Litt av hvert

[Gjest Arran]

Så lenge seminaret også er relevant for nåværende arbeidsgiver, synes jeg de burde gi deg fri med lønn. Tilby deg å holde et foredrag eller noe for avdelingen etterpå slik at de helt konkret nyter godt av det.

[Donpedro]

Så lenge seminaret også er relevant for nåværende arbeidsgiver, synes jeg de burde gi deg fri med lønn. Tilby deg å holde et foredrag eller noe for avdelingen etterpå slik at de helt konkret nyter godt av det.

Nåværende arbeidsgier har folk på samme seminar (dvs ikke meg).

[Gjest Elastica]

Oj, litt mer tricky da. Kan du ikke bare gjøre et fremstøt?

[Donpedro]

Junior har så temperament at det innimellom begynner å bli ganske utfordrende. Som tidligere nevnt har han en bulk i pannen som ikke går vekk, forårsaket av hodebanking i sinne.

Han har i det siste lagt seg til en vane med hylgråt hver gang han skal få fokost, han henger ut av stolen og skriker (og stopper en liten stund etter han har smakt litt på grøten og spiser da med god apetitt og smil). Videre har han begynt å hylskrike når han kommer hjem fra barnehagen, selv om han er i supergodt humør frem til han settes ned på gulvet inne.

I dag ville han virkelig ikke slutte, han kastet seg på gulvet, dundret inni kjøkkenskap, trampet og slo. Forsøk på å servere mat (hadde spist lite i dag, så tenkte han kanskje var sulten) resulterte i enda mer skrik og forsøk på å klatre ut av stolen. Da jeg tok ham ut igjen ville han selvsagt opp i stolen, og han ristet i stolen så den til slutt veltet oer ham, og selvsagt traff ham midt i fjeset og kuttet ham over leppa (jeg satt på gulvet rett ved siden av, men armen rakk ikke frem til å ta imot stolen). Slikt blir det jo ikke akkurat mindre gråt av.

Jeg har så vondt av ham, samtidig som jeg blir litt oppgitt på egne vegne. Jeg er jo selv en hissigpropp, men er utrolig bevisst på å ikke overføre det til ham (hvis det er mulig), og han har aldri sett oss krangle, vi hever stemmen lite, gir mye ros, forsøker å være bestemte og konsekvente. Når han skriker og bråker hisser jeg meg ikke opp, men sitter rolig og er tilstede og forsøker å roe ham (og når han tilslutt blir rolig er han *poff* blid som en sol).

Trdde trass og slikt kom når de ble ca 2 jeg, ikke 19 mnd... Han kommer til å ha skadet seg seriøst innen han blir 3 hvis dette fortsetter.

[Gjest Elastica]

Mulig det ligger i genene?

Jeg har erfart at det med trass kommer og går, i rykk og napp om du vil. Hvis det er noen trøst.

[Donpedro]

Jeg har erfart at det med trass kommer og går, i rykk og napp om du vil. Hvis det er noen trøst.

Ja, det er en trøst.

[Gjest Deception]

Huff, det høres fortvilende ut, og det er vondt å se at små barn kommer inn i slike destruktive handlingsmønstre. Men det går nok bedre etterhvert.

[Donpedro]

Huff, det høres fortvilende ut, og det er vondt å se at små barn kommer inn i slike destruktive handlingsmønstre. Men det går nok bedre etterhvert.

Nå er vi ihvertfall kvitt en husgjest som farer opp ved det minste pip og med høy skingrende bekymret stemmer sier "Men kjære Junior, hva ER det?"

[Gjest Arran]

Vi har opplevd lignende her i huset, om enn ikke like kraftifullt fysisk. Her tok vesla det mer ut på andre/andre ting, bl.a. ved å slå oss.

Min erfaring er at slik oppførsel topper seg når hun nærmer seg en gjennombrudd, men ennå ikke mestrer det. F.eks var hun utrolig sinna og hadde lett for å slå i perioden før språket begynte å komme skikkelig. Hun forstod åpenbart mye vi sa til henne, og snakket i vei til oss, men vi skjønte jo ikke bæret av det hun sa. Dette gjorde henne tydelig veldig frustrert, og det ga hun uttrykk for ved å slå.

Etter at språket er mer på plass og hun klarer å gjøre seg forstått, er dette nesten borte. Vi jobbet selvsagt konkret med å luke bort slåingen parallellt, men jeg er overbevist om at det å ikke bli forstått når hun hadde så mye å fortelle var utløsende bak dette.

[ashera]

Nå er vi ihvertfall kvitt en husgjest som farer opp ved det minste pip og med høy skingrende bekymret stemmer sier "Men kjære Junior, hva ER det?"

Den lettelsen skjønner jeg veldig godt.

[Donpedro]

Det med språk kan kanskej ha noe for seg, sånn generelt sett ihvertfall. Han er ikke særlig god på akkurat den biten, men han skjønner mye.

Det er vanskelig å forstå hva som utløser det. Vi hadde en hyggelig stund i dag etter all skrikingen, og han skulle få banan ("mamam"). Han satt i stolen og lyste opp, begynte å skjelve og riste (slik han gjør når han ser noe godt...) og sa mamam mange ganger. Vi la noen biter foran han, og da begynte han jaggu meg å hyle igjen og kastet all bananen ned fra bordet gjentatte ganger, så bananprosjektet utgikk.

Etterpå, da han nok en gang hadde roet seg ville han imidlertid gjerne ha med god apetitt. Forstå det den som kan.

[Fakse]

Høres slitsom ut både for han og dere. Håper det går seg til etterhvert.

[Bettie]

Det er ikke lett å vita hva man skal gjøre når unger reagerer slik, særlig når man ikke klarer å se hva som utløser sinnet. Hvis bekymringen vedvarer, kan dere jo ta kontakt med barnehagen for å høre om de har noen tips til hvordan man kan bryte mønsteret. Førskolelærere har gjerne kompetanse på dette området.

[Donpedro]

Det blir ikke noe seminar på meg, men det var vel som ventet.

[Donpedro]

For de som måtte ha glemt det; stol aldri på tabloidaviser. Nok en gang kjenner jeg en sak godt fra innsiden, og virkeligheten er milevis fra hvordan saken fremstilles.

Ellers har jeg startet treningssesongen etter latmannsliv siden juni (FY!). Kan ikke skryte på meg for mye form for øyeblikket, men kanskje litt bedre enn fryktet, hvis jeg legger godviljen til.

Ellers merker jeg mentalt at jeg skal bytte jobb. Det er så mange hyggelige folk jeg virkelig vil savne, og jeg skulle ønske jeg kunne ta dem med meg. Så er det andre deler av jobbhverdagen jeg merker at jeg er skikkelig glad for at jeg skal bli kvitt (og slikt gjør at tiden går saaakte). Det er mye å gjøre for tiden på flere plan og det trives jeg med. Synd (eller kanskje bra) jeg aldri får vite hvor mye jeg ville fått i lokale forhandlinger.

[Gjest Elastica]

Jeg blir skjelven av lokale forhandlinger.

[Donpedro]

Jeg blir skjelven av lokale forhandlinger.

Ja, jeg er glad for å kunne distansere meg. Ledelsen på mitt jobbsted strever ikke etter et godt forhandlingsklima, for å si det slik...

[Gjest Deception]

Jeg er enkel, og glad til for at jeg faktisk har en jobb å gå til noen måneder fram i tid. Forhandlinger er derfor ute av bildet.

[Donpedro]

Jeg er enkel, og glad til for at jeg faktisk har en jobb å gå til noen måneder fram i tid. Forhandlinger er derfor ute av bildet.

Jeg er så imponet over hvordan du standhaftig holder ut. Er etter mange år fremdeles glad for at jeg fikk fast jobb, føler fremdeles stress med tanke på jobbsøkerprosessen jeg hadde som strakk ut og ørten engasjementer med langde fra 3 uker til 6 mnd. Det tok mer på enn jeg forstod. Så: kudos.

[ashera]

Jeg er enkel, og glad til for at jeg faktisk har en jobb å gå til noen måneder fram i tid. Forhandlinger er derfor ute av bildet.

Signerer.

Vi nemlig også ha sånn derre imponertoveratjegholderutkommentar fra Donpedrosomsnartgåroppilønn.