Har du fordommer mot overvektige?

[Gjest skummelt]

Problemet er vel heller at de ikke gidder! Hvorfor ble de feite i utgangspunktet?

Noen leser ikke hva som skrives, eller glemmer å ta av seg fordomsbrillene.

Jeg venter bare på den første lynsjingen, eller det første drapet på en overvektig person. Jeg ser noen av uttalelsene her er helt på linje med hvordan innvandrermotstanderne uttrykker seg overfor de "fremmede". Og noen drepte Benjamin pga. hudfargen, så hvorfor ikke en overvektig?

Det vil ikke være de overvektige som er skyldige hvis jeg ikke får den behandlingen jeg trenger på sykehusene, det er det helt andre årsaker til - budsjetter og vanstyre hos de som styrer sykehusene, samt politikerne.

[Gjest Gjest]

Nå tar ikke jeg det så tungt at vi har en del nevrotiske antifett-debattanter her i denne tråden. Noen mennesker bare elsker å hate. De må ha noen å pøse sitt sinne og sine frustrasjoner over. Da blir overvektige et lett mål. Akkurat som innvandrere, røykere, narkomane, psykisk syke osv. Det er alltid alle andres feil at man selv mistrives, og sånne mennesker må bare ha noen å skylde på. Som ved å si at overvektige omtrent okkuperer hele helsevesenet.

Hvis vi skal ha et samfunn der kun de som er 100% uforskyldt i sin sykdom skal få hjelp, kan vi vel like gjerne legge ned størsteparten av sykehusene her i landet. Det er ikke mange igjen som ikke kunne gjort noe annerledes for å holde seg friske.

Og jeg venter ennå på svar fra en eller flere av dere overvektsmotstandere på hvordan helsevesenet skal velge mellom å behandle en overvektig med diabetes eller en slank person med diabetes, dersom den overvektige trener og lever sunt mens den slanke har høy forbrenning og lever som godtespisende sofagris? Hvordan skal man kunne vite hvem av dem som fortjener hjelp (jeg går her utfra at sofagrisen ikke innrømmer sin usunne livsstil)?

Vi må lære oss å fokusere på usunn livsstil istedet for på vekt. Grovt sett kan man si at i forbindelse med vekt og sunnhet har vi fire kategorier mennesker:

1) De som lever sunt og holder seg slanke.

2) De som lever sunt men likevel blir overvektige.

3) De som lever usunt og holder seg slanke.

4) De som lever usunt og blir overvektige.

Hvilke grupper skal "straffes"? Om noen, så må det vel være gruppe 3 og 4?

Selv om noen her inne helt klart vil si gruppe 2 og 4, fordi det i deres øyne handler om at overvekt er en ufyselig greie. Mange vil nok tro at det ikke finnes noen gruppe 2 i det hele tatt. Men de finnes, det vet jeg. Jeg er nemlig en av dem. Neida, jeg sier ikke at jeg lever på salatblader og gulrøtter. Men jeg spiser sunt, holder meg unna sukker og fett i så stor grad som mulig, og jeg er mye i aktivitet. Det er en sunn livsstil. Men om jeg skulle gått ned i vekt måtte jeg ha spist mye mindre og trent mye mer og hardere enn jeg gjør i dag. Det betyr ikke at jeg lever usunt nå, bare at kroppen min krever langt mer hardt arbeid for å gå ned i vekt enn hos en som er normalvektig uten kamp.

Jeg vet at enkelte tror jeg sitter i sofaen hele dagen og momser sjokolade og potetgull. Jeg får mange skråblikk etter meg når jeg en lørdag handler potetgull og annet godt til samboeren min og hans sønn. Eller hvis jeg en dag har det fryktelig travelt og ender med å ta ei pølse på bensinstasjonen istedet for middag. Pølse spiser jeg kanskje en gang i mnd. Det kan ikke kalles å leve usunt av den grunn. Men mange som ser meg spise denne ene pølsa i mnd går automatisk ut fra at dette er noe jeg gjør daglig, kanskje til og med flere ganger daglig.

Så feil kan man ta. Og sånn er det med fordommer. Man antar noe man slett ikke har forutsetning for å vite.

[Gjest Gjest]

Jeg er overvektig, og stusser veldig på de som hevder at vekt ikke har noe med gener å gjøre. Jeg ser jo det her i tråden at de som har bestemt seg for at overvekt nesten utelukkende har med matinntak og aktivitetsnivå å gjøre ikke klarer å tro på mennesker kan leve sunt og likevel være overvektige.

Så for å snu litt på det, kan jeg fortelle om noen mennesker jeg kjenner som er tynne. Altfor tynne, etter deres eget syn, og undervektige i forhold til BMI.

Når jeg er ute og går tur med min slanke venninne, vet jeg det er mange som vil tenke at "så fint at hun har fått med seg den overvektige damen ut i aktivitet". Mens det egentlig er motsatt. Fordi venninna mi trives best i sofaen sammen en pose godter, litt potetgull på bordet og cola i glasset, etter å ha spist pizza eller lasagne til middag (det er stort sett det hun spiser, aldri grønnsaker eller fisk). Likevel er hun tynn, og klager selv over at hun er altfor tynn. Hun skulle så gjerne lagt på seg 5-7 kg. Og det er jeg som må dra henne med på tur. For hun liker ikke å være i aktivitet. Hvis både jeg og hun blir syk, hvem fortjener da gratis hjelp på norske sykehus, ifølge dere som mener overvektige må betale selv?

Og ikke kom å si at hun venninna mi er et eksepsjonelt unntak. For hun har to brødre som har det akkurat likt. Moren deres var også veldig tynn til tross for god matlyst.

Jeg har bodd på hybel og delt kjøkken med en fyr som drakk "oppfeitingsdrikker" til alle måltid, fordi han var så tynn og ikke la på seg selv om han spiste nugatti på brødskiva og valgte masse feit og usunn mat til middag.

En kompis av meg er så tynn at når han har hatt influensa så tør han ikke gå ut på noen dager. Han raser nemlig så fort ned i vekt at han sier han føler han ser ut som en fange fra en konsentrasjonsleir dersom han har hatt dårlig matlyst i et par dager.

En jeg har studert sammen med er også altfor tynn (hans eget utsagn), og klarer ikke å legge på seg uansett hva han spiser.

Hvordan kan det ha seg at jeg kjenner så mange som ikke klarer å legge på seg? Jeg har ikke oppsøkt dem spesielt. Det er bare sånn at kropper er laget forskjellig. Noen klarer ikke legge på seg. Andre klarer ikke å gå ned i vekt. Dere som er midt imellom burde egentlig heller være svært takknemlig overfor høyere makter at dere har fått en "normal" kropp som fungerer slik den skal i forhold til normalt kosthold og normalt aktivitetsnivå.

Jeg skulle ønske forskerne kunne prøvd å finne ut hvorfor disse folkene jeg kjenner er så veldig tynne. For finner man svaret på så finner man kanskje svaret på hvorfor jeg og andre er så overvektige i samme slengen.

[Myrthel]

Nå er det ganske få som er overvektige grunnet sykdom eller genetiske faktorer, da. De fleste fører bare en elendig, stillesittende og fetholdig livsstil. Hvorfor skal de feite forstås seg ihjel på? Ut av sofaen, vekk med sjokoladen, på med joggedressen og UT OG LØP!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Kanskje en kvass uttalelse, men det ligger mye sannhet i de ordene. Sitter her og leser igjennom svarene fra dere som beskriver dere som overvektige - og finner en "unnskyldning" for deres fedme i nesten alle svarene. Og det er DER jeg tror mye av problemet ligger.. Det er ikke mange overvektige som faktisk innrømmer at de selv er grunnene til at de er fete... Det er alltid unnskyldniger med stoffskifte, arv, tung benbygning og jeg vet ikke hva.

Hadde man faktisk innrømt at denne kroppen jeg har - den har jeg skapt selv. Den er et speilbilde på hva jeg putter i meg og hvor aktiv jeg er. Da tror jeg kanskje flere hadde gjort noe med problemet sitt.

Det er disse unnskyldingene folk rundt dere blir så lei av. Jeg har mange overvektige venninner og jeg SER hvor mye de spiser i forhold til meg - og jeg VET hvor mye de sitter passive... Derfor er det så utrolig kjedelig å høre på "unnskyldningene" hele tiden...

For meg spiller det nemlig ingen rolle om de er feite eller tynne. De er mine venner uansett. Men jeg blir så sliten av å hele tiden høre at de ikke kan noe for sin overvekt - når jeg SER at lever helt annerledes enn meg..

Så et godt råd til overvektige. Slutt å klag, gjør noe med det i steden. Og gidder eller ønsker du ikke å gjøre noe med det - så lev lykkelig med kroppen din - og ikke plag oss andre med slanking hele tiden...

[Gjest lillelinn]

jeg er stygg feit og ekkel... men det er kun min skyld, jeg gikk ingjennom 4 raske svangerskap, et med sv diabetes et med brukket bekken, alle var med veldig kraftig bekken løsning.

sånn er livet...

jeg vil ned 40 kg. min bmi er på 41

jeg tror jeg er i ferd med å utvikle en spiseforstyrrelse i form av null mat inntak, oppkast osv.

jeg skal ikke si at det er pga andres fordommer. men fordi jeg hater meg selv.

jeg har kommet til det stadiet der jeg virkelig blir kvalm og kaster opp av å tenke på meg selv...

jeg var selvskader før.kom av alt mitt hat .. jeg er så stygg, hvorfor ikke kutte meg istykker, kanskje folk heller ville se det... enn å se hvor ekkel jeg er.

jeg er inget offer. det er ikke synd på meg. min avsky for meg selv er mitt problem. det at dere hakker på meg, ser stygt på meg, sier jeg er ekkel osv. gir meg styrke til å klare dette. jeg vet ikke om mitt forhold til mat noengang kommer til å bli normalt, akkurat nå håper jeg ikke det. om jeg en dag innser at jeg har gått ned 30 kg for mye ov veier 35 kilo skal jeg prise meg lykkelig.

jeg vet dette ikke er bra. jeg vet jeg sliter.

men sånn er det bare-

andre overvektige er også stygge. på samme måte som meg. når jeg hater megselv så mye, hvordan skal jeg unngå å ha fordommer for andre som ser ut som meg?

men en ting vil jeg si, dere som er overvektige og har et godt liv, dere er heldige. ufattelig heldige.

og til dere som ikke trives med den dere er. lykke til. jeg håper dere får til det dere ønsker

[Gjest Elfrida]

Det forundrer meg litt at alle baserer sin oppfatning av overvektige på venner (greit nok, dem vet man litt mer om livsstilen til) og folk man har sett på McD's og på gata. Hvis jeg skulle gjette hvordan man blir av å spise fastfood ut fra utseendet på dem som er på slike steder så hadde jeg nok trodd at man ble slank, men kanskje ikke så pent kledd...

I år har jeg spist en softis, midt i byen på en lørdag med deilig sol. Jeg fikk minst ett skikkelig ondt øye, og flere som så på meg med et megetsigende blikk. Er det mulig? Jeg lurer bare på hvordan de som er virkelig store blir behandlet.

Og så er jeg litt forundret over at det tas for gitt at overvektige ikke har prøvd å gå ned i vekt. Jeg tror akkurat det gjelder ganske få.

[Gjest T.]

Jeg tror ikke folk vil fortså at VELDIG mange overvektige overspiser(har en spiseforstyrrelse) og er på lik linje med anoreksi. Overvektige spiser alt for mye, anorektikere spiser ingenting.

Men tror det er bare å innse at når folk ser en anorektiker ser de en person med virkelige problemer, mens når de ser en overvektig, ser de en person med dårlig livsstil, er lat og mangler null selvdisiplin.

Og dette dere kaller "unnskyldninger", hva hvis alle disse er reelle faktum? Kanskje har de fått en diagnose som sier de har lav forbrenning, kanskje er de uheldig med genene, eller kanskje har de en spiseforstyrrelse på lik linje med feks. anoreksi.

Jeg tror ikke de fleste prøver å unnskylde seg(selv om mange gjør det, men det gjør da alle aldre og størrelser på et eller annet vis), men de er rett og slett fortvila over at alle tror de er late og dumme, noe mange i denne tråden har gitt utrykk for. Så hvorfor skal vi ikke kunne stå opp for noe vi vet er et faktum? Uten å bli stempla som mennesker som fortrenger virkeligheten og egentlig burde løpt på tredemølla as we speak?

Når det gjelder folk som syter og klager, mens de stapper i seg det ene eller det andre, så er jeg enig i at det blir feil, men jeg kan snakke for meg selv, og jeg veit at jeg klager ALDRI, jeg er ikke stolt av de ekstra kiloene, og jeg spiser heller aldri unormalt når jeg er med andre, det er når jeg er alene jeg fråtser så jeg blir kvalm av meg selv, jeg klarer ikke kontrollere det. Men nå er jeg deppressiv og ha fått diagonisert en spiseforstyrrelse, men dette er vel kanskje bare en unnskyldning dette da?

Som sagt kommer vi alle med unnskyldninger for det ene eller det andre, uansett alder, størrelse eller kjønn. Men når slanke mennesker bare VET at jeg bare er lat, sitter foran tv'en og propper i meg burgere på McDonalds, så blir jeg rett og slett litt provosert og føler jeg har all rett til og forsvare meg når noen kommer med utsagn

mot en gruppe som jeg skulle ønske jeg ikke var en del av, men som jeg nå har bestemt meg for ikke å skamme meg over.

En hengelås på kjøleskapet og fast inventar på tredemølla er ikke alltid løsningen for en overvektig. Det sitter i hodet, og DU må få hjelp til og hjelpe deg selv. Nå snakker jeg til de som kjenner seg igjen i fråtsingen, skammen og den lave selvtillitten, du kan få hjelp. Ikke bry deg om uvitende mennesker som tror de har svar på DINE problemer som de aldri før har opplevd.

[Myrthel]

Det forundrer meg litt at alle baserer sin oppfatning av overvektige på venner (greit nok, dem vet man litt mer om livsstilen til) og folk man har sett på McD's og på gata. Hvis jeg skulle gjette hvordan man blir av å spise fastfood ut fra utseendet på dem som er på slike steder så hadde jeg nok trodd at man ble slank, men kanskje ikke så pent kledd...

I år har jeg spist en softis, midt i byen på en lørdag med deilig sol. Jeg fikk minst ett skikkelig ondt øye, og flere som så på meg med et megetsigende blikk. Er det mulig? Jeg lurer bare på hvordan de som er virkelig store blir behandlet.

Og så er jeg litt forundret over at det tas for gitt at overvektige ikke har prøvd å gå ned i vekt. Jeg tror akkurat det gjelder ganske få.

Jeg er godt voksen. Jeg har hatt et nært forhold til samme jentegjeng i nesten 20 år - og da SER man mye. Jeg har vært i igjennom 3 sv. skap. Ei av venninnene i denne "gjengen" har 2 barn, ellers har de andre ingen barn.(så sv. skap kan de ikke bruke som "unnskyldning - itillegg vet de at jeg har hatt 3 meget tøffe sv. skap med bekkenløsning og vanskeligheter med å bevege meg - og jeg la ikke på meg da engang)

Vi har fulgt hverandre nært i alle disse årene, og jeg har ingen vansker med å forstå hvorfor de veier 2 og 3 dobbelt av meg..

Men som jeg skrev lengre oppe - for MEG betyr det ingenting om de er tykke eller tynne. Det er deres personlighet jeg setter pris på... Men det "lille" jeg ikke liker ved dem er all klagingen over at de "ikke begriper" HVORFOR de er så tykke....

(men jeg kutter ikke ut venninnene mine av den "lille" tingen, for jeg har også feil selvsagt - som de også er overbærende med....)

(Jeg ser det jo godt hvorfor de er slik - men det er ikke lett for meg å bemerke det.. Tykke folk setter seg da i et forferdig forsvar - og det er ikke hyggelig for vårt vennskap)

[Gjest Bond]

Det forundrer meg litt at alle baserer sin oppfatning av overvektige på venner (greit nok, dem vet man litt mer om livsstilen til) og folk man har sett på McD's og på gata. Hvis jeg skulle gjette hvordan man blir av å spise fastfood ut fra utseendet på dem som er på slike steder så hadde jeg nok trodd at man ble slank, men kanskje ikke så pent kledd...

Tja, jeg vet ikke om dette er til meg også, har ikke uttalet meg en stund her nå. Men jeg er ganske klar over at det jeg har er fordommer, og at overspising og trøstespising er like avorlige som anoreksi og at vektproblemer er ikke et isolert problem.

Men da man snakker om fordommer, da baserer man ofte det på det man kjenner til. Hvis jeg hadde hatt flere venninner som har problemer med overvekt pga medisiner, da hadde jeg nok ikke hatt de samme fordommene. Den første reaksjonen man tenker er jo basert på den 'rammen' man har - og for min del har de fleste av de overvektige jeg kjenner til rett og slett spist for mye, snakket mye om vekttap, men gjort lite fo å oppnå dette.

I tillegg ser man de stereotypiske overvektige (gjerne amerikanske eksempler) på media som skaper mye av forddommene faktisk. Jeg kan faktisk tenke meg at en del av fordommene jeg har er den amerikanske stereotypen av en overvektig menneske som spiser i KFC eller McDonalds daglig.

Men jeg må si meg oppriktig overrasket hvor mange nevner at de har fått 'slemme blikk'. De fleste har jo noen fordommer, men det er jo utrolig feil å leve sine egne fordommer ut så andre føler seg dårlig. Man kan tenke hva man vil, så lenge man ikke gjør ande vondt.

Endret 13. juni 2008 av mrs_bond

[Gjest ok da]

Jeg har aldri vært så lei meg som de siste dagene etter at jeg begynte å lese denne tråden.

Jeg visste ikke at det var så mange kritikere der ute.

Nå har jeg bare lyst til å bli inne i varmen.

[Gjest Peachbud]

I år har jeg spist en softis, midt i byen på en lørdag med deilig sol. Jeg fikk minst ett skikkelig ondt øye, og flere som så på meg med et megetsigende blikk. Er det mulig? Jeg lurer bare på hvordan de som er virkelig store blir behandlet.

For noen idioter, som om det å se stygt på deg skulle hjelpe deg.

[Gjest lillelinn]

Jeg har aldri vært så lei meg som de siste dagene etter at jeg begynte å lese denne tråden.

Jeg visste ikke at det var så mange kritikere der ute.

Nå har jeg bare lyst til å bli inne i varmen.

amen

[Gjest Gjest]

Jeg har aldri vært så lei meg som de siste dagene etter at jeg begynte å lese denne tråden.

Jeg visste ikke at det var så mange kritikere der ute.

Nå har jeg bare lyst til å bli inne i varmen.

Det var trist , men ikke glem at tråden handler om fordommer og at mye er satt på spissen her. Blir også lei meg av å lese denne tråden

[Gjest Gjest]

Jeg blir egentlig ikke så lei meg av å lese tråden, driter egentlig i hva andre måtte mene, det er mitt liv, min kropp og jeg som skal leve med den.

Blir egentlig mest provosert av de som alltid har vært tynne og likvel kommer og uttaler seg om hvor lett det er å slanke seg. Folk som sier ut og jogg o.l. Folk som sier at gener ikke har noe med overvekt og gjøre. Folk som sier at en ikke kan trene og spise sunt og likvel være overvektig. Og spesielt folk som mener at andre må gå ned i vekt for å passe inn i deres bilde av en normalvektig person. Folk som sier at tung bebygning er en unnskyldning, det er da ganske logisk at jeg som daglig mosjonerer og bærer dobbelt så mange kilo som en tynn person også får mer muskler av det.

Jeg er ganske overvektig, men er på enkelte områder mye bedre trent enn mine tynne arbeidskolleger f.eks. De blir stive og støle av en liten fjelltur, eller skitur og det blir ikke jeg...

Og jeg klager aldri over min overvekt til noen...

[Gjest Gjest]

Problemet er vel heller at de ikke gidder! Hvorfor ble de feite i utgangspunktet?

Er problemet virkelig at de som du sier, du mener vel alle overvektige da, ikke gidder å trene? Overvekt gir økt sjanse for belastningsskader og jogging når en er overvektig er ikke bra for knær mv. Sannsynligvis blir man plaget og gir opp treningen igjen. Det går fint an å trene på bedre måter. Og turgåing er også bra nok trening! Hvor mange er det ikke som gir opp treningen fordi de har startet ut for hardt. Et siste spørsmål, har du virkelig aldri sett en overvektig som trener?

[Gjest Gjest]

Men da man snakker om fordommer, da baserer man ofte det på det man kjenner til. Hvis jeg hadde hatt flere venninner som har problemer med overvekt pga medisiner, da hadde jeg nok ikke hatt de samme fordommene. Den første reaksjonen man tenker er jo basert på den 'rammen' man har - og for min del har de fleste av de overvektige jeg kjenner til rett og slett spist for mye, snakket mye om vekttap, men gjort lite fo å oppnå dette.

Men det er jo der første feil dukker opp, ved at man baserer seg på de man kjenner. Du VET mye om de du kjenner, og kan f.eks. slå fast at de lever usunt. Når du møter en overvektig person du IKKE kjenner, så vet du jo ingenting om denne personens livsstil. Selv ikke om du møter h*n på McDonalds. (Det kan være første gang på flere mnd at denne personen spiser junk, og kanskje flere mnd til neste gang). Og det er når du slår fast at denne fremmede sikkert er lat og dum og ikke gjør noe med problemet sitt at du havner på dypt vann med dine fordommer.

[mustapippuri]

Folk som sier at tung bebygning er en unnskyldning, det er da ganske logisk at jeg som daglig mosjonerer og bærer dobbelt så mange kilo som en tynn person også får mer muskler av det.

Man blir ikke overvektig av å ha tung beinbygning eller mye muskler.

[Gjest Gjest]

Når jeg ser en overvektig person tenker jeg at "du har problemer". Det samme med anorektiske personer, det blir så tydelig at de sliter med noe oppi hodet sitt. Det er jo mange grunner til å overspise; man kjeder seg, har lyst på noe godt, man fortjener det osv osv. Men til syvende og sist handler det om valg man tar.

For å gå ned i vekt må man rydde unna fristelser og trene. Hvem pokker har sagt at ei blubbe skal legge ut på joggeturer? For en bakstreversk måte å begynne å trene på. 30 min gåturer hver dag er nok i begynnelsen, og 2 styrkeøkter i uka. Det er faktisk bare å gjøre det! Å velge det fremfor sofaen og smågodtet. Så enkelt og så vanskelig er det. Alt i livet koker ned til valg, sånn er det bare. Men her inne velger tydeligvis å lene seg til "jamen, jamen, det er ikke så lett". Nei, hvem faen sa det var lett?! Er det så forbanna lett å stå opp kl 5 hver morgen, det er kaldt ute og varmt under dyna? Av og til må man bare.

[:-) anna]

Jeg blir mektig irritert av denne tråden. Jeg blir irritert over kunnskapsnivåpet til folk. At så mange kan være så korttenkte, rett og slett.

Tenk dere at noen kritiserer noe med deres utseende, men i generelle termer.

"Jeg synes det ser så harry ut å ha ettervekst. Om man skal farge håret så bør man sørge for å farge det hver femte uke, noe annet er rett og slett ikke akseptabelt"

Om du da har litt ettervekst, og ikke har fått prioritert å farge det. Kanskje du har hatt andre ting å bruke penger på. Kanskje du ikke synes det er så viktig. Så sier du kanskje

"Jeg har litt ettervekst, men jeg har ikke tatt meg råd til å farge håret denne måneden"

Da er svaret at det bare er unnskyldninger. ALLE har råd til å farge å håret. om man regner ut hvor stor del av lønna det er snakk om så er det bare snakk om å proritere riktig"

Om du så sier at du igrunn ikke synes det er så ille med ettervekst så blir det møtt med

"unnskyldinger og bortforklaringer. INGEN kan trives med ettervekst, det er forferdelig stygt, og det går ut over oss andre"

Og samme hva du sier så hjelper det ikke. Hverken det at du har lite tid fordi du har tre barn, hus hage og full jobb. Ikke det at du er arvelig belastet med grå hår tidlig. Ikke det at du ikke synes det er viktig.

Alt blir bare avfeid med unnskyldninger og latskap.

Og når du påpeker at de jo umulig kan vite noe om det ettersom de ikke farger håret, og ikke har noen grå hår enda, så blir det avvist med at slik kunne det vært for de som farger. Og at de kjenner noen som ikke farer håret fordi de er sjuskete av seg. Så alle som ikke farger håret ofte nok er sjuskete.

Sånn synes jeg denne diskusjonen er.

Noen som er slanke uttaler seg om andres overvekt. Og når de som er overvektige prøver å forklare sin opplevelse av situasjonen, så blir det avfeid med at det er unnskyldninger, ikke stemmer, prioriteringer og at du bare lurer deg selv. Og at dine argumenter rett og slett ikke holder. Det er "bare" ditt og datt. Og når de er tynne så burde det være enkelt for alle andre å være det også.

[Gjest Gjest]

For å gå ned i vekt må man rydde unna fristelser og trene. Hvem pokker har sagt at ei blubbe skal legge ut på joggeturer? For en bakstreversk måte å begynne å trene på. 30 min gåturer hver dag er nok i begynnelsen, og 2 styrkeøkter i uka. Det er faktisk bare å gjøre det! Å velge det fremfor sofaen og smågodtet. Så enkelt og så vanskelig er det. Alt i livet koker ned til valg, sånn er det bare.

Men her inne velger tydeligvis å lene seg til "jamen, jamen, det er ikke så lett". Nei, hvem faen sa det var lett?! Er det så forbanna lett å stå opp kl 5 hver morgen, det er kaldt ute og varmt under dyna? Av og til må man bare.

Vel slik har jeg gjort det uten at det har hjulpet. Problemet er nok da at jeg har spist for mye. Det betyr likevel ikke at jeg har spist godteri og usunne ting. Jeg innser at for mye matinntak har vært problemet nå når jeg bruker et legemiddel som reduserer sulten. Den gjesten som sa over "ut å løp" er det jeg snakker om, og det er tydeligvis flere som mener at det er den enkle løsningen.

Du kan ikke si at av og til må man stå opp kl 5 selv om man ikke vil, skal man ned i vekt og legger lett på seg, er det en livslang kamp, ikke noe man kan gjøre av og til. Og ja, det er f.eks. lettere for et A-menneske å stå opp kl. 5, de synes nok det går greit. Det er også lettere for en tynn som ikke slanker seg å si, "det er bare å slanke seg" uten at de vet noe om hvordan det er.

Man blir ikke overvektig av å ha tung beinbygning eller mye muskler.

Selvfølgelig ikke, men jeg har f.eks. sett folk som sier her inne, veier du 10 kg for mye er mesteparten fett. Om jeg sier hvor mye jeg veier, kan jeg vedde på at mange her skal fortelle meg hvor mye av det som er fett uten at de har peiling. La oss si at jeg skulle kvitte meg med alt fettet på kroppen min, da under forutsetningen av at jeg ikke mister muskler også. Da vil jeg veie 70 kg og er ca. 172 cm høy. Dette er enda en høy vekt vil mange si og det er jo ikke mulig da ingen kan ha 0 % fett på kroppen. Derfor er vil jeg uansett være "overvektig" om jeg klarer å kvitte meg med en god del av fettet på kroppen min uten at musklene forsvinner, og ja jeg har mer muskler enn gjennomsnittet. Så det er forskjell på folk.