Og plutselig skulle samboeren sone!

[Litago]

Jeg hadde funnet det veldig vanskelig å stole på et menneske som prøvde å holde så alvorlige saker skjult for meg over så lang tid. Åpenhet og ærlighet er veldig viktig i mitt forhold.

Jeg ville også gått litt i meg selv hvis min kjæreste ikke turte å dele de tunge dagene med meg. Det har sikkert ikke vært lett for ham å bli anmeldt og vært igjennom et rettsak, for ikke å snakke om å utføre selve forbrytelsen, - uten å kunne snakke med deg om det.

Men det er slik jeg ville ha reagert. Jeg sier ikke dermed at det er riktig for deg å reagere på samme måte!

Jeg synes du er en sterk person som har klart å skaffe deg profesjonell hjelp til å sortere ut de følelsene du har rundt dette. Det hadde nok også jeg trengt!

Lykke til!

[Gjest Hilde]

Det er veldig lett for andre å gi råd som: "dropp ham" og "jeg hadde aldri stolt på ham mer" ol. Jeg vet at dette er et ømtåelig emne men det er overhodet INGEN som kan si hva de hadde gjort uten å ha vært i en lignende situasjon selv. Selv er jeg midt oppi en lignende sak og jeg skal hilse å si at dette unner jeg ikke min verste fiende.

Søk profesjonell hjelp - og betro deg til nære venner og hør på deres råd. Det har jeg gjort - da får du meningen til mennesker som kjenner den andre parten og som vet hva han står for. Det er det ingen av oss her som gjør. Alle gjør tabber - tabber som har med det økonimiske å gjøre går an å ordne opp i - den tapte tillitten må man jobbe mer med. Men tenk over HVORFOR han ikke har sagt noe til deg før - det er av EN grunn - at han er livredd for å miste deg !! DET skal du aldri glemme.

Ikke hør på dem som sier at du må droppe ham - DEN avgjørelsen er det kun du som skal ta - og ikke ta den før du har fått ting på avstand og fått råd hos andre ... For meg var det helt grunneleggende å snakke med psykolog - vi var der sammen ! Ta kontakt med familievernkontoret der du bor - de kan gi sakkyndig hjelp. Slike hendelser vokser du på og i mange tilfeller så kan det gjøre forholdet deres sterkere i ettertid.

[Gjest Anonymous]

Det høres ut til at du har kommet litt over det første sjokket.

Det er jo sånn i livet at det sjelden er helt svart eller helt hvitt. Det finnes mange grå nyanser imellom.

Men du fikk et sjokk, og tilliten fikk en knekk.

Samtidig høres det ut som at du tror forholdet deres kan fortsette, og da er det viktig å jobbe for det. Ved å gi det en sjanse, får du ihvertfall prøvd om den følelsen er riktig eller ikke.

Tillit KAN bygges opp igjen, helt klart - men det er tidkrevende.

Med fare for å gli over i floskler - kjærlighet tåler veldig mye. Og tilgivelse er en av de beste medisinene for brutt tillit.

Jeg ønsker deg - og dere - fortsatt lykke til.

Hei Bettie, Takk for trøstende ord. Jeg håper og tror at dette skal ordne seg. Først må jeg få lov til å snakke ut med noen om det ordentlig. Så når han er tilbake begynner jobben med å få forholdet opp på fote igjen.

[Gjest Anonymous]

Jeg hadde funnet det veldig vanskelig å stole på et menneske som prøvde å holde så alvorlige saker skjult for meg over så lang tid. Åpenhet og ærlighet er veldig viktig i mitt forhold.

Jeg ville også gått litt i meg selv hvis min kjæreste ikke turte å dele de tunge dagene med meg. Det har sikkert ikke vært lett for ham å bli anmeldt og vært igjennom et rettsak, for ikke å snakke om å utføre selve forbrytelsen, - uten å kunne snakke med deg om det.

Men det er slik jeg ville ha reagert. Jeg sier ikke dermed at det er riktig for deg å reagere på samme måte!

Jeg synes du er en sterk person som har klart å skaffe deg profesjonell hjelp til å sortere ut de følelsene du har rundt dette. Det hadde nok også jeg trengt!

Lykke til!

Hei Litago , takk for svar. Jeg har også trodd helt til nå at vi hadde et åpent og ærlig forhold. Derfor kom dette mildt sagt som en bombe.

Jeg tror det er veldig vanskelig å si hvordan man vil reagere før man er der selv. Det er enkelt å si at man vil gjøre det slutt, men mitt liv er kaotisk nok i forveien, om ikke jeg skulle kategorisk avslutte samlivet med mannen i mitt liv, uten å prøve og se om vi kan komme gjennom dette. Og det er det jeg ønsker.

[Gjest Anonymous]

Det er veldig lett for andre å gi råd som: "dropp ham" og "jeg hadde aldri stolt på ham mer" ol. Jeg vet at dette er et ømtåelig emne men det er overhodet INGEN som kan si hva de hadde gjort uten å ha vært i en lignende situasjon selv. Selv er jeg midt oppi en lignende sak og jeg skal hilse å si at dette unner jeg ikke min verste fiende.

Søk profesjonell hjelp - og betro deg til nære venner og hør på deres råd. Det har jeg gjort - da får du meningen til mennesker som kjenner den andre parten og som vet hva han står for. Det er det ingen av oss her som gjør. Alle gjør tabber - tabber som har med det økonimiske å gjøre går an å ordne opp i - den tapte tillitten må man jobbe mer med. Men tenk over HVORFOR han ikke har sagt noe til deg før - det er av EN grunn - at han er livredd for å miste deg !! DET skal du aldri glemme.

Ikke hør på dem som sier at du må droppe ham - DEN avgjørelsen er det kun du som skal ta - og ikke ta den før du har fått ting på avstand og fått råd hos andre ... For meg var det helt grunneleggende å snakke med psykolog - vi var der sammen ! Ta kontakt med familievernkontoret der du bor - de kan gi sakkyndig hjelp. Slike hendelser vokser du på og i mange tilfeller så kan det gjøre forholdet deres sterkere i ettertid.

Hei Hilde, tusen takk for svar. Jeg tror du forstår meg godt.

Dette er kjempetøft, men har man noe som er verdt å kjempe for,- så gjør man det!! Og det har jeg også. På grunn av sakens natur, har jeg valgt ikke å snakke med venner om dette. Men jeg har bestilt time hos en psykolog på familievernskontoret i nærmeste by. Det var godt å høre at det har fungert for dere, for jeg var litt i tvil om dette var riktig instans. Jeg utelukker ikke at vi også må ha en form for terapi sammen, men først og fremst er det jeg som trenger en sparringpartner for å fortelle hvordan ejg har. Igjen, takk for svar. Jeg ønsker deg også lykke til!