Å holde hånden til mamma

[Gjest Emera]

Når jeg er ute og går sammen med datteren min tar det ikke lang tid før hånden hennes ligger i min. Hun er ti. Det er koselig, og en trygg vane for barna tenker jeg.

En morgen vi gikk ut samtidig, kom jeg til å lure på når barna slutter å holde i hånden. Regner med at det ikke er så lenge igjen for vår del.

[lille_lam]

Når jeg er ute og går sammen med datteren min tar det ikke lang tid før hånden hennes ligger i min. Hun er ti. Det er koselig, og en trygg vane for barna tenker jeg.

En morgen vi gikk ut samtidig, kom jeg til å lure på når barna slutter å holde i hånden. Regner med at det ikke er så lenge igjen for vår del.

Ja, den tiden vil nok komme når de ikke vil hånden lenger, men da håper jeg på mange klemmer istede Men ja, det er koslig at vi kan bety så mye for de små.

[Gjest Gjest]

Når jeg er ute og går sammen med datteren min tar det ikke lang tid før hånden hennes ligger i min. Hun er ti. Det er koselig, og en trygg vane for barna tenker jeg.

En morgen vi gikk ut samtidig, kom jeg til å lure på når barna slutter å holde i hånden. Regner med at det ikke er så lenge igjen for vår del.

Jeg går hånd i hånd med min 14-årige sønn, som er et hode høyere enn meg. Men kun når vi ikke kan risikere å møte kompiser i byen.....

Synes det er flott at han ennå "tørr"....

[Gjest Gjest]

Jeg går hånd i hånd med min 14-årige sønn, som er et hode høyere enn meg. Men kun når vi ikke kan risikere å møte kompiser i byen.....

Synes det er flott at han ennå "tørr"....

Samme her... Eller at han legger armen beskyttende rundt skulderen min. Men han er rask med å fjerne armen hvis vi møter kompiser da.

Hade-klemmer får jeg fremdeles mens kompisene ser på.

Jenta mi på snart 13 tar også hånda mi når vi er ute og går.

[Gjest Reka]

Nå er jeg voksen, men jeg gjør det noen ganger når jeg er med mammen min likevel jeg

[Lille Ballerina]

Er også voksen, men det hender jeg også holder mamma i hånden, uten at det føles feil på noe måte :smile:

[Gjest Lillebøll]

Sønnen min sluttet med det når han begynte på skolen. Var stor gutt og trenger da ingen til passe på

Noen ganger glemmer han seg og da vil han gjerne leie.

[Gjest Raptuza]

Min tiåring(jente) tar og ofte handa mi når vi er ute på ein tur.

[Gjest Emera]

Artig å lese det dere skriver. Tydeligvis veldig forskjellig det der. Men kanskje er det en stund med håndholding igjen her og da.

Jeg holder altså ikke hånda til moren min hvis vi går ute sammen. Men så er jeg 39 år og da...

Endret 10. juni 2008 av Emera

[LilleKylling]

Min på 9 holder meg vel fortsatt i handa hvis han har tid.

Så en gutt på 18 som satt i sofaen og holdt mammaen sin i handa for en tid tilbake. Han har vokst opp i ei seng under trappa inne på romme til foreldrene, så det er kanskje en forklaring...

[Gjest Reka]

Min på 9 holder meg vel fortsatt i handa hvis han har tid.

Så en gutt på 18 som satt i sofaen og holdt mammaen sin i handa for en tid tilbake. Han har vokst opp i ei seng under trappa inne på romme til foreldrene, så det er kanskje en forklaring...

Under trappen? Harry Potter? :klø:

[Gjest Gjest]

Det er ikke lenge til at ungen din er flau over å gå sammen med deg bare fordi du er foreldren!

Den dagen kommer nok, så kos deg nå med at hun vil gå med deg og i tilegg holde deg i hånden

[Gjest Purple Haze]

Kos deg med det så lenge ungene vil holde hånda, sitte på fanget eller gi klemmer. Plutselig en dag vil de ikke noe av dette lenger, og da er det trist.

Mine gutter på 20 og 16 gir meg klem, til og med så andre venner ser det, og det har de alltid gjort. Holde hånda sluttet de med omtrent rundt skolestart.

[LilleKylling]

Under trappen? Harry Potter? :klø:

Jeg tuller ikke, men skulle ønske jeg gjorde det. De har bare et soverom, og han har sovet i en liten seng som er spesialsnekret inn under trappa. Nå har han heldigvis flyttet ut for å gå på skole. Litt av en overgang.... fra å sove en halv meter vekk fra mamma og pappa til å bo alene på hybel.

[Gjest Emera]

Kos deg med det så lenge ungene vil holde hånda, sitte på fanget eller gi klemmer. Plutselig en dag vil de ikke noe av dette lenger, og da er det trist.

Å, jeg synes det er kjempekoselig, jeg.

Tenker nok den dagen kommer da jeg ikke akkurat er favorittpersonen lenger...

Endret 10. juni 2008 av Emera

[thumbalina]

Jeg tuller ikke, men skulle ønske jeg gjorde det. De har bare et soverom, og han har sovet i en liten seng som er spesialsnekret inn under trappa. Nå har han heldigvis flyttet ut for å gå på skole. Litt av en overgang.... fra å sove en halv meter vekk fra mamma og pappa til å bo alene på hybel.

å herregud... det blir litt for nært for min del altså...... for både foreldre og barn... ingen av dem får jo noe privatliv.... godt han har flyttet nå da

[Lourdes]

Veldig forskjell på familier også. Jeg er fra en familie hvor vi klemmer lite og har generelt hatt lite fysisk kontakt. Mamma begynte først å si at hun er glad i meg da jeg kanskje var en 18 år eller noe. Helt merkelig egentlig. Fysisk kontakt og det å si at man er glad i hverandre er mer eller mindre et av våre primærbehov. Jeg har hvertfall lært at jeg skal være mer fokusert på dette med mine fremtidige barn enn det mine foreldre har vært med meg.

[Gjest Gjest]

Under trappen? Harry Potter? :klø:

Det var min første tanke også.

Så koselig å lese at jeg har mange år foran meg med å holde datteren min i hånden! Hun er 3, og jeg var redd det ville slutte snart... Håper hun er blant dem som aldri vil slippe. :gjeiper: