Nå må maktmenneskene i barnevernet slutte å terrorisere

[Leo]

Veldig ofte er det skole/barnehage som varsler barnevernet og det gjør de på bakgrunn av obervasjoner gjort av barnet over lengre tid. Omsorgssvikt kan være så mangt og trenger absolutt ikke være knyttet til rusmisbruk eller vold.

[Gjest Embla s]

Barn skal selfølgelig ikke ha det jævlig.

Jeg er fullstendig imot alle former for barnemishandling.

Men er det riktig å ta fra foreldre omsorgen på bakgrunn av iq tester,

observasjoner som blir foretatt når foreldre er nervøse etc....??

Det er ikke bare foreldre som misbruker rus eller mishandler barna

sine som blir fratatt omsorgen. :evil:

Jeg er helt enig med deg. Jeg syns heller ikke at barn skal bli tatt vekk fra foreldrene pga det du nevner. Syns det er dårlig hvis BV ikke tar hensyn til at foreldrene er nervøse (hvem ville ikke blitt det hvis man skulle vurderes på den måten).

Og som jeg har sagt før: Jeg tror ikke at alt BV gjør har vært rett, men jeg tror bare ikke noe på at det er onde mennesker som koser seg med å ta fra foreldre barn (og omvendt)!! Men jeg skjønner godt harmen til de stakkarene som blir feilbehandlet av BV. Det er jo fatalt for de det gjelder! Men jeg håper og tror at de sakene er svært få og at BV stort sett gjør en nødvendig og rettferdig jobb.

[Gjest Embla s]

Gjest: God natt.

[Gjest Gjesta]

Gjest.. dette er alvorlige beskyldninger man best bør ha dekning for.

Ser helst at du benytter deg av litt nettetiqette også.. Deler av tråden er slettet

Diskuter sak og hold dere for gode til personagrep.

[Gjest Vega]

Det skjer sikkert at folk i BV gjør feil, men mener du at vi ikke skulle hatt BV? Du kan vel gå med på at noen foreldre ikke burde ha omsorg for barna sine? Greit at du kjenner til tilfeller der du mener de har feilet, men uansett - på generelt grunnlag, du må da være enig med meg i at det skjer mye stygt mot barn? Og at vi trenger noen som kan tale barns sak?

Jeg er ikke gjest altså. (Bare så det er sagt...) De fleste som jobber i barnevernet er oppegående og gjør en god jobb. Et lite mindretall med "megger" finnes overalt, men ett menneske alene tar ikke avgjørelsen. (Håper jeg, men jeg tror nok det kan finnes ukulturer rundt om i små kommuner, der etaten ikke er proffesjonelle i den grad, at de går til personlig frontalangrep... men er nok unntak.) Burde kanskje vært et slags SEFO (folk fra skolen, eller legfolk som fikk være med på avgjørelsen)

BV tar sikkert for få barn, noen ganger. Men de som blir tatt unødvendig, kunne kanskje vært unngått? Men det må være mulig å vente litt med en sak, dersom det er gode muligheter for at barnet kan komme tilbake igjen likevel. Hva med å koble inn besteforeldre f.eks? Også tror jeg en god del barn opplever fyll og spetakkel på beste vestkant, men da kommer ikke BV. Tar jeg feil?

Det er jo ganske hjerteskjærende for et lite barn å bli frarøvet sin familie, om man avventer litt, kan vel ikke utgjøre all verden (mer skade), enn den skaden det er å bli revet vekk.

Fikk BV på døra selv, en dag. Melding om vill fest og bruk av narkotika. De hadde med seg politiet (som ventet på utsiden). Vel. Jeg satt der alene, ungen sov, jeg tok en drink og satt og sminket meg, skulle ut og møte en venn. (Barnevakten var en eldre dame)

Rykter hadde sendt BV på døra mi. (En gammel venninne jeg ikke var på talefot med lenger, jeg fikk høre det ad omveier.) Det endte med et par hjemmebesøk, og jeg la fram krav om å få barnehageplass, noe som skulle ordnes - etterhvert. Men for et sjokk. Og en pine å ha mistanken hengende over seg. I tillegg til sinne, mot eksvenninna.

De som jobbet i BV, virket ok. Men det ble bare med to besøk.

Like etter flyttet jeg. (Nærmere min familie) Da fikk jeg telefon fra BV på det nye stedet, med anklager fra BV på det forrige stedet - om at jeg hadde rømt!!! Og det hadde jeg ikke, jeg stod registrert på folkeregistert, i telefonkatalogen - og hadde også barnehageplass. Saken ble henlagt. Mye takket være barnehageplassen. Mao. jeg ga tillatelse til at BV kunne kontakte barnehagen for å forhøre seg. Og da trengte de ikke granske meg lenger, fordi det ikke var grunnlag for mistanke om vanskjøtsel.

Puh! (Men lurer på hva som kunne skjedd om jeg ikke hadde flyttet, siden anklagene om rømning ble slengt etter meg. Vet at BV har tilgang til folkeregisteret, de kunne bare sjekket - men konkluderte med det verste i stedet...)

[Gjest Embla s]

Vega: Det du forteller høres helt forferdelig ut, kan tenke meg at det må ha vært marerittaktig mens det sto på!! jeg har også hørt om tilfeller der folk melder til BV pga løse (ondsinnede) rykter eller folk gjør det for å hevne seg.... (fyf... de som gjør sånt)!!

Og som du sier: Megger finnes det overalt! Jeg har ingen ekspertise på BV, men jeg nekter å tro at det er gjennomsyret av psykopater som liker å splitte familier!! og jeg vet at mange barn har det for jævli'. Jeg vet også at foreldreretten står veldig sterkt og at det skal mye til for å bli tatt fra barn. Men: Det gjøres sikkert feil. Desverre

[Leo]

BV tar sikkert for få barn, noen ganger. Men de som blir tatt unødvendig, kunne kanskje vært unngått? Men det må være mulig å vente litt med en sak, dersom det er gode muligheter for at barnet kan komme tilbake igjen likevel. Hva med å koble inn besteforeldre f.eks? Også tror jeg en god del barn opplever fyll og spetakkel på beste vestkant, men da kommer ikke BV. Tar jeg feil?

Selvfølgelig finnes det megger i barnevernet som alle andre steder og det gjøres helt sikkert feil. Tror likevel det skjer svært sjelden at barn blir tatt fra foreldrene sine uten at det er en god grunn til det. Forstår godt at du følte din kontakt med barnevernet traumatisk, men egentlig burde man jo være glad for at de sjekker nøye.

Ellers kan jeg fortelle at barnevernet har vel så mye å gjøre på beste vestkant som ellers. Disse familiene er imidlertid ofte svært ressurssterke på alle måter og det kan være vanskeligere å oppdage omsorgssvikt siden barna ikke er skitne, sultne og mangler klær for å bruke det som et litt dårlig eksempel.

[Gjest Starya]

Jeg hadde endel å gjøre med ei trivelig dame i bv før og etter jeg ble skilt (hun bidro blant annet med råd ang samvær m.m.). Av en annen kvinne fikk jeg høre at jeg for Guds skyld måtte ligge unna dette mennesket, for hun var bare ute etter å ta unger fra foreldrene. Denne kvinnen var under oppsyn..

Jeg tror ikke denne bv-ansatte endret personlighet etter hvem hun traff. Man oppleve garantert møtet med dem svært ulikt alt etter hvordan man selv kommer i kontakt med dem. Alle vil nok få sjokk om de plutselig står på døra en dag, det blir noe annet å ta kontakt selv.

[Gjest Vega]

BV har vel for få ressurser ?? Og en barnehageplass er vel på plass når omsorgssvikt mistenkes, slik at en tredje part kommer inn, i alle fall.

Tror de fleste foreldre gjør feil, men det er jo graden som varierer.

Hadde aldri fester hjemme, nettopp fordi jeg kjente for mange "langhåra individer av ymse slag", så skilte jeg mellom det å ta en prat med de når jeg gikk ut og det å invitere hele puben hjem. Jeg fortalte ikke hvor jeg bodde engang, løy at jeg bodde hos en tante. (Til de som var for glade i rus) Men rykter oppstod, så klart.

Var også ærlig i forhold til BV ang. at jeg røyket hasj par ganger i året (ikke hjemme, kun på fest). Følte ikke at jeg hadde noe å skjule. Mao, man kommer kanskje lenger med ærlighet, selv om det man gjør er kriminelt (er jo det). Og en fjær har lett for å .... osv., så da får man avmystifisert ryktene.

Det går godt an å leve et s.k. dobbeltliv, være ung og "uansvarlig" på byen par ganger i måneden, og Florence Nightingale hjemme, men da må man ha familie (barnefar, venner) som stiller opp, og være i stand til å være hjemme og være mamma nittini prosent av tida, i tillegg til skole, jobb etc.

Til de som havner ut for BV, vær ærlig, også i forhold til rusmisbruk, en pisseprøve avslører jo alt likevel. Og krev barnehageplass. Beskytt også hjemmefronten, dra ikke huset fullt av folk (fest). Inviter BV til å komme på uanmeldte besøk, når de vil. Da skal det innmari mye til for omsorgsovertakelse, hvis man da ikke har noe å skjule.

Og, er bygda gjennomsyret... (Familier, venners venner osv.) Så flytt. (Ikke røm eller skjul deg, men flytt til et annet sted, helst et sted der du har familie i nærheten.) Det gjorde jeg, og vet om en annen som også har fått BV på nakken på akkurat det stedet, men som flyttet. Saken ble overflyttet og etterhvert henlagt, etter at barnehagen også var satt inn i saken. Pga rykter og regelrette sammenblandinger av eksvenninner som kjenner folk i kommunestyret osv. - ble det en umulighet å være litt annerledes uten å få BV på døra.

(De som jobbet i BV var ikke derfra, men hva kunne de ane om hvilke krefter som stod bak alle ryktene som verserte...)

[Leo]

Veldig bra innlegg, Vega! Noe av det du skriver er direkte årsak til at jeg aldri har tenkt å bosette meg i nærheten av "Bygdedyrets hule".

[Gjest Vega]

Vil bare tilføye at hun jeg kjenner som også flyttet, i dag er i full jobb, har egen leilighet, hytte på landet, bil, mann osv.

Altså - hun sitter ikke i en kommunal leilighet i Groruddalen (unnskyld, alle dere som bor der, men må sette det på spissen...) og gjemmer seg bak igjentrukne gardiner.

Disse som gjerne lager intriger på småplasser, gjør det til gangs. Plutselig husker de alt man har gjort (og ikke gjort) fra man var tolv år og fikk pupper ... og det er ikke måte på. (Slike uttalelser som: hun har jo alltid vært litt snål, uansvarlig osv. er gjengs.)

I mitt tilfelle virket BV hyggelig, men bygdedyret ligger i de fleste tilfeller skjult for nyinnflyttede nyutdannete barnevernspedagoger. På utsiden ser jo alt så fredelig ut, og alle er så hyggelige.

Derfor er det kanskje viktig å bruke ganske god tid på saker, der det ikke er helt horrible forhold for barna.

I den saken fra Sverige som det refereres til, de fikk utvidet samvær, etter at samværet først var skjært inn til margen. Men foreldrene kommer ikke til å kreve barnet sitt tilbake, - ungen har slått seg til ro hos sin nye familie, og det vil være for sent. Alle bånd er liksom brutt, mht. foreldre/barn-rollen. Og foreldrene skjønner det, til tross for sin psykiske utviklingshemning.

[Gjest Poirot]

Vil bare si til Vega at jeg vet om flere barn fra beste vestkant som er/har vært i kontakt med barnevernet. Dette fordi jeg er derfra selv og husker div venner fra skolen, jobber for tiden i en etat der jeg har nærkontakt med barn, og har venner som er lærere.

Ofte er det lærere el som sender inn bekymringsmelding til bv. Så barna slipper (heldigvis) ikke unna! Er det ikke bv i hver bydel?

Når det gjelder bruk av besteforeldre unngås ofte dette fordi ikke alle disse vil kunne holde barna unna foreldrene, særlig hvis rus/vold/misbruk er årsaken til at barnet er fjernet fra hjemmet. Ikke gøy eller lett å måtte fronte to saker på en gang (si nei til egne barn+beskytte barnebarn), kan lett oppstå dilemmaer.

[Gjest Vega]

Dette med besteforeldre. Må da kunne vurderes fra sak til sak? Dersom et menneske med en viss selvinnsikt til tross for sine rusproblemer, overlater omsorgen til besteforeldre (de er jo som regel i jobb og oppegående) - vil jo ikke han/hun komme på besøk i rusa tilstand. Finnes sikkert de som vil det, men tror det er i mindretall...

Det må da være bedre for et barn, å forbli i sin familie (kan ikke skylde på besteforeldrene når deres datter begynner å ruse seg i voksen alder...) - og om barnet i tidlig alder må ta inn over seg at moren/faren er rusmisbruker, så er dette jo en del av virkeligheta! Og virkeligheta skal vi da ikke gjemme vekk, det er en del av livet...

Å forklare dette for barnet, kan jo gjøres i samarbeid med BV. Evt. møter med mor/far kan skje i samarbeid med BV. En forelder med rusproblemer, vil jo rette seg etter dette, og ikke ødelegge mer for ungen sin enn det alt har gjort.

Et barn i fosterhjem - vil jo føle seg temmelig alene i verden straks det fyller atten. Og dette vet barnet opp igjennom årene, at det bare er en "bytting"...

Er det ikke gjort noen undersøkelser blant fosterbarn (som er kommet til en viss alder) ang. dette? Ville vært interessant. For det er en dyp inngripen i et annet menneskes liv, å fjerne det fra sin familie i sin helhet. Da tar man jo regelrett og overstyrer og "stjeler" alle muligheter til å føle tilhørighet til sine røtter.

Men i de tilfeller der hele familien har mer eller mindre sosiale avvik, er det jo forståelig.

Anbefaler alle aleneforsørgere å få felles omsorg sammen med barnefar. Ikke pga BV, men om den med hovedomsorgen dør, vil BV automatisk bli koblet inn, og barnet må kanskje tilbringe helga på institusjon til familien (far) er utredet...

At far underskriver på sykehuset at han er faren, er ikke nok. Må fylle ut skjema som fås på Folkeregistret. Dette har ingenting å si for barnetrygd, bidrag, overgangstønad osv. - det med hovedomsorgen blir den samme.

[Gjest Poirot]

Tror nok bruk av familien vurderes fra sak til sak. Vet selv om et tilfelle der foreldrene døde i ulykke, og onkel og tante fikk overta barnet.

Men vet også at rusede personer kan gjøre mye rart. Kjenner en som jobber i rusomsorgen, og det er ikke lite de kan finne på mot sin familie og sine barn.

Kjenner også flere fosterforeldre som har vært det i storparten av barnets liv. "Barna" er definitivt en del av familien selv om de er over 18. Men klart at det er best å være hos familien... Desverre kan ikke alle det.

[Joplaya]

Er så godt å se at ikke alle tenker det verste om bv!

Fint å lese om din erfaring Vega. Kan hende jeg tolker feil, men jeg ser det som at det var en bra ting at bv kom inn i ditt liv. Selv om de kanskje hopper litt for fort på enkle konklusjoner (kanskje av erfaring?).

Barn vokser i dag opp i et samfunn hvor fysisk og psykisk avstraffelse er ulovlig. Vi har i dag mange lover og regler om hvordan barn skal vokse opp og oppdras. Jeg er glad for at vi lever i et samfunn hvor et barnevern eksisterer!

[Gjest Gjesta]

Gjest.. dine egne ord gjelder for deg selv..

1. vi diskuterer ikke enkeltsaker her på kg

2. vi tillater ikke personangrep

Vennligst hold deg til reglene.

[Gjest Anonymous]

Er bare så lei av alle forsøkene på å forsvare barnevernet hele tiden.

[Gjest Vega]

Er så godt å se at ikke alle tenker det verste om bv!

Fint å lese om din erfaring Vega. Kan hende jeg tolker feil, men jeg ser det som at det var en bra ting at bv kom inn i ditt liv. Selv om de kanskje hopper litt for fort på enkle konklusjoner (kanskje av erfaring?).

Av erfaring? Da vil det si at hvem som helst kan bli stigmatisert straks BV får en telefon? BV skal vel ikke handle utfra erfaring, hver ny sak skal vel behandles individuelt? Straks konklusjoner trekkes utfra erfaring, vil det jo si at man ikke får en rettferdig behandling og er dømt i utgangspunktet!!!

(Slik er det kanskje når unge mennesker har lest seg til et yrke, og handler utfra boklig lærdom - lett å trekke forhastede konklusjoner. Alle som jobber i BV skulle hatt et minimum med livserfaring. Det blir nesten å sammeligne med politikere som aldri har vært ute i yrkeslivet...)

Nei, BV var ingen bra ting i livet mitt. Bl.a. førte det til at jeg avbrøt en utdannelse - i og med at jeg flyttet. I mitt tilfelle ville jeg flyttet uansett, men ikke riktig da. Men jeg ble gående med konstant angst for hva som ville skje. Og flyttingen ble framskjøvet 5 mnd.

Jeg gjorde ingen forandringer i livet mitt, fordi jeg hadde tatt alle forholdsregler fra før (ikke fest hjemme osv.) - for barnets skyld. Slik kanskje de fleste småbarnsforeldre gjør.

At jeg kjente noen rusmisbrukere og ikke oppga min adresse på forespørsel, vel - det var en ganske logisk avgjørelse, og var før BV ble blandet inn.

[Gjest Vega]

En annen ting, er at når BV blir koblet inn, da blir man selvsagt fortvilet, og klarer ikke unngå at det tar på, følelsesmessig. Og prøver å skjule det for barnet - men det sies jo at barn merker at det er noe likevel, ikke sant? Så da har det jo allerede gått ut over dagliglivet, uansett om det er en sak eller ikke...

Du kan godt stå og steke vafler og smile og være blid, men i bakgrunnen ligger det store spøkelset. Men det går jo over, tar bare tid og krefter mens det står på.

Tror BV gjør mye bra, men tror også de gjør feil vedtak. Dessverre. Og så lenge de aldri innrømmer noe, blir det jo bare enda mer mistenkelig? For feil gjør alle, i alle yrkesgrupper. Det minste man kan forlange er innrømmelser ... da ville kanskje flere hatt tillit til etaten. Synes ikke enkeltmennesket i en etat skal ta hele ansvaret for feil, for vedtaket fattes vel i en større gruppe. Men den enkelte barnevernsansatte skal være objektiv i sin håndtering av saken - da ville kanskje feil vært unngått. Dette er noe etaten må gripe fatt i selv.

[Gjest Anonymous]

Det er så jævla enkelt for mennesker som ikke selv har opplevd å få barnevernet urettmessig på nakken å forsvare barnevernets feil å mangler.

Jeg har i likhet med deg opplevd å få denne etaten på døra etter en falskmelding,men jeg ønsker å være så anonym her som mulig å

velger derfor å ikke skrive direkte om mine opplevelser.

Helt for jævlig det du har opplevd.