Gå til innhold

Gjennom motgang til stjernene


stjernekyss

Anbefalte innlegg

Gjest TittTitt

Har bare skumlest gjennom no, skal spise frokost no, så må lese skikkelig hva du har skrevet senere.. Men det du spurte om, hva splitt er.. Jeg er ikke så god på dette da men..

4 splitt: Da trener du 4 dager i uken, feks fri onsdag, og i helgen

5 splitt: Da trener du 5 dager i uken. :jepp:

Og når du trener sett (får ihvertfall synligere resultater med det) vis du feks skal trene magen din endag, så tar du feks 12 sett, ganger 10. Da tar du 10 situps, også har 2 minutter pause.. Da er du feridg med 1 sett. Det jeg lærte av kjæresten min når jeg skulle trene mage min, var at jeg tok 5 sett med vanlig situps, også de andre settene gjorde jeg med tyngre situps. Hmm.. Jeg er ikke litt god på å forklare engang.. Men jeg vet også at kosthold har mye å si med trening. Men det kan jeg ihvertfall ingenting om. Vet ihvertfall at det er lurt å spise en banan etter trening :fnise:

Det med at man bør ha 2 minutter pause mellom hvert sett, er at kroppen/musklene må få slappe av, hvile litt. Og det er lurt og ha hviledager. For vis du trener mye, da overtrener du kroppen, og da er det egentlig ikke vitsi å trene, for kroppen tar ikke opp det du trener..

Men det handle rjo også om hvor mye du vil legge i treningen.. Om du bare vil ha bedre kondis, eller om du vil ha fastere mage, rumpe og lår..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

:klem: :klem:

I dag våknet jeg opp og synes det er fryktelig vanskelig at mannen min ikke er her lenger. Jeg savner ham. Savner å ligge inntil ham og kjenne at han holder rundt meg. Savner det gode vi delte. Alt føles så vanskelig, og jeg strever så fælt for å få livet til å gå rundt. Vil bare at alt dette vonde skal være over, og at ting er tilbake til "normalen". Det er så vanskelig å forstå at det ikke blir sånn. Jeg savner ham så utrolig akkurat nå. Vil bare at vi skal være sammen.

Tårene bare triller.

Har ingen anelse hvordan jeg skal klare å komme meg gjennom jobb i dag.

:tristbla:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, Stjernekyss!

Jeg kan ikke en gang proeve aa skjoenne hvor forj**** det maa vaere at han bare stakk av paa den maaten. Men hvem i all verden gjoer noe saant da?

du har sikkert hoert det tusen ganger foer, men det gaar over. Til slutt. Det er bare en himla lang og vond vei dit...

Gaar det bedre med deg i dag?

:klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:klem: Tusen takk :klem:

Er litt bedre i dag. Tror det var det at jeg hadde fått vite av en felles bekjent at faren hans er syk og at mormoren hans har hatt slag. Er bare så absurd å, for det første høre så store ting fra noen andre, og for det andre at jeg ikke kan være der. At jeg ikke er ønsket.

Det gjør vondt...

Så tenker jeg jo selvfølgelig at jeg vil ikke være med noen som ikke vil ha meg hos seg, enten det er i medgang eller motgang, og det hjelper litt. Selv om det skjærer at dette er jo den "noen" jeg lovte medgang og motgang med resten av livet. Føles veldig svikefullt...

Heldigvis skal jeg ut med en venninne i dag, det tror jeg blir godt for meg, selv om jeg er så trøtt at jeg nesten stuper!

:klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest lucy d-.-b

Hei Stjernekyss.

Har ikke kommet over boken din før nå. Ville bare si god kveld, og si at jeg syns du skriver veldig fint om alt som skjer i livet ditt. Håper at ikke alle dager er like tunge.

Klem fra lucy

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest TittTitt

Hei du :)

Det jeg tenker når jeg leser de siste innleggene du skriver, er at du egentlig bare savner "noen" som er der. Ikke nødvendgvis han.

Det er da viktig å skille mellom de tankene, selvom det er utrooolig vanskelig. Jeg vet ikke. Jeg tenker at du kansje ikke har de følelsene for han, som du tror. Elsker du han? Altså, elsker du han virkelig? Eller bare tror du at du elsker han, for det er liksom slik det har vært, og du tror det er sånn det må/bør være? For det er 2 forskjellige ting.

Har no sitti ganske lenge for å klare å skrive det jeg tenker, men får det liksom ikke til.. Jeg tror og VET at du er en klok og smart dame. Eneste som trengs er realistsk tankegang, noe som ikke er så lett, det er utrolig vanskelig. Spessielt når det kommer følelser inni bilde!

:kose::blomst:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har snoket litt på deg før og kom frem til at jeg skulle legge igjen en stor dose med medfølelse og nesegrus beundring.

Jeg klarer knapt å fatte at du fremdeles står på beina, du er beintøff!

Noen løfter blir brutt. Noen ganger er det en bra ting. Noen ganger så trenger man å falle så dypt man kan falle bare for å se stjernehimmelen klarest der oppe!

Oi, det ble litt cheesy. Men du skjønner hva jeg mener.

Jeg håper du er et sted hvor du i det minste har det litt bra, og at du finner mer fred med deg selv og med de du har rundt deg!

:klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å, wow, så gode dere er! Jeg blir helt på gråten! På ordentlig! Tusen takk :klem:

I forrige uke kom separasjonspapirene i postkassen min. Jeg bare brøt sammen. Klarte ikke å slutte å gråte.

Selv om ingenting egentlig var annerledes, var likevel alt plutselig annerledes. Jeg har likt å være gift. Selv om jeg i praksis ikke har vært gift det siste halve året. Så er det en del av meg som har likt å tilhøre den kategorien.

Broren min og svigerinnen min tok meg med på kino, godingene :klem: Da vi klemte hverandre hade, måtte jeg bare hoppe inn i en taxi, for jeg hadde ikke klart å holde gråten inne så lang tid bussen ville tatt.

Men nå føler jeg meg mye bedre. Tok egentlig ikke lange tiden før jeg begynte å føle meg bedre. Det er noe virkelighetsnært ved at det er blitt formelt, som en del av meg liker. En knust illusjon som ikke tjente til noe godt lenger.

Jeg merker at en ganske stor del av meg vil la ham gå nå. Ikke fordi jeg er over ham, men fordi det er over.

Jeg er ikke trygg i de nye tankene enda, men jeg synes det er godt at de er der.

Og jeg slutter ikke å håpe. Jeg tror det finnes noen for meg der ute, som vil følge meg gjennom livet, når jeg er klar for det igjen.

Men det er jeg ikke klar for enda. Nå vil jeg bare være alene. Bli meg selv. Stå på mine egne ben. Alene.

På mange måter føler jeg meg egentlig ganske lykkelig. Jeg lever det livet jeg ønsker å leve. Jeg fyller det med de tingene som gjør meg glad. Jeg har det bra.

Det kommer selvfølgelig til å gå i bølger i lang tid enda, jeg har feks begynt å grue meg til både jul og nyttår, men jeg kommer til å klare det. Uansett hvor vondt det gjør. Og det i seg selv gjør at det gjør litt mindre vondt. Å vite at jeg klarer meg helt fint alene, omringet av alle de gode menneskene jeg har klart å samle sammen gjennom livet så lang. Litt stolt av at jeg har vært så flink til å velge venner.

Og nå er jeg ferdig restituert etter streptokokkene endelig, og er i gang med trening igjen. Jeg kommer ikke over hva slags effekt det har på humøret!

Gleder meg til å legge meg i kveld, har enormt stort søvnbehov om dagen. Liker å ligge på senga og lese før jeg sovner. Nå har jeg desverre lest ut mursteinen min. Alltid litt trist når man blir ferdig med en lang og god bok. Så nå må jeg finne en ny.

Og så har jeg glemt å kjøpe mandariner i dag. Søren. Men sannelig har jeg det ikke så verst, hvis det er det verste jeg kan hoste opp i løpet av dagen :)

:klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:vinke:

Skjønner godt at du fikk en reaksjon da du fikk separasjonspapirene i posten.

Sikkert ikke enkelt å se det stå svart på hvitt at dere ikke er gift lengre :kose:

Snill bror og svigerinne du har, betyr mye at noen stiller opp og tar deg med på ting.

Det er godt å høre at det går mye bedre med deg. Du er nok over det verste følelsesmessig, men det er klart det kommer mange tanker. Tror det er greit å la tankene komme jeg, sortere ut litt og analysere.

Og Stjernekyss, jeg er sikker på at på at det finnes noen for deg der ute, som vil elske deg for den du er, og dele livet sitt med deg. Men som du sier, du må være klar for det først. Greit å kunne vite at man kan stå på egne bein.

Ha en flott dag :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk :klem:

Nå har jeg det tøft. Synes det er veldig vanskelig at det snart er jul. At vi ikke skal feire sammen. At tradisjonene våre ikke skal bæres videre.

Det gjør bare vondt, vondt, vondt

:cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Annonse

:klem: :klem: :klem:

Jeg er så sliten av alle svingningene! Av å være så glad, og å synke så langt ned. Jeg føler meg helt utslitt (selvfølgelig, for nå er jeg nede i en dump igjen..). Har gått rundt med en tom og vond følelse i hele dag, til tross for at jeg har hatt det veldig hyggelig med venninnene mine.

Er redd for å ikke ha noe sted å være på nyttårsaften. Jeg pleier aldri å lage planer, og jeg kan ikke fordra nyttårsaften, men alle de menneskene jeg alltid har i bakhånd, er bortreist i år. Og så har jeg det jo så ugreit med mamma, så det er ikke noe særlig å ende opp der. Regner med at søsteren min kommer til å feire med mamma, så da forsvinner hun ut også. Begynner å slite på meg at det er så vanskelig med mamma nå. Julen nærmer seg og vi er fortsatt ikke på talefot. De få gangene jeg forsøker, sprenger hun grensene mine med en napalmbombe.

I går var det akkurat sju måneder siden han gikk også. Møkkamann som gjør det så vanskelig for meg. Jeg føler virkelig på mange måter at jeg har det bedre uten ham, men det kommer vel kanskje hovedsakelig av at vi var på så feil spor. Vi hadde gjort hverandre ansvarlige for vår egen lykke. Kanskje vi kunne fått det godt igjen, hadde vi kalrt å bryte ut av det mønsteret. Jeg vet at det ikke nytter å tenke sånn, for jeg hadde jo ikke noe jeg skulle ha sagt i dette bruddet. Jeg føler bare at verden rundt synes jeg burde være ferdig med ham snart. At de er lei av å høre om ham. Sannsynligvis er det angsten min for det, mer enn noe annet.

Er bare vondt de dagene det stikker når par holder hender på gata, kysser hverandre og smiler. Unge par med nyfødte babyer. Det livet som glapp for meg.

Og jeg føler meg ikke klar for det. Jeg føler det er veldig godt for meg å være alene. Noen ganger føler jeg at andre synes det er stusselig å være alene. Og de gangene jeg føler det, er de gangene jeg er nede nok til å være mottakelig for det.

I dag er jeg bare lei meg og deppa. Så inderlig ensom. Føler bare at jeg ikke henger med verden i dag, den spinner for fort eller for sakte, eller i en annen bane, men jeg er ikke med.

Akkurat nå skulle jeg bare ønske at det bodde noen sammen med meg her hjemme, som kunne tatt på seg klærne, stukket bort i butikken, og kjøpt med seg jordbær og rabarbarasyltetøy, for det har jeg glemt å kjøpe, og jeg er så sliten av å måtte gjøre alt selv.

:sukk:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:klemmer:

Jeg skjønner du er sliten av å hele tiden svinge humørmessig, men jeg lurte på noe, er det sånn at du har det bra når du er med venninner osv. Men at det er etterpå du blir lei deg igjen, eller er du lei deg selvom du er ute og sosialiserer deg og tenker på andre ting?

Det er ikke noen lett situasjon med mammaen din, det er forståelig at det kanskje ikke er det stedet du vil være i jula..

Og bare for å sagt det; Du må ikke tro at verden synes du bør være ferdig med han! Det er ikke sånn det fungerer! Dere var sammen lenge, du fikk ingen ordentlig slutt, spørsmål er ubesvart og de fleste forstår antagelig at dette ikke er en lett situasjon! Du må bare gi det tid og ikke tenke at folk er lei av å høre om han, fordi gode venner - de hører uansett!

Og selvom det virker som om livet som kjærste, del av et forhold, babydrømmer osv er langt borte, så er det ikke sånn at det aldri kommer til å skje! (selv om det kanskje føles sånn når du er langt nede). Alle sår gror til slutt, selvom noen gror saktere enn andre.

Det er bra å være lei seg iblant, jeg tror ihvertfall at det er den eneste måten å bearbeide vonde ting på, selvom det er fryktelig trist og vondt. Og du føler deg kanskje ensom, men husk at det alltid er mange, mange som tenker på deg og er på kg hvis du trenger å skrive ned ting og få respons! Jeg tenker ofte på deg og du må bare sende pm om du trenger det stjernekyss.

Det er kjipt når man har glemt noe på butikken, men på en annen side - da kommer du deg litt ut og får kanskje noe annet å tenke på, om ikke for en liten stund.

:klemmer:

Endret av Reka
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...