Har du fordommer mot overvektige?

[Gjest Gjest]

Jaja, man må ta et naketak på seg sjøl, men mange her inne sier: "UT OG LØP, SPIS SUNT". Men for mange så er ikke det greia som funker. Selvfølgelig er det en del av det, men JEG fikk hjelp. Og det jeg prøver å si, er at de "tipsa" til mange her inne, hjelper fint lite når du har et seriøst problem som strekker seg lengre enn bare at du er litt over gjennomsnittet lat og gla i mat.

Jeg mener bare at flere må forstå at det er ikke nødvendigvis en usunn livsstil som er årsaken til overvekt, eller det er det jo selvfølgelig. MEN, for meg var greia og finne ut HVORFOR, og jeg skal love deg at grunnen til at jeg går ned nå er ikke fordi jeg lærte meg å spise sånn og sånn og trene, for det visste jeg trolig mer enn noen annen, men at jeg fant årsaken til hvorfor.

Men for mange her er en vanskelig fortid(som jeg har hatt) bare unnskyldninger for overvekt. Noen ruser seg for å fortrenge vonde ting, andre kutter seg. Jeg var så uheldig og velge mat som "trøst" for alt det vanskelige. Men idag virker det som det kommer svært uheldig ut. For etter dagens idealer og mål passer jeg ikke inn. Jeg er rett og slett en lat person som kommer med unnskyldninger for noe jeg har pådratt meg selv.

Og man kan si hva man vil, men hadde jeg vært anorektisk tror jeg ikke hadde mått "unnskylde" meg i samme grad. Jeg prøver bare komme med en forklaring, ikke unnskyldning. Jeg sier bare fakta, men likevel VET folk liksom bare at jeg spiser usunt og er lat. Hvorfor er det sånn?

Jeg drar ikke alle over en kam, bare så det er sagt...

Kjære vene, de fleste forstår at når du spiser deg stor og feit, så sliter du med psyken på et eller annet vis. Og jeg tror de fleste av oss har større eller mindre sår på sjelen som vi pleier på ulike måter. Men fra det til å si at "for enkelte funker ikke trening og riktig mat", blir helt feil i mine ører. Funker på alle det!!

Det hadde vært fantastisk om vi hadde et tilbud til alle som trenger hjelp, om det er pga overvekt, rusproblem osv. Men vi har jo ikke det!! Da hadde jo verden vært et perfekt sted.

Selv om man er deppa og spiser pga ensomhet for eks, så betyr jo ikke det at du ikke kan begynne å trene/bevege deg og legge opp en kostholdsplan. Psyken kommer automatisk til å bedre seg, og man kan etterhvert begynne å sette ord på følelsene man sliter med, i tillegg til at man er fokusert på livsstilen.

[Gjest 18 og overvektig]

Kjære vene, de fleste forstår at når du spiser deg stor og feit, så sliter du med psyken på et eller annet vis. Og jeg tror de fleste av oss har større eller mindre sår på sjelen som vi pleier på ulike måter. Men fra det til å si at "for enkelte funker ikke trening og riktig mat", blir helt feil i mine ører. Funker på alle det!!

Det hadde vært fantastisk om vi hadde et tilbud til alle som trenger hjelp, om det er pga overvekt, rusproblem osv. Men vi har jo ikke det!! Da hadde jo verden vært et perfekt sted.

Selv om man er deppa og spiser pga ensomhet for eks, så betyr jo ikke det at du ikke kan begynne å trene/bevege deg og legge opp en kostholdsplan. Psyken kommer automatisk til å bedre seg, og man kan etterhvert begynne å sette ord på følelsene man sliter med, i tillegg til at man er fokusert på livsstilen.

Vel, kanskje jeg har uttrykt meg litt feil. SELVFØLGELIG må man mosjonere og spise sunt for å gå ned i vekt! Det jeg mener er bare at for mange er det ikke nok og alene klare det. Jeg veit at om jeg hadde begynt alene på dette her, hadde jeg bare "falt tilbake". Men så fort jeg fikk hjelp med hodet, så kom treningen og kostholdet etterhvert. Så skjønner at jeg med uttalelsen "for enkelte funker ikke trening og riktig mat" kom feil ut. Dette er jo en selvfølge, heregud. Mente bare at for MEG så funket ikke bare ett nakketak, jeg måtte få ordentlig hjelp. Men mange(sier ikke deg) her inne mener ikke det, de skjønner ikke at "man sliter med psyken" som du sier. Løsningen deres er at vi er late og dumme, kommer med unnskyldninger og burde begynne og trene og spise kaninfor.

JEG begynte å kunne holde meg til et program den dagen jeg klarte å sette ord på følelsene mine som du sier. For det var for meg nøkkelen til å begynne å trene og spise riktig og slutte med overspisingen. Alle livsstils showene, slankemagasinene har jeg lest hundrevis av ganger. Så er ikke kunnskapene det stod på. Men det hjelper ikke å ha kunnskapene om noe, når du ikke har det bra med deg selv.

Det var dette som funket for meg. Om andre klarer gå ned i vekt kun ved å "skjerpe seg", så gratulerer:) Kjempe bra, dere burde være stolte av dere selv! Jeg trengte større hjelp enn en treningsvideo, og det tror jeg flere ute der gjør.

[Gjest Thera]

Til deg på 18: jeg skjønner godt hva du mener, og jeg skjønner at det er frustrerende å bli stigmatisert som lat for dem som har virkelig store problemer som ligger til grunn for overvekt. Jeg synes imidlertid at det blir litt på siden i en debatt om verdien av trening og kost - det er så spesielle tilfeller at det liksom hører til i en annen type debatt. Selv om jeg forstår at du føler behov for å fortelle hvordan det er for deg og andre. Jeg vil anta at de aller fleste vil kunne bedre sin egen situasjon (dersom de ser på overvekten som et problem) ved å ta tak i viljen og presse seg til å endre mønster.

Og før jeg får hugget av hodet; det gjelder veldig mange områder. Det som blir litt tragi-komisk i slike diskusjoner som dette, er at de fleste blir veldig blinde for sine egne feil. En som ikke klarer å slutte å røyke kan fint kritisere en som ikke klarer å slutte å spise for mye - uten å se likheten ved det. En som er uhyre dårlig når det gjelder økonomi, kan kritisere folk som ikke klarer å slutte å røyke. Og så videre.

[Gjest Ulva35]

Nå har jeg ikke lest de siste innleggende her, men jeg fikk lyst til å fortelle en trist historie jeg hørte i dag. Hvis noen i det hele tatt gidder å lese annet enn det som går på hets mot overvektige da.

En far skulle til legen sammen med sin 16 års gammel datter, som har fått spiseforstyrrelser. På et halvt år har denne unge jenta som var en slank og sunn jente fra før gått ned 10 kg, og er bare skinn og bein. Hun innser at hun trenger hjelp da, og heldigvis for det. Faren som fortalte meg om det gråt.

Jeg tenkte på denne tråden, og jeg tenkte: Hvor mange unge jenter er det som leser denne tråden og begynner å innbille seg at de er tjukke? At folk ser ned på de, at folk ler av de? Og så begynner de å slanke seg.

Er det noen av dere som fordømmer overvektige som har tenkt den tanken før dere skriver inn her?

[Gjest Gjest]

Vil bare si til dere som er så selvbevisste:

De fleste bryr seg absolutt ikke om hva du putter i munnen, ellr hva du handler på butikken. Eneste som tenker over dette og dveler ved det er sannsynligvis du selv.

Skulle ønske dette var sant, men det er bare å lese denne tråden så får du bevis for det motsatte. Det er MANGE som tenker sitt om hva en overvektig handler og spiser.

For meg har fokus gått over fra å tenke at "det er sikkert ingen som bryr seg om hva jeg gjør og hvordan jeg ser ut" til å tenke at "jeg må lære meg å gi faen i hva andre tenker om meg".

[Gjest Gjest]

Ein skal ete kake når ein har bursdag!

Det er hardt å gå ned i vekt, inga tvil om det, men det er jo eit nakketak som skal til for dei fleste, er det ikkje? Altså, om du begynner å trene og legge om kosthaldet eller kva, så er det jo likefullt eit nakketak, og eit det står respekt av å ta? Skal eg snakke for meg sjølv så har eg superrespekt for alle dei som tek tak og begynner ein stad, men ikkje så mykje respekt for dei som har ein livsstil som klart fører til overvekt, men som likevel gnæg om at dei ikkje klarar å gå ned. Du har jo tatt eit nakketak på deg sjølv, det skriv du jo, og det skal du ha kred for, altså. Du veit vel betre enn nokon at det er tøft? Likefullt er det opp til deg, det er du som har teke tak, det er du som har funne ut kva som var grunnen til at du slit med vekta. Og då er du på god veg til å gjere noko med energioverskotet som er det fysiske problemet. Eg meiner at når du nå har funne ut det her og har bestemt deg for å gjere noko med det, så er det ditt nakketak. All oppmuntring og kred til deg, altså!

Har du tenkt over at det du sier er omtrent det samme som å si til en alkoholiker som ikke har klart å legge bort flaska at "jeg respekterer ikke maset ditt om hvor vanskelig det er å slutte"?

Det ER vanskelig å slutte med trøsten/rusen/avhengigheten sin. Og det må man jo få lov til å formidle! Eller skal man FØRST bli kvitt problemet, og først etterpå ha lov til å fortelle hvor vanskelig det var? Det blir jo en slags knebling av folk med problemer. Man skal liksom bare snakke om ting man har lykkes med. Andre ting får man holde kjeft om.

[Gjest Thera]

Har du tenkt over at det du sier er omtrent det samme som å si til en alkoholiker som ikke har klart å legge bort flaska at "jeg respekterer ikke maset ditt om hvor vanskelig det er å slutte"?

Det ER vanskelig å slutte med trøsten/rusen/avhengigheten sin. Og det må man jo få lov til å formidle! Eller skal man FØRST bli kvitt problemet, og først etterpå ha lov til å fortelle hvor vanskelig det var? Det blir jo en slags knebling av folk med problemer. Man skal liksom bare snakke om ting man har lykkes med. Andre ting får man holde kjeft om.

Men jeg blir ikke med på å sette alle overvektige i én gruppe. Ja, det finnes de som spiser for mye for å døyve virkelig vanskelige følelser, og som trenger helt annen hjelp enn trening og endring av kosthold.

Men det gjelder bare noen.

Det er også rett og slett slik at mange overvektige (eller uansett - folk som vil ned i vekt eller utføre andre endringer) ikke gidder å gjøre det som må til, eller ikke vil ta til seg de rådene de får. Det er IKKE alle overvektige som kan sammenlignes med alkoholikere - det blir å dra det altfor, altfor langt. De jeg kjenner, som jeg dermed vet at ikke går ned i vekt fordi de ikke gidder å gjøre en innsats, ikke er nok motivert eller gjør dets tikk motsatte av hva jeg anbefaler dem å gjøre - dem er jeg drittlei av å høre klage over hvor tjukke de er. Det betyr ikke at jeg fordømmer alle overvektige av den grunn, men du blir heller ikke automatisk "hellig" av å være overvektig. Det finnes nyanser her som over alt ellers.

[Gjest Gjest]

Men jeg blir ikke med på å sette alle overvektige i én gruppe. Ja, det finnes de som spiser for mye for å døyve virkelig vanskelige følelser, og som trenger helt annen hjelp enn trening og endring av kosthold.

Men det gjelder bare noen.

Det er også rett og slett slik at mange overvektige (eller uansett - folk som vil ned i vekt eller utføre andre endringer) ikke gidder å gjøre det som må til, eller ikke vil ta til seg de rådene de får. Det er IKKE alle overvektige som kan sammenlignes med alkoholikere - det blir å dra det altfor, altfor langt. De jeg kjenner, som jeg dermed vet at ikke går ned i vekt fordi de ikke gidder å gjøre en innsats, ikke er nok motivert eller gjør dets tikk motsatte av hva jeg anbefaler dem å gjøre - dem er jeg drittlei av å høre klage over hvor tjukke de er. Det betyr ikke at jeg fordømmer alle overvektige av den grunn, men du blir heller ikke automatisk "hellig" av å være overvektig. Det finnes nyanser her som over alt ellers.

Klart det finnes nyanser. Og klart det finnes overvektige som bare ikke gidder. Men det er veldig vanskelig å bedømme hvem som er hva, selv om du mener du kjenner folk godt. Det blir litt nedlatende å si at "de gjør det stikk motsatte av det jeg anbefaler dem". Da tar du utgangspunkt i at de ikke selv vet hva som må til for å gå ned i vekt. Jeg vil glatt påstå at 99% av de overvektige vet utmerket godt hva som skal til: Spise mindre og sunnere, mosjonere mer. Poenget er at det er vanskelig å klare det!

En alkoholiker vet jo også at det "bare" er å slutte å drikke, så blir alt bra. Men det er så pokkers vanskelig å få det til likevel!

Og det er jo så utrolig enkelt å sitte på sidelinja og si at "jeg hadde klart det der fint om jeg var i dine sko. Det er bare å bestemme seg for å gjøre det". Jeg kan si det om alkoholikere. Fordi for meg er det ikke noe stort problem å la være å drikke resten av livet dersom jeg måtte det. Men selv om jeg ikke er alkoholiker, så skjønner jeg jo at det ikke er så enkelt for dem som det hadde vært for meg som ikke har et avhengighetsforhold til alkohol.

[Gjest Purple Haze]

Det nytter ikke sammenlikne røyking, alkoholisme, spillegalskap eller rusavhengighet med overvekt.

Vi overlever uten røyk, alkohol, spill og dop, men mat må vi ha. Vi må forholde oss til mat og drikke mange ganger om dagen, hver eneste dag, for å overleve.

Jeg har skrevet mange innlegg allerede om mine fordommer, så jeg skal ikke gjenta meg selv på det.

Men mat kan ikke likestilles med andre nytelsesmidler, all den tid mat er livsnødvendig.

[Gjest Gjest_Transmogrifier_*]

Interessant. Link til testen?

Fant den: Project Implicit

https://implicit.harvard.edu/implicit/demo/selectatest.html

[Gjest Serena]

Det er et godt eksempel på noe jeg aldri ville tatt på meg. Trange topper, tights, sykkelshorts... man skal være ganske så slank for å kle tights altså.

Pointet er vel at hvis overvektige virkelig skjemmes over kroppen sin, så kler de seg ikke i slike klær? Og det var det jeg svarte med utgangspunkt i.

Endret 18. juni 2008 av Serena

[Gjest glamourgirl]

Jeg har igen fordommer mot overvektige... Jeg har derimot store fordommer mot folk som dømmer andre med bakgrunn i utseendet.

For mennesker som aldri har hatt problemer med kroppen sin, så er det fryktelig lett å si at "det er da bare å løpe en tur!"

Jeg kommer fra en familie av pygmeer, da jeg ble 17 var jeg plutselig høy og svært kvinnelig, med kurver og fasong. Min kjære mor som ikke kjente igjen denne kroppstypen, satte meg på utallige dietter, prøvde å overtale en lege til å gi meg brystreduksjon osv. I hennes, og også min fars verden var det fryktelig å ha et stort barn... Det var et tegn på dårlig selvdisiplin og grådighet, og i selskaper satt de og kløp meg under bordet hvis jeg tok mer enn ei halv potet...

Da jeg prøvde å si til henne at jeg ikke var tykk, var hennes mantra at man alltid kan bli tynnere... Det er klart at det gjør noe med en, og at man da fort utvikler spiseforstyrrelser og et usunt syn på mat. For min del, så tok det lang tid å få aksept for meg og hvem jeg er. Når jeg ser unge jenter som er større ennn venninnene sine og har fullstendig knust selvtillit, blir jeg kjempetrist. De tror de er overvektige, og de er ikke det, de er flotte!

Tråder som dette, som Ulva også sier kan fort bygge opp under usikkerhet som mennekser har, de tror de er tykke fordi de ikke passer inn i et bilde som de tror er perfekt. Når det gjelder mennesker som er overvektige så har vi andre ingen mulighet for å vite hvorfor de er det, hva de har slitt med, og hva de faktisk gjør for å ikke være det. Men fordommer skal vi ha? Tøys!

(forøvrig i forhold til mor så har vi skværet opp i dette for lenge siden, og hun blir helt knust når hun tenker på det...)

[Gjest Gjest]

Det nytter ikke sammenlikne røyking, alkoholisme, spillegalskap eller rusavhengighet med overvekt.

Vi overlever uten røyk, alkohol, spill og dop, men mat må vi ha. Vi må forholde oss til mat og drikke mange ganger om dagen, hver eneste dag, for å overleve.

Jeg har skrevet mange innlegg allerede om mine fordommer, så jeg skal ikke gjenta meg selv på det.

Men mat kan ikke likestilles med andre nytelsesmidler, all den tid mat er livsnødvendig.

Og der har du det største problemet!

Om jeg kunne la være å spise, la være å handle inn mat, så hadde mine problemer blitt betraktelig mye mindre enn de er i dag.

Tenk deg en som slutter å røyke. Hva tror du er enklest:

1) kutte ut helt og aldri mer kjøpe inn røyk?

2) kutte ned, og kun røyke 1-2 sigaretter pr dag?

Jeg tror det vil være svært vanskelig (har snakket med røykere og eks-røykere om dette) å holde seg til en eller to om dagen. Det blir fort tre eller fire, og så fem, senere seks, og sånn går det inntil man er tilbake der man begynte: Heltidsrøyker. Derfor sier de fleste som jeg snakker med (og det skrives i bøker om hvordan man skal slutte å røyke) at det enkleste og mest effektive er å kutte røyken HELT, for da slipper man fristelsen til å ta en til og en til...

Men jeg kan ikke kutte ut mat!

[Gjest Tigress]

Har du tenkt over at det du sier er omtrent det samme som å si til en alkoholiker som ikke har klart å legge bort flaska at "jeg respekterer ikke maset ditt om hvor vanskelig det er å slutte"?

Det hadde eg ikkje tenkt på. Klarar faktisk ikkje så sjå at det er det same no heller. Men greit nok, då seier vi det.

[Gjest Gjest]

Det hadde eg ikkje tenkt på. Klarar faktisk ikkje så sjå at det er det same no heller. Men greit nok, då seier vi det.

Legg merke til at det sto "omtrent det samme". Det er en forskjell der.

Men ja, man er avhengig av mat også. Og det å legge bort noe man finner stor nytelse i er vanskelig, enten det er røyk, alkohol eller mat. Jeg sier ikke at det er umulig. Bare at det er vanskelig. Og at man må kunne respektere dem som uttrykker hvor vanskelig det er, uten å bli grinete på dem fordi de ikke klarer å gjøre noe med problemet sitt.

[Gjest dritlei!]

Ja jeg har fordommer mot denne gruppen. De gjør jo ikke annet enn å syte og klage og fortelle hvor umulig det er for de å slanke seg. Bare se på hvor lang denne tråden har blitt.

[Gjest Gjest]

Ja jeg har fordommer mot denne gruppen. De gjør jo ikke annet enn å syte og klage og fortelle hvor umulig det er for de å slanke seg. Bare se på hvor lang denne tråden har blitt.

Eventuelt har denne tråden blitt så lang fordi det er så mange som har fordommer og ikke er istand til å se lenger enn til sin egen perfekte nesetipp.

[Myrthel]

Og der har du det største problemet!

Om jeg kunne la være å spise, la være å handle inn mat, så hadde mine problemer blitt betraktelig mye mindre enn de er i dag.

Tenk deg en som slutter å røyke. Hva tror du er enklest:

1) kutte ut helt og aldri mer kjøpe inn røyk?

2) kutte ned, og kun røyke 1-2 sigaretter pr dag?

Jeg tror det vil være svært vanskelig (har snakket med røykere og eks-røykere om dette) å holde seg til en eller to om dagen. Det blir fort tre eller fire, og så fem, senere seks, og sånn går det inntil man er tilbake der man begynte: Heltidsrøyker. Derfor sier de fleste som jeg snakker med (og det skrives i bøker om hvordan man skal slutte å røyke) at det enkleste og mest effektive er å kutte røyken HELT, for da slipper man fristelsen til å ta en til og en til...

Men jeg kan ikke kutte ut mat!

Nei, du kan ikke kutte ut mat. Men du kan kutte ut gotteri og brus (hvis du spiser/drikker det). Du kan kutte ut usunn og fetende mat.

Det blir for dumt å si at man IKKE KAN spise - UTEN å legge på seg.. For det er faktisk ikke sant.. Det kommer ann på hva du spiser, hvor mye du spiser, hvor ofte du spiser - og hvor mye du beveger deg...

[Gjest Gjest]

Nei, du kan ikke kutte ut mat. Men du kan kutte ut gotteri og brus (hvis du spiser/drikker det). Du kan kutte ut usunn og fetende mat.

Det blir for dumt å si at man IKKE KAN spise - UTEN å legge på seg.. For det er faktisk ikke sant.. Det kommer ann på hva du spiser, hvor mye du spiser, hvor ofte du spiser - og hvor mye du beveger deg...

News for you: Det finnes mange overvektige som knapt rører godteri! Jeg er en av dem. Det lille jeg spiser av godteri er ikke det som gjør meg overvektig.

Klart jeg kan spise. Jeg har da aldri sagt at jeg må la være å spise for å gå ned i vekt. Heller ikke har jeg sett andre påstå det. Her må kanskje du være villig til å PRØVE å forstå hva folk mener.

Greia er at man MÅ spise, men man må hele tiden passe på at man spiser lite nok og magert nok. Det er ikke enkelt. Det hadde vært mye enklere å kutte ut mat i sin helhet. Fordi man da hadde sluppet å stå overfor vanskelige valg ved hvert eneste måltid hver eneste dag.

Men her i denne tråden er det enkelte som bare ikke VIL prøve å forstå hva overvektige går igjennom. Neida, det er så mye enklere å si at de er dumme og late. Så kan man selv gå rundt og være stolt over at man har en kropp som passer inn i BMI-hysteriet, og late som at man skjønner overvektsproblemet fordi man selv heller ikke kan spise sjokolade hver dag...

Noe av det som provoserer meg mest av alt er det at så mange går rundt og tror at alle overvektige spiser godteri hver dag. Det er veldig langt fra sannheten! Jeg selv for eksempel, har en slank samboer. Han spiser en hel pose potetgull flere ganger i uka, mens jeg nøyer meg med ei lita skål (som rommer ca 2 dl) hver lørdag. Det er helt ok for meg å se at han spiser potetgull selv om jeg ikke kan. Jeg smaker ikke en eneste bit av han da. Og jeg vet at jeg ikke er alene om å ha dette forholdet til godteri. Men likevel må slankefanatikere gang på gang komme med den samme leksa: "overvektige må jo skjønne at de ikke kan spise godteri hver dag". Hjelpes...

[Myrthel]

News for you: Det finnes mange overvektige som knapt rører godteri! Jeg er en av dem. Det lille jeg spiser av godteri er ikke det som gjør meg overvektig.

Klart jeg kan spise. Jeg har da aldri sagt at jeg må la være å spise for å gå ned i vekt. Heller ikke har jeg sett andre påstå det. Her må kanskje du være villig til å PRØVE å forstå hva folk mener.

Greia er at man MÅ spise, men man må hele tiden passe på at man spiser lite nok og magert nok. Det er ikke enkelt.

Jeg skrev :hvis du spiser gotteri... Jeg kjenner ikke deg - og vet ikke hvordan du ser ut.. Av den grunn skrev jeg HVIS...

Men jeg har mange overvektige venninner, som selv mener de ikke spiser så mye - verken mat eller gotteri, men de er veldig overvektige.

Jeg som ser de utenfra, ser at de stapper i seg MYE mer enn meg i løpet av en dag. (men de mener selv at de nesten ikke spiser noenting)

Jeg ser at de putter i seg smågott fra skåler, småspiser MENS de lager mat, tar en ekstra posjon - selvom de sier at de er stappmette osv...

Og som jeg har skrevet før - for meg gjør det ingenting at de er veldig overvektige... Det som plager meg er maset om overvekt og at de ikke spiser noe... (jeg ser jo det motsatte......)

Moren min sier akkurat det samme. Hun har også mange venninner som alltid er på slankeren, men det er nettopp disse venninnene - som stapper innpå med kaker og mat når de er på besøk.. Eller putter i seg masse mat, mens de tilbereder maten (og når den serveres - da skal de liksom være så småspiste...) Hun hører også samme leksa...: vi spiser jo omtrent ingenting....

Endret 18. juni 2008 av Myrthel