Bli eller gå ??? er så sliten av dette.......

[Oslomann]

Hei dere jenter (ja, det er dere jeg vil ha svar av )

Jeg er en mann som er 41 år ung, med en samboer på 27 år.

Vi er foreldre til en herlig gutt på 2 1/2 år, og har vært samboere i 4 år nå.

Så til saken: det siste året har vært et helvete for meg, har tatt henne i å skjule ting for meg gang på gang.

Det begynte for et år siden da vi bodde litt utenfor byen, hun skulle til en venninde og de skulle så gå ut på byen.

Jeg kjører taxi i oslo, så jeg hadde skaffet henne transport hjem med en kollega av meg som bodde ikke langt unna oss, han ringte meg ved 3 tiden og lurte på om han hadde fått riktig mobnr til henne da det ikke var noen som svarte på telefonen.

Jeg prøvde da og få tak i henne, og etter ca 10 forsøk og to timer fikk jeg tak i henne, hun sa at hun hadde sovnet på sofaen til venninnen sin etter å ha vært på byen og ikke hadde hørt telefonen.......fikk greie på av en kollega at de ikka hadde reist alene hverken til eller fra byen ( han vet hvem begge to er da de også jobber i bransjen).

Jeg spurte hvem det var og da sa hun at det var en som bodde i samme blokka som venninnen og at de bare hadde delt taxi til og fra.......jeg sjekka telefonen hennes og i samme tidsrom som jeg hadde prøvd å få tak i henne hadde hun ringt til denne naboen...hun hadde ikke noe godt svar å gi på hvorfor hun ikke hadde svart meg på telefonen, men da var mine mistanker vekket.........(skulle ikke sjekket telefonen hennes, men var fortvilet og sint osv ) jeg tror at hun var utro da, men kan ikke bevise noe.....

I det året som har gått har det skjedd endel ting: Hun har vært en god del på byen uten meg (sier at hun ikke vil gå på byen alene med meg, for det har hun aldri gjort i de forholdene hun har hatt sier hun)

Får telefoner midt på natta av andre mannfolk, deriblandt exen hennes, hun har også lagt inn en annonse på spraydate og skrevet endel txtmeldinger med en person der, sier hun aldri har møtt han og jeg valgte å tro henne på det...er vel kanskje litt naiv ???

Så til nå nylig: samboeren min jobber på en kafe og der vanker jeg også ganske mye for øyeblikket da jeg er langtids sykemeldt og kjeder meg mye om dagen........

På denne kafeen er det en leverandør som er innom hver dag og endel av stamgjestene sa til meg at nå burde jeg passe på da han var kjent for å være litt glad i damer, må vel legge til at samboeren min kunne stilt opp i missekonkurranse når som helst.

Så jeg begynte å følge litt med og begynte å få mistanke til at det skjedde noe mellom dem.

En morgen da jeg kjørte henne på jobb stoppet vi i barnehagen for å levere sønnen vår, sjekket jeg mobilen hennes og fant noen ganske avslørende meldinger fra han som det tydelig ikke var ment at jeg skulle vite om...jeg konfronterte henne med det på vei til jobben hennes (var rasende), hun tok da av seg ringen og gikk ut av bilen uten å si stort.....

Etter en to tre dager, satt jeg meg ned med henne for å prate med henne, måtte tenke gjennom alt dette her først, og hun lovte meg at hun ikke skulle ha mer kontakt med han og det har hun også sagt til min ex ( de er venninner) som jeg også har et bra forhold til.

Så til sakens kjerne: for noen dager siden skulle hun dra på solarium som ligger 5 minutters gange fra der vi bor og var borte i 2 timer, og unnskylte seg med at det var lang ventetid der, jeg sjekket telefonen hennes og hun hadde ringt denne typen ca 1 minutt etter at hun gikk hjemmefra...........hva TROR dere har skjedd??

Etter disse episodene er hun nøye med å slette alle meldinger, juger om hvem som sender dem og sletter også anropsloggene, synes det er LITT mistenkelig....enig ??

Nå har jeg kommet så langt at jeg skal VITE hva som skjer, skal ha greie på om hun fremdeles driver på med denne typen, og da fyker hun rett ut døra !!!!

Har en kompis som jobber i mobtelefonselskapet der hun har abonnementet sitt og forklart hva som har skjedd og han skal skaffe meg spesifisert liste på alle samtaler og meldinger fra henne........sikkert råttent gjort av meg, men er så fortvilt over situasjonen, tok en av mine exer på fersken med en god kamerat for lenge siden og er vel redd for å oppleve dette igjen..........

Så til dere, hva synes dere jeg skal gjøre ?? Elsker samboern min så det gjør vondt og vil egentlig ikke miste henne, men alt har en grense og tror jeg snart har nådd den..........

[Tusenfryd]

Jeg tror aldri du kan bli lykkelig med henne.

Skal ikke gå inn på sjekking av hverandres telefoner etc - dette et du - og hvem har skyld for hva etc er heller ikke spennende.

Det som er saken er at du kommer ikke til å stole på henne igjen, dermed ikke bli lykkelig med henne.

Er det det livet du ønsker?

[Gjest Nabodama]

Jeg synes først og fremst at du er veldig overvåkende i forhold til henne, men det viser seg jo også at du har grunn til å lure på hva som foregår.

Det er jo tydelig at hun skjuler ting for deg, og at hun har fått øynene opp for andre menn. Det er ikke akseptabel oppførsel sånn som hun bedriver, så jeg tror du bør sette ned foten og gi henne et ultimatum når det gjelder forholdet deres. Jeg tror nok jeg ville ha hevet ut samboeren forlengst hadde jeg vært i dine sko, du har det ikke godt med henne!

[Sandman]

Skjønner ikke at du gidder... gjør kort prosess! Hennes adferd tyder jo på at heller ikke hun vil fortsette forholdet.

[Padmee]

Vel, det første som slo meg var aldersforskjellen. Den er jo rimelig stor da. Jeg hadde iallefall ikke orket å være sammen med en på 38 år, lever jo i to vidt forskjellige verdener jo. Ikke det at jeg mener at det gir en lov til å være utro, absolutt ikke, men det kan jo kanskje være en av grunnene? Nei, jeg tror nok at det er best at du avslutter dette forholdet både for din skyld og for hennes, selv om det er et barn inne i bilde. Bare sørg for at dere klarer og samarbeide når det gjelder gutten. Det er veldig viktig at foreldrene samarbeider om barnet/barna selv om forholdet er over.

[Suzy]

Du kan antagelig få bedre en henne!

Sett foten ned - gi henne et ulitimatium og en mulighet. Si at enten kommer alt på bordet, dere ordner opp og hun kutter ut alle forbindelser - eller hun er ute.

Skjønner ikke at noen gidder å drive på slik.

Hvis man helst vil "fuck around" bør man være singel - ellers får man bare holde seg :evil:

Suz :-?

[Dragoline]

Tror ikke det vil nytte med noe ultimatum jeg.

Da vil hun nok bare føle seg mer fanget,for det er nok derfor hun holder på slik nettopp fordi hun er i et forhold.

Det er nok spenningen hun vil ha og at hun ikke er helt sikker på hva hun vil.Hadde hun vært det hadde hun nok gjort det slutt med deg.

Forhåpentlig er det bare en krise periode.Men det gir henne ingen grunn til å behandle deg respektlaust.

Tror du skal slutte å være så opphengt i henne,konsentrer deg om sønnen deres.Begynn å gå ut på byen med venner/veninner selv,uten å finne på noe domt selvfølgelig.Treff andre venner i fritiden,spesielt når hun sitter hjemme.

Vet det hørres barnsligt ut,men hvis jeg tenker meg inn i situasjonen hennes og hun fremdeles er glad i deg er dette noe som mye sannsynlig kommer til å funke.

Hadde det vært meg hadde jeg da fått øynene opp.Noenganger kan forholdet kjennes kjedelig ut uten at det betyr ikke at kjærligheten er borte,det må bare piffes opp.Det er noe som må jobbes hele tiden med.

For det mer du henger deg opp i henne nå og det hun gjør,driver du henne bare lenger ifra deg,dette vet jeg.

Prøv å la vær å snakk med henne om det,da vil hun forhåpentlig ganske rask begynne å lure.Er det ting du har gitt slipp på etter at du ble sammen med henne?isåfall start med det igjen!

Kos deg med ditt liv imens du.vær den som setter henne på holdt,men ikke vær kald mot henne.

Håper du forstår kluet mitt,hva jeg mener...?

omvendt psykologi :blunke:

Uansett håper det kommer til nytte, og lykke til.

Ikke glem barnet,ta det med deg alene og la henne sitte igjen eller hva hun finner på uten at du sjekker henne.Det er ikke noe du kan raskt stoppe henne med nå heller,da blir hun bare vrangere.

Forhåpentligvis oppdager hun hva hun holder på å miste,men gi henne en sjangs.Kansje blir hun nyforelsket i deg med tiden.

Ta vare på deg selv........!

[Gjest Hsda]

-Kanskje en ide å se seg om etter en på samme alder som deg selv- en som er ferdig med å "løpe" rundt.

[Gjest salma]

Hva med å sette seg ned og snakke med henne? Spørre henne om hvor hun ser dere om fem år, om hun er fornøyd med forholdet, om hun ville ha endret noen ting etc.

Spør du henne om slike ting er det større sjanse for at du får vite hva hun tenker enn om du sier "Jeg har sjekket mobilen din -igjen- og er mistenksom, hva har du gjort denne gangen?"

[Sandman]

Skjønner ikke at så mange legger sånn vekt på aldersforskjellen...?

Det er neppe DER problemet ligger, enkelte 27-årige jenter kan da opptre akkurat på samme måten om de er sammen med en 29-årig mann som en 41-åring...? Det er hennes kvaliteter/moral det er noe galt med, uavhengig av aldersforskjell.

[Gjest Vega]

Aldersforskjellen er da ikke poenget - .

Jeg hadde ikke giddet med slik oppførsel - har folk noe å skjule, gidder jeg ikke - ærlighet er viktig.

[Gjest salma]

Enig med Vega i at ærlighet er viktig. Men denne mannen kveler henne antakelig litt med overvåkningen sin. Kanskje oppførselen hennes er en liten protest?

Syns fremdeles at det beste er å spørre henne hvor hun vil med forholdet, om hun ser ei framtid i det etc, uten anklager etc.

[Oslomann]

Hei alle sammen, ser det er noen som reagerer på aldersforskjellen, men det er ikke der problemet ligger, det har jeg spurt henne om mange ganger.

Vi har også diskutert forholdet vårt flere ganger med hensyn til utroskap og hvor grensen går og hun er enig med meg i hvor den går, så det er det som gjør det så frustrerende for meg at hun kan holde på sånn som hun gjør, spesielt når hun vet at jeg vet at hun har sendt og mottatt hete meldinger på mobilen med denne typen.

Overvåker jeg henne ?? kanskje det, men med god grunn spør dere meg, hadde ikke hun prøvd å skjule ting for meg og opptre anderledes enn jeg er vant til så hadde jeg ikke gjort det, stoler nemlig på folk inntil det motsatte er bevist og så snart jeg får utskriften fra kameraten min vet jeg litt mer enn det jeg vet i dag.

Om det viser seg at hun har hatt kontakt med han etter at vi snakket sammen for noen uker siden er det over og ut for min del.

Har akkurat vært i begravelse til kona til en kollega og venn, hun døde på søndag etter å ha født et barn for tre uker siden, og det var en del presten sa i talen som fikk meg til å tenke på hva man har og hva man kan miste, og hvor brått og brutalt livet kan være.

Det eneste jeg vil med livet mitt er å ha noen å være glad i som også er glad i meg, helt betingelsesløst og med et åpent sinn, slik at man kan fortelle den man er sammen med sine innerste hemmeligheter og drømmer.

Håper det ikke er forsent for oss to, og er det det, tror jeg ikke at jeg noensinne vil greie å stole på en jente igjen.

Vel vel, det var det jeg hadde på hjertet i dag, skal holde dere underettet om hva som skjer videre....-....

[Gjest Alive]

Jeg blir litt skuffet jeg....

Trodde man liksom hadde kommet litt lengre når man var i den alderen..??

Har du ikke nå gjort deg opp en mening om hvilke verdier som teller.

En som til stadighet lyver for deg kan da ikke være noe å samle på.

Du sier at ut i fra dette, kan du ikke stole på andre jenter. Såpass tror jeg du egentlig vet, at det er fullstendig feil!!!!

Det finnes bedre!!

[Gjest salma]

Litt synd at du ikke vil tro det er de av oss som er til å stole på :-?

Snakk med damen, du, heller enn å se på ei telefonutskrift. Tror du utskriften kan svare på spørsmål som "Vil du dette skal vare" og "Vil du jobbe for forholdet"?

[Dragoline]

Hørres ut som om du har gitt opp allerede.

[Gjest Anonymous]

Hvorfor er du egentlig ute etter flere bevis, når du VET hva hun driver med innerst inne???????? Hva venter du på? På å bli ytterligere lurt og såret......?

Hun er helt sikkert utro mot deg. Og i tillegg behandler hun deg respektløst og under enhver kritikk. :oops:

HUN tar seg til rette, mens DU tar til takke..........Dette blir helt feil! :-?

Dette er et forhold helt ute av balanse. :o

Spørsmålet mitt her blir følgende: Hvorfor tillater du henne å behandle deg på denne måten? Og utsette deg for dette psykiske stresset?

Du kan bli alvorlig syk av mindre enn dette....

Føler du at du er mindre verdt enn henne? Hva foregår egentlig inni hodet ditt?

Du må ikke akseptere en slik nedverdigende holdning fra henne!!!!!!!!

Det går på bekostning av din helse, og på forholdet dere i mellom, + andre involverte.......

Dette fortjener du ikke. :blunke:

Det kvalmeste jeg vet er når noen går bak ryggen til andre mennesker, (som de påstår de er så glad i) og fører de fullstendig bak lyset.

Det er nettopp DET hun gjør mot deg!!!!!!!

Hva har du tenkt å gjøre med det???????

Jeg ønsker deg så inderlig lykke til. Men jeg tror hun fortjener å droppes....

Lykke til.

[Gjest Anonymous]

Eneste grunnen til at jeg er her inne og leser er for å forsøke å finne svar på hva jeg skal gjøre. Min samboe drev på med det samme. Vi snakket om det og ordnet for så vidt opp i dette imars og ble enige om å prøve igjen. Jeg har kjent ham i ni år før vi ble samboere og vi hadde bodd sammen i tre måneder da jeg oppdaget at hansendte medlinger til en tidligere venninne om at han elsket henne og hva han ønsket å gjøre med henne seksuelt. Det var dumt av meg å stole på ham, men jeg kjenner ham så godt og jeg vet hvilke problemer han har vært gjennom nylig og jeg elsker ham så høyt.

Siden da har han fått ny jobb og vi har kjøpt hus i nærheten av hans jobb, vi har solgt min leilighet (hans ble solgt tidligere da min var større) Jeg har en datter fra et tidligere forhold dom er blitt glad i ham.

glemte å si at vi skal flytte inn i det nye huset på onsdag 28.05.03.

På torsdag mottok han et brev fra den tidligere venninnen med bilder i, han ville ikke fortelle meg hva bildene var, men innrømmet til slutt at han ikke kunne fortelle meg dette på grunn at de ville avsløre ham som en løgner.

Vi hadde dermed en lang samtale - til vi begge måtte gå på jobb neste dag, med masse sinne, bebreidelser med mer hvor han fortalte meg at da han hadde vært hjemme en helg i februar så hadde han tilbrakt helgen med henne.

Til slutt så ble det til at han mente han var villig til å gå gjennom den tunge tiden som ligger foran oss for at vi skal kunne prøve å finne sammen igjen, han ringte henne opp foran meg og sa at det var slutt og ba henne om ikke å ta kontakt mer.

Dette er bare på grunn av at jeg vet hvordan det gikk over forrige gang, at jeg klarte å glemme i mars. Han glemte å fortelle meg store deler av sannheten, og selv om jeg på en måte skjønner det så skjønner jeg det heller ikke. Hvordan skal jeg kunne vite når han forteller sannheten, hvordan skal jeg noen gang kunne stole på ham igjen.

Den eneste grunnen til at jeg i det hele tatt kan tenke på å prøve igjen er at dette ikke er "nytt" det er fra før forrige oppgjør vi hadde.

Jeg sitter ellers med et hus til nærmere to millioner kroner som jeg ikke engang har flyttet inn i, et hus som ligger altfor lang borte fra min jobb til at jeg kan klare å takle henting og bringing til SFO og i tillegg være på jobb i tide.

Men jeg sitter nå med en fortvilelse over det som har skjedd, jeg forståt ikke hvordan det kan skje, jeg skjønner ikke hva som gikk gjennom hodet på ham når han gjorde det. Jeg er så sint at jeg har lyst til å knuse alt som er rundt meg og mest av alt så skulle jeg ønske at jeg bare kunne legge alt bak meg og forlate hodet og tankene mine her og begynne på nytt på et annet sted.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å komme videre, selv om han lar meg rase og frese og grine, så kommer alt tilbake til meg det øyeblikket jeg er alene.

Og verst av alt, jeg klarer ikke å se for meg et liv uten ham, men per i dag så klarer jeg heller ikke å se for meg et liv med ham.

Det er lett å si - kvitt deg med henne, men det er ikke like lett når en er i situasjonen selv, for en håper og tror at innerst inne så finnes den personen som en var så lykkelig med for tre dager siden, når en planla brylup og flere barn

[Gjest Milah]

OK.. Tror du virkelig trenger å komme deg vekk fra dette kvinnemennesket.

Hun er så godt som 100% sikkert utro mot deg. Og hun lyver som om hun aldri hadde gjort noe annet. Du og ungen fortjener så mye bedre en dette. Kom deg vekk, og se deg ikke tilbake.

Det er så mye svik og løgn, at jeg tviler på at dere kan finne tilbake til hverandre igjen. Det hadde i hvertfall vært helt umulig for meg. Men du er sikkert et bedre menneske enn meg....

Uansett hva du bestemmer deg for må du ha lykke til. Men vær så snill, for din egen del, og ikke ta mer dritt fra den dama..

[Gjest Vega]

Til deg og til gjest litt lenger oppe her.

Det er bedre å gå videre. Gjest - det virker som du havner i et fengsel med det store huset osv. - kom deg vekk... akkurat nå vil det jo være knalltøft, men andre har gått igjennom dette før deg, og hatt det like tungt - og kommet videre.

Slik det er nå sperrer jo dere for muligheter til å få et harmonisk liv med en annen partner som behandler dere ordentlig. Hva ville du rådet andre til å gjøre - jo til å gå. Og barnet ditt, gjest - fortjener det å ha en mor som lar seg tråkke på på den måten...

Hva med dere selv - dess lengre dere blir, dess verre blir det. Når man finner seg i slik oppførsel - sier man til seg selv at man fortjener det, i og med at man blir og altså finner seg i det. Underbevisstheten oppfatter det som normalt, med andre ord skjer det forandringer som gjør at selvtilliten forsvinner - om den ikke alt er borte.

Jeg kunne kun tenkt meg å blitt i et slikt forhold om jeg var i stand til å ta igjen med samme mynt, men så enkelt er det jo ikke - den andre/bedratte har som regel følelser som gjør det umulig.

Husk at vi alle var ganske alene i perioder før vi møtte partnerne våre også - vi klarte oss til da - vi vil også klare oss etterpå... dersom det blir brudd. Det bare virker så umulig - og vil også være knallhardt. Men det er eneste veien å gå. Ta et lite skritt - få f.eks time på sosialkontoret for å finne ut hva som skjer økonomisk - fortell om forholdet - de kan ikke gjøre stort - men de lytter i alle fall, og har kanskje par råd. Og på den måten sier du til deg selv at du fortjener å bli tatt på alvor. Snakk med fastlegen - med noen. For det er ikke sunt for helsa - den psykiske - å bli.

Husk at når det stenges en dør - åpnes det også en ny...