Til dere som er tynne/slanke!

[Gjest Gjest]

164 cm og 43.5 kg. Sykt glad i mat.

[Navnløs]

Jeg elsker mat. Og har de siste årene blitt mer opptatt av å lage mat, lese om mat og eksperimentere med det. Jeg spiser relativt sunt, ikke kjøtt. Mye fisk. Mye grønnsaker. Mye grove kornprodukter, fordi jeg liker det best. Men elsker i tillegg godteri og sjokolade, kaker og annet.

Når det er sagt er jeg i tillegg også sykelig opptatt av det, og sliter med spiseforstyrrelser. Noe som kan virke paradoksalt.

Aldri vært overvektig, men normal eller undervektig. Er pr. i dag undervektig med BMI 15, men jobber med saken i riktig retning.

[Gjest Gjest_silje_*]

Jeg var overvektig før, men har nå en ganske normal vekt nå.

Det jeg gjorde var at jeg styrte unna snop, noe som er blitt en vane nå, og jeg har ikke noe behov for sjokolade lengre.

Jeg spiser mindre og oftere, for før så spiste jeg maks 2 måltider til dagen, men da var de så stooore at jeg ble rett og slett overmett og kvalm, merkelig nok så tilfredsstiller det meg ikke lengre.

Drikker mye vann, og hvis jeg abolutt må ha noe annet så drikker jeg kaffe, eller i verste fall light brus.

Dette er vaner jeg har fått nå, det er ikke vanskelig, og når jeg spiser så regelmessig, så har jeg ikke lysst på snop og slike ting lengre.

Før så måtte jeg spise når jeg var lei meg, når jeg kjedet meg, når jeg var glad osv. Og jeg måtte også spise til jeg trodde jeg kom til å eksplodere! Fordi det var det som gjorde at jeg følte meg bra.

I begynnelsen var jeg veldig streng med meg selv, nektet meg sjokolade hver dag helt til jeg ikke var avhengig lendre, for nå kan jeg spise litt en gang i uka av snop, uten at jeg har lysst på det dagen etterpå igjen. Før kunne jeg vokne om morgenen med et stooort sug etter sjokolade!! Og så smakte det jo fantastisk så tidelig. Nå hadde jeg blitt kvlam, og er det siste jeg tenker på når jeg står opp.

Jeg nekter meg ingenting, men det er ikke alt som smaker like godt lengre.

[Gjest Gjest]

Jeg er 173 cm høy og min normale vekt er 55 kg. Jeg har klart å komme opp til 62 kg ved hjelp av styrketrening og store mengder mat. Jeg er en av de som kan spise hva jeg vil uten å legge på meg, men ved å spise ofte og selv om jeg ikke var sulten har jeg klart å legge på meg en del muskler. Fettprosenten har gått litt ned.

Jeg tror at alle klarer å gå opp eller ned i vekt med riktig strategi og en god porsjon motivasjon.

[Gjest Lillevenn]

Jeg er veldig slank og veldig glad i mat! Jeg prøver å spise så sunt og riktig som jeg bare kan, men jeg stopper ALLTID når jeg er mett. Jeg spiser aldri så mye at buksa strammer, som du sier:-P Jeg kan godt sette bort rester og varme opp senere (eller putte det i kjæresten). Jeg tror så gjerne at man legger på seg av å spise mer enn man trenger, når magen er full så skal du jo ikke fylle på med mer;)

[fargegla82]

173cm og stabile 60 kg.Ikke endra seg siden jeg gikk ned 2kg under kj.sorg for en del år tilbake.Skulle gjerne gått opp 3-4 kg.

Ble tatt for å være det vandrende matvraket på tidligere jobben.Ikke at jeg har matforstyrrelser,full kontroll.

Høy forbrenning=blir fort sulten,lik mormor så det ligger i genene.Liker mat (som er noenlunde godt tilberedt)utrolig godt!

[Blairwitch]

Jeg er slank, spiser når jeg er sulten og spiser til jeg er mett.

[Gjest missLady]

...eller er mat bare drivstoff som du spiser når du er sulten?

Spiser du til det ikke er mer mat igjen, eller slutter du når

du ikke lenger er sulten? Evt. spiser du til du blir mett og buksa strammer?

Jeg elsker mat. Men når jeg er mett slutter jeg å spise, rett og slett fordi om jeg spiser til jeg sprekker, ender det opp i magesmerter.

Jeg er veldig glad i god mat, og tror det har en del av skylden for at jeg veier noen kg for mye. Prøver å velge de sunne alternativene hele tiden, og synes det hjelper litt.

Men merker jo at nå i sommervarmen, når appetitten ikke er på topp og jeg drikker masse vann, at kiloene ikke sitter fullt så godt som ellers. Glad for det.

Jeg spiser også mye mindre om sommeren, ikke bra..

Dette fikk meg til å lure på om det er innstillingen til mat som utgjør den største forskjellen på slanke og overvektige, om det er en viktig faktor eller om det har lite å si...

Dette er noe jeg har merket med ei venninne av meg som veier litt mer enn meg. Hun spiser seg MYE mer enn mett.. Vi ble mett ca samtidelig, jeg sluttet, men hun fortsatte helt til hun sprakk, for å si det slik..

Endret 13. august 2008 av missLady

[AnetteR]

Jeg er slank.

Stort sett er mat bare noe jeg må ha. Frokost og lunsj for å ha konsentrasjon gjennom dagen, og kvelds for å klare å sove. Da bryr jeg meg ikke så mye om hva jeg spiser, går mye i knekkebrød og salat. Jeg liker veldig godt å få et varmt måltid om dagen da, men dette blir som regel sundt. Jeg er veldig glad i fisk og grønnsaker.

Men jeg koser meg masse med å lage et godt måltid med god vin i helgene, eller å gå ut og spise. Men hater å spise meg helt mett, da føler jeg bare ubehag. Blir bare kvalm...

Tenker aldri at dette må jeg ikke spise siden det er usundt, men er samtidig helt unaturlig for meg å helt av meg selv gå å kjøpe en burger til lunsj.

[Gutt17]

Er 180cm, 66kg~ og en bmi på mellom15-16(hvis jeg husker riktig.)

Jeg spiser ca 10 skiver til frokost.

2 biffer og 8-10 poteter + saus til middag.

Masse snop imellom.

6-8skiver til kvelds.

Spiser alltid noe potetgull, lakris et eller annet hele tiden.

[Gjest strykebrett]

Er veldig undervektig i følge den BMI kalkulatoren. Er ikke så rart egentlig for jeg er ikke så opptatt av mat og glemmer ofte å spise når jeg har det travelt. Har nesten aldri lyst på godteri og sånne ting heller, bare på en viss tid av måneden, hehe.

Prøver å skjerpe meg og sette av tid til faste måltider, håper på å legge på meg litt etter hvert.

[Gjest Gjest]

Det overasker meg at tynne mennesker som greier å slutte å spise når det er mette, påstår at de er glade i mat. For meg har alltid det å være glad i mat, vært ensbetydende med at man spiser "til man sprekker". For det er jo så godt... man greier ikke å slutte!

Selv har jeg BMI som normalvektig, men anser meg selv for 5 kg for lubben og skulle gjerne gått ned noen kg. Men jeg greier ikke å slutte å spise når jeg bare er litt mett. Det føles veldig unaturlig å slutte og spise før jeg blir så mett at det er ubehagelig.

Noen tips til hvordan man "trener opp" denne evnen? Kunne ønske kroppen sa i fra før jeg ble helt stappmett liksom.

[AnetteR]

Det overasker meg at tynne mennesker som greier å slutte å spise når det er mette, påstår at de er glade i mat. For meg har alltid det å være glad i mat, vært ensbetydende med at man spiser "til man sprekker". For det er jo så godt... man greier ikke å slutte!

Selv har jeg BMI som normalvektig, men anser meg selv for 5 kg for lubben og skulle gjerne gått ned noen kg. Men jeg greier ikke å slutte å spise når jeg bare er litt mett. Det føles veldig unaturlig å slutte og spise før jeg blir så mett at det er ubehagelig.

Noen tips til hvordan man "trener opp" denne evnen? Kunne ønske kroppen sa i fra før jeg ble helt stappmett liksom.

Spise saktere, og ta en pause når du kjenner at du begynner å bli mett. Jeg har lest at kroppen først kjenner at den er mett først 20 minutter etter at den egentlig er det.

Som jeg beskrev over blir jeg fysisk dårlig når jeg spiser meg stappmett. Generelt har kroppen min og hodet mitt det også bedre om jeg spiser et lett måltid i form av fisk og grønnsaker, i stedet for pizza/hamburger. Det at jeg lett blir dårlig og ukonsentrert om jeg spiser mye, tung mat, gjør at jeg ikke har så lyst på dette heller. Men det stopper meg ikke fra å være glad i mat=)

Endret 14. august 2008 av AnetteR

[Gjest -Maggie-]

Det overasker meg at tynne mennesker som greier å slutte å spise når det er mette, påstår at de er glade i mat. For meg har alltid det å være glad i mat, vært ensbetydende med at man spiser "til man sprekker". For det er jo så godt... man greier ikke å slutte!

Men selv om du har lyst til å ha fri fra jobben en dag uten grunn, så gjør du det ikke, ikke sant. Det handler vel om å sette grenser for seg selv, og hvor viktig man synes det er selvsagt. Det går fint an å nyte maten selv om man spiser små porsjoner - da blir det til og med nesten enda bedre (synes jeg). Selv spiser jeg ganske mange og små porsjoner til hverdags, og da gleder jeg meg til neste måltid. Ikke fordi jeg er sulten, men fordi det er så godt.

Selv har jeg BMI som normalvektig, men anser meg selv for 5 kg for lubben og skulle gjerne gått ned noen kg. Men jeg greier ikke å slutte å spise når jeg bare er litt mett. Det føles veldig unaturlig å slutte og spise før jeg blir så mett at det er ubehagelig.

Noen tips til hvordan man "trener opp" denne evnen? Kunne ønske kroppen sa i fra før jeg ble helt stappmett liksom.

Som vel er nevnt før her: spis sakte. Det tar en stund før kroppen registrerer at du har fått i deg nok mat. Drikk også mye vann før du begynner å spise - det metter.

Ellers er jeg fan av bevisstgjøring - tenk over hvor mye du vil spise, og stopp når du har spist det opp. Ikke tenk på hvor kjipt det er, bare gjør det.

Hvis du da spiser et lite måltid til, om kort tid (tre timer, for eksempel), er ikke tanken så ille likevel.

[Gjest -Maggie-]

Uff, det hørtes nesten litt tvangsaktig ut. Jeg må understreke at jeg ikke oppfordrer til ekstrem slanking, bare bevissthet på hva man putter i seg - med fokus på å holde seg godt innenfor hva som kan kalles sunt med take på næringsinnhold og nok kalorier.

[Abraxas]

.....

Endret 21. juni 2009 av Abraxas

[Gjest Gjest]

Er 177 høy og veier 58-59 kg. før kunne jeg spise hvor mye jeg ville av alt,la ikke på meg selvom jeg ville.

nå er jeg på vekten jeg anser som min matchvekt, og tenker litt mer over hva jeg spiser. men spiser meg alltid mett,og alltid minst 3 måltider om dagen.

Å slutte helt med godis tror jeg blir umulig:)

[spitsy]

http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article2719636.ece

[Glynis]

Er 180cm, 66kg~ og en bmi på mellom15-16(hvis jeg husker riktig.)

Du husker ikke riktig, nei. 180/66 = BMI på 20.

Endret 18. oktober 2008 av Glynis

[hjema]

Man kan jo være glad i mat selv om man er slank. Er litt lubben selv, men hadde anoreksi for noen år siden. Var like glad i mat da også bare at jeg ikke spiste så mye av den...