Nei til klemmetyranniet

[*Mummi*]

Jeg var en av mange som fikk tildelt en utmerkelse for litt siden. To menn og en kvinne sto for utdelingen, og de fleste av oss hadde aldri hilst på dem før. Samtlige damer måtte klemme begge mennene og kvinnen, mens mennene som mottok utmerkelse bare måtte klemme kvinnen.

Jeg sto med vilje på litt avstand da det var min tur, slik at de måtte bøye seg fram for å klemme meg, for jeg hater å klemme fremmede. Håper de merket det, for jeg synes klemmetyranniet er en uting.

Nå skal det jo klemmes i alle typer offentlige utdelinger, og ikke bare en lett fransk en, neida, full kroppskontakt skal det være. Var det Stoltenberg som rygget tilbake fra å klemme Giske i en bursdag for noe tid tilbake? Skjønner ham godt, jeg!

Ikke si at verden blir et bedre sted hvis vi klemmer hverandre mer og så videre, for jeg snakker nå om høytidelige sammenhenger der et håndtrykk og et nikk ville vært mer korrekt og mindre påtrengende. Men det er nå min mening.

[Rosalie]

Endret 8. juni 2008 av Wadjet

[Wonders]

Er det ubehagelig kan det fort bli irritasjonsmoment.

Jeg ville synes du var anonym og tilbaketrukket.

Nå kommer jeg fra en familie hvor kroppskontakt var vanlig, og babyen ikke skreik når de ble holdt av "fremmede", men ikke alle liker omfavnelse...det er klart vi er forskjellige. Offentlig blir det kanskje litt for personlig?

[Gjest StockDama]

Håndhilse, ferdig med den saken...så utrulig enig =D

[Gjest Gjest-M-]

Jeg liker heller ikke å klemme folk i tide og utide. Spesielt ikke mennesker jeg ikke har noe forhold til. Det føles kunstig og rart. Jeg har en kollega som jeg ikke kommer spesielt godt overens med, og jeg vet at hun ikke liker meg heller.

Men hver gang vi møtes (hun er langtidssykmeldt), så skal hun på død og liv klemme meg! Og da er det full kroppskontakt. Jeg føler meg ukonfortabel og syns det er veldig falskt!

Jeg klemmer mer enn gjerne kjæreste, barna mine, veldig nære venner og familie, men ellers styrer jeg meg for denne klemmingen.

Helt enig med trådstarter her:)

[Gjest Screemy]

Jeg kommer fra en såkalt "klemmefamilie" og har ikke noe mot å klemme på venner og familie der det passer seg! Tror min familie har "lært" våre nye familiemedlemmer at det er helt ok.... (svigerinner, svogere, kjærste til tantebarn, bla,bla,bla, ....)

Klemmer ikke av den grunn på mennesker jeg såvidt har vekslet et ord med...Tar dem i hånden (fast håndtrykk - barndomslære) Forøvrig tar jeg mye på mennesker jeg liker, gjerne mens jeg snakker med dem!

Er det galt?

Endret 8. juni 2008 av Screemy

[Transmogrifier]

Yeah, utmerkelse!!! Gratulerer!

Iflg div internett-EQ tester, så er det vist et tegn på mindre emosjonell intelligens om du ikke kan klemme andre i offentligheten. (En liten sammenblanding av preferanser og følelsesmessig innsikt i disse testene.)

Det er vel slik at klemmer ikke er forbeholdt de du er virkelig glad i, men det er blitt en gest, slik viser prisutdelerene at de "er glad i deg," det er en måte å gjøre utmerkelsen av deg litt mer personlig på. Dette kan være litt rart når utmerkelsene deles ut av folk som du ikke bare har et nøytralt forhold til, men som du ikke liker, og som du ikke engang vil ta i hånda.

Hvis du vinner en sykkelettappe, så får du jo til og med kyss på kinnet (som mann- hehe), syns jeg ser en homosyklist klage fordi en smellfin italiensk snelle plastrer leppene på kinnet hans. lol.

[Transmogrifier]

Er det galt?

Nei, det er godt. Ta på hånden, midjen, skulderen, albuen, brys.. nei kanskje ikke. Men det er ikke galt. Det blir kanskje galt om du er litt brisen.

[Gjest Screemy]

Nei, det er godt. Ta på hånden, midjen, skulderen, albuen, brys.. nei kanskje ikke. Men det er ikke galt. Det blir kanskje galt om du er litt brisen.

Pøh, er du brisen er du unnskyldt

[Rosalie]

Klemmer ikke av den grunn på mennesker jeg såvidt har vekslet et ord med...Tar dem i hånden (fast håndtrykk - barndomslære) Forøvrig tar jeg mye på mennesker jeg liker, gjerne mens jeg snakker med dem!

Er det galt?

Da hadde du helt klart overtrampet min intimsfære, og jeg hadde trukket meg unna deg.

Jeg kan også være fysisk med mennesker jeg liker. Men da må jeg kjenne de godt, og det er veldig, veldig få mennesker som er meg så nære at jeg tar på de og de får ta på meg. Klemming er forbeholdt samboer og små barn. Å klemme andre voksne gjør meg direkte fysisk uvel.

Endret 8. juni 2008 av Wadjet

[Gjest Frk Åberg]

Jeg er ganske enig. Jeg syns bare det er koselig å klemme på de jeg er glad i (inntil for noen år siden var jeg veldig uvant med det også). Men å skulle klemme ukjente blir veldig rart for meg. Da jeg bodde i et annet land en periode, var det helt vanlig å hilse ved å klemme i stedet for å håndhilse. Jeg merket at det var et overtramp av min intimitetssone. I en slik situasjon hvor man skal treffe et nytt menneske, ønsker jeg å observere den andre og se hva slags type dette er. Det klarer jeg ikke ved å ha vedkommende innpå meg. Jeg er bare ikke klar for en slik intimitet så tidlig i "prosessen".

Men noe av det jeg syns er vanskeligst med klemming (hvertfall i Norge), er det store spørsmålet om man skal klemme eller ikke. Hvis man er i en avskjedsammenheng med flere folk man kjenner lite, er det ikke naturlig for meg å klemme farvel. Men om alle andre begynner å klemme, føler jeg at jeg burde gjøre det også. Det blir også rart å bare klemme de jeg kjenner, og utelate noen. Så det kan oppstå noe jeg opplever som en småpinlig situasjon, hvor jeg enten føler meg avvisende som ikke klemmer eller overøsende som klemmer, avhengig av hvordan de andre er.

[Gjest Gjest]

Da hadde du helt klart overtrampet min intimsfære, og jeg hadde trukket meg unna deg.

Jeg kan også være fysisk med mennesker jeg liker. Men da må jeg kjenne de godt, og det er veldig, veldig få mennesker som er meg så nære at jeg tar på de og de får ta på meg. Klemming er forbeholdt samboer og små barn. Å klemme andre voksne gjør meg direkte fysisk uvel.

Min også. Klemming av de jeg kjenner godt er greit, men når folk jeg så vidt har truffet en gang før begynner å klemme rygger jeg. Det er et overtramt av min intimsfære.

Var borti en mann som jeg overrakte en presant til, og som samtidig med at han fikk (tok) en klem presterte å gi meg et vått kyss på halsen. da gikk han over en grense som han ikke skulle ha gjort.

[Gjest Screemy]

Da hadde du helt klart overtrampet min intimsfære, og jeg hadde trukket meg unna deg.

Jeg kan også være fysisk med mennesker jeg liker. Men da må jeg kjenne de godt, og det er veldig, veldig få mennesker som er meg så nære at jeg tar på de og de får ta på meg. Klemming er forbeholdt samboer og små barn. Å klemme andre voksne gjør meg direkte fysisk uvel.

Ja, og jeg sier ikke at jeg klemmer fremmede!? Gjør jeg!?

Jeg klemmer de jeg kjenner og de jeg er glad i, og de som jeg vet er glad i meg!

Ikke fremmede jeg ikke kjenner sier jeg faktisk......

Endret 8. juni 2008 av Screemy

[LilleKylling]

Vær glad du ikke bor i syd-europa da... de er jo helt ekstreme. Har en svoger fra Portugal, og jeg holder på å bli gal når jeg treffer han. Det er jo klemming og kyssing på begge kinn i hytt og gevær. Fryktelig masete og plagsomt!

[gjest*ts*]

Eg bur i Portugal, kan du tenke deg? Første gong eg møtte mor til ho eg deler hus meg blei det jo kyssing på begge kinn, og samme med bestemor. Eg klarar ikkje bli vand til det. Venene mine gjer det, og det er ok, men når eg møter nye folk for første gong, og dei skal kysse meg merkar eg at eg knyter meg litt. Men når eg no snart kjem heim, så blir det vel gale det og Merkelig kor ulikt vi reagerer på slikt. Her er alt langt meir utagerande enn eg er vand til, par kyssar og tar på kvarandre over alt heile tida, noko eg innimellom blir litt satt ut over... Men det går seg no til. Eg er berre for gammal til å heilt avfinne meg med all denne kontakten...

[Rosalie]

Ja, og jeg sier ikke at jeg klemmer fremmede!? Gjør jeg!?

Jeg klemmer de jeg kjenner og de jeg er glad i, og de som jeg vet er glad i meg!

Ikke fremmede jeg ikke kjenner sier jeg faktisk......

Nei, men du bør tenke på at ikke alle vennene dine har like godt forhold til klemming og fysisk kontakt som deg...

Og husk at slett ikke alle kan "opplæres" til å finne det naturlig med klemming og kosing i hytt og pine. Min eks kom fra en fysisk familie, og jeg gruet meg til hver gang vi skulle treffe familien hans. For da var det klemming, de tok på meg, og trakk jeg meg unna mente de at jeg var sur eller de trodde at noe var galt. For selv om jeg sa at jeg helst ikke ville klemme og slikt, så sank nok ikke det inn. Klemming og fysisk kontakt var jo det mest naturlige i hele verden.

[Gjest Gjest]

HVA Er det noen som klemmer hverandre uten at dem kjenner hverandre

Tenk om noen kjenner meg litt for lite å gir meg en klem HVA gjør jeg da?

ÆSJ, da hadde jeg vridd meg i kvalme

[Gjest Gjest]

Jeg synes det er klemmerne som må skaffe seg litt sosiale antenner, og lære seg å se når noen trekker seg unna. Hvis vedkommende ser en klem nærme seg og isteden strekker frem hånden for trykk, bør klemmeren ta et hint. Men jeg har en viss anelse om at mange klemmere tror at vi ikke-klemmere egentlig vil klemmes, at vi bare er litt sjenerte osv. Det er sannelig ikke lett å være den som vil ha klemming forbeholdt kjæresten nå om dagen. Hva gjør du når du sitter i en sofa på jobben og en kollega som har fått bursdagspresang starter klemmerunden? Baklengs salto ut av sofaen?

[Gjest Gjest]

Jeg sier bare: Beklager, det har ingenting med deg å gjøre, jeg liker bare ikke å bli tatt på av folk jeg ikke kjenner så godt. Og hvis folk stusser på det, sier jeg grunnen: Jeg har sosialangst og liker ikke kroppskontakt fra andre enn mine nærmeste. (og ikke alltid da, heller)

[Gjest Gjest]

HVA Er det noen som klemmer hverandre uten at dem kjenner hverandre

Tenk om noen kjenner meg litt for lite å gir meg en klem HVA gjør jeg da?

ÆSJ, da hadde jeg vridd meg i kvalme

For noen er det å bli klemt av ukjente, like ekkelt som det kanskje er for deg å bli tatt på puppene eller rumpa av ukjente. Folk har forskjellige intimitetsgrenser, og det får alle respektere!

Endret 9. juni 2008 av Nigo-san