Pappaperm. når mor har omsorg.

[Marlena]

Hvordan funker dette.

Ett par har fått barn. De bor ikke sammen og har ikke samme adresse.

Mor vil ha omsorgen. Har ikke far krav på pappaperm da?

Hvor kan jeg finne noe om dette emne? har søkt overalt, men svært lite finner jeg på dette punktet.

[katla]

Hvordan funker dette.

Ett par har fått barn. De bor ikke sammen og har ikke samme adresse.

Mor vil ha omsorgen. Har ikke far krav på pappaperm da?

Hvor kan jeg finne noe om dette emne? har søkt overalt, men svært lite finner jeg på dette punktet.

NAV skriver om dette her: http://www.nav.no/page?id=805311849

"Når foreligger det ikke rett til fedrekvote?

Dersom mor er alene om omsorgen for barnet og har rett til foreldrepenger, overføres ukene med fedrekvote til henne."

Regner med at delt omsorg er mer aktuell problemstilling for litt større barn. Så da får mor også pappapermisjonen

[Gjest Gjest]

Nok et overgrep mot barn og fedrene, hvorfor skal pappaen miste retten til en mnd. sammen med barnet sitt bare fordi han ikke bor sammen med moren?

Jeg skjønner ikke hvordan vi kan ha et lovverk som diskiriminerer som den gjør i dag!!!

[Amalie_85]

Nok et overgrep mot barn og fedrene, hvorfor skal pappaen miste retten til en mnd. sammen med barnet sitt bare fordi han ikke bor sammen med moren?

Jeg skjønner ikke hvordan vi kan ha et lovverk som diskiriminerer som den gjør i dag!!!

Men det er ikke alltid det er mot som "tar fra far" permisjonen. Her hjemme har heller ikke far krav til noe permisjon fordi jeg ikke har jobba nok (gikk på skole).

(nå får far av mine uker da)

Men syns det er litt dårlig gjort at far skal miste sin rettighet bare fordi jeg ikke har jobba 50% men bare 37%.

[Gjest Gjest]

Ja, det er like urettferdig. Pappaen til barnet kan jo ikke hjelpe for at mammaen ikke har jobbet lenge nok?? Dette går jo utover begge to egentlig. Jeg mener ikke at pappaen skal prioriteres, jeg bare mener han bør ha like rettigheter med mammaen.

[Amalie_85]

Ja, det er like urettferdig. Pappaen til barnet kan jo ikke hjelpe for at mammaen ikke har jobbet lenge nok?? Dette går jo utover begge to egentlig. Jeg mener ikke at pappaen skal prioriteres, jeg bare mener han bør ha like rettigheter med mammaen.

Jeg syns han burde få uansett hva mor har gjort før barnet kommer (for det er jo ikke alltid det er det samme man gjør før og etter fødsel, f.eks skole/jobb)

At mor og far ikke skal gå hjemme samtidig skjønner jeg jo. Men f.eks her hos oss da så har jeg jobbet ved siden av skolen så prosentandelen blir ikke nok til at far får perm. Men han får lovt til å ta av min perm siden jeg skal gå på skole. Men jeg kunne jo like gjerne ha blitt "tvunget" tilbake til arbeid når mine uker var brukt så kunne far få lovt til å være hjemme noen uker (så etter det barnehage/dagmamma eventuelt perm uten lønn om man har råd)

[Gjest opa i.i]

Men husk at det er FORELDREpermisjon etter de første 6 ukene da folkens, ikke mammaperm...

[Gjest Gjest_Vilja_*]

Nok et overgrep mot barn og fedrene, hvorfor skal pappaen miste retten til en mnd. sammen med barnet sitt bare fordi han ikke bor sammen med moren?

Jeg skjønner ikke hvordan vi kan ha et lovverk som diskiriminerer som den gjør i dag!!!

Fordi barnets velferd prioriteres over foreldrenes rettigheter.

Et lite barn har ikke godt av å bli tatt bort fra den eneste personen de kjenner i verden i en måned. Det er også moren som ammer, og hvis foreldrene ikke bor sammen blir dette vanskelig. Jeg er for at far skal ha permisjon, tro meg, gjerne 50% av den, men ikke hvis foreldrene ikke bor sammen. Det viktigste er at barnet har trygge og stabile omgivelser.

[Far til 2]

Fordi barnets velferd prioriteres over foreldrenes rettigheter.

Et lite barn har ikke godt av å bli tatt bort fra den eneste personen de kjenner i verden i en måned. Det er også moren som ammer, og hvis foreldrene ikke bor sammen blir dette vanskelig. Jeg er for at far skal ha permisjon, tro meg, gjerne 50% av den, men ikke hvis foreldrene ikke bor sammen. Det viktigste er at barnet har trygge og stabile omgivelser.

Sier du at det ikke er bra at barnet er sammen med faren sin ???

For meg synes det som om at du tillater far å ha permisjon såfremt mor treffer barnet hver dag. Det er Å VÆRE FAR PÅ MORS PREMISSER (ref et tidligere Tv program som het "Far på mors måte" og som bekreftet at dagens ordning tilsier at barn og fedre i realiteten ikke har hatt rett til samvær og relasjonsbygging.

Du mener tydligvis at det på generelt grunnlag ikke er trygge og stabile omgivelser å være hjemme med faren. Kan du fortelle litt mer om hvorfor det ikke er trygt og stabilt ?

[LilleMy28]

Det kommer vel litt an på hvordan forholdet mellom mor og far er, noen har lite kontakt og far har så og si ingen samværsrett, mens andre deler på samværet.

Dersom tonen er god og de skal dele omsorgen senere kan det jo være aktuelt med fedrekvoten, mens i andre tilfeller der far av ulike grunner ikke er noe særlig med i bildet så kan de ukene overføres mor.

[Far til 2]

Det kommer vel litt an på hvordan forholdet mellom mor og far er, noen har lite kontakt og far har så og si ingen samværsrett, mens andre deler på samværet.

Dersom tonen er god og de skal dele omsorgen senere kan det jo være aktuelt med fedrekvoten, mens i andre tilfeller der far av ulike grunner ikke er noe særlig med i bildet så kan de ukene overføres mor.

Jeg er enig i noe.

Men det bør ikke være basert på mors subjektive ønske om "at far ikke skal være noe særlig med i bildet".

[Gjest Gjest]

Fordi barnets velferd prioriteres over foreldrenes rettigheter.

Et lite barn har ikke godt av å bli tatt bort fra den eneste personen de kjenner i verden i en måned. Det er også moren som ammer, og hvis foreldrene ikke bor sammen blir dette vanskelig. Jeg er for at far skal ha permisjon, tro meg, gjerne 50% av den, men ikke hvis foreldrene ikke bor sammen. Det viktigste er at barnet har trygge og stabile omgivelser.

Og det altså ikke barnets velferd å få være sammen med far? Hva gjør samværet med mor viktigere enn far?? Det er slett ikke alle mødre som ammer, det er ikke noe i veien for at mor kunne fått ammet barnet selv om barnet bor hos far, det er dessuten mulig å gi barnet melk eller melkeerstatning på flaske.

Å bli tatt fra den eneste personen de kjenner???? Vel, årsaken til det er jo i tilfelle at moren nekter far samvær. Barn er fullt i stand til å knytte seg til mer enn en person, og dette trenger absolutt ikke være moren. Det må da jammen meg være like mye morens plikt å legge til rette for at barnet får likeverdig sjangs til å knytte seg til far som til mor!

[Gjest men]

Men det er ikke alltid det er mot som "tar fra far" permisjonen. Her hjemme har heller ikke far krav til noe permisjon fordi jeg ikke har jobba nok (gikk på skole).

(nå får far av mine uker da)

Men syns det er litt dårlig gjort at far skal miste sin rettighet bare fordi jeg ikke har jobba 50% men bare 37%.

Far kan ikke få av dine uker, dine uker er 3 uker før forventet fødsel og 6 uker etter. Disse ukene er forbeholdt mor.

Far kan kun ta del i resten av foreldrepengene, litt symptomatisk at du regner dem som dine.

[Gjest men]

Og det altså ikke barnets velferd å få være sammen med far? Hva gjør samværet med mor viktigere enn far?? Det er slett ikke alle mødre som ammer, det er ikke noe i veien for at mor kunne fått ammet barnet selv om barnet bor hos far, det er dessuten mulig å gi barnet melk eller melkeerstatning på flaske.

Å bli tatt fra den eneste personen de kjenner???? Vel, årsaken til det er jo i tilfelle at moren nekter far samvær. Barn er fullt i stand til å knytte seg til mer enn en person, og dette trenger absolutt ikke være moren. Det må da jammen meg være like mye morens plikt å legge til rette for at barnet får likeverdig sjangs til å knytte seg til far som til mor!

Et barn under ett år har absolutt ikke behov for å flytte fra hjemmet sitt til en annen persons hjem, selv om det har halvparten av hans gener også. Så små barn trenger forutsigbarhet og trygghet.

[Far til 2]

Et barn under ett år har absolutt ikke behov for å flytte fra hjemmet sitt til en annen persons hjem, selv om det har halvparten av hans gener også. Så små barn trenger forutsigbarhet og trygghet.

Det er snakk om fars rett til permisjon. Jeg er enig i at det ikke er nødvendig at barnet flytter til pappan i denne permisjonstiden. Men jeg kan heller ikke se at det er noen ulempe at barnet flytter til pappan. Mor kan naturligvis komme på besøk å amme, etc.

Jeg har sett i andre debatter her inne at noen oppfordrer far til å komme på besøk. Jeg har aldri sett at noen oppfordrer mor til å komme på tilsvarende besøk. Derfor er det også lett å oppfatte noen av debatantene dithen at barnet bør bo hos mor, - uansett. I så tilfelle skulle jeg gjerne hørt argumentasjonen for hvorfor noen ønsker å forhindre at barn bor hos far.

[Gjest men]

Det er snakk om fars rett til permisjon. Jeg er enig i at det ikke er nødvendig at barnet flytter til pappan i denne permisjonstiden. Men jeg kan heller ikke se at det er noen ulempe at barnet flytter til pappan. Mor kan naturligvis komme på besøk å amme, etc.

Ulempen er at et barn på under 1 år har så lite mental oversikt over sin tilværelse at det ikke skjønner stort mer enn at det vil være hos sin(e) nærmeste omsorgsperson(er) hver dag, hvilket er mor hvis ikke foreldrene bor sammen. Det skjønner ikke at hvis noen bærer det ut og plasserer det i et annet hjem i en måned, så skal det få komme hjem igjen senere.

Et barn er ikke en gjenstand, det er ikke en voksen, det har et sårbart emosjonelt liv og et utstrakt behov for forutsigbarhet og trygghet. De som synes det er greit å tvingen en baby til å flytte fra person til person, skulle jeg ønske ikke fikk ha barn i det hele tatt.

[Gjest Gjest_Sigrid_*]

Ulempen er at et barn på under 1 år har så lite mental oversikt over sin tilværelse at det ikke skjønner stort mer enn at det vil være hos sin(e) nærmeste omsorgsperson(er) hver dag, hvilket er mor hvis ikke foreldrene bor sammen. Det skjønner ikke at hvis noen bærer det ut og plasserer det i et annet hjem i en måned, så skal det få komme hjem igjen senere.

Et barn er ikke en gjenstand, det er ikke en voksen, det har et sårbart emosjonelt liv og et utstrakt behov for forutsigbarhet og trygghet. De som synes det er greit å tvingen en baby til å flytte fra person til person, skulle jeg ønske ikke fikk ha barn i det hele tatt.

Følger man den tankegangen så blir det altså skadelig for en baby å være noe annet sted en i et hus, et hjem, hos en person.

Som igjen vil si at en baby ikke må på besøk hos besteforeldre, ikke tas med på ferie og for guds skyld ikke tilbringe tid med far - bare fordi far ikke bor sammen med mor.

En far kan også være omsorgsperson selv om han ikke bor med mor. Det spørs helt på mor det - at hun tillater at far får plass i barnets liv. Da blir nemlig ikke far en fremmed som tar barnet med til et fremmed hjem.

[Gjest Gjest_Sigrid_*]

Et barn under ett år har absolutt ikke behov for å flytte fra hjemmet sitt til en annen persons hjem, selv om det har halvparten av hans gener også. Så små barn trenger forutsigbarhet og trygghet.

Huff da... Så de stakkars barna som må til dagmamma (= være i et annet hjem 8 timer hver dag) de får altså ikke forutsigbarhet og trygghet heller?

Far er ikke en annen person (=en fremmed) - han er far og da skal han da vel ikke introduseres for første gang som en fremmed person den dagen han skal ta med barnet hjem til seg selv. Herregud.... Om barnet får være sammen med begge foreldrene fra starten av så blir hverken mor eller far fremmede.

Her må moren det gjelder jobbe med at far blir introdusert og en naturlig del av barnets liv fra starten av.

[Gjest men]

Følger man den tankegangen så blir det altså skadelig for en baby å være noe annet sted en i et hus, et hjem, hos en person.

Som igjen vil si at en baby ikke må på besøk hos besteforeldre, ikke tas med på ferie og for guds skyld ikke tilbringe tid med far - bare fordi far ikke bor sammen med mor.

En far kan også være omsorgsperson selv om han ikke bor med mor. Det spørs helt på mor det - at hun tillater at far får plass i barnets liv. Da blir nemlig ikke far en fremmed som tar barnet med til et fremmed hjem.

Ja, for det er ingen forskjell på å bli trillet/båret/stabbe litt utenfor husets fire vegger, og å bli flyttet til et annet hjem for en måned uten sin nærmeste, for en baby...

[Gjest Gjest]

Dette har ikke noe med far eller mor å gjøre men et bitte lite barns trygghet!

Hvis en baby ser en mann eller dame( mor eller far) ca 1 gang pr uke så er ikke det det samme som at barnet er totalt trygg på denne personen! Jeg ville aldri ha overlatt babyen min til far, som så babyen kanskje bare noen timer pr uke, til plutselig overnatting! Her ville jeg forlangt tilvenning og masse besøk hjemme hos den andre forelderen så barnet var totalt trygg på situasjonen. Kanskje forsøkt med middagsluren i egen seng hos pappa osv.

Så lenge barnet er så lite som under et år så er far bare en mann som kommer på besøk, hvis de ikke bor sammen! Til barnet blir mer bevisst på hvem denne mannen er!

Det er ikke veldig mange som med lett hjerte overlater babyen sin under 1 år til dagmamma så å dra fram noe slikt synes jeg er bare tøv!