Gjest Anonymous Skrevet 20. mai 2003 #1 Del Skrevet 20. mai 2003 Har fått en kjempesmell i forholdet,- da min ellers snille, ordentlige og ærlige? (trodde jeg) samboer plutselig knekker sammen og forteller at han uten mitt viten har begått en kriminell handling, blitt anmeldt , vært i rettsak og fått dom,- og skal starte soning dagen etter. Jeg gikk nærmest i sjokk,- og den siste tiden har jeg gått rundt og tenkt på dette 24-7. Vet ikke helt hvordan jeg skal reagere? Elsker jo fyren og synes han er blitt straffet vel hardt for det han har gjort. Men likevel sliter jeg med følelsene. Føler det som et kjempesvik at han ikke har fortalt, involvert meg i denne prosessen som jo startet for mange år siden. hadde vært lettere å være støttende da. Han har hatt tid til å forberede seg på det som skulle komme,- men jeg er helt tatt på senga. Noen som har lignende erfaringer, eller råd`? Er helt forvirret . :o Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Kinga Skrevet 20. mai 2003 #2 Del Skrevet 20. mai 2003 Har ikke noe råd Ville bare si at jeg forstår deg. En kamerat av meg sine foreldre skilte seg pga liknende omstendigheter. Om det skulle være noe råd å gi: Ikke anse brudd i forholdet som en umiddelbar/første løsning. Det virker ikke som du gjør det heller, da. Vibeke Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Poirot Skrevet 20. mai 2003 #3 Del Skrevet 20. mai 2003 Ja det var jo litt av en bombe... Han trenger kanskej all den støtten han kan få, han har nok gruet seg lenge. Skal han sone lenge? Åpne fengsler er jo ikke så ille, og er det et lukket fengsel kan du jo komme på besøk da også. Får håpe du ikke er en av de som har skrevet sinna-innlegg (i en annen tråd) om at det bør bli verre i fengsel og at straffene er for milde, nå da... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 20. mai 2003 #4 Del Skrevet 20. mai 2003 Er som sagt i en ganske fortvilet situasjon, og klarer ikke å stoppe å tenke på det. Og har INGEN å diskutere det med. Nå som han har sluppet bomben har han ingen problemer med å snakke om det som har skjedd, men det blir veldig feil om dette skal bli det eneste vi skal prate om i tiden fremover. Må si at jeg er ganske skremt over hvordan han har klart å bære på den hemmeligheten så lenge uten at jeg har merket noe. Lurer på om jeg virkelig kjenner ham så godt som jeg trodde? Han har nok slitt mye med det dobbeltlivet han har hatt, og ventet som sagt til siste stund før han var tvunget til å fortelle det. Jeg har ingen planer om å gjøre det slutt,- men jeg er utrolig skuffet og aller mest forvirret og full av tanker. Trodde jeg levde et rimelig straight liv,- og nå ble plutselig alt snudd på hodet. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Poirot Skrevet 20. mai 2003 #5 Del Skrevet 20. mai 2003 Hva med å gå og prate med en prest? Må jo ikke være kristne for å få snakket igjennom en vanskelig situasjon med en nøytral person... Eller en god venninde? Moren din? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 20. mai 2003 #6 Del Skrevet 20. mai 2003 HUff, for en håpløs situasjon. Hadde jeg fått en sånn beskjed slengt i fjeset, hadde jeg nok blitt passe sjokkert. Og jeg syns vel det er litt vanskelig å si hva JEG hadde gjort, for det vet jeg ærlig talt ikke, og det hadde nok kommet an på hva han egentlig har gjort også. Men om man er glad i hverandre, og du fortsatt føler at du kan stole på han, så er nok det beste at du stiller opp for han og er der for han. Tydeligvis har han hatt store vanskeligheter med å fortelle deg dette, så han har nok hatt det veldig vanskelig, men samtidig så bør man jo ha litt tillit til hverandre i et forhold syns jeg. Men jeg skjønner jammen godt at du er overraska og føler deg i villrede. Det hadde nok jeg gjort også. Kan jeg få spørre hvor lenge han skal sone da? Håper dere klarer å prate ut om alt som har skjedd, og at dere kan vise hverandre mer tillit enn dere har gjort hittil. Gir deg en trøsteklem jeg! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 20. mai 2003 #7 Del Skrevet 20. mai 2003 Ja det var jo litt av en bombe... Han trenger kanskej all den støtten han kan få, han har nok gruet seg lenge. Skal han sone lenge? Åpne fengsler er jo ikke så ille, og er det et lukket fengsel kan du jo komme på besøk da også. Får håpe du ikke er en av de som har skrevet sinna-innlegg (i en annen tråd) om at det bør bli verre i fengsel og at straffene er for milde, nå da... Nei, han skal "bare" sone 30 dager, men det er lenge nok. :-? Synes egentlig ikke så synd på han, mer på meg selv egentlig. Sitter her som en idiot med masse forklaringsproblemer. Jeg har helt klart måttet revurdere mitt syn i forhold til rettsvesenet og kriminalitet, soning og straff. Jeg tror aldri jeg har møtt noen "kriminelle" før, og nå skal jeg plutselig ha en i senga? Dette er helt uvirkelig. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Poirot Skrevet 20. mai 2003 #8 Del Skrevet 20. mai 2003 Nei, han skal "bare" sone 30 dager, men det er lenge nok. :-? Synes egentlig ikke så synd på han, mer på meg selv egentlig. Sitter her som en idiot med masse forklaringsproblemer. Jeg har helt klart måttet revurdere mitt syn i forhold til rettsvesenet og kriminalitet, soning og straff. Jeg tror aldri jeg har møtt noen "kriminelle" før, og nå skal jeg plutselig ha en i senga? Dette er helt uvirkelig. Du er ikke dum og har ikke plikt til å forklare deg, husk det! Dere er voksne, og du må ikke forklare hans handlinger for noen. Ja, rettsvesen og fengsel er annerledes når man får god kjennskap til det, ikke sant? 30 dager er ikke lange, jeg vil tippe han kommer i en rimelig åpen anstalt? Blir nok mer kjedelig enn fælt for ham. Men du bør sørge for å ha noen mens han er borte. Og dere bør ta en ordentlig prat om dette, så du kan "tilgi"(?) ham. Ellers kan dette poppe opp i de mest underlige situasjoenr senere. Finnes foreninger for pårørende, men der er det vel mest folk som har slekt som sitter lenger. Hvis du vil kan du sende meg en pm, så skal jeg se om jeg kan grave frem noe info til deg om du trenger. Kan mye selv, og kejnner folk som kan, bla om straff, rettsvesen og fengsler. Du vet at du kan gå og få utskrift av dommen på tinghuset hvis du har saksnummeret? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 20. mai 2003 #9 Del Skrevet 20. mai 2003 Takker for trøsteklem Jeg tror jeg burde snakke med noen om det. Dette gnager virkelig på meg. En prest eller noen andre med taushetsplikt. Kan ikke fortelle det til noen i familien. Selv om de er veldig glad i han tror jeg de ville endre synet på ham. Har vært på nippet til å fortelle det til en god venninne, men sliter med at jeg utleverer han, noe han for alt i verden ikke vil at omverdenen skal vite. Det at han ikke har vist meg tilliten og fortalt er det største sviket, handlingen han har begått har jeg lettere for å tilgi ham for. Føler at jeg ikke kan stole på ham, og at jeg alltid vil se på ham i et annet lys. Beklager at jeg gjentar meg selv her, men dette er første gangen jeg snakker om dette siden bomben slo ned for to uker siden. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 20. mai 2003 #10 Del Skrevet 20. mai 2003 Uansett så sier Donpedro mye fornuftig her. Prat med noen du føler du kan stole på, og som gjerne ikke kjenner han. Desverre er det vel sånn at man får et litt annet syn på noen som har gjort noe kriminelt. Hvis du føler at en prest er riktig for deg, så gjør det. Bedre å ha noen å snakke med, enn å måtte gå med alt alene. Også har du jo oss her inne Håper det ordner seg. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Poirot Skrevet 20. mai 2003 #11 Del Skrevet 20. mai 2003 Da ville jeg gått til noen profesjonelle. Hvis du er student finnes det studentprest og sosionomer som kan hjelpe deg. Eller så kan du gå til en vanlig prest. Skjønner at du ikke vil si noe til familien. Og her er det jo bare å snakke i vei. I morgen kommer nok mange fler innom tråden din skal du se! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Poirot Skrevet 20. mai 2003 #12 Del Skrevet 20. mai 2003 Må bare si at jeg selv snakket med en studentsosionom da en venn "plutselig" var narkoman. En (1) samtale om min rolle i dette ("hva skulle jeg gjort annerledes") hjalp faktisk veldig mye. Ting falt litt ned på plass. Du kan jo som site utvei prøve fastlegen. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 20. mai 2003 #13 Del Skrevet 20. mai 2003 Takker for all støtte her. Det var virkelig en befrielse å kunne "snakke" med noen om dette. Er aktiv i andre diskusjongrupper på nettet, men har kun sveipet innom her før. Skal registrere meg, og sende pm med emailadresse donpedro. Jeg vil veldig gjerne få noen anbefalinger. Jeg har bestemt meg for å snakke med noen. Tror det blir en prest eller noen med kompetanse på samlivsrådgiving. For dette har virkelig snudd livet mitt på hodet, og kanskje har jeg bare sett begynnelsen på det. Jeg er redd for at dette skal prege forholdet i lang tid fremover og at vi aldri skal bli ferdig med det ved at jeg lett kan bruke dette mot ham i mulige situasjoner. For da er løpet kjørt. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Englepusen Skrevet 20. mai 2003 #14 Del Skrevet 20. mai 2003 Litt av et sjokk du har fått... Håper det går bra med deg/dere. Ville bare si at jeg kan på en måte forstå at han ikke har sagt noe til deg. Har selv latt være å fortelle om tabber jeg har begått fordi jeg vil ikke mannen min skal måtte gå rundt å bekymre seg og tenke på det. Har jo etterhvert forstått at det beste er å fortelle det med en gang. Man akkurat der og da håpte jeg at problemene bare skulle forsvinne av seg selv. Så det kan jo tenkes at han bare prøvde å skåne deg. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 20. mai 2003 #15 Del Skrevet 20. mai 2003 Litt av et sjokk du har fått... Håper det går bra med deg/dere. Ville bare si at jeg kan på en måte forstå at han ikke har sagt noe til deg. Har selv latt være å fortelle om tabber jeg har begått fordi jeg vil ikke mannen min skal måtte gå rundt å bekymre seg og tenke på det. Har jo etterhvert forstått at det beste er å fortelle det med en gang. Man akkurat der og da håpte jeg at problemene bare skulle forsvinne av seg selv. Så det kan jo tenkes at han bare prøvde å skåne deg. Hei, Han har vel stort sett bare utsatt det ubehagelige ved å grave hodet i sanden og håpe at det går over. Det må jo ha vært ekstra vanskelig at han har måttet bære på denne påkjenningen alene. Han har vel også vært redd for hvordan jeg ville reagere, men jeg tror mest han har brukt strutsemetoden. Den kan være effektiv i en periode, men virkeligheten tar en som oftest igjen. Og i dette tilfellet lovens lange arm. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Tordis Skrevet 20. mai 2003 #16 Del Skrevet 20. mai 2003 -Uten at det hjelper deg noe særlig, så kan jeg fortelle at ei venninne av meg har opplevd omtrent det samme. Han fortalte det til henne på 1.juledag-litt av en julegave- men poenget er at etter det første sjokket så greidde hun å akseptere det på en måte- men bitter,ja og sjokka, sjølsagt........de er idag fremdeles samboere om det kan være noen trøst for deg!! Ønsker deg alt godt. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 20. mai 2003 #17 Del Skrevet 20. mai 2003 -Uten at det hjelper deg noe særlig, så kan jeg fortelle at ei venninne av meg har opplevd omtrent det samme. Han fortalte det til henne på 1.juledag-litt av en julegave- men poenget er at etter det første sjokket så greidde hun å akseptere det på en måte- men bitter,ja og sjokka, sjølsagt........de er idag fremdeles samboere om det kan være noen trøst for deg!! Ønsker deg alt godt. Takk for svar. Det var litt oppmuntrende det da. Tror jeg på nåværende tidspunkt er mest forvirret og sjokkert. Livet er snudd på hodet og ganske uvirkelig. Håper for alt i verden at vi kan komme over dette, og la det tilhøre fortiden. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Bettie Skrevet 20. mai 2003 #18 Del Skrevet 20. mai 2003 Forstår at du fikk et sjokk, og at du sliter med mange og kanskje motstridende tanker. Og forstår at du føler deg sviktet. Hvis du føler at de har utbytte av å snakke med noen om det, så er det viktig at du får gjort det. Og kanskje dere skal få litt hjelp til å snakke sammen også. Det er så lett å gå i dekning når samtalen blir vanskelig og ubehagelig, og da kan en nøytral tredjeperson være en hjelp til å komme videre. Tipper at samboeren din var en smule struts, og grunnene kan være mange. Og det er nok mange som har opplevd det samme som deg, uten at det er noen trøst. Men selv om du er såret og fortvilet og forvirret, er det likevel muligheter for at dere kan ta opp tråden, og kanskje få et sterkere forhold videre. Ønsker deg lykke til. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Catzy Skrevet 21. mai 2003 #19 Del Skrevet 21. mai 2003 Ajaj, snakk om bombe! Jeg hadde blitt utrolig frustrert over noe sånnt. Men han vil ikke fortelle det til noen. Hva skal du si når han er inne? At han er på bedriftsreise? Ferie uten deg? Jobber så mye at folk ikke får tak i ham? Noe må du jo si, og det er DU som kommer til å få den kjipe jobben med å fortelle andre det, mens han sitter inne og kjeder seg og angrer. Han burde i hvertfall ha guts til å fortelle noen av deres nærmeste om det. Hva har han sagt på jobben? Avspasering? Hvis noen først får vite at han sitter inne, så blir det i hvertfall ikke bedre hvis dere har løyet om det. Catzy Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
LilleBille Skrevet 21. mai 2003 #20 Del Skrevet 21. mai 2003 Føler virkelig med deg. Klart dette er en vanskelig situasjon. En ting er hva han har gjort - og "grunnen" til det. Når han har sonet - har han på mange måter gjort opp for seg. Det andre - som jeg personlig tror blir noe av det vanskeligste - blir for deg å kunne stole på ham igjen. Den tilliten du hadde til ham ... har du den lenger? Når du oppdager at han har klart å "lure" deg trill rundt - klart å skjule en så viktig ting form deg - vil du kunne stole på at han er ærlig i andre sammenhenger. Du får mange ting å jobbe med fremover - og jeg ønsker deg lykke til med å finne noen du kan snakke med - for det trenger du. Det er utrolig viktig at du ikke lukker alt inne i deg selv. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå