Min fødsel...

[Felicity]

Tenkte at jeg får fortelle om min fødsel her nå som jeg har kommet meg litt....

Jeg kom på ahus kl 0800 den 10 juni.... Da fikk jeg rom på barsel, møtte jordmora jeg skulle bli fulgt opp av. En fantastisk jordmor:)

Jeg fikk satt inn Kateter, fikk syrenøytraliserende, og lå og ventet. Hørte også barnets hjertelyd i en gammel god dopler. hehe.

Vi fikk beskjed om at det blei litt venting fordi det var en annen operasjon, men at jeg var første mann til keisersnittet:)

Jeg lå der og ventet og var ikke nervøs i det hele tatt.... Var så rolig, men så kom jordmora inn og sa, Felicity nå er det fin tur..... og jeg fikk skikkelig panikk. Blei skikkelig nervøs og sa... tenk om jeg dør eller tenk om jeg får infeksjoner?? Jordmora, neida det går jo så bra. tenk så mange som har keisersnitt... Du er jo i gode hender...

Jeg gruet meg litt til det å føle at noen driver inni deg, men at du ikke kjenner det....

Jeg kom på operasjonsstua, og blei gjort i stand. Jeg frøys, fordi jeg var nervøs og det var litt kaldt der. Jeg spurte om mye og min samboer satt utenfor å ventet på at jeg skulle bli klar....

De ringte til anesti legen for han skulle sette spinalbedøvelsen. Min lege som jeg har gått til skulle gjennomføre operasjonen og han var tilstedet å roet meg....

De begynte å stikke meg med bedøvelse, og begynte å stikke meg med spinalbedøvelsen..... Si fra om du kjenner det gjør vondt da sier de... Og jeg skriker ut, at det gjør vondt i benet og nedover ryggen... De stakk og stakk og jeg hylte..... Så ringte de etter en ny anestilege og han stakk.... og stakk.... Og jeg hylte!!!!!!!

Så måtte de ringe til tredje anesti legen og de stakk og ba meg krumme ryggen og ikke trekke ut når de stakk.... Jeg gråt og hadde vondt.... Tilslutt sa de, der, nå traff vi Min samboer fikk beskjed om at nå skjer det noe snart....

De vasket meg med kaldt vann, jeg fikk beskjed om å løfte bena, de kløyp meg...... Og jeg kjendte alt........ Da fikk jeg beskjed om at,desverrre du må nok i narkose.........Min samboer fikk kontrabeskjed at jeg måtte det og at han desverre ikke fikk vært med....

Jeg våknet timen etter med sterke smerter...... og var så spent om å høre hvordan det gikk. Om barnet var velskapt, om det var gutt... Jeg fikk beskjed om at han var nydelig... Og at han kom til verden 11.08

Da jeg lå på oppvåkningen måtte de stelle meg fordi jeg hadde blødd mye i senga. Jeg fikk oppleve det, jeg nå skal utføre, og det gikk ganske bra egentlig. Følte ikke noe nedvergende over det.... De gjorde jo bare jobben sin. Da etter en halv time, kom min vesle krabat og min samboer og jeg fikk se verdens kjønneste gutt

Jeg blei trillet opp på rommet mitt og fikk slappet av.... Jeg måtte bare ligge den første dagen fordi de var redde for spinalhodepine....

Jeg kom meg opp dagen etter og følte meg i grei form.... Dagen etter skulle jeg skifte på såret, men turde ikke så jeg ventet en dag til.....(var så redd for infeksjoner)Dagen etter blei jeg dursjet av en barnepleier og det gikk bra.

På torsdagen var jeg virkelig klar for å reise hjem, fikk besøk og blei ufattelig dårlig på formiddagen.....Senere den dagen fant de ut at jeg hadde fått spinalhodepine og måtte ligge rett ut. Lå rett ut i tre dager før jeg orket å gjøre noe.....Så da jeg skulle skifte på såret ser de at ikke såret var som det skulle. Det verket ut fra det, og det lå ikke over hverandre. Det var en stor glippe som var betent.... Var den ene dagen skikkelig dårlig. Som om jeg skulle få influensa....

Så nå renser jeg såret,(keisersnitt såret) er inn og ut av sykehuset for å rense det, og det er ikke bra enda.... Vanligvis kunne jeg slippi bandasje fra fredagen av.... Men jeg måtte ligge lengre på sykehuset for oppservasjon og for renselse av såret.... Jeg har vært veldig uheldig har vært skikkelig deprimert denne tiden... Men Mandag var jeg overlykkelig som fikk komme hjem til min familie.... Var på sykehuset i går og renset såret, renset det selv i dag og i morgen skal jeg det, også skal jeg på sykehuset igjen på fredag så de får se.... Nå håper jeg det gror snart fordi det gjør vondt.....

Lang historie dette her, men det er grunnen til at ting har vært litt tøft den siste tiden... Forrige fødsel greide jeg ALT selv, men nå greide jeg ikke noe....

U heldig som fikk noen av komplikasjonene ved keisersnitt, jeg som var redd for å få det....

En ting, jeg har gått ned 9 kg siden jeg fødte, og mangler bare to kg igjen... Happy for det...

Klem fra Felicity

[-TeddyToria-]

Tusen takk for flott rapport!! Og GRATULERER med gutten!

Leit at det har vært tungt for deg i tiden etterpå, men nå kan det vel bare gå en vei!?

[Felicity]

Ja nå går det bare en vei fremover Takk for at du tok deg tid å lese det

[cilipili]

Det hørtes tungt ut!

Hvordan går det med deg nå?

Men gratulerer så utrolig mye!!!!