Nei til klemmetyranniet

[Gjest Gjest]

Hva er det som er så galt med kroppslig kontakt?

En klem er da bare hyggelig. Skjønner ikke at det er ille!

Jeg klemmer folk jeg ikke har sett på en stund og jeg klemmer de jeg er glad i av venner og familie.Jeg gir ikke klem til en jeg såvidt kjenner.

[Annie]

Jeg er en klemmer, men det betyr ikke at jeg klemmer hvemsomhelst. Mennesker jeg ikke kjenner - nope! Jeg har min intimsone, og den vil jeg bli respektert for, akkurat som jeg prøver å respektere andres.

Man merker fort på folk om de er klemmere eller ikke, og de som ikke er det, der holder det med et håndtrykk.

Klem og kyss på begge kinn er bare plagsomt. Jeg vet aldri hvilket kinn man begynner med, og vips så var klininga i gang..

[Gjest Screemy]

Jeg er en klemmer, men det betyr ikke at jeg klemmer hvemsomhelst.

Sånn er jeg også... Klemmer altid mamma og papa, søsknene mine, tantebarna mine+ øvrig familie og venner da som er veeeldig nærme....

Klem og kyss på begge kinn er bare plagsomt. Jeg vet aldri hvilket kinn man begynner med, og vips så var klininga i gang..

da rømmer jeg også,,,En go vennskapsklem er en ting, men en fransk eller italiensk klem blir for mye....

[Involvert]

Var borti en mann som jeg overrakte en presant til, og som samtidig med at han fikk (tok) en klem presterte å gi meg et vått kyss på halsen. da gikk han over en grense som han ikke skulle ha gjort.

Så utrolig fælt...

[Blåbæret]

For meg er det bare 100% naturlig å klemme samboeren min. Har aldri vert glad i klemmer oppgjennom årene selv om jeg kommer fra en "klemmefamilie". Det gjør meg ikke noe å klemme familie og venner, men gjør det bare i situasjoner det passer for meg. Har lært meg å sette pris på de sjeldne klemmene men det holder i massevis.

Når ukjente eller de jeg ikke har et spesielt forhold til begynner å klemme på meg står jeg helt i ro. Gir ikke respons til bake som regel. Vil at de skal skjønne at de trår over intimgrensen min slik at det ikke blir noe de tror er greit for meg.

Men dere klemmere må bare klemme hverandre i vei for min del =) Så lenge dere respekterer de som ikke vil klemmes

[lillemy8808]

Er så enig med dere! Jeg koser støtt og stadig på samboeren min ,er faktisk overrasket over meg selv hvor glad jeg er blitt å klemme på noen. Hater generelt klemming! Og at man MÅ! (Jeg er en stor motstander av ting man bare mååå gjøre ellers er man unormal..)

Jeg har aldri blitt voldtatt eller lignende, jeg har bare vanskelig for å være så nær og intim med "fremmede" eller folk jeg ikke liker. Er det så forbanna rart egentlig? Ok, dere som synes klemming av fremmede/folk man knapt kjenner er greit, se for dere følgende scenario:

En skitten boms kommer mot deg og vil klemme. Klemmer du ham? Nei for du vet ikke hva han vil. Eller hvor han har tenkt å ta på deg, eller om han er til å stole på eller noe som helst. For oss "ikke-klemmere" er alle vi ikke kjenner, slike "skitne bomser". Vi vet ikke hva dere vil, og tror nok en del av oss har problemer med å stole på folk. Altså, jeg gir deg kroppskontakt, og du sårer meg etterpå. (I verste fall).

Jeg har prøvd å si til folk at jeg ikke liker KLEMMING, men at jeg ikke har noe i mot DEM SOM PERSON! Det er faktisk to helt ulike ting. Jeg kan godt hate skjorta du har på deg uten at jeg hater deg som person?

Jeg begynte ihvertfall å få anti-klemme-følelser i slutten av tenårene, det kom ganske plutselig. Før var det ok for meg å klemme både kusina mi, tante, mormor, far og mor (og besteforeldrene mine når jeg så dem en gang om året). Så skilte foreldrene mine seg, og jeg fikk rett og slett spiseforstyrrelse av det. Vet mange andre spiseforstyrrede også har problemer med kroppen slik, pga vi er veldig bevisst på VÅR kropp. Så kommer DU og TAR på den når vi ikke VIL?

Jeg hadde det veldig vanskelig da, var vel 16-17 når det var på det verste, og på videregående så var det en del som "måtte" klemme. Jeg prøvde å si at jeg ikke var så glad i å klemme men "åååjoooda kom igjen det er jo så koselig!" NEI DET ER IKKE KOSELIG! IKKE NÅR JEG IKKE VIL! Eller så ble de småsutrete og "jamen liker du meg ikke da ". Sa jeg at jeg ikke likte dem kanskje? Jeg sa jeg ikke ville klemme.

Så vær så snill, om den andre rygger tilbake og ikke virker så gira på å klemme, la vær. Jeg holdt på å smelle til folk når det var på det verste, for de skulle "trøste meg" og ta på meg og klemme meg. Jeg rykket til. Følte det var å bryte seg inn i mitt lille område.

Greit nok at det er tradisjon enkelte steder iverden, og stakkars de som bor der.. som har det slik. Mulig det ikke blir så "skummelt" når det er så vanlig? Jeg takler jo f eks å håndhilse på fremmede, men det er jo veldig vanlig her i landet da. At for f eks portugisere så er kyssing og klemming "håndhilsinig", og dermed ikke så farlig? Jeg ville ihvertfall ha friket ut pga det.

Jeg ville også sagt til folk at "slik gjør vi ikke der jeg kommer fra, og jeg føler det er veldig ubehagelig, jeg klarer ikke å bli vant med det. Hva med en forsiktig klem heller enn full kysse-klemme-greie sånn med engang?" Da vil man jo også fort skjønne hvilke mennesker som respekterer deg uansett, og hvilke som ikke gjør det..

Hadde jeg vært på den prisutdelingen så ville jeg klart og tydelig TATT DEM I HÅNDA og rygget vekk. Om noen ble sure så ville jeg bare sagt at det er et fritt land, klemming er for meg forbeholdt samboer og nær familie jeg bryr meg om. Jo flere av oss som sier noe slik, og gjør slik, jo flere vil forhåpentligvis respektere at ikke alle liker klemming, slik ikke alle liker honning, eller pølser eller punk-rock. Mennesker er ulike.

[prinsessa]

En ting jeg har tenkt på er at hvorfor skal barn "tvinges" til å klemme hele tiden. Jeg har 2 barn selv og de klemmer besteforeldre, oldeforeldre, tanter og onkler når de selv har lyst.

Min svigersøster maser alltid på barna at de må klemme tante (meg) når de har vært på besøk hos meg. Skjønner ikke hvorfor, jeg vil ha klem fra et barn som har lyst til å klemme meg ikke fra et barn som blir tvunget.

En klem skal komme naturlig og fordi man har lyst man skal ikke få beskjed om å klemme et annet menneske.

[Gjest Purple Haze]

Jeg kom til å tenke på denne tvangskosingen jeg ble utsatt for som barn. Spesielt av eldre mannlige slektninger som tvang meg til å sitte på fanget og skulle stryke og kose.

Hadde det samme skjedd i dag, ville det vært på grensen til pedofili. Husker jeg syns det var utrolig ekkelt og ubehagelig, men slapp aldri unna.

Jeg tvinger aldri barn til å klemme eller sitte på fanget. Det er å krenke deres integritet.

[Gjest Gjest]

En ting jeg har tenkt på er at hvorfor skal barn "tvinges" til å klemme hele tiden. Jeg har 2 barn selv og de klemmer besteforeldre, oldeforeldre, tanter og onkler når de selv har lyst.

Min svigersøster maser alltid på barna at de må klemme tante (meg) når de har vært på besøk hos meg. Skjønner ikke hvorfor, jeg vil ha klem fra et barn som har lyst til å klemme meg ikke fra et barn som blir tvunget.

En klem skal komme naturlig og fordi man har lyst man skal ikke få beskjed om å klemme et annet menneske.

Dette reagerer jeg også på. Jeg hatet det da jeg var barn, og som voksen hater jeg fremdeles tvangsklemming. Og hvem er det som -liker- å bli klemt av noen som utfører klemmen under tvang??

[milla-mor]

Det er veldig forskjellig hvem jeg klemmer...

Jeg har en god venninne som jeg ser sjelden, og vi nærmest løper mot hverandre med armene åpne når vi treffes. Så har jeg en annen venninne som jeg er litt usikker på om egentlig er en klemmer... Så da tar ikke jeg initiativ. Som oftest vil hun ha klem, og da er det greit. Men jeg ser hun ikke klemmer de andre venninnene sine, så da blir jeg litt usikker.

Jeg tror regelen min er at jeg bare klemmer folk jeg VET er glad i meg, eller ihvertfall liker meg godt. Jeg klemte ikke foreldrene til eks, selv om vi var sammen i mange år... Jeg følte de sviktet meg i mange situasjoner hvor de burde stilt opp for meg, men feiget ut (ikke ville gå mot sønnen sin), så da sluttet klemmingen fra min side. Selv om jeg egentlig likte dem godt.

Men det gjør meg ingenting å få klem av folk jeg ikke egentlig kjenner så godt. Men da blir det på deres initiativ, ikke mitt.

Dèt jeg derimot ikke takler, er folk som står oppi ansiktet mitt og prater. Jeg trenger litt avstand på det området. Blir forferdelig ubekvem.

[Jigva]

Akkurat det med å tvinge barn til å klemme har jeg også opplevd.

Søsteren min har en liten gutt, ikke mer enn rundt 2 år gammel. Han er sjenert og liker ikke klemme mennesker (familie) han ikke ser like ofte. Jeg bor et annet sted enn dem i Norge så derfor blir jeg gjerne litt "fremmed" når jeg ser han.

Søsteren min tvinger alltid på klem, NN skal du ikke klemme tante da, gi tante en

klem nå.. jeg ser jo at gutten ikke egentlig vil klemme.

Dette har til slutt endt med at jeg har sagt rett ut til søsteren min at jeg synes ikke vi skal tvinge han til å gi meg klem. La han heller komme senere når han har lyst..

Desverre er dette glemt til neste gang jeg kommer og da er vi igang igjen... :kaffe: