Gråte på kino

[Gjest Gjest]

Nei, du har ikke et hjerte av stål. Jeg gråter heller ikke på kino, men kan gjøre det av veldig rørende scener hvis jeg er hjemme alene.

Hilsen

The Kitten :banantroll:

Nei nei, ikke no hjerte av stål. Er dritflaut med folk som hulker høylydt selv for oss som lett småsipper litt iblandt. Vi er alle forskjellige og reagerer på forskjellig måte. Ikke noe galt i det

[Plym]

Jeg gråter av alt mulig, og det er ikke fordi jeg vil. De to verste filmene i så måte gjennom tidene er vel ET og The hours. Men venninden min gråt av Godzilla.

[Gjest Ansjoni]

.

Endret 24. september 2009 av Ansjoni

[Gjest Gjest]

Jeg var på "sex and the city filmen" i kveld og la merke til akkurat det samme som deg. Folk hulket høylytt under de mest banale scenene mens jeg og min venninne rett og slett måtte flire litt. Får meg aldri til å gråte i en kinosal selv. Kan gjerne felle noen tårer i stua hjemme, men ikke på kino med ett hav av ukjente folk rundt. Det blir bare rart. Jeg klarer generelt ikke å gråte når det er andre folk til stede - vet ikke hvorfor det er sånn. Har mange ganger lurt på om jeg er følelsesløs eller noe sånt, men tror det er ganske normalt tross alt.

[Gjest Naria]

Jeg gråter av alt mulig, og det er ikke fordi jeg vil. De to verste filmene i så måte gjennom tidene er vel ET og The hours. Men venninden min gråt av Godzilla.

Gråt av Godzilla jeg også. Og ET er jo en kjemperørende film! Jeg er veldig lettrørt og klarer sjelden å holde tårene tilbake, det være seg på kino eller hjemme i stua.

[Gjest Lamia Lenis]

Begynner aldri å grine når jeg ser film på kino eller hjemme, men når det er sånne dyrlege-program eller dyrepoliti-program på Animal Planet, da griner jeg! Driter vel i mennesker, men bryr meg om dyr.

[Tabris]

Jeg forsøker å begrense meg, men har felt tårer mer enn en gang på kino.

En litt morsom historie... ei venninne av meg og jeg gikk for å se Titanic. Den filmen rørte meg kraftig og vi gråt egentlig begge både gjennom slutten og ut gjennom kinodørene. Dette var en vinterdag, så da vi kom til bilen måtte jeg skrape vinduene. Jeg står med bildøren åpen, snufser og tørker tårer og leter etter skraperen. En mann står ved sin bil og ser på før han med en mild stemme sier forsiktig: "Du kan låne min..."

[Cata]

Nei, gråter verken på kino eller foran TV, men har ved et par anledninger fått klump i halsen av bøker. (Dog tårefri klump )

[angeleyes]

Vi er jo alle forskjellige, noen gråter av den minste ting, mens andre kun når det er noe virkelig alvorlig. Ingen av delene er vel rart. Jeg selv kan gråte på kino, men ikke høylytt, det kommer et par tårer. Er jeg hjemme og ser på film har det skjedd at tårene bare har strømmet. Jeg blir veldig lett rørt av lykkelig/ulykkelig kjærlighet.

Samme her!

[Wiwa]

Jeg føler selv at jeg gråter svært sjelden under filmer, men jeg felte noen tårer under sex og singelliv filmen og Schindlers list.

[Gjest Gjest]

Jeg var som trådstarter før jeg ble mor... Skjønte ikke hvorfor folk gråt av de underligste ting. Etter at sønnen min ble født er jeg utrolig følsom (spesielt med ting om barn) og gråter av filmer, tv og ikke minst grusomme artikler i aviser. Klarer rett og slett ikke å la være. Veldig rart og uvant for meg som omtrent aldri har vist følelser offentlig.

[Olive]

Jeg gråter alltid masse - uansett! Og det er kjempeflaut! Så sitter derfor bestandig bakerst på kino, så bare de jeg er med ser meg

Men har aldri grått så mye som jeg gjorde når jeg så "A Mighty Heart".

Da ble jeg en skikkelig hulker!

[Sofia]

Jeg gråter til absolutt alt!! Jeg er helt håpløs. Men til SATC-filmen kom det ikke en tåre..

Men.... til "Brokeback mountain" f eks gråt jeg en "vaskebøtte" full!! Jeg gråter til nesten alle filmer jeg ser... jeg kan ikke noe for det! Jeg gråter til musikk også! Nesten alltid til Maria Callas opera-arier.. det rører noe ved meg rett og slett.

Det spiller ingen rolle om jeg ser filmer hjemme alene eller på kinoen, jeg gråter som bare det.

Var med alle på jobb for å se "Kautokeino-opprøret". Da gråt jeg uten stans den siste halve timen...

Sånn er det bare!

[Curry]

Jeg gråter alltid på kino. Selv av Disney-filmer.

Jeg gråter ikke av alt. Men Disney-filmer er jo et mareritt for en som er veldig sentimental. Etter at jeg fikk barn griner jeg jo til og med av bleiereklamer. (Den Libero-reklamen hvor ungen reiser seg og går sine først skritt til en eller annen kjent dramatisk melodi). Er jeg stolt av det? Nei! Klarer jeg å la være? Nei!

[Gjest marihan]

Jeg gråter veldig lett av både filmer, tv serier og bøker. Jeg lever meg bare veldig inn i det

[effy]

Var nylig på sex og singellivfilmen. Der hørte jeg folk regelrett hulke rundt om i hele salen under de mest banale scener. Folk som tilgir utroskap og blir sammen igjen = Folk som viser frem nyfødt baby (som slett ikke så nyfødt ut) = :gråte: :gråte: Ser også i SATC-tråden her at man tydeligvis tilhører mindretallet om man ikke gråter på kino. Jeg kan bli grepet av mer seriøse filmer, som feks Pianisten eller Schindlers liste. Men fortsatt ikke noe i nærheten av at jeg faktisk begynner å gråte. Er jeg unik som ikke gråter verken på kino eller hjemme foran tv'en?Synes bare det blir pinlig jeg, som i den scenen med babyen i SATC, når man hører at voksne folk (les, damer) nedover hele salen roper åååååååå, og huuulker. Jeg må kjempe for å ikke le! Har jeg et hjerte av stål?

Signerer! Har aldri grått på kino.

[Mischa]

Jeg hater å gråte på kino eller av andre ting for den saks skyld, men jeg gjør nå det da likevel. Synes det er kjempeflaut, men kan ikke noe for det. Griner av Grey's Anatomy.. omtrent hver eneste episode.

Kanskje vi som gråter bare er mer empatiske?

Jeg får virkelig vondt i hjertet av å se andre ha kjærlighetssorg..

Har også lest at kreative mennesker har mer åpne tårekanaler enn andre (hvis man først skal prøve å finne noe positivt ved å være lettrørt)

[Vici]

Når jeg ser filmer som Bridges of Madison County, så hylgriner jeg :o

Hver gang!

[tonjeglai]

Var nylig på sex og singellivfilmen. Der hørte jeg folk regelrett hulke rundt om i hele salen under de mest banale scener. Folk som tilgir utroskap og blir sammen igjen = Folk som viser frem nyfødt baby (som slett ikke så nyfødt ut) = :gråte: :gråte: Ser også i SATC-tråden her at man tydeligvis tilhører mindretallet om man ikke gråter på kino. Jeg kan bli grepet av mer seriøse filmer, som feks Pianisten eller Schindlers liste. Men fortsatt ikke noe i nærheten av at jeg faktisk begynner å gråte. Er jeg unik som ikke gråter verken på kino eller hjemme foran tv'en?Synes bare det blir pinlig jeg, som i den scenen med babyen i SATC, når man hører at voksne folk (les, damer) nedover hele salen roper åååååååå, og huuulker. Jeg må kjempe for å ikke le! Har jeg et hjerte av stål?

har selv heller aldri grått på kino, men hender det kommer en tåre når jeg sitter hjemme alene vel og merke, kommer an på dagsformen og om filmen er verdt å gråte av.

[Sofia]

Når jeg ser filmer som Bridges of Madison County, så hylgriner jeg :o

Hver gang!

Ja den er en "bankers" gråtefilm...

så grusomt trist....