke var av de groveste.

Hvis det skal ha noen hensikt å gradere straffene etter alvorlighetsgrad, så må man gjøre en vurdering i hvert enkelt tilfelle. Og det at gjentatte overgrep åpner for at man kan benytte lovens strengeste straff, er ikke synonymt med at man SKAL gjøre det.

[Gjest svaberg]

d

Endret 1. juli 2008 av svaberg

[Gjest Gjest]

Spørsmålet mitt er likevel hvorfor det nærmest konsekvent idømmes så lave straffer som vi her ser eksempel på. Jeg sier ikke at enhver beføling skal resultere i 21 års fengsel, men det er å bagatellisere hendelsen når det blir snakk om straffer helt ned i få måneder.

Det virker som om du er veldig sint og vil hevne deg. Rettsapparatet er ikke et redskap for folks sinne eller hevn.

[Gjest svaberg]

d

Endret 1. juli 2008 av svaberg

[Gjest svaberg]

d

Endret 1. juli 2008 av svaberg

[Gjest Gjest]

Sint? Hvor da? Kom med saklige innspill istedet, da kan det faktisk hende at du klarer å røre ved følelsene til folk her inne

Det virker bare som om du er veldig ute etter å "ta noen".

[talin]

Det betyr jo akkurat det samme, din flisespikker

Nei, det gjør det ikke. Siden rammen i paragraf 195 er variabel.

[Gjest Gjest]

Spørsmålet mitt er likevel hvorfor det nærmest konsekvent idømmes så lave straffer som vi her ser eksempel på. Jeg sier ikke at enhver beføling skal resultere i 21 års fengsel, men det er å bagatellisere hendelsen når det blir snakk om straffer helt ned i få måneder.

Det er vel neppe bagatellisering når vedkommende dømmes til ubetinget fengsel?

[Gjest svaberg]

d

Endret 1. juli 2008 av svaberg

[Gjest svaberg]

d

Endret 1. juli 2008 av svaberg

[Gjest svaberg]

d

Endret 1. juli 2008 av svaberg

[Gjest Gjest]

Jo det synes jeg. I de tilfellene hvor det idømmes svært korte straffer, så er det en bagatellisering av ugjerningen: Og det sender et signal til offeret om at det h*n har opplevd ikke anses så alvorlig fra samfunnets side.

Straff på 1 år og 9 måneder er en alvorlig reaksjon fra samfunnets side og viser tydelig at samfunnet tar dette seriøst.

Det vil alltid være enkelte som roper om høyere straffer, endog dødsstraff i et samfunn, heldigvis lever vi i et sivilisert samfunn i Norge...

[Gjest svaberg]

d

Endret 1. juli 2008 av svaberg

[Gjest svaberg]

d

Endret 1. juli 2008 av svaberg

[Gjest Gjest]

Ja? Jeg "tar" isåfall systemet som tillater bagatellmessige straffer for overgrep mot barn. I motsetning til deg synes jeg det er viktig å belyse disse sakene, fordi fortielse av dem lett fører til en aksept av lave straffer, og på sikt en aksept for at vi ikke tar overgrep mot barn på alvor.

Overgrep mot barn vil alltid være alvorlig. Slike overgrep tas alvorlig i samtlige land i verden, og personer som dømmes for slike overgrep får vanligvis en langt hardere hverdag enn andre fanger i fengselet.

Høyesterett legger linjen for straff påvirkes nok ikke særlig av media.

[Ciara]

Derfor er mitt råd å lese dommen, så blir man klokere.

Enig. Men av nysgjerrighet - hvordan får man lest dommer? Er de allment tilgjengelige?