Aspergers syndromet

[Gjest Gjest_tina_*]

Min datter har fått diagnosen nå nettopp. Jeg har vært forberedt på dette. Veldig leit er det, men nå kan vi rundt henne hjelpe henne så godt vi kan.

Jeg har ikke fortalt henne om at hun har fått diagnosen, men jeg har snakket om aspergers, og andre adferds diagnoser, dette er min måte å forberede henne. Jeg har fortalt positivt om de forskjellige syndromer, og adferdsproblemer. Og skal nå vinkle det hele inn på en positiv måte for henne. Hva hun kan klare i forhold til andre, og hva hun må lære seg. Syns det hele er utrolig vanskelig. Hun er nok ikke hardest rammet, fungerer veldig bra i hverdagen. Er den flinkeste på skolen. Hun er også veldig flink med andre barn. Noen som kan komme med noen råd og synspunkter.

Jeg skal etter sommeren, om hun er med på det, informere hennes skolevenner også

[Gjest Asperger-mamma]

Jeg har en 19-åring som har hatt diagnosen i 4 år nå. Han vet han har AS og er åpen om det selv. Han har aldri brydd seg om hva andre mener om han, og derfor er det heller ikke noe problem for han å si at han har AS.

Han er omsorgsfull og søt. Han må ha klare, tydelige beskjeder, men så lenge man husker det så går ting bra.

Han var også flinkest på skolen da han gikk på barneskolen, men følgende av å være flinkest på barneskolen var at han aldri fikk lært seg å gjøre lekser. Da han kom på ungdomskolen var det ingen som fanget han opp, da datt han helt ut. Han meldte seg rett og slett ut av hele samfunnet på skolen. Han har heller ikke taklet videregående, så nå går han praktisk "skole" - og det fungerer kjempebra, og han kommer sannsynligvis til å bli kokk på en eller annen instutisjon.

Hvis du ønsker å komme i kontakt med likesinnede kan du prøve forumet hos www.bokstavbarna.no - der er det mange med masse kompetanse.

[Gjest Purple Haze]

Nå er det jo store individuelle variasjoner på mennesker med AS. Vanskelig å gi generelle råd til deg, etter som du kjenner datteren din best.

Jeg har jobbet mye med unge voksne med AS, men ikke med barn. De jeg har hatt kontakt med, har visst at de har AS helt fra de kunne forstå hva dette innebærer.

Å ta kontakt med likesinnede er et godt råd. Da vil du få både informasjon, støtte og kunne utveksle erfaringer.

[Gjest Lamia Lenis]

...

Endret 17. oktober 2009 av Lamia Lenis

[Gjest ts]

Ts: Hvor gammel er datteren din?

Til andre som måtte ha peiling: Hva skal til for å få en slik diagnose? Går det an å få diagnosen som voksen?

Datteren min er 11 år, og hun fungerer veldig bra i heverdagen. Vi har i flere år hatt gode rutiner for hva som er greit og ikke greit. Hun er en utrolig snill og grei liten jente, men fungerer ikke alltid greit i det sosiale. Det er aldri hennes feil når hun krangler, alltid de andre sin feil, selv om det er opplagt at det er hennes om dere forstår. Hun er hjelpsom, men det fungerer best om hun vet hva hun skal gjøre. Derfor har hun også fått sine faste oppgaver.

Jeg forstår at det er vanskelig å gi råd, for jeg har også forstått at det er veldig store forskjeller. Hun som har utredet min datter sier at hun er en veldig flink jente. Det jeg blir fortvilet over nå, ettersom at årene har gått. Er at hun har følt seg misforstått, og hvilke tanker hun har slitt med.. Vi har i flere år forstått at det har vært noe. På skolen trodde de "bare" at hun slet med traumatiske opplevelser fra barndommen. Har et annet barn som har vært alvorlig syk. Skolen har forøvrig vært flinke til å følge henne opp, i perioder ringte de flere ganger i uken til meg for å fortelle hvordan det hadde gått på skolen.

Det jeg lurer på er egentlig hvilke tanker en med aspergers har? Hm, vet det er et vanskelig spm. Hva kan jeg som mor gjøre for at hun skal få et lettere liv? Og kanskje hun ikke har det<+ Hun sier at hun er fornøyd. Forteller om alle vennene hun har, selvom jeg aldri ser de her. Hun reiser endel på besøk til fam, de tar seg godt av henne. Litt rotete dette, men er så redd for at hun skl falle mer ut enn det hun har gjort til nå.

Jeg tror sikkert at du kan få stilt diagnosen i voksen alder. Du må nok henvende deg til fastlegen din, som henvender deg til utredning. Man får ikke noe mindre aspergers med årene. Lykke til iallefall

[Gekko]

Jeg har en lillesøster med aspberger. Hun har alltid vært "rar" og gjort mange ting vi ikke har forstått og til tross for at hun alltid har vært pratsom var hun tidvis vanskelig å kommunisere med.

Uansett, for meg har det hjulpet veldig å få vite hva det egentlig er med henne. Hun er en glup jente, flink i alle teoretiske fag unntatt matte, da hun totalt mangler tallforståelse.

Det har vært tøft å lære å kommunisere slik at hun forstår. Som så mange andre med AS hadde hun en lang periode der hun overså alt som het personlig hygiene. at folk kommenterte at hun luktet godt eller var fin på håret når hun faktisk hadde dusjet og gredd seg gjorde bare vondt verre. Da ble hun flau over oppmerksomheten og prøvde enda hardere å unngå slik oppmerksomhet.

Hun tar ikke hint. Overhodet ikke. Så om jeg sa "Jeg synes det lukter svette her" skjønte hun ikke at det var myntet på henne. Jeg må være helt direkte. "Du lukter svette - gå og dusj!". Jeg hadde blitt litt fornærmet over å få en slik kommentar, men hun sier bare "åja" og går i dusjen. Og det er veldig vanskelig å være så direkte hele tiden.

Språket vårt og oppførselen vår er full av ironi, underforståtte betydninger, sarkasme og ting som ikke menes direkte. Det har hun ingen mulighet for å forstå. Alt tolkes bokstavelig. HUn kan gjerne bruke ironi selv, men da må hun alltid forklare meg at det var ment ironisk i neste setning. Hun forstår ikke at jeg skjønner at det er ironi.

Sosiale koder og uskrevne lover er et problem for mange aspbergere. En venninne av meg uttrykte det så fint; Det må være som å våkne i en fremmed kultur hver morgen og ikke vite hvordan man skal oppføre seg.

Det har jeg tenkt mye på. De aller fleste gangene jeg synes lillesøster oppfører seg veldig rart handler det om dårlig kommunikasjon. Hvis jeg går noen skritt tilbake, gir én beskjed i stedet for to, forklarer ting litt mer bokstavelig, så ordner det seg som regel likevel.

Dessuten har hun blomstret opp det siste året etter å ha begynt på videregående. Vi var veldig redde for at det skulle gå rett vest, før hun begynte på denne skolen har hun ikke engang tatt bussen alene og på må hun bytte mellom to busser og en T-bane. Men Lillesøster stortrives, er best i klassen i alt unntatt matte og har fått to venner, hvorav jeg har møtt den ene, en trivelig gutt som det også lyser aspberger av. De kommuinserer så utrolig godt at det er morsomt å se. Hun har aldri hatt en ordentlig venn før.

Nå svarte jeg vel overhodet ikke på spørsmålene dine, men jeg tror jeg kom med litt nyttig likevel. Min far og stemor har ikke gått ut offentlig på skole etc med diagnosen. Det tror jeg har vært et stort feilgrep, for hun har vært "rar" uiten at noen har skjønt hvorfor. Hun har ikke blitt mobbet, men bare generelt utenfor.

Lykke til!

[Tule]

Ts: Hvor gammel er datteren din?

Til andre som måtte ha peiling: Hva skal til for å få en slik diagnose? Går det an å få diagnosen som voksen?

hei

ja du kan bli utredet som voksen skjek lit her http://www.bokstavbarna.no

det er og mange som blir utredet som voksne samen med barna sine som oftest har minst en av foreldrene det også

hilsen

[Tule]

Datteren min er 11 år, og hun fungerer veldig bra i heverdagen. Vi har i flere år hatt gode rutiner for hva som er greit og ikke greit. Hun er en utrolig snill og grei liten jente, men fungerer ikke alltid greit i det sosiale. Det er aldri hennes feil når hun krangler, alltid de andre sin feil, selv om det er opplagt at det er hennes om dere forstår. Hun er hjelpsom, men det fungerer best om hun vet hva hun skal gjøre. Derfor har hun også fått sine faste oppgaver.

Jeg forstår at det er vanskelig å gi råd, for jeg har også forstått at det er veldig store forskjeller. Hun som har utredet min datter sier at hun er en veldig flink jente. Det jeg blir fortvilet over nå, ettersom at årene har gått. Er at hun har følt seg misforstått, og hvilke tanker hun har slitt med.. Vi har i flere år forstått at det har vært noe. På skolen trodde de "bare" at hun slet med traumatiske opplevelser fra barndommen. Har et annet barn som har vært alvorlig syk. Skolen har forøvrig vært flinke til å følge henne opp, i perioder ringte de flere ganger i uken til meg for å fortelle hvordan det hadde gått på skolen.

Det jeg lurer på er egentlig hvilke tanker en med aspergers har? Hm, vet det er et vanskelig spm. Hva kan jeg som mor gjøre for at hun skal få et lettere liv? Og kanskje hun ikke har det<+ Hun sier at hun er fornøyd. Forteller om alle vennene hun har, selvom jeg aldri ser de her. Hun reiser endel på besøk til fam, de tar seg godt av henne. Litt rotete dette, men er så redd for at hun skl falle mer ut enn det hun har gjort til nå.

Jeg tror sikkert at du kan få stilt diagnosen i voksen alder. Du må nok henvende deg til fastlegen din, som henvender deg til utredning. Man får ikke noe mindre aspergers med årene. Lykke til iallefall

hei

hvis hun er eleve år så syns jeg du kan si det så fort som mulig, hun vet vel at hun har vert utredet og da lurer hun vel pa hvorfor, et spørsmål som er naturlig og stile er har du eler faren hat noen av di same problemene sel, diagnosen er nemlig 70% arvelig sa sansynligheten er stor

du spør om mye her og sier hun fungerer got, det gjør jo de fleste av os men ja det er sent og fa diagnosen først nå, et tips kan vere det begrepet di bruker i usa og som noen av oss i miljøet bruker nemlig aspie, at man er en "aspie" jeg leste en gang en blog om en mor som var i den situasjonen at hun mate fortelle om diagnosen til sin dater

Når det gjelder komunikasjonsproblemene sa kjener jeg meg lit igjen i dem, jeg hade ogsa problem med det sosial og vansker med og ta med meg vener hjem selv om jeg hadde venner, ja jeg har diagnosen sel om du ikke har fat dett med deg, bare stil sporsmal om det er noe du lurer pa

va du skal gjøre videre vet jeg ike, prøv og lytte til hene om det er noe som virker vanskelig men ikke ver for patrengende heler, jeg vet ikke om vi med dete tenker anerledes men det hener vi er i vår egen verden og trenger og vere der lit for og si det pa den maten

er du medlem i autisme foreningen foresten? vis ike meld deg inn og fa henne til og gjore det og der kan hun trefe andre i same situasjon

lykke til diagnose er egentlig bare kult

hilsen

[Tule]

Jeg har en lillesøster med aspberger. Hun har alltid vært "rar" og gjort mange ting vi ikke har forstått og til tross for at hun alltid har vært pratsom var hun tidvis vanskelig å kommunisere med.

Uansett, for meg har det hjulpet veldig å få vite hva det egentlig er med henne. Hun er en glup jente, flink i alle teoretiske fag unntatt matte, da hun totalt mangler tallforståelse.

Det har vært tøft å lære å kommunisere slik at hun forstår. Som så mange andre med AS hadde hun en lang periode der hun overså alt som het personlig hygiene. at folk kommenterte at hun luktet godt eller var fin på håret når hun faktisk hadde dusjet og gredd seg gjorde bare vondt verre. Da ble hun flau over oppmerksomheten og prøvde enda hardere å unngå slik oppmerksomhet.

Hun tar ikke hint. Overhodet ikke. Så om jeg sa "Jeg synes det lukter svette her" skjønte hun ikke at det var myntet på henne. Jeg må være helt direkte. "Du lukter svette - gå og dusj!". Jeg hadde blitt litt fornærmet over å få en slik kommentar, men hun sier bare "åja" og går i dusjen. Og det er veldig vanskelig å være så direkte hele tiden.

Språket vårt og oppførselen vår er full av ironi, underforståtte betydninger, sarkasme og ting som ikke menes direkte. Det har hun ingen mulighet for å forstå. Alt tolkes bokstavelig. HUn kan gjerne bruke ironi selv, men da må hun alltid forklare meg at det var ment ironisk i neste setning. Hun forstår ikke at jeg skjønner at det er ironi.

Sosiale koder og uskrevne lover er et problem for mange aspbergere. En venninne av meg uttrykte det så fint; Det må være som å våkne i en fremmed kultur hver morgen og ikke vite hvordan man skal oppføre seg.

Det har jeg tenkt mye på. De aller fleste gangene jeg synes lillesøster oppfører seg veldig rart handler det om dårlig kommunikasjon. Hvis jeg går noen skritt tilbake, gir én beskjed i stedet for to, forklarer ting litt mer bokstavelig, så ordner det seg som regel likevel.

Dessuten har hun blomstret opp det siste året etter å ha begynt på videregående. Vi var veldig redde for at det skulle gå rett vest, før hun begynte på denne skolen har hun ikke engang tatt bussen alene og på må hun bytte mellom to busser og en T-bane. Men Lillesøster stortrives, er best i klassen i alt unntatt matte og har fått to venner, hvorav jeg har møtt den ene, en trivelig gutt som det også lyser aspberger av. De kommuinserer så utrolig godt at det er morsomt å se. Hun har aldri hatt en ordentlig venn før.

Nå svarte jeg vel overhodet ikke på spørsmålene dine, men jeg tror jeg kom med litt nyttig likevel. Min far og stemor har ikke gått ut offentlig på skole etc med diagnosen. Det tror jeg har vært et stort feilgrep, for hun har vært "rar" uiten at noen har skjønt hvorfor. Hun har ikke blitt mobbet, men bare generelt utenfor.

Lykke til!

hei

gud jeg kjener meg igjen i sa mye av det du skriver om søsteren din her, artig at hun har fat seg en ven som kanskje har lit av same erfaringer som henne og sa fint at du er sa forstaelses full, jeg syns kanskje veninen din utrykte det lit volsomt fult sa ile er det ike men en ven av meg utrykker det slik at vi lever i var egen verden med permanent opholstilatelse i dene i sverige har di ogsa komet langt kanskje lenger en her, hun burde ta seg en tur dit, det kan jeg si til tradstarter og, det har di og en mc klub for sane som os den heter motoraspie ta vare pa hene og ler og bli kjent med hene og lyke til

hilsen

[Gjest Bellatrix]

Tule: Jeg må bare si at det er flott at du er åpen her om at du har asberger. Stesønnen min har asberger, og som de andre skriver så er det ikke så lett. Vi vi prøver så godt vi kan å være tydelige, men det er ikke alltid vi skjønner hvordan vi skal hjelpe han.

[Tule]

Ts: Hvor gammel er datteren din?

Til andre som måtte ha peiling: Hva skal til for å få en slik diagnose? Går det an å få diagnosen som voksen?

hei

jeg ser og at du spør om va som skal til, det er en vis andel av kriterier som skal steme for at du har diagnosen, en viktig ting til for det er at du skal ha et behov for en diagnose for og fa den, men jeg for eksempel, har slitt med det sosiale og samhandling med andre, og at jeg blir lit mer sliten av og vere sosial en andre og at jeg ogsa hade motoriske vansker, i tenarene slet jeg og lit med tiks og tvangshandlinger, jeg har vel og antakeligvis diagnosen taurettes og sa det er lit her, i tileg kan jeg vere lit andsfraverende og lit i min egen verden men det er slik vi er det er vel bare san

hilsen

[Tule]

Tule: Jeg må bare si at det er flott at du er åpen her om at du har asberger. Stesønnen min har asberger, og som de andre skriver så er det ikke så lett. Vi vi prøver så godt vi kan å være tydelige, men det er ikke alltid vi skjønner hvordan vi skal hjelpe han.

hei

jeg skjoner at det er vanskelig men du kan spørre konkret om hva som opleves vanskelig, det er vanlig overfor folk som har diagnose og vere lit red for og virke sårende, men jeg tror kanskje risikoen er mindre her, men det er og det at det er mange variasjoner melom dem som har diagnosen her, di er normalt inteligente sa det er flere variasjoner her en melom andre diagnoser som for eksempel downs syndrom

hilsen

[Gjest *smak*]

Hva innebærer det å ha asbergersyndromet? *nyskjerrig*

[Polly Ester]

Bare en liten historie om dette med å være konkret...

Sønnen min skulle være hos kameraten sin en uke. Jeg sa til han at det nå sto 800 kr på kontoen hans og at han måtte ta med kvittering fra butikken hver gang han handlet, sånn at han hadde oversikt. Det sa han ja til.

Etter tre dager var de brukt opp og han måtte ha mer penger. "Men, tok du ikke vare på kvitteringene, da?" spurte jeg. Jo, han hadde tatt vare på kvitteringene han, han hadde gjort som han ble bedt om.

Det jeg hadde glemt å si ifra var at han måtte regne ut hvor mye han hadde brukt og hvor mye han hadde igjen ved hjelp av de kvitteringene. Siden jeg ikke hadde sagt annet så tok han vare på kvitteringene, men han gjorde ikke noe med dem.

Hvis du vil vite mer om AS, *smak* så kan du lese litt her: http://no.wikipedia.org/wiki/Aspergers_syndrom

[Tule]

Bare en liten historie om dette med å være konkret...

Sønnen min skulle være hos kameraten sin en uke. Jeg sa til han at det nå sto 800 kr på kontoen hans og at han måtte ta med kvittering fra butikken hver gang han handlet, sånn at han hadde oversikt. Det sa han ja til.

Etter tre dager var de brukt opp og han måtte ha mer penger. "Men, tok du ikke vare på kvitteringene, da?" spurte jeg. Jo, han hadde tatt vare på kvitteringene han, han hadde gjort som han ble bedt om.

Det jeg hadde glemt å si ifra var at han måtte regne ut hvor mye han hadde brukt og hvor mye han hadde igjen ved hjelp av de kvitteringene. Siden jeg ikke hadde sagt annet så tok han vare på kvitteringene, men han gjorde ikke noe med dem.

Hvis du vil vite mer om AS, *smak* så kan du lese litt her: http://no.wikipedia.org/wiki/Aspergers_syndrom

hei

humre kjener meg igjen i den der, men i tilfele du har skremt vettet av dem som lurer på om barna sine har dete her nå sa kan jeg lege til at dete kan man trene seg op pa altsa, det er det som gjor at det er viktig og fa diagnosen tidlig

til tradstarter har du fåt sakt det enda? vordan gik det?

hilsen

[Gjest Heidi79]

Jeg er en jente med asperger. Men vet ikke helt hva skrive her da, siden ikke spør om noe.

Vil bare si at jeg syns dette er bedre enn det på Wikipedia. Kjenner meg ikke igjen i det som Wikipedia sier:

http://www.autismeforeningen.no/comweb.asp...t=1&session

Jeg studerer på en høyskole, og er det som man kan kalle "skoleflink". Men jeg klarer meg ikke uten daglig hjelp hjemme. Viktig å vite at vi med asperger er flink til noe og ikke så flink til andre ting. Er derfor lett for bli misforstått. Fordi mange ikke skjønner at kan være funksjonshemmet samtidig som ikke er det.

Liker ikke:

- spontanitet!!!

- høye lyder

- stemmer som snakker i munnen på hverandre

- steder med fremmede mennesker

- ikke få konkrete beskjeder

- tenke overført betydning

- glemme tiden

- gå meg vill

- at jeg er så distré

[Tule]

Jeg er en jente med asperger. Men vet ikke helt hva skrive her da, siden ikke spør om noe.

Vil bare si at jeg syns dette er bedre enn det på Wikipedia. Kjenner meg ikke igjen i det som Wikipedia sier:

http://www.autismeforeningen.no/comweb.asp...t=1&session

Jeg studerer på en høyskole, og er det som man kan kalle "skoleflink". Men jeg klarer meg ikke uten daglig hjelp hjemme. Viktig å vite at vi med asperger er flink til noe og ikke så flink til andre ting. Er derfor lett for bli misforstått. Fordi mange ikke skjønner at kan være funksjonshemmet samtidig som ikke er det.

Liker ikke:

- spontanitet!!!

- høye lyder

- stemmer som snakker i munnen på hverandre

- steder med fremmede mennesker

- ikke få konkrete beskjeder

- tenke overført betydning

- glemme tiden

- gå meg vill

- at jeg er så distré

hei

mye av det stemer for meg og, men en del av det har jeg trent meg op pa, nar det gjelder det med og bli distre sa er jo dete definert som et sosialt og organisatorisk problem da, lykke til med karieren

hilsen

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Hei og tusen takk for mange svar.

Jeg har ikke fortalt til datteren min at hun har det, fordi faren tror ikke at hun har det. Han har også aspergers, fant ut av det selv for to år siden. Har gitt meg mange svar på hvorfor han gjorde slik som han gjorde mot meg. Vi er ikke sammen i dag. Han gikk hele barndommen igjennom uten å vite hva det var. Han viste at alt kræsjet på det sosiale, men ikke hvorfor. Nå er han i forsvarsposisjon, for han forstår ikke at jenta vår trenger en diagnose. Han mener at det vil være stigmatiserende for henne.

Han er redd for at lærerene skal sy puter under armene hennes. Så jeg må nok vente til jeg har med ham, iallefall så venter jeg i noen uker til. Og håper at han vil forstå når sjokket har lagt seg.

Mitt sjokk har ikke lagt seg heller, jeg går fra det å være glad for å forstå hva det er og ikke tro at jeg er en dårlig mor, til å være trist og lei meg for at hun har fått denne ryggsekken. Jeg har også et barn til som jeg tror har samme diagnosen, og som har vært alvorlig syk i store deler av livet sitt. Han er også utrolig smart. Han skal også til utredning, føler i perioder at det blir litt mye å takle. Det er jo så uendelig trist å se at barna faller utenom alle sosiale sammenhenger.

Hva jeg trenger å spørre om? Vet du jeg vet ikke. Tankene, er vel det jeg lurer på? Når noen dør så er slik at hun reagerer som javel, og ikke mer enn det. Når katten vår døde så gråt hun, og trengte trøst. Jeg forstår ikke at dere med aspergers ikke forstår om du skjønner. Jeg forstår ikke hvordan tankemønsteret er?? Hva forstår dere, og hvordan kan jeg snakke til min lille datter slik at hun forstår bedre? Konkret vet jeg, men hvordan konkret?

Jeg ser at en skriver her at hun ikke klarer seg alene hjemme. Hvorfor gjør du ikke det? Ikke meningen å spørre så personlig, men lurer litt på hvorfor.

Min jente tar bussen alene, er veldig selvstendig. Kan sikkert for noen oppleves for selvstendig og veldig voksen. Mister respekten for voksne, men ikke foreldre personer. Hun svarer surt, om jeg spør om hun har med seg nøkkel til huset, mener jeg maser.

Vil ofte ikke pusse tennene, må virkelig jobbe for å få henne til å gjøre dette hver kveld og morgen., Vil det være lettere for henne at jeg skriver en huskeliste? Eller er dette det å sy puter under armene hennes?

Tusen takk for alle svar jeg har fått, er kjempe glad for alle som har skrevet. Og jeg er veldig takknemmelig for at dere som har aspergers vil dele dette med oss/meg.

[Polly Ester]

Jeg tror det kan være lurt å skrive liste for hva hun trenger å gjøre.

Hygiene er ikke alltid like lett for Aspergere... og da e det greit å ha en timeplan for dusjing, pusse tenner, skifte klær etc.

Du kan også søke støtteordninger på NAV - Aspergere kan slite litt mer på klær og sko og sengetøy enn andre barn... f.eks.

Det er fra min familie Asperger kommer fra, jeg tror (uten at de er utredet) at faren og broren min har det, og jeg kjenner igjen enkelte trekk hos meg selv også...

Håper pappa'n kommer seg etterhvert når det gjelder diagnosen. Han har jo AS selv, så han vil jo være en kjemperesurs for datteren deres.

Lykke til.

[Gjest Gjest_Heidi_*]

Til TS

Må jo høre på hva pappaen mener åsså. Men vet ikke hvorfor lærer sy puter under armene på. Kan ha på normale klær vertfall.

Spurte om hvorfor ikke klarer meg alene. Blir fort litt privat dette. Har prøvd å bo alene. Ble bare for vanskelig. Sammen med mamma og pappa er jo ikke problem. Avhengig av assistent når ikke hjemme hos mamma. Går skole i annen by enn mamma bor. Og er 28 så kan ikke bo hjemme. For mamma og pappa vil at være selvstendig. Men ikke så lett da.

Er vanskelig holde styr på hverdagen. Huske på småting: Huske på spise regelmessig. Huske betale regninger. Huske slå av komfyren. Holde ryddig. Holde rent på kjøkkenet. Huske handle før kjøleskapet tomt. Har en liste over ting som skal gjøre. Ukeplan. Er sånn at kan krysse av det som har gjort. Men får hjelp til sette den opp. Og huske bruke da.

Merker ikke om har gått en time eller fem minutter. Brenner maten i ovnen. Kan være oppe hele natta. Glemmer legge meg. Kommer for sent til alt mulig. Går meg lett vill. Har alltid mobilen med så kan ringe hjelp. Er fortvilt plutselig oppdage ikke vet hvor er og ikke åssen komme hjem. Vet ikke hvor mange ganger pappa vært lete etter meg. To ganger blitt kjørt hjem av politiet. Kan ikke reise alene ferie pga dette.

Hygiene er problem. Glemmer dusje og vaske meg. Glemmer vaske klær. Glemmer ta på rent tøy. Glemmer pusse tenner. Husker ikke på gå do før er helt krise. Brukte ha faste dotider. Og alltid ha med skift. Eller ha på bleie sikkerhets skyld. Mange som sier at tror ikke bryr meg om hygiene. Men gjør det. Er bare at ikke husker på. Føler blitt stort sosialt problem. Syns er veldig leit hvis oppdager har skitne klær eller lukter av. Eller glemt børste håret. Isolerer meg så ingen oppdage. Får hjelp av assistent eller mamma til huske passe på.

Men det som er mest leit. Er at har ingen venner. Vet ikke åssen få. Åssen beholde. Åssen være mot. Men betyr ikke at liker være alene. Er mye ensom. Og det er veldig leit. Har jo støttekontakt. Men er ikke helt det samme. Hvis gi no råd så er at hjelpe din datter få venner hvis ikke har. Mamma brukte spørre om hadde venner, for var aldri non på besøk. Svarte ja, men var ikke sant det. Bruker ikke lyve, men skjønte ikke forskjellen venner og folk som bare kjenner. Ikke før ble voksen.

Lurte på åssen tenker. Vet ikke helt. Merker jo at ofte misforstår det som blir sagt. Og at andre skjønner ting som ikke fått med meg. Er vanskelig skjønne hva som menes når brukes metaforer. Får det ikke med meg. Mamma sa en gang at ikke måtte mase hull i hodet. Og da ble veldig redd for trodde gjort no farlig. Ja... Kan snakke om samme tema mye lengre enn andre. Andre sier er lei høre om lenge før er ferdig snakke om. Så lært hva mase hull i hodet betyr nå da.

Hvis to snakker samtidig hører jeg en stemme som flyter sammen. Skjønner ikke hva noen av dem sier. Merker at andre får til det. Liker ikke steder med mye folk pga dette. Tåler bråk og høye lyder veldig dårlig. Gå ut og spise kan være mareritt. Men gå kino er greit for alle hysjer.

Åsså vil si en ting, som opplever andre ikke forstår: Er ikke vondt være autist. Men er vondt ikke få lov være det. Og godt å få lov være. Blir så utslitt av alltid være flinkere enn det jeg er. Og at alle tror er flink til alt, fordi er flink til noen ting. Er mange ting som ikke får til, og som aldri vil få til. Og da er best få lov slippe. Ellers blir bare nederlag. Og hvis ting vanskelig så kan reagere med stenge verden ute og slutte snakke. Og ikke prøv hjelpe meg da, bare være i fred. Har liksom indre verden som kan være i og er skall rundt. Vet ikke åssen forklare helt. Men er ikke fengsel å være i. Har det like bra når er der. Er som når sover og drømmer, så er ikke vondt det. Er bare forskjellen at er våken. Hvis presse for mye så kan reagere sånn. Og går over etter liten stund.

Er normalt intelligent. Er ikke det som er problemet. Er bare 5 og 6 på vitnemål fra videregående. Så har bevis for.

Er mange som sier asperger ikke funksjonshemming men personlighetstype. Men opplever at er funksjonshemming.