"Jeg elsker deg"

[Gjest Anonymous]

Jeg har vært sammen med min kjære i snart 11 år, og jeg har ennå ikke sagt at jeg elsker ham.

Prøv å si det på trøndersk, så skjønner dere hvorfor

[feikroze]

Jeg har vært sammen med min kjære i snart 11 år, og jeg har ennå ikke sagt at jeg elsker ham.

Prøv å si det på trøndersk, så skjønner dere hvorfor

Skjønner hva du mener, det høres ikke helt bra ut på nord-norsk heller

[Rapitap]

HERREGUD JENTER! DET ER BARE ETT ORD (eller 3 ord da!!)

Hva DU legger i det er det ikke samme som en annen vil legge i det. Det er alt for individuelt.....så konklusjonen er bare si det, tomorrow could be too late! Ja, alt i livet utfordrer deg og du må ta en sjanse. Say it, or say no more!!!!

ÅJA: TIPS: Si det på engelsk. Det hjelper!!!!

[Gjest the imp]

Jeg har vært sammen med min kjære i snart 11 år, og jeg har ennå ikke sagt at jeg elsker ham.

Prøv å si det på trøndersk, så skjønner dere hvorfor

:D kjæresten min er trønder, og når stemmen hans blir lav, varm og myk og *sukk* synes det er det nydeligste i verden jeg, når han sier at han elsker meg

[ringblomst]

Har nok bare sagt jeg elsker deg til kjæresten min som jeg skal gifte meg med til neste år. Men jeg må si at jeg faktisk stusser litt over at folk synes at det å si at en elsker en annen er så big a deal. Det er bare ord, for meg betyr det faktisk mer at man viser at man elsker den andre, men det gjør det vel sikkert for dere også

Husker jeg ble ganske sjokkert over en venninne av meg som sa at hun aldri hadde sagt "jeg elsker deg" til noen, men ligge med hvem som helst involverte ikke følelslivet hennes i samme grad

ringblomst

[Theolina]

Jeg har kun sagt det til han jeg er sammen med nå.. (har vært sammen i 3 1/2 år). Første gangen skrev jeg det på sms til ham etter 2-3 måneder. Fikk svar rett etterpå at han holdt på å skrive mld til meg når han fikk min, der han akkurat hadde skrevet det samme. Skjebnen? Første gangen vi sa det face-to-face satt jeg på fanget hans foran pc-en, for han skulle hjelpe meg med skolearbeid.. så bare datt det ut av meg og han svarte med det samme..

Blir fortsatt litt ør når jeg tenker på det.. så søtt og romantisk det var..

[Malou]

Det at ikke disse 3 ordene faller naturlig for meg er ikke fordi disse ordene er noen big deal. Det er nok mer fordi jeg synes det (for meg) er en unaturlig utrykksmåte, som en replikk i en film, en utslitt frase. Jeg trives bedre med og vil heller utrykke min kjærlig til min kjære på min egen måte, en måte som betyr noe for meg! Har ikke behov for å høre min kjære si de 3 ordene til meg heller, for det er så mange andre måter han viser at han er glad i meg på.

Jennifer

[Gjest Gjesta]

Jeg og kjæresten min sa det etter et år ca..jeg har ikke brukt det så mye før.. men mest fordi følelser for meg er vanskelig snakke om og fortelle

[Ursula]

For meg er "jeg elsker deg" så sterkt at jeg ikke kan si disse ordene før jeg kan se meg gammel sammen med vedkommende.

[Gjest Zalomine]

Men, Ursula, jeg kunne se meg selv gammel sammen med min elskede allerede leeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeenge før jeg sa at jeg elsket ham. Ja, allerede før vi ble sammen innså jeg at dette var en ejg kunne tenke meg å tilbringe resten av livet med. Ja, jeg huser at jeg satt og så på ham mens han spiste middag hos meg, "vennemiddag", at ja, denne fyren KUNNE jeg tenke meg å bli gammel sammen med.

Jeg vet at jeg elsker ham, og det har jeg visst siden før vi ble sammen. Jeg vet at dette er den jeg skal tilbringe livet mitt sammen med. Jeg elsker ham. Og det fortller jeg ham mange ganger hver eneste dag. For meg er ikke disse ordene noen "big deal", men jeg MENER det hver en eneste gang jeg sier det, selvsagt!

[Gjest Dr Zoidberg]

Jeg sa det kanskje litt fort, men jeg sa det liksom...på innfall...fordi det gikk opp for meg rett før, der og da,....at det faktisk var sånn.

Jeg har hatt en del forhold før. Aldri sagt det til noen og ment det, og det gjør faktisk noe merkelig med en.

Enten har jeg trodd jeg var forelsket. Eller bare sagt det for å slippe unna.

Nuh vet jeg bedre. Første gangen jeg sa det til Birthe, så var det den eneste sannheten i verden. Og det lever jeg etter ennå, vil neppe forandre seg innenfor dette livet.

[Nikki]

Har kun brukte disse ordene 1 gang i et forhold og de kom etter ca 3 mnd. Jeg har vært sammen med flere, men disse tre magiske ordene mener jeg at vi ikke skal kaste ut i hytt og pine som andre her også skrive. Det er ord som betyr noe veldig og man må mene det virkelig. Så her i gården er det kun mon kommende mann som har fått høre "Jeg elsker deg" fra meg og vi sier det ofte. Og det er et must hvis man kan si det slik når man kryper opp i senga om kvelden og skal sove. Får ikke sove uten... :oops:

[moonmood]

Har sagt "jeg elsker deg" til en tidligere eks. Og jeg kan med hjertet på hånden si at pr. dags dato, selv om vi avsluttet forholdet vårt for mange år siden, at det ennå gjelder...

Selv synes jeg folk misbruker ordet, akkurat som i det engelske språket, hvor du bruker det på alt fra hunden din til kjæresten... Sjarmerende...

Nei, den setningen er til en fremtidig jente som er noe veldig spesielt.

[Gjest Vega]

Sambo sa det etter to uker - selv ventet jeg par dager (skeptisk, dessuten - prøv å si det på nordnorsk...), sendte da sms og skrev det på russisk (som han kan) - han ble ganske forbauset, siden jeg ikke kan et eneste ord på russisk annet enn ja. (men kjenner en dame som kan).

Siden har vi sagt det - av og til - fem, åtte ganger i året - men smilet hans og blikket hans forteller mer enn ord... Dessuten, jeg hadde blitt sprø av å høre det hele tiden, blir for klisjeaktig og søtladent, men det er jo min reaksjon... av og til er passe.

[Gjest KATTAstrofe]

Jeg har sagt det til en person, min eks. Tror vi sa det ganske tidlig. Nå er vi bestevenner, og det hender fortsatt at han sier de ordene til meg, men jeg har ikke sagt det til han det siste året. Det er nemlig en som står i veien :-?

Det er flere gutter som har sagt de ordene til meg, men jeg kan ikke gjengjelde de hvis jeg ikke føler at det er riktig.

[Gjest Anonymous]

Jeg har vært sammen med kjæresten min i 17 år, gift i 15.

Han sa "jeg elsker deg" etter et par måneder, det føltes helt riktig.

Tror ikke det går en dag uten at vi sier "jeg elsker deg " til den annen part, i så fall må vi ha kranglet skikkelig.

Jeg hadde mange kjærester før jeg traff min nåværende, uten at jeg følte for å si "jeg elsker deg"

[Miew]

Uff, jeg var 17 år ung og uerfaren, hadde ikke ville la meg binde til noen, derfor lite gutter i min fortid. Trivdes godt i mitt eget selskap, hadde det ok. Så, den sommeren, traff jeg en underfundig og merkelig søt gutt, dette var i en periode hvor det plutselig florerte av tilbud på hvert hjørne, noe jeg ikke følte meg helt komfortabel med. Det var litt drakamp frem og tilbake, vanskelig å velge, men samtidig ikke.

Vi føltes fint sammen, det var godt, jeg kunne være meg selv.

Kanskje vi spøkte om å gifte oss, bare på gøy, om å få barn, stasjonsvogn, osv, hele pakka, bare på gøy. Så en kveld vi var sammen, etter å ha vært sammen veldig kort tid, husker ikke helt hvor liten tid (de første månedene føles som flere år når jeg tenker over hva som skjedde), sa han "Jeg elsker deg". For første gang i mitt liv fikk jeg nesten frysninger i hele kroppen, jeg husker følelsen enda, satt der ganske stiv og stirret usikker rundt meg, lettere sjokket. For i "min verden" hadde "Jeg elsker deg" vært hellig og umulig å si.

Første jeg fikk meg til å si, var "Herrgud, du kan ikke elske meg etter så kort tid, slutt!!" Ikke fordi jeg ikke ville han skulle si det, jeg sa det fordi jeg selv ikke klarte å si det. Det føltes ikke helt "riktig", vi var i begynnelsen av forholdet, vi hadde ikke hatt så mye fysisk kontakt enda, og jeg, dumme meg, tenkte også at dette måtte være noe han sa for å få meg til køys. Nei, det var faktisk ikke det, hehe. Uff.

Jeg var blitt kjempeglad i ham på dette tidspunktet, men var usikker på meg selv. De gangene jeg skjønte han kom til å si det, sa jeg før han fikk sagt det "Nei, ikke si det, vær så snill", noe som var sårende for ham

Det beklager jeg, jeg visste ikke bedre. Det tok vel ca 2-3 måneder etter at han hadde sagt det før jeg klarte si det selv, første gangen var merkelig, jeg tenkte på alt fra hvordan det måtte høres ut fra meg, om stemmen min var forferdelig, om han kom til å bli glad, osv, mao masse tanker flommet gjennom hodet. Det var første gang jeg sa det til noen.

Nå, 2 år etter, er vi fremdeles sammen, og vi har hatt våre tøffe perioder, men elsker hverandre fremdeles. Hehe, nå er det slik at vi nesten blir bekymret om det ikke blir sagt daglig. Er en herlig følelse å elske og å bli elsket.

Ja, er det normalt å reagere slik jeg gjorde da han første gang sa det?

Nå vil jeg ikke sitte standarden for hva som er normalt, lurer vel mest på om det er andre som har følt det på samme måte?

Grunnen til at jeg kunne si det til ham slik jeg gjorde, var fordi vi faktisk kunne snakke sammen, en annen ville blitt skremt og løpt sin vei, men ikke ham, det er jeg glad for.

[Gjest den andre kvinnen]

Jeg sa de magiske ord første gang etter 3 måneder. Det var ikke planlagt og jeg hadde aldri tenkt tanken før jeg hørte ordene kom ut av munnen min. Jeg ble veldig forskrekket først, men veldig glad da han lo litt og sa at han lå akkurat og tenkte på det samme. Dette er fem år siden, og vi sier "jeg elsker deg" hver morgen når vi våkner, hver gang vi snakker på telefonen og hver kveld vi legger oss + noen ganger til. For meg er det både naturlig, ønskelig og viktig å bekrefte - og få bekreftet - min og hans kjærlighet, da vi har måttet streve litt for å få hverandre.

[moonmood]

"jeg elsker deg" sier jeg hver dag før jeg går på jobb, sånn at det er noe av det siste jeg har sagt til ham, just in case. Dette tema har vært diskutert for ikke så lenge siden, og her som dervil jeg poengtere at jeg ikke går og engster meg for at noe kan skje med oss når vi er fra hverandre, men det faller naturlig for meg å si det. Ja "ha det bra, ha en fin dag, jeg elsker deg, vennen min" er en slik "avskjedsregle". Jeg mener hvert et ord av det.

Det hørtes koselig ut.

[Gjest Anonymous]

Mange år siden de tre magiske ordene kom ut av min munn.

Kom heller aldri så langt med den siste at jeg fikk sagt det