Har du fordommer mot overvektige?

[Gjest Jazzy]

Jeg er normalvektig nå, men har vært overvektig.

For min del handlet det om å bryte og endre visse vaner, om en bevisstgjøring og aktive valg.

Jeg har nå en livsstil som støtter relativt bra opp om mitt ønske om å forbli normalvektig/slank. (Kunne alltids trent mer.)

anna, det å ha ettervekst i håret og andre bagatellmessige ting kan ikke sammenlignes med overvekt på den måten- hvem har noensinne dødd av ettervekst?... Overvekt derimot...

[mustapippuri]

Da vil jeg veie 70 kg og er ca. 172 cm høy. Dette er enda en høy vekt vil mange si og det er jo ikke mulig da ingen kan ha 0 % fett på kroppen. Derfor er vil jeg uansett være "overvektig" om jeg klarer å kvitte meg med en god del av fettet på kroppen min uten at musklene forsvinner, og ja jeg har mer muskler enn gjennomsnittet. Så det er forskjell på folk.

172 og 70 kg er på ingen måte overvektig, så da må du nok gjøre noe med tankegangen din.

[Gjest Purple Haze]

Ettervekst kan vel ikke helt sammenliknes med vekt, all den tid ettervekst ikke er skadelig for helsa di.

Jeg har selv vært overvektig, men har gått ned mange kilo. Jeg er verken slank eller tynn, men rimelig fornøyd der jeg er nå.

La oss holde alle som er overvektige pga sykdom eller medisinbruk utenfor denne debatten, bare for moro skyld.

Fornektelse er den overvektiges beste venn, tro meg, det vet jeg alt om. Lurte meg selv gang etter gang. Og ble blind for mitt eget speilbilde. Hvis jeg bare brukte den buksa eller den genseren, så jeg ikke så verst ut.

Jeg ble feit av å spise for mye og feil, og bevege meg for lite. Så enkelt som det. Og det er mange som meg der ute. Har flere venninner som er svært overvektige, og de messer om hvor mye det plager dem, og hvor vanskelig det er å gjøre noe med.

Jada, det er så vanskelig å la være å stappe i seg en pose ostepop, 1,5 liter cola, sjokolade og kaker hver dag. Det er bare å bestemme seg. Et sted må man begynne.

Slike problemer sitter i hodet, og man må jobbe med seg selv for å overvinne dem. Jeg har tilbydt vennene mine hjelp, hvis de virkelig ønsker å gjøre noe med vektproblemet sitt. De tar i mot det, men klarer ikke stå distansen.

De bare MÅ ha alt det de vet de ikke skal ha. Skylder på at de er slitne, stressa, deppa, skal feire noe.....what ever. Mat og godis er blitt belønning, i stedet for næring.

[Gjest Gjest]

172 og 70 kg er på ingen måte overvektig, så da må du nok gjøre noe med tankegangen din.

Nei, jeg synes heller ikke det, men mange her mener nok det. Slik jeg har oppfattet det jeg leser på forumet er det mange som er 170 høy og veier 55 kg. Det vil jeg aldri kunne veie uten å gå ned masse muskler. Nå sa jeg også at jeg ville jeg hatt 0 % fett hvis jeg veide 70 kg og det er jo heller ikke mulig. Jeg kunne f.eks. hatt 25 % fett på kroppen som jo er innenfor normalen for en kvinne og da veid ca 87 kg. Om jeg hadde skrevet på forumet her at jeg veier 87 kg og er 172 cm høy kan du være sikker på at mange ville sagt at jeg var overvektig, dette regnes også som overvektig på BMI-skalaen og mange følger denne bombastisk. Nå vet jeg jo ikke om det er praktisk mulig for meg å gå ned i vekt uten at noen av musklene forsvinner. Håper i alle fall at jeg vil miste minst mulig muskler på veien.

[Myrthel]

Har du fordommer mot overvektige?

Jeg innså idag at det har jeg. Ganske mye også tror jeg.

Om overvektige jeg ikke kjenner tar jeg meg selv ofte i å tenke/si ting som:

-Herregud, fant ikke hun en trangere topp?

-Hvorfor går hun med så vide og uformelige klær bare fordi hun er tykk?

-Til pass for henne at hun er feit, sånn som hun stapper i seg.

-Hvordan kan den feite, ekle mannen ha den snertne, lekre dama?

-Hæ? Er han der lege/lærer/professor? Han som er så feit kan vel ikke være særlig smart?

Jada, vet jeg høres ut som verdens verste person. Og dette til tross for at jeg er litt kraftig selv og har ei venninde som er overvektig (og verdens snilleste, søteste, smart, bra jobb, godt likt osv). Uff.

Nå var vel spørsmålet fra TS om det var flere enn henne som hadde fordommer mot overvektige. På meg virker det heller som det blir en tråd hvor overvektige er ute etter å FORSVARE seg.

Itillegg til en diskusjon over hva som er overvekt. Hva som er overvekt er vel også et spørsmål som lager fordommer.

For meg virker 70 kg på 170 høyde veldig mye. Jeg veier nesten 20 kg mindre, og var ikke i nærheten av den vekta selv som høygravid.

Jeg har både pupper og rumpe - fasong - så jeg er ikke flat som ei fjøl.

Trena også mye før, og lå på samme vekta. Nå blir det naturlig litt mindre trim pga unger og mer forpliktelser..

[Gjest Anonym_kvinne_24år]

Ettervekst kan vel ikke helt sammenliknes med vekt, all den tid ettervekst ikke er skadelig for helsa di.

Jeg har selv vært overvektig, men har gått ned mange kilo. Jeg er verken slank eller tynn, men rimelig fornøyd der jeg er nå.

La oss holde alle som er overvektige pga sykdom eller medisinbruk utenfor denne debatten, bare for moro skyld.

Fornektelse er den overvektiges beste venn, tro meg, det vet jeg alt om. Lurte meg selv gang etter gang. Og ble blind for mitt eget speilbilde. Hvis jeg bare brukte den buksa eller den genseren, så jeg ikke så verst ut.

Jeg ble feit av å spise for mye og feil, og bevege meg for lite. Så enkelt som det. Og det er mange som meg der ute. Har flere venninner som er svært overvektige, og de messer om hvor mye det plager dem, og hvor vanskelig det er å gjøre noe med.

Jada, det er så vanskelig å la være å stappe i seg en pose ostepop, 1,5 liter cola, sjokolade og kaker hver dag. Det er bare å bestemme seg. Et sted må man begynne.

Slike problemer sitter i hodet, og man må jobbe med seg selv for å overvinne dem. Jeg har tilbydt vennene mine hjelp, hvis de virkelig ønsker å gjøre noe med vektproblemet sitt. De tar i mot det, men klarer ikke stå distansen.

De bare MÅ ha alt det de vet de ikke skal ha. Skylder på at de er slitne, stressa, deppa, skal feire noe.....what ever. Mat og godis er blitt belønning, i stedet for næring.

Er så enig i det du skriver her. Har vært "lett" overvektig selv, for ca 3-4 år siden. Kjenner meg så godt igjen i det du nevner. Jeg hadde også favorittbukse og genser som jeg gikk med ofte fordi jeg følte meg ikke så stor i dem.

Jeg var slank før jeg møtte sambo, men da vi ble samboere la jeg kjapt på meg. Etter å ha vært misfornøyd i ca et par års tid, tok jeg meg i nakken og begynte å legge om livsstilen. Grunnen til at jeg la på meg var rett og slett at vi måtte kose oss hele tiden, og hadde vi lyst på noe så kjøpte vi det (sambo la også på seg, men gikk aldri ned igjen, han er fortsatt overvektig etter nå 7 år som samboere) Vi elsket også å bo i sofaen og se på tv-serier hele dagen. Så det er klart at vektpila gikk rett til værs. Jeg gikk ned ca 18 kg på ca et halvt års tid tror jeg, husker ikke, og fikk en bmi på 20. Da ble jeg knallfornøyd og stortrivdes med meg selv. Jeg fortsatte å vedlikeholde med dagelig trim og passing av kosthold. Dermed har jeg etterpå holdt vekten veldig bra. På det meste gått opp 3-4 kg, som jeg har passet på å ta av igjen før det har utviklet seg videre.

Det er slitsomt å legge om livsstilen, og det er også tungt å vedlikeholde den, men det er jo fullt mulig, og absolutt verdt det. :rødme:

[Gjest Gjest]

Det er slitsomt å legge om livsstilen, og det er også tungt å vedlikeholde den, men det er jo fullt mulig, og absolutt verdt det. :rødme:

Kjempefint at du sier dette. Det er faktisk en tung kamp, som tar tid og egentlig fortsetter resten av livet. Derfor reagerer jeg når enkelte her sier at det er så enkelt. Det er bare å gjøre sånn og sånn.

Poenget med alle disse fordommene er at de rammer alle overvektige. Om noen her treffer meg på gata tenker de automatisk at jeg sitter på i sofaen hele dagen og putter i meg mat. Det stemmer altså ikke for meg, men det kan godt hende det er slik for den neste de treffer. Ingen kan se at jeg nå prøver å gå ned i vekt og allerede har gått ned 10 kg hvis de ikke kjenner meg... Dersom det nå skulle være lavt stoffskifte eller en annen sykdom som var grunnen til min overvekt kan ingen se det når de treffer meg på gata. Ingen kan se på meg at jeg har vært overvektig siden jeg var 6 år og derfor i følge nyere forskning vil ha problemer med å holde den nye vekta dersom jeg slanker meg. Jeg blir automatisk bare sett på som lat og dum av folk med fordommer, fordi de tenker at flesteparten av de overvektige er det.

Jeg tror ingen overvektige mener at det å sitte på sofaen og spise potetgull er den beste måten å leve på...

[Gjest me]

Jeg har vært veldig overvektig- 80kg fordelt på 175 cm.

Mens hele livet har jeg hatt uregelmessig menstruasjons syklus. Jeg vet ikke om det hadde noe å si. Men da den for to år siden pluteslig ble regelmessig raste jeg ned 20 kg, uten å forandre på kosthold eller aktivitets nivå.

Jeg blir seriøst irritert når folk sier "Jeg tror ikke noe på deg!" når du sier at du spiser sunt og trener. Hvis dere fulgte med et menneske som var overvektig og så at vedkommende puttet i seg sunne matvarer og trente regelmessig, ville dere engang trodd det da?

Og ikke minst, jeg er også lei av at overvektige må hele tiden forsvare seg, og bøye seg i støvet for den ellers super perfekte befolkningen, akkurat som de er et utskudd i samfunnet man skal tråkke på, gjøre narr av og baksnakke mest mulig. De er selvfølgelig dumme, usmarte i klesveien og ikke skikkelige mennesker alle sammen.

Skal vedde på at de fleste har sine feil, uvaner og dumme ting som de gjør- uten at det er noe særlig fokus på det. Jeg har spik tynne venner som spiser godteri og drikker cola til den store gullmedjalen.

Hvorfor kan ikke folk slutte å legge seg opp i andres liv og heller fokusere på sitt eget og være littegranne tolerante.

[Gjest Purple Haze]

Jeg har vært veldig overvektig- 80kg fordelt på 175 cm.

Mens hele livet har jeg hatt uregelmessig menstruasjons syklus. Jeg vet ikke om det hadde noe å si. Men da den for to år siden pluteslig ble regelmessig raste jeg ned 20 kg, uten å forandre på kosthold eller aktivitets nivå.

Jeg blir seriøst irritert når folk sier "Jeg tror ikke noe på deg!" når du sier at du spiser sunt og trener. Hvis dere fulgte med et menneske som var overvektig og så at vedkommende puttet i seg sunne matvarer og trente regelmessig, ville dere engang trodd det da?

Og ikke minst, jeg er også lei av at overvektige må hele tiden forsvare seg, og bøye seg i støvet for den ellers super perfekte befolkningen, akkurat som de er et utskudd i samfunnet man skal tråkke på, gjøre narr av og baksnakke mest mulig. De er selvfølgelig dumme, usmarte i klesveien og ikke skikkelige mennesker alle sammen.

Skal vedde på at de fleste har sine feil, uvaner og dumme ting som de gjør- uten at det er noe særlig fokus på det. Jeg har spik tynne venner som spiser godteri og drikker cola til den store gullmedjalen.

Hvorfor kan ikke folk slutte å legge seg opp i andres liv og heller fokusere på sitt eget og være littegranne tolerante.

Så voldsomt overvektig var du ikke, da.

Jeg var 104, 5 kilo på det verste, og er 168 høy.

[mustapippuri]

Nei, jeg synes heller ikke det, men mange her mener nok det. Slik jeg har oppfattet det jeg leser på forumet er det mange som er 170 høy og veier 55 kg. Det vil jeg aldri kunne veie uten å gå ned masse muskler. Nå sa jeg også at jeg ville jeg hatt 0 % fett hvis jeg veide 70 kg og det er jo heller ikke mulig. Jeg kunne f.eks. hatt 25 % fett på kroppen som jo er innenfor normalen for en kvinne og da veid ca 87 kg. Om jeg hadde skrevet på forumet her at jeg veier 87 kg og er 172 cm høy kan du være sikker på at mange ville sagt at jeg var overvektig, dette regnes også som overvektig på BMI-skalaen og mange følger denne bombastisk. Nå vet jeg jo ikke om det er praktisk mulig for meg å gå ned i vekt uten at noen av musklene forsvinner. Håper i alle fall at jeg vil miste minst mulig muskler på veien.

Itillegg til en diskusjon over hva som er overvekt. Hva som er overvekt er vel også et spørsmål som lager fordommer.

For meg virker 70 kg på 170 høyde veldig mye. Jeg veier nesten 20 kg mindre, og var ikke i nærheten av den vekta selv som høygravid.

Jeg har både pupper og rumpe - fasong - så jeg er ikke flat som ei fjøl.

70 kg fordelt på 170 cm er innenfor BMI normalen, og ikke overvektig. Men personer med samme vekt og høyde kan likevel se totalt forskjellige ut.

[milla-mor]

Nei dæven steike! Jeg har FÅTT fordommer av denne tråden!

Sto og ventet på bussen da en overvektig dame kom ruslende med en stor pose fra Burger King. Og så tenker jeg "Hmm... Hun burde kanskje ikke spise det der...". Herregud. Sånt tenkte jeg aldri før.

Duste-tanker... Forlat åstedet øyeblikkelig.

[Gjest jople]

Nå var vel spørsmålet fra TS om det var flere enn henne som hadde fordommer mot overvektige. På meg virker det heller som det blir en tråd hvor overvektige er ute etter å FORSVARE seg.

Itillegg til en diskusjon over hva som er overvekt. Hva som er overvekt er vel også et spørsmål som lager fordommer.

For meg virker 70 kg på 170 høyde veldig mye. Jeg veier nesten 20 kg mindre, og var ikke i nærheten av den vekta selv som høygravid.

Jeg har både pupper og rumpe - fasong - så jeg er ikke flat som ei fjøl.

Trena også mye før, og lå på samme vekta. Nå blir det naturlig litt mindre trim pga unger og mer forpliktelser..

Hvis du vet så lite om vekt og størrelse og individuelle forskjeller, synes jeg ikke du burde uttale deg her. Det er faktisk ikke mulig å sammenlikne slik fra person til person og få et gyldig svar. Kanskje du ville vært stor med 70 kg, men dette behøver da ikke gjelde en annen.

[Gjest Thera]

Jeg har absolutt ikke fordommer mot overvektige rent generelt. Du trenger ikke være så forbanna stor for å kalles overvektig ifølge diverse standardmål heller.

Jeg gidder imidlertid ikke å høre på at overvektige folk klager over hvor tjukke de er for ørtende gang - mens de putter i seg sjokolade, kake og burger. Det er sikkert noen som blir støtt av det, men jeg vil ikke kalle det å ha fordommer.

Ellers tenker jeg over helsemessig risiko når jeg ser ekstremt fete personer - akkurat som jeg gjør når jeg ser ekstremt tynne, folk som røyker ekstremt masse eller snuser ekstremt masse (som meg selv).

[Gjest Elfrida]

Jeg gidder imidlertid ikke å høre på at overvektige folk klager over hvor tjukke de er for ørtende gang - mens de putter i seg sjokolade, kake og burger.

Jeg er helt enig i at det er kjempeirriterende. Hva er vitsen? Enten holder man seg unna, eller så bestemmer man seg for å kose seg med kake lissom. Jeg tror det er sånne som spiser for å få et sukkerkick, og så får de straks dårlig samvittighet, og må døyve den kjipe følelsen med litt mer mat. Skikkelig ond sirkel det der.

Jeg irriterer meg også over slanke folk som klager over hvor tjukke de er mens de putter i seg sjokolade osv. Da føler jeg meg litt teit som sitter der og sikkert burde klage enda høyere. Eller er det dem som egentlig tror de er tjukkere enn meg? Hmm.

[Myrthel]

Hvis du vet så lite om vekt og størrelse og individuelle forskjeller, synes jeg ikke du burde uttale deg her. Det er faktisk ikke mulig å sammenlikne slik fra person til person og få et gyldig svar. Kanskje du ville vært stor med 70 kg, men dette behøver da ikke gjelde en annen.

Beklager så utrolig mye at jeg skrev :" på meg virker det som.....".... Jeg skrev da ikke at alle andre skulle mene det samme som meg..

Jeg skrev heller ikke : AT JEG HADDE RETT, jeg skrev min mening.

Men hvis du mener at jeg ikke har lov til å skrive MIN mening her, så skal jeg slutte å svare i denne tråden, jeg...

(men har du i noen større grad lov til å skrive din mening her da??)

[Gjest Gjest]

Jada, det er så vanskelig å la være å stappe i seg en pose ostepop, 1,5 liter cola, sjokolade og kaker hver dag. Det er bare å bestemme seg. Et sted må man begynne.

Herregud... For et utgangspunkt å ha! Selv om du spiste ostepop, sjokolade, kaker og drakk cola hver dag, så betyr det ikke at andre overvektige gjør det! Jeg spiser svært lite snop/junkfood. (Men det er det selvsagt ingen som tror på, for jeg er jo feit)

Det kan faktisk være andre ting som gjør at folk blir overvektige! Som for stort inntak av VANLIG sunn mat. Uansett hvor sunn maten er, så går man ikke ned i vekt dersom kaloriene er flere enn de man forbrenner. Men så kan jo ikke jeg spise sunt, fordi jeg er feit... Opplest og vedtatt på KG.

[Gjest Purple Haze]

Herregud... For et utgangspunkt å ha! Selv om du spiste ostepop, sjokolade, kaker og drakk cola hver dag, så betyr det ikke at andre overvektige gjør det! Jeg spiser svært lite snop/junkfood. (Men det er det selvsagt ingen som tror på, for jeg er jo feit)

Det kan faktisk være andre ting som gjør at folk blir overvektige! Som for stort inntak av VANLIG sunn mat. Uansett hvor sunn maten er, så går man ikke ned i vekt dersom kaloriene er flere enn de man forbrenner. Men så kan jo ikke jeg spise sunt, fordi jeg er feit... Opplest og vedtatt på KG.

Nå beskrev jeg det jeg ser venninnene mine propper i seg da, ikke hva alle andre gjør.

Take a chill pill...

[NovaFlare]

Jeg tenker ikke stygt om folk fordi de er overvektige, men tanker som slår meg innimellom handler faktisk om klærne. Mange som er skikkelig feite lar seg seg selv forfalle på ALLE områder. Mange går i joggedress midt i gågata, fett hår og crocks, uten sminke, og DET synes jeg er litt unødvendig. Mange tjukke mennesker er vakre, men mange gjør ingenting for å framheve det de har. Og da kan man miste litt respekten, dessverre. Det er ingen unnskyldning, det å være overvektig, for å se møkkete ut.

Jeg bor nemlig midt i gågata og ser mange mennesker, og det har slått meg, at jeg synes det er rart at det ofte er de mest overvektige som ser mest "shabby" ut. Men i ansiktet er utrolig mange vakre, bare synd at klærne ødelegger for dem.

Endret 15. juni 2008 av NovaFlare

[Gjest Gjestfrid]

Jeg har kanskje litt? Jeg kan ikke si selv at jeg er helt tynn, men er heller ikke helt overvektig da man skulle regne med BMI.

Men dersom jeg ser mennesker som er svært overvektige, kan jeg godt tenke meg at de er ikke særlig gla i seg selv, at de ikke tar vare på seg selv og lurer litt på hvorfor de bare aksepterer det.

Klesvalg kan jeg godt stusse over - spesielt da det er snakk om mennesker som for en eller annen grunn bruker klær som er flere størrelser for små. Eller da noe ganske rart som rett og slett gjør figuren mye verre. Det lar jeg ofte merke til, men det gjelder ikke bare overvektige, det er mange normalvektige som gjør dette og. Det forundrer meg at mennesker skulle velge klær som gjør dem styggere, bare fordi de er 'trendy'. Så jeg har nok flere fordommer der

Når du ser et svært overvektig menneske på gata, hvordan kan du da gå ut fra at personen aksepterer det? For alt du vet kan denne personen allerede ha gått ned 40 kg. Skal overvektige mennesker liksom holde seg innendørs til de har tatt av vekta?

Dette var ikke personlig ment mot deg altså, Mrs Bond. Så det var flere som ikke kunne skjønne hvordan overvektige "aksepterte" eller "ga opp", og ble litt provosert på flere av mine overvektige-men-på-vei-ned-og-det-er-jævlig-vanskelig-men-de-kjemper-som-helter-venner

Men det er nå snakk om fordommer, så da må man jo bli litt provosert!

Min fordom er at jeg synes synd på de som lider av alvorlig fedme.. og det kan jeg tenke meg mange av dem misliker.

[Gjest Gjestfrid]

Nå er du virkelig på desperat jakt! Kanskje på tide å innse problemet?

Heller ikke sammenlignbart.

I slike tilfeller vil man behandle smerten, noe man kan argumentere for da dette er relativt billig, lite komplisert, og vil gi stor nytte. Man får heller ikke nødvendig rehabilitering i slike tilfeller gratis.

En slik pasient vil heller ikke ha en så komplisert bilde med flere problemer og vil derfor kunne kureres og ha stor nytte. I motsettning så har overvektige/folk med alkohol problemer/røykere osv mange problemer og man kan ikke isloere et problem å fikse dette.

Unntaket er selvsagt ved øyeblikkelig hjelp osv.

Hvordan vet du det? Kanskje denne pasienten har andre problemer som ikke synes på utsiden slik overvekt gjør?

Det beste hadde vel vært å bare stue alle de "svake menneskene" i samfunnet inn i gasskamre og bli kvitt dem en gang for alle!!! Også kan Jobber i helsevesenet få jobb som bøddel og få velge hvem som får lov til å leve for det er h*n så flink til....