Møte folk med andre religiøse meninger (i dating sammenheng)

[S85]

Jeg ble litt inspirert av avholdskvinne linken, så jeg har et lignende spørsmål.

Hva føler du om det andre kjønn og religiøs tro?

Personlig så er jeg ateist, det tok meg noen år å komme dit, men her er jeg. Har desverre også opparbeidet en del sperrer på andre som er kristne. Det støkker litt i meg hvis noen sier at de er kristne, ikke den helnorske, jeg går i kirken på juleaften kristne, men de som går med kors eller WWJD armbånd og snakker om hvor mye Jesus elsker dem (ikke nødvendigvis i alle settinger, men ved diskusjon).

Jeg kan ikke noe for det, jeg blir rett og slett litt ukomfortabel og hvis jeg er i riktig humør kan jeg føle meg litt irritert (viser det ikke). Tror det har litt med at jeg kommer fra en del av hva som visstnok kalles bibelbeltet og har hørt litt for mange versjoner av "det er nok en større mening med alt det vonde som skjer i verden". Jeg trodde det var ganske normalt at så stor andel av befolkningen var medlem av en type menighet eller rett og slett den typiske norske kristne som jeg nevnte tidligere, ingen var ateister, det var fyfy.

Men nok om min skrudde oppvekst :gjeiper: Hvordan reagerer dere andre når dere møter andre mennesker med andre religiøse meninger enn deg selv?

[Gjest Gjest]

Generelt er det jo ikke noe problem med andre holdninger, men når det handler om seriøse forhold sliter jeg også (som ateist) med veldig kristne personer. Det er helt greit, de er ofte veldig skeptiske til ateister uansett

Jeg er nok hakket strengere enn deg, og ville vært en smule skeptisk til julaften- og påskekristne og ... men med døra på gløtt, kanskje

[Gjest Mann 24]

Det kommer an på hva slags holdninger de har. Jeg sa og trodde lenge at jeg aldri kunne vært sammen med en kristen jente, men så var jeg det altså allikevel i en periode.

Men til tross for at kristentroen var viktig for henne, så fordømte hun aldri folk med andre meninger enn henne, og jeg tror det er der det ligger. Jeg har store problemer med folk som trer troen sin nedover hodet på andre, men hun hadde stor respekt for andre og var i grunnen et av de mest frisinnete menneskene jeg har møtt.

[Gjest Infralove]

Når det gjelder kjærastar, er eg ganske sikker på at eg ikkje kunne blitt saman med ein som var religiøs. Eg veit ikkje korleis eg kan forklare det, anna enn at ein slik personleghetstype ville ikkje passa meg. Sjølv om det er religiøse som sjeldan snakkar om trua si. Eg syns det er så rart at nokon trur på guder og sånn.

Men man skal vel aldri sei aldri. Mange snakkar jo ikkje om trua si, så då finn man det kanskje ikkje ut før man er blitt saman=o

[Mul@n]

En som praktiserte sin religiøse tro ville nok ikke passet for meg, nei.

[Gjest Purple Haze]

Alle må få ha den troen de selv ønsker, men jeg kunne ikke vært sammen med en religiøs person. Jeg er agnostiker og det ville blitt fullstendig kræsj med en troende.

[Gjest Bond]

Tja, jeg synes det blir vanskelig. Religion i seg selv er jo ganske dogmatisk syn og jeg kan ikke forestille meg selv med noen som ikke stiller spørsmål om sånne ting.

Jeg har ikke problemer med å være venner med mennesker som har religion i livet sitt, men å være sammen med noen hadde nok vært litt vanskeligere.

[Transmogrifier]

Når jeg møter nye venner som er religiøse, så har jeg den innstillingen at jeg ikke kan legge stor vekt på det vennskapet, for jeg har ikke tenkt til å moderere meningene mine og den jeg er, for å unngå å tråkke noen på tærne. Been there, done that. Sier ikke at jeg skal misjonere ateisme, men jeg vil ikke modifisere meningene mine. Jeg har en god venn som er "kristen," og han er vokst opp i en kristen familie, og jeg vegrer meg litt for å kutte ut folk nå sånn plutselig, bare fordi jeg har begynt å legge mer vekt på å ikke være selv-reduserende, men tøff og autentisk.

Jeg kunne godt tenke meg å knulle en religiøs dame, men jeg ville nok latt være å gifte meg med henne. Jeg tror rett og slett ikke hun kunne ha bodd sammen med meg.

[Gjest Gjest]

Men til tross for at kristentroen var viktig for henne, så fordømte hun aldri folk med andre meninger enn henne, og jeg tror det er der det ligger.

Jeg tror også det er der det ligger, og at det går begge veier. Som religiøs kunne jeg nok vært sammen med en ikke-religiøs, men ikke av den fordomsfulle typen som det er så mange av. Men et åpent, tenkende menneske med respekt for andres tro kunne fungert. Man kan ofte ha noenlunde samme menneskesyn selv om man ikke deler tro.

[Gjest Gjest]

... men man får helt sikkert en del konflikter den dagen felles barn skal oppdras, og såpass langsiktige tanker bør en vel ha hvis forholdet er seriøst? Eksempel: den ene vil døpe, den andre vil ikke.

På den annen side bør det kunne gå hvis respekten og toleransen er der, og det kan muligens også være til fordel for barna.

[salome]

Jeg ble litt inspirert av avholdskvinne linken, så jeg har et lignende spørsmål.

Hva føler du om det andre kjønn og religiøs tro?

Personlig så er jeg ateist, det tok meg noen år å komme dit, men her er jeg. Har desverre også opparbeidet en del sperrer på andre som er kristne. Det støkker litt i meg hvis noen sier at de er kristne, ikke den helnorske, jeg går i kirken på juleaften kristne, men de som går med kors eller WWJD armbånd og snakker om hvor mye Jesus elsker dem (ikke nødvendigvis i alle settinger, men ved diskusjon).

Jeg kan ikke noe for det, jeg blir rett og slett litt ukomfortabel og hvis jeg er i riktig humør kan jeg føle meg litt irritert (viser det ikke). Tror det har litt med at jeg kommer fra en del av hva som visstnok kalles bibelbeltet og har hørt litt for mange versjoner av "det er nok en større mening med alt det vonde som skjer i verden". Jeg trodde det var ganske normalt at så stor andel av befolkningen var medlem av en type menighet eller rett og slett den typiske norske kristne som jeg nevnte tidligere, ingen var ateister, det var fyfy.

Men nok om min skrudde oppvekst :gjeiper: Hvordan reagerer dere andre når dere møter andre mennesker med andre religiøse meninger enn deg selv?

Her er det vel bare ikke-troende som skrevet noe..

Jeg er kristen, og jeg ser det som en veldig viktig ting at i en lenger forhold har samme tro. Jeg har hatt ett par forhold med ikke kristne tidligere, og det har fungert veldig bra, jeg er i grunn intressert i hva andre mennesker tror eller ikke tror, tenker eller ikke tenker. Men i begge de forholdene har de også vært åpne og har ikke hatt noe problem med at jeg har en tro. Det blev ingen som helst komplkasjoner, bare det at vi ikke bad sammen og slik.. :gjeiper: Jeg er vel ingen heltidspredikant heller og de fleste av vennene mine er så og si "vanlige mennesker" Men hvis jeg ville skaffe meg man og familje ville det nok vært et større problem. Det hadde vært så utrolig fint at kunne dele noe som en tro med den man er nermest og at man kan gi det man tror på sammen til barna sine.. Så jeg er litt skeptisk i det lange løp, uten å være helt ekskluderende i den mening..

[Gjest glamourgirl]

Jeg er kristen, og har sett at kristne menn på min alder er sære spesielt de som ikke har vært gift eller i forhold tidligere.

Jeg som er skilt har fått beskjed av flere kristne menn at jeg er uaktuell som partner fordi jeg er "brukt"

Det syns jeg er så hyggelig å vite.

For meg personlig, så mener jeg personlig tro og overbevisning er nettopp det, personlig. Å være i et forhold handler vel så mye om respekt som hva man tror på.

For meg er det mye mer aktuelt med en mann som er ateist, og klar og tydelig og vet hvorfor, enn med en mann som er redd for hva menigheten sier hvis han kommer med ei "brukt" dame.

[Gjest StockDama]

Jeg kunne nok ikke vært sammen med en religiøs, ville blitt for merkelig for meg å forholde meg til.

[Gjest glamourgirl]

Men husk at ikke alle troende er religiøse...

Det er så mange sjatteringer her, og det er lurt å gi folk en sjanse før man gir dem båten grunnet tro. Syns jeg...

[Gjest Gjest_Transmogrifier_*]

Jeg er kristen, og har sett at kristne menn på min alder er sære spesielt de som ikke har vært gift eller i forhold tidligere.

Jeg som er skilt har fått beskjed av flere kristne menn at jeg er uaktuell som partner fordi jeg er "brukt"

Det syns jeg er så hyggelig å vite.

For meg personlig, så mener jeg personlig tro og overbevisning er nettopp det, personlig. Å være i et forhold handler vel så mye om respekt som hva man tror på.

For meg er det mye mer aktuelt med en mann som er ateist, og klar og tydelig og vet hvorfor, enn med en mann som er redd for hva menigheten sier hvis han kommer med ei "brukt" dame.

Det syns jeg hørtes merkelig ut, ville trodd det var mer komfortabelt for deg å bo sammen med en som også var kristen.

Jeg skjønner at jeg ikke kan finne en dame som er mitt eget speilbilde, bare litt penere, og med fine hofter og pupper. Og kanskje er det også slik at motstridende egenskaper tiltrekker, så det er mulig at jeg kunne vært sammen med en kristen-light.

Jeg tror allikevel det måtte blitt slitsomt for en kristen å være sammen med meg i lengden, fordi jeg sannsynligvis ville prøvd å overbevise henne titt og stadig om at det hun tror på egentlig bare er tull. Og det tror jeg at mange kristne ville forsøkt å overbevise meg om også. Det er mer OK å være sammen med noen som aksepterer deg for den du er, og ikke forsøker å forandre deg.

[Gjest Gjest_Transmogrifier_*]

Oi, jeg hadde svart i tråden tidligere, gitt. Var litt ærligere i dag da.

[Rosalie]

Det hadde nok blitt fullstendig kræsj, da jeg har så mye imot det statskirken står for og det kristne budskap i seg, at jeg aldri kunne hverken gifte meg i kirken eller døpe barn der, i tillegg til at en del "trøstesetninger" (i mangel på bedre ord) kristne slenger ut av seg klarer jeg knapt å la væreå kommentere, som "Dter var Guds mening", "Gud hadde større oppgaver for personen", "Gud kaller de beste hjem først". Pisspreik mener jeg, og det kunne ført til heftige diskusjoner i tider hvor det kanskje ikke er helt passende.

[IloveNY]

Personlig så er jeg ikke troende til noen spesiell relgion, jeg tror at det finnes noe mer enn oss... Og jeg synes relgion og andre kulturer er kjempe interresant, så jeg skal faktisk ta et årsstudium i relgionsvitenskap neste år for å lære mer om det. Men jeg er ikke særlig glad i mennesker som føler de må presse sin tro på andre mennesker!

Så jeg kunne nok ha vært sammen med en som er kristen eller buddhist eller hva nå enn det skulle være. Men da måtte de ha såpass stor respekt og selvinnsikt til å forstå at selv om dette er noe som er riktig for deg, så betyr ikke det at hele verden må tro på det.

Trangsynthet er jeg heller ikke veldig glad i, og det er desverre veldig mange kristne mennesker som er slik. Og de ødelegger virkelig for resten...

Jeg snakket en gang med en jente som var "personlig kristen", og hun sa at det var veldig synd at det er blitt slik i dagens samfunn at man nesten er redd for å si at man er kristen. Hun følte at hun måtte forklare hvor kristen hun var! "Altså jeg er kristen, men jeg er ikke sånn filadelfia kristen som lærer ungene sine falleteknikker type kristen altså! Jeg er helt normal kristen!"

Men ungene mine skal ikke sendes på søndagsskole og slikt, så jeg får håpe jeg finner meg en mann som ikke har veldig forskjellige syn på slikt enn meg :gjeiper:

[Gjest glamourgirl]

Transmo, og et par av dere andre...

Det fascinerer meg at med en gang jeg sier at jeg er kristen, så mener flere av dere at det innebærer at jeg, eller dere må overbevise meg om at jeg tar feil, eller motsatt... (Strålende setning Glæmmy)

Det blir på et vis litt sånn som IloveNY sier over her.

De som vises i media av kristne, og de folk vet om, er som regel mennesker med så ubetalelig sære meninger... Og da blir det lett å anta at alle kristne er det.

Jeg tror at det er mer enn oss, fordi jeg har vokst opp i en kristen kultur blir det kristendommen som blir det jeg identifiserer meg med.

Jeg mener at det viktigste vi kan lære av Bibelen er de læresetningene Jesus kom med i det Nye Testamentet. De prøver jeg å leve etter.

Jeg misjonerer ikke, jeg prøver ikke forandre verden til et kristent sted, ei heller har jeg problemer med en god diskusjon om hvorfor jeg tror på det jeg gjør, nettopp fordi jeg syns det er spennende å høre hva andre tror, tenker og ikke tror.

I et forhold så trenger jeg ikke Bibel og Bønn, jeg trenger en likeverdig partner som jeg kan diskutere med, kose med og leke med.

Jeg ville aldri valgt bort en partner fordi han ikke var kristen, men å se i denne tråden at flere ville valgt bort meg fordi jeg kaller meg kristen var en liten øyeåpner gitt...

[Gjest StockDama]

Om det er noen trøst, så er det nok like mange kristne som ville valgt bort en ateist, muslim eller hva det nå enn skulle være som klæsjer mot sin egen tro.

Og jeg er ikke ute etter å omvende noen =) Synes det er fint at du har en tro du lever etter og er stolt av.

Men jeg ville fortsatt heller peilet meg mot en med samme trosyn som meg.