Gå til innhold

Litt av hvert


Donpedro

Anbefalte innlegg

Å. jeg vil dit snart! Jeg har lest den anmeldelsen tidligere, jeg gleder meg til å prøve stedet en-eller-annen gang.

I dag har vi besøkt en liten ny verdensborger, kun noen dager gammel. Hm, synes hun var bitteliten, rart at Junior kun var halve størrelsen. De kan jammen meg skrike ganske høyt. Junior skrek omtrent aldri, så å måtte bysse og bære for å roe gråt har vi aldri opplevd. Kan ikke si jeg helt ser for meg å ha en baby akkurat nå gitt. Særlig ikke hvis de skriker. Og det må man vel regne med, kan vel ikke ha flaks mer enn en gang.

Men nydelig nydelig var hun, med et rynkete lite ansikt, bitteliten munn og oppkrøllede ben. Velkommen.

:rødme:

Når jeg ser sånne tenker jeg at det er helt ufattelig at jeg har tort å ha ansvaret for en sånn småtting. Min var også liten født, selv om hun ikke var prematur, men i alle fall godt under snittet. Likevel er gjennomsnittsbabyer så ubegripelig bittesmå, jeg har helt glemt det. Ikke kan jeg huske at min skrek noe særlig, heller, men det kan jo selvsagt være fordi vi bysset og roet hele tiden. :fnise:

Et under er det uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det er rett og slett sprøtt at vanlige folk får lov å dra hjem med noe så smått "under armen" etter noen dager på sykehuset! Husker vi satt og fniste og var skrekkslagne om hverandre i bilen hjem første gangen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er rett og slett sprøtt at vanlige folk får lov å dra hjem med noe så smått "under armen" etter noen dager på sykehuset! Husker vi satt og fniste og var skrekkslagne om hverandre i bilen hjem første gangen.

Det er helt vilt. Jeg måtte sette meg på en stein utenfor sykehuset for å samle meg litt før vi dro hjem. :fnise:

Da jeg skaffet katt, måtte jeg først skrive en slags søknad (temmelig omfattende) på e-post, deretter telefonere. Anskaffelsesdagen måtte jeg skrive under en omfattende kontrakt hvor jeg måtte love både det ene og det andre, og eieren hadde rett til å få katten tilbake ved alvorlige kontraktsbrudd. Babyen, derimot, den kunne vi bare slenge i en bag i baksetet og dure av gårde med. :fnise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Elastica

Åh, de bittesmå er skjønne. Likevel må jeg si at det ikke frister noe særlig for tiden.

Kanonspretterten var en utrolig stille baby, mens minsten var ikke det. Jeg husker dessverre tiden med minsten best. Etter at barseltiden på sykehuset var over og vi skulle hjem med eldstemann, satt jeg bekymret i baksetet hele veien hjem. Da vi skulle hjem med minsten, ville jeg innom kjøpesenteret i nærheten, "siden vi likevel var nordover". *erfaren*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, de bittesmå er skjønne. Likevel må jeg si at det ikke frister noe særlig for tiden.

Kanonspretterten var en utrolig stille baby, mens minsten var ikke det. Jeg husker dessverre tiden med minsten best. Etter at barseltiden på sykehuset var over og vi skulle hjem med eldstemann, satt jeg bekymret i baksetet hele veien hjem. Da vi skulle hjem med minsten, ville jeg innom kjøpesenteret i nærheten, "siden vi likevel var nordover". *erfaren*

:fnise:

Jeg hadde mest lyst på en røyk, men besinnet meg, selvsagt. *martyr* Men vi måtte innom en butikk for å kjøpe noe salver og gigabind. Jeg var så ung og uvitende at jeg rett og slett ikke hadde tenkt på denslags. :sjenert:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Fridagen er godt i gang. For første gang i hele sitt liv har Junior sovet til kl 09.07 sharp. :hakeslepp: Så det ble en treg start (men klager for all del ikke!).

Nå har jeg handlet nesten alle julegaver. Hva pokker gjør en million folk på kjøpesentrene kl 1030? Har kjøpt et stort og fint smykkeskrin til min mor, og gleder meg til å gi det bort. Vurderer å vente til hun blir 60 senere i 2009, har nemlig lyst til å se når hun pakker opp. *ego*

Ellers er det ikke så mye spennede, gir ikke bort så mange gaver, er vel ca 10 totalt eller noe sånt. Har aldri gitt til venner eller venners barn, har få nieser/nevøer, få søsken, få besteforeldre og mannen ordner i hovedsak sin egen familie.

Junior er unnagjort tidligere i høst (han skal få babydukke, Duplo har vi alt tatt i bruk og noen Egner-cd'er vi har kjøpt får vente litt til. Jeg mener dette holder i massevis fra oss, men Mannen mener vi må handle mer. Jeg er helt uenig, han har jo i tillegg faddere og besteforeldre, onkler og tanter mfl, dessuten er det ikke mange uker til bursdagen på nyåret heller. Misliker gavehysteri, så øvrige julegaver får isåfall være fra Mannen, ikke hans gniene mor. Som om han merker forskjell, hehe).

Mao ganske behagelig og lite stress forbundet med handlingen. Bortsett fra at jeg fremdeels er helt blank mht hva Mannen skal få.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Elastica

Åh, flinkeDonpedro. Tar du mine også? Jeg skal selvsagt betale de. Det smarte er jo at vi bare kan dra innom dere og hente dem på vei hjem til jul.

*praktisk*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dert skulle jeg selvsagt gjeeeerne gjort, men vi reiser bort i julen, så det går dessverre ikke. Det var leit. :plystre:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For lenge siden fortalte min mor meg noe jeg rett og slett ikke klarer slutte å tenke på, det dukker opp fra tid til annen.

Min familie har i hovedsak bodd på samme sted i mange mange år, helt siden besteforeldrene mine var små. Jeg er selv vokst opp der og kjenner området godt. I dag er området fullt av villaer, da jeg vokste opp var det imidlertid også en del skog, bla i veien der min mor vokste opp.

Moren min var barn på 50/60-tallet. Ikke langt unna huset hun bodde i var det et par tomter med skog før det igjen var flere hus. Der bodde en klassekamerat av henne. De var en familie med 3 barn som bodde i telt i skogen, fordi de ikke hadde råd til annet.

Jeg vet så godt hvor det er, og jeg synes det bare er så utrolig trist.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Litt trist på jobb, nå som det går mot slutten. Klar for å bytte jobbhverdag, men skulle så gjerne tatt med meg mange av mine kolleger. Har særlig en person som jeg hadde bestemt meg for å uttrykkelig takke for samarbeidet og for årene vi har hatt sammen. Noen ganger finner man mennesker man kommuniserr utrolig godt sammen med, på tvers av utdanning og alder. Jeg kom ikke lenger enn til "jeg kommer til å savne deg", så begynte jeg å hulke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Elastica
Jeg kom ikke lenger enn til "jeg kommer til å savne deg", så begynte jeg å hulke.

Åh, stakkars deg. Du får trøste deg med at det var en grunn til at du ville skifte jobb i utgangspunktet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
Åh, stakkars deg. Du får trøste deg med at det var en grunn til at du ville skifte jobb i utgangspunktet.

Ja, og det føles fremdeles riktig. Men årsaken til at jeg skifter jobb er jo at jeg føler meg tilsidesatt osv. Ideelt sett hadde jeg sett for meg at det var her jeg skulle bli i flere år fremover, derfor er det også trist - fordi det ikke ble slik, og jeg er femdeles skuffet (og småsjokkert) over hvordan jeg ble tatt imot etter jeg begynte i jobb igjen. Og jeg har så utrolig mange gode kolleger, og det hjelper ikke akkurat på humøret.

Nå er kontoret ribbet, og jeg har ikke så mye mer å gjøre, annet enn å vimse litt rundt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånne overganger er ofte trist, uansett hvor god grunnen er til at man har valgt som man har. :klem:

Er det mandag du starter i den nye jobben?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...