Gjennom motgang til stjernene

[Lissi]

Hei

Jeg har det herlig! Litt samme som deg, sitter inne og nyter at det er opphold ute Bare det å ha fri et par dager gjør susen for meg, slappe helt av, ingen butikk før i morgen, så helg

Jeg er i feriemodus, en 9 dager igjen! Gleder meg veldig! Kanskje litt for at jeg skal reise med en jeg ikke har sett på godt over 3,5 år!

Men kjenner han godt, så bare gleder meg maks!

Har funnet roen alene, det er så deilig! Jeg føler meg ikke ensom eller alene. Fyller bare ledige stunder med venner! Føler jeg absolutt har det jeg trenger akkurat nå!

Fint du nyter de ekstra kiloene, antageligvis har de bare gjort deg godt!

Er så godt når man finner roen i seg selv. Jeg vet også hvordan det er å lure døden, man blir bare glad for å være i livet! Trenger ikke så mye mer

Middag idag, blir nok bare en liten selvlaget burger tror jeg!

Vasker klær og pakker litt til ferien! Litt tid går på nett også, må innrømme det! Men igjen, jeg koser meg!!

[stjernekyss]

Jeg har trent for første gang siden ulykken i dag!!!! :hoppe:

[bel]

Grattis! Det var fint å høre..!!

Keep going strong!

[stjernekyss]

Takk

Skikkelig glad og fornøyd

Og i dag stod jeg opp klokken SEKS for å vaske klær! Så nå har jeg vasket ÅTTE maskiner, støvsuget og spist masse god og sunn mat Veldig fornøyd med meg selv Har tenkt til å vaske badet i løpet av dagen også, men nå skal jeg snart til legen, så da kommer det først.

[bel]

Åtte maskiner!?! Oj, du skulle tatt deg en tur hit..

Vet jo at det bare er å begynne, så ruller hjulene igang..

Det samme gjelder trening.

Det er utrolig godt å få gjort unna ting, og belønningen - den gode følelsen etterpå - er fantastisk.

Det er handlingen som gir belønningen, ikke tanken om hva du burde ha gjort og ikke får til.

Prøver å tenke litt slik om dagen, da jeg er veldig "flink" til å fokusere og tro på alt det negative. Hvis jeg hadde brukt all tid og engergi jeg bruker til å tenke på negative ting, til å fokusere på det positive i livet. Da hadde jeg blitt veldig flink til å fokusere og tro på det positive.

Det er noe med det at mennesket er sin tro.

Jeg skal kaste meg inn i treningsbølgen jeg også! Utrolig hva trening kan gjøre for kropp og sinn.

Håper du får en knallfin dag!

[stjernekyss]

Takk

Ja, jeg anbefaler deg så veldig å komme i gang med treningen! Det gjør bare underverker med humøret Spesielt nå, som du er i en vanskelig tid i livet.

Hehe, det avslører vel kanskje litt at det faktisk var behov for å ta åtte maskiner? Er nok ikke noe særlig til husmoremne.. Beste er hvis man klarer å komme inn i en rutine, men etter ulykken klarer jeg jo ikke å organisere noe som helst, så da får det bare bli som det blir, fremt il jeg er tilbake til meg selv igjen

Og ja, begynn å tenke på det positive, mer enn du allerede gjør. Til slutt blir det en vane. Det kan komme noe godt ut av en hver situasjon. Selv de helt jævlige. Og klarer man ikke å se noe godt i det, så er det i allefall bra at det ikke er verre! Så lenge man lever er det håp Oftest merker man ikke at man har lært noe før en stund etterpå uansett.

I går lagde jeg sinnsykt god middag (chilimarinert laksefilet med fullkornspasta med pesto og salat, spinat, avocado, tomat, agurk, paprika og feta ), men hvorfor er det sånn at når man steker fisken, så henger lukten så grusomt lenge igjen?!?

Har hatt vinduet på kjøkkenet på vidt gap siden i går, og har vasket vekk alt klinet, men likevel stinker det forferdelig! Finnes det noe triks jeg ikke vet om?

[MidnightChildDreamer]

Legger igjen en liten lyd. Jeg leste ikke hele dagboken din, men jeg leste startinnlegget.

Håper du har bedre tider nå, og takk for støtte i den andre tråden

[stjernekyss]

Oj, ja, her er det lenge siden jeg har vært!

Jeg har det mye bedre enn jeg hadde det i startinnlegget.

Til gjengjeld overlevde jeg en frontkollisjon tidligere i år, og er fortsatt sykemeldt som følge av den

Men nå har jeg endelig kommet til et sted hvor jeg får behandling som hjelper, og jeg begynner å se lysere på at jeg skal bli helt bra igjen.

Bare hyggelig å kunne hjelpe, jeg har vært gjennom min del av eksamener selv, og har svært god erfaring med syk eksamensangst. Virkelig noe av det verste jeg vet. Men det er akkurat det det er, kun en destruktiv kraft. Kommer ikke noe godt ut av det. Min erfaring er at når eksamensoppgaven endelig kommer på bordet, så slapper jeg av og blir fokusert og konsentrert. Da får det bare briste eller bære. Og det er jo egentlig det som er sant hele veien.

Og jeg får følelsen av at du er en mye mer flittig student enn meg selv ( ), så jeg er helt sikker på at du klarer deg bra

Tankekart på doveggen vet jeg at mange har brukt også, hehehe

[MidnightChildDreamer]

Hehe, ja, det er allerede begynte å poppe opp ting på veggene her hjemme

Jeg er vel mer redd for at jeg leser meg ihjel og gir alt, også lykkes jeg ikke. Dette er min drøm, noe jeg har kjempet får å ha styrke til å klare i mange år. Så det betyr nok litt for mye for meg.. og nederlaget kan gi mange konsekvenser uten at jeg skal skrive ned hele boka di med min livshistorie!

Overleve en front mot front er vel ganske livsforandrende vil jeg tro? på alle måter.. jeg kommer nok til å lese mer i boken din.

Jeg interesserer meg veldig for menneskers egenhistorie og skjebner. Og jeg har lært mye av min egen.

Ha en kjempefin kveld, og en god natt når den innhenter..

[stjernekyss]

Ja, det kan man helt trygt si at det er. Veldig rart å tenke på at de få sekundene for så mange måneder siden fortsatt styrer livet mitt. I det store bildet er jo selvfølgelig ikke trekvart år lang tid, men likevel. Hvor mye som endrer seg for alltid på så kort tid. Men jeg lever, og det er jeg heldig som gjør. Til tross for alle begrensningene som er nå, så føler jeg meg heldig. Selv om jeg noen ganger er knust, men sånn er det vel. Heldigvis får jeg god hjelp, både av helse-norge og av venner og familie

Det er sårbart å følge drømmene sine og gi alt. Det er tryggere å ikke gi hundre prosent og feile, enn å gi alt og feile. Det føles svikefullt. Og det krever et skikkelig mot. Noen ganger må man bare satse. Leap of faith. Og det er ikke umulig. Det er tross alt mange som har fulgt drømmene sine før deg. Og fått det til

[Gjest soffy]

Hei!

Jeg har lest en del av begynnelsen på boka di og litt av slutten..

DU har vært gjennom mye tøft det siste året Men du trenger vel ikke meg til å fortelle deg det

Det var forferdelig trist å lese om skilsmissen din. Jeg kjente meg igjen i mange av følelsene du beskrev da det stod på som verst..

Men du er ferdig med det? Uansett skal jeg prøve å oppdatere meg på hva som har skjedd nylig

[stjernekyss]

Hei

Så koselig at du har hektet deg på her Jeg er ikke så flink til å skrive titt og ofte, men dukker opp innimellom, og er glad for å ha boka liggende her.

Ja.. Det har vært (og er fortsatt) en tøff tid. Merker at jeg savner litt at det største problemet mitt i livet er sånne hverdagsproblemer. Jeg tror man til en viss grad går like mye inn i hvedagsproblemer, men man blir ikke så veldig slengt på sidelinjen av livet. Det er så få som kan relatere seg til det jeg har vært gjennom, og det gjør at jeg føler meg litt fremmedgjort. Tror det er det som er deilig med det jeg kaller hverdagsproblemer (uten å bagatellisere dem av den grunn), men at flere opplever dem, så man er på en måte sammen i det.

Tja, før ulykken var jeg allerede begynt å bygge opp mitt eget liv og følte jeg hadde det godt uten eksmannen min. Og etter ulykken ble livet satt i et nytt perspektiv. Følte at han var helt ute av livet mitt. Jeg føler at livet mitt er bedre uten ham. Og jeg tror ikke jeg ville taklet ulykken like godt med ham. Han var ikke det ham utgav seg for å være. Men jeg har hatt noen runder med sviket over hvordan han gikk. Og at han bor rett borti gata. Med ny dame. Det gjør meg noe. Ikke fordi jeg ønsker ham tilbake, men fordi jeg synes det er så grovt insensitivt og hensynsløst. Synes ikke man kan forlate et ekteskap ved å bare lukke døren bak seg, uten å si i fra om noe som helst, for så å nærmest gjøre seg til nabo med ny dame. Smakløst.

Jeg ønsker ham ingenting godt. Jeg ønsker ham vondt. Og at verden gir ham akkurat det han fortjener for det han har gjort.

Kanskje det gjør at jeg ikke er helt ferdig enda? Jeg gidder i allefall ikke å være en av de jentene som skal være så sabla positiv og si at jeg ønsker ham alt godt for å bevise at jeg er over ham.

For min del kan han brenne i helvete, og jeg håper at han gjør det

Endret 7. oktober 2009 av stjernekyss

[MidnightChildDreamer]

[stjernekyss]

[MidnightChildDreamer]

Nå skal ikke jeg være vrang altså.. men, jo.. det er jo akkurat det jeg skal;

Jeg liker ikke klemmer.

Bare i sjeldne tilfeller. Jeg liker kos, men klemming syns jeg er.. ubehagelig

Hva er det der med å skulle kleme hverandre når man sier hei og hadet feks?! .. neitakk.

haha, jeg er ikke helt gal altså, bare veldig, veldig (SJARMERENDE, liker jeg selv å tro) nevrotisk.

..(og nå finner jeg ikke den med de to som klapper hverandre på hodet!)

[stjernekyss]

Jeg er en klemmer. Klemmer masse. Både hei og hade og litt innimellom

Edit: Men jeg skal ikke klemme deg mer altså, men du får minne meg på det igjen om jeg glemmer det

Endret 8. oktober 2009 av stjernekyss

[stjernekyss]

Dumdumdida... Nynnenynne... Kjeder meg bare sånn bittelittegranne...

[Noli]

Hei!

Nå har jeg lest gjennom hele dagboken din, og det kan jeg glatt si at jeg aldri har giddet med noen andres dagbok før..

Det er godt å lese hvor bra du har kommet deg fra utgangspunktet, og selv om ulykken setter en demper på ting nå, ser det jo ut til at du har gode fremtidsutsikter.

[stjernekyss]

Jeg har akkurat oppdaget at jeg har hatt den samme sjokoldeplaten i kjøleskapet mitt i nesten fire uker. Var og tok en rute av den nå i stad, og da er det tre ruter igjen. Etter nesten fire uker.

[stjernekyss]

Hei!

Nå har jeg lest gjennom hele dagboken din, og det kan jeg glatt si at jeg aldri har giddet med noen andres dagbok før..

Det er godt å lese hvor bra du har kommet deg fra utgangspunktet, og selv om ulykken setter en demper på ting nå, ser det jo ut til at du har gode fremtidsutsikter.

Så koselig Imponert! Og litt beæret også..

Ja, jeg føler jeg har kommet et godt stykke på vei, og ulykken til tross ville jeg ikke byttet vekk det livet jeg har nå Jeg lever det livet jeg har villet leve nå, og det føles godt. (Edit: altså innenfor de begrensningene ulykken har gitt meg, men det er mer en grunnleggende, følelsesmessig greie tror jeg)

Hehe, vi må visst ha skrevet akkurat samtidig, da jeg snakket om sjokoladen min. Uansett, velkommen inn i boka mi

Endret 9. oktober 2009 av stjernekyss