ja jeg vil nekte faren vanlig samvær.

[Gjest REDD MAMMA]

Nei jeg har ikke noen familie jeg kan lene meg til,ikke søsken og ikke foreldre. Jeg har barnevernet,dem tok jeg kontakt med for å få råd å veiledning. Jeg har ikke fått innkallelse enda og han har ikke sagt at han kommer til å gjøre det,men jeg kjenner ham og det vil garantert skje. Jeg vil ta kontakt med helsestasjonen og om nødvendig en advokat.Jeg skjønner at barn må bli kjent med faren sin og vite hvor de kommer fra,men i dette tilfellet må det bli begrenset. Det er jeg som har vært den stødige og trygge personen i barnas liv,jeg som alltid har trøstet og ryddet opp i episoder. Men jeg er redd for at minstegutten blir utsatt for et nervekjør uten like hvis jeg overlater ham til faren i flere dager til overnatting. Faren er så opp og ned og man vet aldri når han har de bølgedalene,fra å synge på sengekanten til å skremme oss alle sammen og bli borte i dagevis er jo bare snakk om et knips med fingeren.

Jeg er glad for at jeg skrev dette inn her på kg,mye oppmuntring,råd og bekreftelser. Når man har levd i et vanskelig forhold lenge nok,så begynner man å tvile på seg selv og dere har sagt akuratt det samme som jeg har tenkt. Da er jeg ikke tullete å smårar alikevel. Takk alle sammen.

[Amica]

Ville bare rose deg for at du har klart å komme deg ut av dette!

Det er så godt å se at du tenker på gutten din og er villig til å gjøre alt for at han skal ha det bra.

Jeg kjenner en familie med (nå voksne) barn som har vokst opp under lignende forhold.

Der gikk aldri mor fra far (de lever sammen ennå), og det har satt uopprettelige spor hos dem alle sammen...

Stå på, og vær stolt av at du er en god mor!!!

[Gjest Anonymous]

Du akn ikke alene avgjøre at han ikke skal ha kontakt med barna! Du kan ikke avgjøre om han er "normal" nok til å ha kontakt. Slike saker vil gå igjennom rettsvesenet.

det er et stort skritt å prøve en slik sak. Du vil frarøve barna en far!

Kan jo hende at forholdet deres i lag gjør at han er på "trynet" Mulig det vil gå bedre med han og barna alene ?

Det er et langt lerret å bleke for å få til en sak.

Selfølgelig som mor vil en mor beskytte barna sine, men om en far er skadelig for barna da skal en stå på sitt.

En far blir først nektet om han er til SKADE for barna. det blir ikke du som avgjør det!!!

[Gjest REDD MAMMA]

Du akn ikke alene avgjøre at han ikke skal ha kontakt med barna! Du kan ikke avgjøre om han er "normal" nok til å ha kontakt. Slike saker vil gå igjennom rettsvesenet.

det er et stort skritt å prøve en slik sak. Du vil frarøve barna en far!

Kan jo hende at forholdet deres i lag gjør at han er på "trynet" Mulig det vil gå bedre med han og barna  alene ?

Det er et langt lerret å bleke for å få til en sak.  

Selfølgelig som mor vil en mor beskytte barna sine, men om en far er skadelig for barna da skal en stå på sitt.

En far blir først nektet om han er til SKADE for barna. det blir ikke du som avgjør det!!!

Jeg har aldri sagt at jeg skal nekte faren samvær med barna,men jeg vil nekte vanlig samværsrett. Jeg skrev jo i innlegget at jeg forstår at gutten må få bli kjent med sin far og at han må få vite hvor han kommer fra.Jeg skrev også at jeg skal være behjelpelig med å kjøre ham dit og hente ham igjen.Når det gjelder det at han kanskje kan forandre seg når han er alene med barna,så gjør han ikke det.Barna har fortalt litt av hvert de gangene jeg faktisk må ut en tur alene. Og det å spille russisk rulett med guttungen for å tro at han skal være noe annerledes enn det han har vært de siste årene kommer ikke på tale.Jeg har vært mor i 15 år og rukket å prøvd endel allerede.Jeg vet at jeg ikke kan bestemme dette alene.Har du lest innlegget mitt skikkelig?????

Og har du selv barn?????

Til opplysning,sa var han sånn i mange år før jeg traff ham,jeg skjønte det bare forsent.

Var dette svar nok?????

[Gjest Anonymous]

ikke rart han er hissig

[Gjest sunshine-t]

Du har med andre ord med en psykopat å gjøre...

Skaff deg en liten opptager - diktafon - og ta opp allle samtaler der det ikke er vitner.

Gå til mekling, vis deg som samarbeidsvillig, men ikke manipulerbar. Det viser du vet å holde på ditt, ikke besvare klare angrep og gjenta poengene dine.

Når han prøver å manipulere gjenta poenget ditt "nei du får ikke komme på besøk" - om nødvendig 1000 ganger - rolig og poengtert. Gå fra samtalen om han prøver å skrike, slå e.l.

Undersøk nøye hva slags rettigheter og muligheter DU har - vær helt sikker på dem - og bruk det mot ham.  

Du må belage deg på å bruke kunnskap og kulde som dine hovedvåpen. Suz  

nå kan ikke jeg sette meg i en slik situasjon, men jeg er ganske enig med suzi her.

uansett, så ønsker jg deg lykke til!

kos,T.

[VesleBråka]

SÅ kommer det gjesting igjen.. som ikke gidder å lese tråd skikkelig.

Rettssak som blir kalt "et langt lerret å bleke" krever innsats og fasthet, men jeg tror det er det eneste som nytter når den andre ikke vil samarbeide. Da får man fastlagt hvordan det skal være, og hvis en av foreldrene er vanskelig, så blir det ikke så lett å være vanskelig

Hvis du vil ha rettsak, så er det relativt stø kurs å komme dit. Hvis dere ikke kommer til enighet (og du er jo den ene parten!) så bærer det i retten. Jeg synes du er sterk og flink og modig, og du har bare oppløpssiden igjen før du har tatt tilbake livet ditt helt og holdent. Stå på

[Gjest REDD MAMMA]

ikke rart han er hissig

Når du får barn og elsker dem høyere enn deg selv,så vil du forstå hvorfor jeg må gjøre det jeg må.

[Miew]

Slik en situasjon er ikke enkel...

Dere hadde det fint til å begynne med, alt var lyserosa, stjerneskudd overalt, så pang, fikk du se sider ved ham du ikke trodde var mulig, sider du ikke ville erkjenne at var der. Da var det allerede for seint å gå pga følelser, familie, økonomi, osv, ikke sant?

Kjærlighet gjør blind,

desverre også når man trenger synet for å se.

Jeg forstår at du har det tungt,

jeg kan se at dette er slitsomt.

Du trenger komme deg vekk fra å bo "i nærheten" av ham.

Du trenger være for deg selv, sammen med ungene dine.

Dette kommer du deg gjennom,

sammen med ungene dine.

Stå på, for når det er over,

vil du føle det som om du har blitt født på ny!

Lykke til!

...og til dere som kommer med "du burde sett det på forhånd",

skjerp dere, dere har aldri hatt noe å stri med av denne sort. Dere vet ikke hva dere snakker om. Derfor er det lurt å holde godt kjeft.

...å være i slike forhold er noe man sakte venner seg til,

man tror det er normalt, men det er det ikke, det er langt fra normalt,

man klandrer seg selv. Det er ikke sunt.

[Tjorven]

Vil bare oppklare dette med mekling litt. Siden du allerede er skilt, går jeg ut i fra at dette en en barnelovsmekling? Du er da pliktig til å møte opp 3 ganger, med mindre dere skulle komme til enighet i løpet av 1 eller 2 timer. (Når det gjelder mekling før seperasjon, må alle par inn til dette om de har barn under 16 år.)

Slike barnelovsmeklinger kan være både vonde og harde, og man kommer desverre sjelden til enighet. Allikevel er det viktig å legge alle kortene på bordet. Mekleren har faktisk plikt til å melde fra til barnevernet om han/hun mener at faren ikke er skikket til å ha omsorg/samvær med barna. Det er også viktig å huske på oppi dette at det er barnet som har rett til samvær med far, ikke far som har rett til samvær med barnet. Om sønnen ikke vil til far, kan ingen tvinge ham.

Jeg synes det er bar at du er på det punktet at du ønsker at sønnen skal bli kjent med faren sin og det kan være en veldig god løsning at han kun er på besøk på dagtid. Mange har også samvær med tilsyn, dette tilsynet kan være deg som mor, besteforeldre eller søsken. Dette kan også være en mulighet.

I denne situasjonen bør barnevernet gi deg ennå fler tips og råd. Du kan også søke hjelp på et Familievernkontor, selvom de primært skal hjelpe par. men skal du til en mekling på et kontor, skal det mye til før du kan få hjelp alene på samme sted før meklingen er avsluttet.

Vel, dette var litt "formell" hjelp iallfall...