Arv

[Gjest indiangranny]

Hei

Jeg er gift med min mann og jeg har en datter fra 1 ekteskap.Jeg er redd for at jeg plutselig skal dø og at gubben min blir satt på gata arvingen.Jeg mener at min mann kan sitte i uskiftet bo så lenge han lever,men jeg fikk høre noe annet at min datter kunne kreve morsarven med en gang hvis jeg fallt bort.Jeg lurer på om jeg og gubben skal skrive testamente så ingen kan kreve noe før vi begge er borte.

hilsen en tenkene

[Gjest salma]

Datteren er et såkalt "særkullsbarn". Ifølge loven kan den gjenlevende ektefellen sitte i uskiftet bo, men hvis et særkullsbarn krever det må skiftet gjennomføres. Er slett ikke så sikker på at et testamente kan endre på det. Særkullsbarns rettigheter står sterkt - og hvorfor i all verden skal noen ville endre på det?! :o

(ikke at jeg dømmer, altså, ble bare nysgjerrig)

[Gjest Turi]

Du kan ikke skrive testamente som unngår at skifte kan kreves av særkullsbarn.

Dersom han ikke har barn/dere ikke har felles barn, kan det kanskje være en ide å gjøre det slik (men her er det mange fallgruver - kontakt en advokat):

Du skriver alt du eier over på din mann, slik at han eier alt. Du lager forutsetning/testamente for overføringen at dersom han faller fra skal alt tilbakeføres til deg. Videre forutsettes at han skal testamentere alt til din datter, og at dette ikke kan omgjøres. Dermed vil det ikke bli noe å skifte etter deg.

Ved å gjøre dette vil du sannsynligvis støte datteren din lenger vekk fra deg, da hun vil føle seg nedprioritert, og jeg vil ikke anbefale å gjøre dette.

Det er en ganske vanlig løsning for par der en driver personlig selskap f.eks. for å unngå at eiendelene går med i en evt. konkurs. En kamerat av meg har gjort dette - overført alt til kona, med klausul om at dersom hun faller fra, skal alt tilbakeføres til ham, og ikke gå til arv.

Men som sagt - dette er advokatmat!! Ikke finne på å gjøre på egen hånd.

[monja]

Rettighetene til særkullsbarn er utrolig sterke....(heldigvis). Sambo og søsteren hans har undersøkt litt om dette da de er særkullsbarn og har en stemor de ikke greier å godta mer enn nødvendig. Advokaten de snakket med sa at ikke engang testamente kunne overgå denne regelen, og at kona aldri kan sitte i uskiftet bo. Skulle hun fortsatt sitte med huset måtte hun i såfall kjøpe ut barna til ektefellen. De har krav på farsarven sin umiddelbart etter farens død.

[Gjest salma]

Selv om Sissan beskriver måter å gjøre dette på rent praktisk, så har saken også en moralsk side. Hvorfor frarøve datteren morsarven sin? Nei, den fatter jeg IKKE.

[Gjest Vega]

Jeg forstår tankegangen.

Dersom datteren har bolig, jobb osv. - og greier seg bra, vil hun jo ikke lide om arven må la vente på seg noen år. Mens alt hun og mannnen bygger opp - hjemmet deres, blir en ruin, dersom arv utbetales rett etter død.

Vi får selv dette problemet - men har foreløpig ikke gjort noe, forhåpentligvis vil barna vente til begge er borte. Evt. lage avtale med voksne barn burde vel gå???

[Gjest salma]

Enig med Vega i at det er bedre å lage en avtale med den evt voksne datteren. Men det å gå bak ryggen hennes er noe jeg absolutt fraråder! Personlig syns jeg det å være mamma er en større forpliktelse enn å være hustru, og at man bør rette seg etter dette også på andre områder i livet.

[Gjest Turi]

Et eksempel på hvorfor man skulle ønske å endre på det:

Min mann og jeg er samboere, han har en sønn fra før. Sønnen er 7 år.

Vi har kjøpt hus som vi eier 50% hver. Dersom han faller fra, arver sønnen altså 50% av huset, overformynderiet kommer inn, og jeg mister hjemmet mitt.

Dette med uskifte har faktisk å gjøre med at de som har vært med og skapt verdier i fellesskap også får nyte godt av dem livet ut, selv om en av partene faller fra. Dersom man da er så "dum" å skape verdier sammen med en partner som har barn fra før, mister man verdiene om vedkommende dør. Altså en utryggere tilværelse...

Dette løses forøvrig greiest (mener jeg) ved at mannen til Indianlady tegner en livsforsikring på hennes liv. Forsikringen har størrelse lik hennes andel av nettoformue i bolig. Siden mannen er tegner av forsikringen, utbetales hele til ham uten å ha noe med arv å gjøre, og han kan kjøpe sin stedatter ut av boligen om uhellet skulle være ute...

Mannen er sikret, datteren får sitt, alle er fornøyde.

[Gjest Poirot]

Anbefaler deg denn linken, her har jeg gått ganske nøye inn på arvereglene ved særkullsbarn:

http://www.kvinneguiden.no/Forum/viewtopic...ghlight=uskifte

Kort fortalt: Hun har rett til å få sin arv når du dør. Avtaler dere noe annet etter at hun er 18, kan hun ikke trekke dette tilbake. Da må hun vente til han dør før hun får sin morsarv. Men da kan han ikke sløse rundt og bruke opp rubbel og bit.

[Gjest Turi]

... og han kan heller ikke belåne huset for å pusse det opp f.eks........

[Gjest Stjernesol]

Det er helt riktig som flere her sier; nemlig at særkullsbarn må samtykke for at gjenlevende etter særkullbarnets foreldre skal kunne sitte i uskiftet bo.

Ang barns krav på arv:

Dersom man er ugift men har barn når man dør, og ikke har opprettet noe testament, vil alt en etterlater seg gå til ens barn. Dersom en har barn og er gift og ikke har testament vil ektefellen arve 1/4, resten vil gå til ens barn. I Norge har vi noe som heter pliktdelsarv for barn, som tilsier at ens barn har krav på 2/3 av alt man etterlater seg. Pliktdelsarven er begrenset til et visst beløp, jeg tror det er NOK 1 mill pr. barn. Pliktdelsarven kan IKKE fratas barna ved testament. Dette betyr at ens ektefelle i testament kan tilgodeses med inntil 1/3 av det en etterlater seg. De resterende 2/3 er barnas (med mindre 2/3 tilser mer enn 1 mill per barn. I såfall kan barnas arv i testament begrenses til 1 mill hver og ektefellen tilgodeses med resten.

En mulighet som slo meg, er imidlertid at dere kan tegne en såkalt kryssforsikring (tror det er det det heter). Denne virker slik at dersom den ene dør, så kommer et visst beløp (dette bestemmer man selvsagt størrelsen på selv) til utbetaling til den som er begunstiget. Jeg kjenner dessverre ikke så godt til dette, men et hvilken som helst forsikringsselskap kan sikkert gi deg masse info om denne forsikringstypen. Noe liknende er en type kontoforsikring som banker tilbyr iforbindelse med boliglån.

Dette ble kanskje noe rotete forklart, dersom du vil se nærmere på reglene om arv til ektefelle, barn og andre, gå inn på http://www.lovdata.no/all/nl-19720303-005.html (arveloven).

Håper du finner frem til en løsning som du kan slå deg til ro med

-Stjernesol

[Gjest salma]

...og som DATTEREN kan slå seg til ro med...

[Gjest Poirot]

...og som DATTEREN kan slå seg til ro med...

Hun får sin arv uansett....

[Pearl]

Det er viktig å sikre seg i alle bukter og ender i slike tilfeller og da tror jeg som Stjernesol at en forsikring kan være det beste.

Min far og hans samboer har en slik avtale, som jeg og min søster fikk lese da de inngikk den. Pappas samboer har forsikret ham for det beløpet hun eventuelt måtte betalt oss for, hvis han dør. Det er helt greit for oss, ikke har vi vokst opp i dette huset og dermed ligger det ingen sentimentale minner der. Da er det viktigere at hun kan sitte med huset som hennes unger har vokst opp i (disse barna er ikke pappa sine)

Har dere en slik avtale tror jeg alle blir fornøyde.

Etter mitt syn er det faktisk viktig at barna får det som tilfaller dem rettmessig, hvis ikke kan det føles som et svik. (Og da snakker jeg ikke bare om kroner og ører)

Du må huske på at alt din nye mann arver fra deg, kan han gi videre til hvem han vil så lenge han lever, både bilder, møbler, søltøy, bøker etc.

Det er ikke sikkert at noe av det faller på din datter hvis den dagen kommer.

[Gjest Poirot]

Du må huske på at alt din nye mann arver fra deg, kan han gi videre til hvem han vil så lenge han lever, både bilder, møbler, søltøy, bøker etc.

Det er ikke sikkert at noe av det faller på din datter hvis den dagen kommer.

Feil. Han har ikke lov til å forringe boets verdi. Me dette menes å gi vekk dyre ting. Dette gjelder også vanlige foreldre, man har faktisk en viss handlefrihet når man er gift. Men det forutsetter jo at datteren følger med, da.

Men som sagt kan hun kreve å få sin arv den dagen moren dør, så hvis man ikke stoler på mannen er det jo bare å gjøre dette. Man sitter som sagt ikke i uskifte uten videre hvis man har barn hver for seg.

[Gjest Turi]

Det er nok riktig som Pearl sier Donpedro. Alt mannen selv arver kan han gjøre hva han vil med, han trenger ikke begrense sin egen del av arven (max 1/3) eller spare den til sin stedatter...

[Gjest Anonymous]

Arvereglene er viktige å sjekke ut. Det er mange finurlige regler. Det hjelper ikke å overføre alt på mannen, så lenge det er gjort etter barnet er født. Da har barnet likevel rettigheter.

En annen ting er at hvis mannen du er gift med ikke har barn, og det ikke er skrevet testamente, vil hans foreldre automatisk være arveberettige :o

Sykt, men sant............

[Gjest indiangranny]

Hei :D

Vi hadde tenk å skrive at min datter fikk alt etter min manns død.Men at hun pent måtte vente til han er borte,fordi jeg vil ikke at han skulle stå på gaten grunn av min datter.Da ville jeg ikke få fred i min grav,hun er litt penge grisk og får ikke nok.

Vi vil at min datter skal arve alt etter oss og at han sier at hans familie i utlandet ikke skal ha noe av dette.Vi har ikke tenkt å skrive over det vi eier på han.

hilsen

[Gjest Poirot]

Hei :D

Vi hadde tenk å skrive at min datter fikk alt etter min manns død.Men at hun pent måtte vente til han er borte,fordi jeg vil ikke at han skulle stå på gaten grunn av min datter.Da ville jeg ikke få fred i min grav,hun er litt penge grisk og får ikke nok.

Vi vil at min datter skal arve alt etter oss og at han sier at hans familie i utlandet ikke skal ha noe av dette.Vi har ikke tenkt å skrive over det vi eier på han.

hilsen

Det er nok ikk dere som kan bestemme det. Det må godkjennes av datteren din, ev. overformynderiet hvis hun ikke er 18. Men han har krav på sin minstearv, dvs 4 G, umiddelbart ved din død.

Det er nok riktig som Pearl sier Donpedro. Alt mannen selv arver kan han gjøre hva han vil med, han trenger ikke begrense sin egen del av arven (max 1/3) eller spare den til sin stedatter...

Han kan kun disponere 4 G helt fritt, som er minstearven. Må ellers ta visse hensyn til datteren, da hun har krav på sin arv, selv om hun må vente (hvilket hun bare må hvis hun vil det selv).

Siterer fra boken som er pensum i arverett ved UiO (Lødrup):

"De begrensninger som er oppstillet for lengstevendes rådighet over boet, fremgår av arveloven § 19 og §21. § 24 gir arvingene (her:d atteren) rett til å kreve boet skiftet hvor lengstevende (her:mannen) ved misleg atferd unødig reduserer boet. Dette er særdeles strenge vilkår, men det legger visse bånd på disposisjonsretten.

Den viktigste regelen er § 19.1- lengslevende kan ikke uten samtykke fra arvingene yte gaver som står i misforhold til boets formue, og overhodet ikke gi bort fast eiendom. Likestillet med gave er gavesalg."

Det antydes at et misforhold kan inntreffe hvis gaven overstiger ca 20 % av boets totale verdi.

Ting som vektlegges i rettspraksis:

-hvem kommer verdiene opprinnelig fra

-er det illojal fremferdsel

-arvingene her: datteren) er sterkere beskyttet enn lengstevende.

[Gjest Turi]

Jeg tror nok vi er enige men bare snakker rundt hverandre Donpedro.

Det jeg mener er at det mannen arver av sin kone når hun dør (som kan være 1/3 av hennes eiendom ved testamente) kan han gjøre med som han vil - det er hans eiendom. Datteren som arver 2/3 kan kreve dette umiddelbart eller la ham sitte i uskifte. Disse 2/3delene vil han ikke kunne gi bort e.l. i uskifte, da de kun er "til låns" for ham.

Nå vet jeg fra tidligere diskusjoner at Indianladys datter er over 18, så overformynderiet er ikke noe tema her. Men det er riktig som Donpedro sier, at dere ikke kan bestemme NÅR hun skal få sin morsarv, den har hun rett på umiddelbart når mor er død.

Anbefaler dere derfor å tegne en livsforsikring som beskrevet over, Indianlady. Mannen din tegner en på ditt liv, og får utbetaling dersom du skulle falle fra. Denne utbetalingen gjør at han kan gi din datter hennes rettmessige arv umiddelbart, OG bli sittende med eiendommen - altså unødvendig med uskifte. Enkel løsning - ikke sant?

Så skriver dere et testamente , der du etteralter ham 1/3 av ditt og han etterlater deg alt sitt. Dermed vil alt tilfalle din datter (og barnebarn?) dersom dere begge faller fra.