Gjennom motgang til stjernene

[Pingting]

Ingen av kortenesom blir vist første gang blir vist igjen

Og ja, som nevnt tidligere her. Det er kun en screenshot bilde nr2

ÆÆÆÆsjda.

Gopdt å høre at du er sykemeldt (eh, du skjønner hva jeg mener ). Det beste er vel å fokusere på å bli frisk igjen. Vi jenter er ofte alt for flinke til å ikke ta hensyn til oss selv, og mange må lære det på den tøffe måten.

[stjernekyss]

Ja, det er veldig sant det med å ikke ta hensyn til seg selv.

Var hos legen i går. På toppen av alt det som allerede er, hadde jeg funnet ut at det var en god idé å bytte fastlege. Jeg er så forvirra og prøver så veldig å gjøre det som er riktig i en situasjon jeg overhodet ikke har oversikt over. Og han nye legen skjønte ingenting. Skjønte ikke hvorfor jeg kom, lurte på hva det var med meg som gjorde at jeg trengte psykolog etter en trafikkulykke, når folk er i trafkkulykker hver dag og ikke begynner hos psykolog. Forklarte at jeg går der fordi jeg fikk beskjed om det, og at det var fordi jeg sliter med kognitive funksjoner og hodepine fra helvete. Jeg kan ingenting om det å være gjennom bilulykker, så jeg gjør ganske enkelt det jeg får beskjed om. Jeg fikk følelsen av at han trodde jeg hadde kjørt inn i en postkasse heller enn å ha vært griseheldig som lever etter en helt jævlig frontkollisjon, og at jeg var et psykisk tilfelle.

Og da ble det selvfølgelig ikke bedre når jeg begynte å gråte og klarte ikke å stoppe. Og nå føler jeg meg som det hysteriske kvinnfolket han fremstilte meg som. At jeg bare har gitt opp, og at alle de plagene, problemene og smertene jeg har bare er oppe i hodet mitt, og jeg blir så inmari lei meg av det!

Har ikke vært så fornøyd med fastlegen min, og det var derfor jeg byttet, men jeg tenkte ikke noe på at en ny lege ikke har vært inne i saken, og at kontinuiteten er viktig.

Føler meg bare så utrolig forvirra, kjørt og fucked! Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Livet mitt er blitt radikalt endret etter ulykken, jeg klarer ikke å holde oversikten over noe som helst, alt forfaller og jeg har et overforbruk som ikke står i stil til noe.

Jeg føler at de egenskapene som ble borte i smellet er akkurat de samme egenskapene som kreves av meg fra helsevesenet for å få riktig oppfølgning, og det føles så urettferdig, for hadde jeg hatt alle de egenskapene, ville jeg ikke hatt behov for hjelp! Hadde jeg ikke vært i en ulykke, ville jeg ikke trengt å bli sykemeldt, hadde jeg hatt de kognitive funksjonene i orden, ville jeg ikke havnet så langt ute på jordet, og hadde jeg i tillegg ikke hatt kroniske smerter, ville jeg ikke trengt å bli sykemeldt!

Det føles bare så utrolig jævlig, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for noe. Og nå føler jeg at alt det presset rundt meg som skulle fjernes ved å sykemelde meg har vokst til det ti-dobbelte ved å hive meg inn i en karusell jeg ikke skjønner noe av, hvor det forventes at jeg skal ha full oversikt.

Sluttet aldri å gråte etter jeg gikk fra legen i går, og i dag er en kjempevanskelig dag også, allerede. Jeg er bare så lei meg. Jeg savner alt det jeg hadde på greip før ulykken. Evnen til å være et voksent menneske som kan ta vare på seg selv.

Jeg føler meg så rådvill :cry:

[Lissi]

Vil gi deg en

[alicia2]

Uffameg,dette var leit ! Det er tragisk når de du liksom skal få hjelp hos ikke skjønner en eneste ting og bare gjør alt mye verre!! Jeg pleier å si som det heter i et gammelt ordtak at " du skal ha god helse for å være syk" ,og det er det desverre mye sant i.

Husker når jeg skulle søke om først rehabilitering - ¨å midlertidig uføretrygd, dette tok 2 1/2 år,og da var jeg så utslitt av presset legene kjørte meg gjennom at jeg holdt på å knekke sammen. Alt måtte sies opp i gjen tusen ganger,og jeg gjorde som jeg fikk beskjed om og stilte opp på mange undersøkelser for at de skulle få det de trengte som "bevis" for at jeg hadde så vondt som jeg sa.

Du har rett i at en blir kastet rundt i en karusell,og at det istedet for å hjelpe gjør alt vanskeligere å takle.

Men ikke gi opp! På neste legebesøk trekk pusten dypt og si til deg selv at legen SKAL høre på deg,han får ikke LOV å vri på det du sier(for det gjør enkelte desverre ,de hører ikke alltid etter engang,det har jeg en god historie på).

Jeg syns det hjelper å skrive ned det jeg har tenkt å si på forhånd,slik at jeg husker alt jeg mener er viktig at legen får vite.Du kan jo også gi legen dine notater slik at du er helt sikker på å bli riktig forstått.Jeg selv har måttet gjøre det faktisk,etter å ha blitt møtt av en " spesialist" som ikke brydde seg om hva jeg fortalte..

Desverre er det også slik at når legen ikke har forstått en helt,eller ikke finner løsninger,så blir det med en gang til"bare noe psykisk",og da kommer en ofte ikke lenger og får ikke behandlingen/oppfølgingen en trenger.

Nå har jeg "gått og lært meg" hvordan både "stå på krava" og ikke la leger o.l overkjøre meg,så jeg håper å kunne bli litt tydeligere og våge si i fra om jeg blir misforstått eller ikke får det jeg mener jeg trenger for å komme meg videre.

Håper du ikke lar deg knekke av den bedrevitenede legen du møtte på! Du er ikke et" hysterisk kvinnfolk",men en kvinne som har store plager etter ulykken og trenger div. behandling,gjerne også psykolog,det er jo ikke det minste rart i såfall.Det er typisk at vi kvinner blir feid vekk med slikt du nå opplevde,og det skal vi ikke godta,har jeg lært meg nå

Lykke til videre,det går sikkert bedre neste gang

[stjernekyss]

Tusen takk

Jeg tror jeg faktisk aldri, eller i såfall svært sjelden, har følt meg underlegen som kvinne før, men det har du faktisk aldeles rett i. Det var akkurat det jeg følte nå. At jeg ikke ble tatt på alvor som person, men var "nok et hysterisk kvinnfolk".

Jeg har alltid med meg en liste til legen om hva jeg skal ta opp, og spesielt nå, siden jeg sliter med hukommelsen, men jeg synes det er vanskelig å være tydelig og stå på krava når jeg selv egentlig ikke helt skjønner hva det er jeg vil, eller hvor jeg vil. Jeg gjør bare alt jeg får beskjed om, for at det skal være riktig, uten helt å forstå innholdet i det hele. Jeg stoler ganske blindt på deres kompetanse, for jeg har ingen anelse selv hva man skal, eller ikke skal gjøre når man har vært utsatt for en alvorlig ulykke.

Kjenner meg også igjen i det du sier med at når legene ikke momentant finner noe håndfast må det være noe psykisk. Ikke fra denne runden, men fra tidligere plager. I utgangspunktet spiller det ganske liten rolle for meg om det er fysiske eller psykiske årsaker til hva nå enn som måtte feile meg. Uansett hva det er så trenger jeg hjelp til å løse det, og det er derfor jeg går til legen. Det som er slitsomt hos leger er at når man får "noe psykisk" slengt i fleisen, er det de egentlig sier "ferdig og farvel". Jeg synes faktisk at allmennleger har urettmessig høy status. De kan litt om alt, og er alt for dårlige til å vite hvor de skal henvise, eller ikke minst å henvise i det hele tatt, når de selv ikke vet hvor neste steg skal gå.

I dag har jeg en veldig rar dag. Jeg bare sover og sover og sover. Prøver å stå opp både støtt og stadig, men jeg bare klapper sammen og sovner igjen. Ikke trist eller gråt eller noe sånt, bare uendelig trøtt. Aner ikke hva det kommer av. Var ikke ute på byen i går. Var ute hele dagen og gjorde masse koselige ting, ble fryktelig sliten og hadde veldig vondt i hodet, og frøs en del, så det kan jo kanskje ha med det å gjøre. Spiste for lite gjorde jeg også i går.

Men så kom jeg på at selv om det ikke er riktig dato helt enda, var det denne søndagen i fjor eksmannen min gikk ut av døra og aldri kom tilbake igjen. Jeg sitter igjen med en følelse av at det har vært et godt år. Utrolig nok, med både samlivsbrudd og trafikkulykke bak meg. Det sier kanskje litt om hvor dårlig forholdet var.. Kanskje er det det som utmatter meg også i dag.. Selv om jeg er glad for å ha ham ute av livet mitt, var det en helt jævlig opplevelse. Jeg gir egentlig ganske langt faen i ham, men jeg håper at han får det han fortjener som følge av de premissene han selv har lagt til grunn.

Og må han tygge grus resten av livet, er det greit for meg også

Endret 10. mai 2009 av stjernekyss

[Tintin]

Hei hei!!

Har ikke fått lest gjennom hele dagboken din enda!!

Men legger igjen et spor etter meg, sånn at jeg får lest mer snart igjen

Håper det går bedre med deg, selv om jeg skjønner at det vil gå litt opp og ned, når noe sånt skjer!!

Sender deg en diger

[stjernekyss]

Velkommen skal du være

[alicia2]

Hei igjen! Jeg tror bestemt at vi kvinner mye lettere enn menn blir avvist dersom legen ikke finner ut hva som feiler deg i første omgang.En mann blir også i mange tilfeller undersøkt mye grundigere fra dag 1.,mens vi kvinner blir avfeid(gjerene indirekte)med at det bare er vanlige kvinnelige "vondter" vi bare må leve med.

Klart du stoler på at legen/legene som sender deg hit og dit vet hva de gjør,derfor er det så trist når det til syvende og sist virker motsatt...Og jeg er enig i det du skriver om almenn-legene!!

Det er forståelig at du sover mye syns jeg,for du er nok litt "uttappet" etter hvert vil jeg tro.Underbevissheten din følte på dette med eks-mannen din før du selv fikk det i tankene,pluss at det også er følelsesmessig påkjenning det du opplevde hos legen den dagen.Det er faktisk "helt normalt" for å si det slik ,at du føler deg kjempetrett,for påkjenninger kan virke slik.Så da er det lurt å gi seg selv lov til å faktisk være trøtt en stund,og hvile og sove for å få nye krefter!!

Det er lett å gå på akkord med seg selv og glemme at følelsesmessige påkjenninger tar mer på kreftene enn hardt fysisk arbeid,og så forstår vi likevel ikke hvorfor kroppen er tung og trett..

Men du skal nok greie strabasene videre også ,tenker jeg,for jeg aner at du ikke er en person som lar deg selv bli værende knust men er flink til å samle bitene og bygge deg opp igjen

[stjernekyss]

Hmmm.. nå har jeg fått vite at eksmannen har kjæreste.. Litt usikker på hva jeg synes om det.. Føler mest at jeg er uinteressert, men er ikke helt sikker enda.. Vet ikke om det er fordi jeg føler at jeg bør bry meg, eller om det er fordi det gjør meg noe..

I følge ryktene ser hun ut som en annen utgave av meg

[alicia2]

Hmmm.. nå har jeg fått vite at eksmannen har kjæreste.. Litt usikker på hva jeg synes om det.. Føler mest at jeg er uinteressert, men er ikke helt sikker enda.. Vet ikke om det er fordi jeg føler at jeg bør bry meg, eller om det er fordi det gjør meg noe..

I følge ryktene ser hun ut som en annen utgave av meg

Det er nok helt "normalt" at det dukker opp diverse,ubestemmelige føleleser når exen får seg ny kjæreste.Ikke noe rart i det,dette er jo en mann du har elsket..Vanskelig som jeg skjønner du føler også å vite hvilken "KATEGORI" en skal putte følelsene,fordi de kan være så blandede...

Det var heller igrunnen ikke så overasskende at denne nye dama ligner på deg, for det er også noe som ikke er så uvanlig.Mange dukker nemlig opp med ny venn/veninne som har noe av det samme ved seg som en ex,så det er vel m.a underbevissheten som jobber i tillegg til smaken en har

Håper dette vil gå greit for deg

Hvordan går det med deg ellers?

[stjernekyss]

Tusen takk

Ja, det er vel ikke så rart om det durer noen tanker baki der en liten stund, det er helt greit, det skal de få lov til å gjøre. Først og fremst føler jeg at dette betyr veldig lite for meg. Og det er jo bra

På tross av alt jeg har vært gjennom dette året, føler jeg at det har vært et godt år for meg. Føler meg som meg selv igjen, og at jeg lever det livet jeg ønsker å leve. Ville ikke byttet det bort mot noe

Ellers har jeg det mye bedre enn jeg hadde i helgen. Gjorde mange hyggelige ting den helgen, så det var ikke det, men var jo litt nede og verden så litt håpløs ut. Men nå er verden et godt sted å være igjen Jeg har vært ute hele dagen og fått masse sol og varme, kjempedeilig

I kveld har jeg tenkt til å ta det helt rolig, bare slappe av med kosemat og gjøre ekstremt lite Gleder meg

Du da?

[alicia2]

Hei ! Har ikke fått svart deg,Pc bare klikka for meg...

Kjempeflott å høre at du syns alt er bedre nå,og det virker som at du har det bra også !! Godt å etterhvert få legge ting bak seg,så langt en greier i alle fall,selv om dagene kan svinge litt!

Godt at du holder på å finne deg selv igjen,midt opp i alt!!

Håper du hadde en fin 17 mai og fikk kost deg !Her var det et fantastisk fint vær,og selv om det var litt vind som føltes litt kjølig innimellom,var det sol og varmt også.

Ellers er jeg jo fortsatt i jubel-stemning etter Alexander Rybaks suverene seier !! Velfortjent syns jeg!

Jeg holder på å pakke; skal en tur til Bergen og reiser om noen få timer.Så da blir det ikke noe Kvinneguide på meg før tidligst torsdag.Håper du får en strålende uke !

[stjernekyss]

Nå har jeg vært borte nesten hele mai. Veldig godt å være borte fra dette sirkuset med behandling/forsikring og alt etter ulykken. Jeg er rett og slett kjempesliten og lei av det.

Føler at ingenting virker og at jeg gjør alt galt. Jeg orker ikke mer rett og slett. Jeg vet jo at jeg bare må, men akkurat nå har jeg bare lyst til å gi opp, la humla suse og la livet gå til helvete. Metaforisk selvfølgelig.

Merker at hele jeg bare har lyst til å hyle og skrike til alle involverte parter. Skrike til jeg ikke har mer røst igjen, og til tårene spruter til alle kanter. Skrike alle smertene ut av kroppen, alt som føles urettferdig.

Det er bare så jævlig tungt å stå i dette helvetet helt alene!

Jeg har mange rundt meg som stiller opp og er gode mot meg, men noen ganger hadde det vært så godt om det var noen her som ryddet opp, handlet og lagde mat, holdt rundt meg og kjørte meg til legen de dagene jeg egentlig bare har lyst til å holde sengen.

Det er rett og slett for mye å bære alene.

[kospia]

Kjære deg Stjernekyss, dette var trist å lese

Håper av hele mitt hjerte at dagene dine blir bedre snart, at du får igjen troen på livet og at det er verdt å leve. For det er det skjønner du, selv om det er forferdelig tungt akkruat nå.

Søk hjelp visst dagene føles tunge å komme gjennom Stjernekyss, dette synes jeg ikke du skal bære på alene. Det finnes mye god hjelp å få.

Visst du ikke har lest dagboka til Lissi, så vil jeg absolutt anbefale deg å lese den.

Ta godt være på deg selv

[stjernekyss]

Tusen takk kosepia

Akkurat nå føles det bare som om det går nedover. Forsikringsselskapet lager så mye kvalm, og nå får jeg ikke behandling lenger, så da må jeg bare ligge her med smerter og glo. Ligger våken om nettene og bekymrer meg med rumlende mage, for jeg har ikke penger til å legge ut for behandling lenger, men heller ikke mat, og det gjør meg desperat. Ingen kan leve uten mat. Jeg har ikke spist ordentlig på evigheter. Jeg blir så lei meg av at forsikringsselskapet er nødt til å legge dette på toppen av det hele.

Det er faktisk jævlig nok i seg selv å ha overlevd en alvorlig frontkollisjon. Men nå skal jeg visst dø av sult i steden.

Jeg har fulgt litt med på Lissi, men har ikke fått med meg at hun har vært i en trafikkulykke også? Eller mente du noe annet? :klø: Er uansett begrenset hvor mye jeg får lest før hodepinen akselererer til helvete.

Jeg føler meg så motløs om dagen. Alt pågangsmotet mitt og positive syn er slaktet brutalt. Jeg er bare skikkelig nede.

Og den eneste som kan løse det er hora i forsikringsselskapet som bare sitter og serverer fraser hun lærte første dagen på jobb. Hun som betrygget meg hver eneste gang jeg ringte for å forsikre meg om at de kom til å dekke utgiftene. Som nå i ettertid plutselig har snudd på krona. Sleipe jævel. Jeg kan jo ikke dokumentere løftene hennes. Hun har lurt meg inn i en gjeld jeg ikke kan håndtere.

Jeg er så lei meg. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre?

[alicia2]

Nei nå ble jeg skikkelig lei meg og opprørt over å lese hvor trasig du har det nå,og hvordan alt plutselig "krøller seg til" for deg !! Så trist at du skulle få så mye motbør nå som du akkurat var begynt å føle deg litt ovenpå igjen og nå når du på mange måter var klar til å gå videre med livet..

Tragisk når f.eks forsikringsselskapet som skal liksom hjelpe deg gjør at alt blir verre istedet..Og kjære deg vennen,du kan da ikke gå rundt og SULTE !!Ikke så fristende kanskje å gå til NAV og få hjelp,men er du i et så fortvilet økonomisk uføre at du ikke engang har penger til MAT,da har du krav på "KRISE/NØDHJELP",dvs.penger i hånden der og da slik at du kan kjøpe deg mat og annet nødvendig.

Så det vil jeg råde deg til å gjøre om du ikke har annene utvei,og husk at i våre dager er det ikke (SKAL i alle fall ikke være det)noen skam å få økonomisk hjelp.

Skulle ønskt det var noen i nærheten av deg som kunne hjelpe deg med saker og ting,slik du selv også sier,for det er tungt å måtte slite alene etter alt du har gjennomgått!! Er det ingen du kan be om hjelp hos? Noen som kan gjøre litt godt for deg for å si det slik,og ikke minst trøste og oppmuntre deg litt..

Lov meg i alle fall en ting,og det er at hvis du ennå ikke har penger til mat så må du ringe så fort du kan og få time hos Nav,ja du bør jo helst si at du må komme til samme dag,eller bare stille opp og si hvordan du har det nå.

Skulle ønskt jeg kunne hjulpet deg !

Lykke til med alt sammen,håper det snur seg til det bedre for deg fort-fort!

[stjernekyss]

Tusen takk, så god og snill du er

Virker som om floken begynner å løsne, heldigvis, dette har vært tøft. Jeg tok kontakt med sjefen til saksbehandleren jeg hadde, og fikk sporentreks en ny, og noe penger inn på konto inntil den nye saksbehandleren får satt seg inn i saken. Veldig lettelse!

Jeg har mange rundt meg som vil hjelpe meg, men jeg liker ikke å låne penger, når jeg ikke har den minste anelse om når jeg kan tilbakebetale det. Jeg har vokst opp i en familie hvor det å ha økonomiske bånd til noen kommer med så mange baksider at jeg rett og slett ikke synes at det er verdt det.

Driver og søker rehabiliteringspenger fra nav, men jeg skjønner ingenting av søknaden.. Får få noen til å hjelpe meg med det. Dette er en så fremmed verden, og den får meg til å føle meg som om jeg har asperger eller er psykisk utviklingshemmet.. Aldri hørt om det du snakker om med krise-hjelp, men det er jo greit å vite, skulle det gå riktig ille. Men nå har jeg troen igjen på at det ordner seg

Har mange gode venner rundt meg som stiller opp for meg. Jeg føler meg ikke alene-alene, men når det føles som verst, hadde det vært så godt om noen var der og holdt rundt meg. Men så ønsker jeg jo ikke det resten av tiden. Men jeg har definitivt venner som stiller opp, for absolutt alle behov som skulle dukke opp, føler meg virkelig så heldig som har så gode mennesker rundt meg!

Og det inkluderer dere! Det er så godt at dere er her og er så snille med meg. Tusen takk

[alicia2]

Å,det var godt å høre at det har ordnet seg littegrann med de penge-greiene!! Jommen bra at du tok tak i ting og fikk ny saksbehandler,det var kjempetøft gjort av deg!

Det å fylle ut skjema angående f.eks rehabiliterings-penger,er ikke bare enkelt nei,så du gjør lurt i å få hjelp.Det fikk jeg også da det var aktuelt for meg en periode,( pga ryggen),for det er ikkke alltid lett med disse "skjema-veldene"

Kjempebra at du syns ting begynner å løse seg,eller at utsiktene for det ser bedre ut nå! Og godt at du har mange rundt deg som stiller opp, men forstår hva du mener med å ha en person som kan være den som holder rundt deg også!

Glad for at du ser oss her på nettet som venner også,det er gjensidig Og det er rart med det,vi her inne ser hverandre jo ikke,men blir litt kjent, og jeg føler at vi bryr oss om hverandre også og kan bli glad i disse "usynlige vennene" på nettet!

Fortsatt lykke til med alt

[stjernekyss]

I dag er jeg så JÆVLIG SINT!!! Synes det er driturettferdig at jeg må ta så sinnsykt mange slag!!

Jeg er så jævlig lei av å få høre hvor uheldig jeg er!!

Jeg tenker som regel at alle har sitt å stri med, men når jeg konsekvent får høre hvor uheldig jeg er, føler jeg at jeg får mer enn min tildelte dose!

FAEN HELLER!!!!

Jeg vil ha fred og ro, jeg orker ikke katastrofe, på katastrofe, på katastrofe lenger!

Jeg er så sliten!

[Lissi]

Hei snuppa! Jeg vet hvordan du har det og jeg vet kampen du kjemper! Den kampen kommer til å bli hard og lang, men jeg anbefaler deg å ikke gi opp! Det er nettopp det de ønsker! De ønsker psyke deg så ned at du ikke orker lenger.

Jeg holdt på å dø i brann, hoppet nesten 9 meter fra en blokk og hadde egentlig nok med det. Sameie skulle bygge opp blokka og forsikringsselskapet vet at mange byggherrer går konk, så de utbetalte forsikringssummen til bygget, istedet for å bygge det opp! Dermed skjedde det som skjedde. Entreprenøren gikk konk, i tillegg stakk han av med 1,2 millioner kroner.

Blokka som skulle vært bygd opp på 17 mnd, tok istedet 3 år! Jeg hadde fullverdiforsikring, jeg kunne ikke vært bedre forsikret, likevel endte jeg opp med å måtte betale 1 million i tillegg til kjøpesummen på leiligheten min som jeg allerede hadde betalt. Selv om jeg hadde forsikring.

Jeg levde med to husleier fra 17 mnd til 3 året, da blokka ble ferdig med en ny entreprenør. Jeg hadde 11500 i husleie og 12600 på attføring pr mnd, og nesten 2 mill i gjeld. Jeg hadde angst denne tiden, klump i magen, sov dårlig, lå på sofaen et år siden jeg også ble sykemeldt fra jobb, siden jeg bare hadde provisjonslønn, presset ble for stort.

Så kjørte vi rettsak, dette tok 5 år! Jeg gikk konstant med skrekken om å tape rettsaken, jeg var jo bankrott allerede.

Jeg var faktisk også på sosialkontoret og spurte om de kunne dekke den ene husleien. Det sa de nei til! Jeg spurte om jeg var alkis om jeg hadde fått da? Ble veldig oppgitt fordi det var ydmykende nok å gå dit. Men når skal man ha krav på hjelp da? Når man ikke får i en sånn situasjon?

Jeg vant rettsaken. Dette var et helvete som pågikk fra brannen romjula 2002, og nå i fjorsommer tok dette slutt, altså 2008! Jeg brukte 6 år på det!

Jeg solgte leiligheten og fikk 50 000,- mer enn jeg hadde i lån. Jeg vant rettsaken og fikk 250 000,- Dette er ingenting i forhold til det helvete jeg gikk gjennom.

Men det er bedre enn at jeg gikk konk! Håper dette gir deg motivasjon til å bli forbanna å ikke gi deg!?

Jeg sendte 8 dataskrevet sider til Gjensidige på denne tiden at de drev oss i blokka til selvmordstanker. Jeg ble innkalt til samtale fordi de skulle finne ut om jeg var i stand til å gå i media som jeg truet med. De tilbydde seg ikke å forlenge husleiepengene en gang! Ikke tro at de har følelser, eller bryr seg om mennesker! De tenker kun på hvordan de kan komme seg unna krav!

Jeg kan bare si at jeg føler med deg!

Lurer du på noe mer må du bare rope ut!