Til dere som er tynne/slanke!

[Gjest Gjest_Bente_*]

165 og 44kg.

Spiser faste måltider og til jeg er god og mett. Men sitter selvsagt ikke å stapper i meg mat dagen lang.

[Transmogrifier]

...eller er mat bare drivstoff som du spiser når du er sulten?

Spiser du til det ikke er mer mat igjen, eller slutter du når du ikke lenger er sulten? Evt. spiser du til du blir mett og buksa strammer?

Svinger mellom 20,77 og 20,22 i BMI om sommeren.

Jeg holder meg tynn når jeg kun spiser til jeg blir mett, og beregner riktig på øyemål hva jeg må lage til middag. Jeg merker det med en gang når jeg gjør forandringer i rytmen, som å spise litt mer og kutte ut trening pga ytelsespress hvor jeg ikke gjør annet enn å skrive på K... øh jobbe.

Jeg merker også at vekta henger sammen med hva jeg kjøper inn av godteri. Om jeg har godis og brus hjemme, så blir det spist opp en gang. Og da har jeg ekstra kilo å trene av meg.

I tillegg så er det slik at når jeg først kjøper inn is, så er det ofte at jeg har lyst på noe søtt, og jeg klarer ikke ved selvdisiplin å la være å spise is. Så det beste er å la være å kjøpe det, og heldigvis klarer jeg å la det være når jeg går i butikken.

[milla-mor]

Jeg er sikkert helt normalt glad i mat, men jeg blir aldri sulten. Virkelig aldri...

Så mat er mer noe jeg må minne meg selv på at jeg må ha, og da spiser jeg som regel opp.

Skulle egentlig gjerne veid litt mer. Jeg er så hard og kantete. Og ansiktet mitt var mye penere når jeg var gravid! Bollekinn

[Mehe]

Jeg er normalvektig (162 cm, 59 kg), og ekstremt glad i mat. Før spiste jeg til jeg ble stappmett hvis middagen var god, og jeg spiste ofte sjokolade/drakk brus på ukedagene.

Det siste året har jeg blitt mer bevisst på hva jeg putter i meg, og blitt mye mer aktiv. Merker at treninga gjør at jeg ikke får lyst til å proppe i meg masse usunn mat.

På lørdager har jeg spisedag, da koser jeg meg veldig, med god (og gjerne usunn) middag, sjokolade, alkohol osv... Det hjelper veldig på motivasjonen til å spise riktig i uka!

Dessuten er det veldig mye man kan lage på hverdager som både er sunt å kjempegodt. Man kan spise det meste bare man begrenser mengden. Jeg går aldri sulten - men spiser aldri til jeg får vondt i magen.

Tillater meg selv også å spise en pinneis eller drikke en iskaffe etter trening. Utenom det prøver jeg å unngå raske karbohydrater så godt det lar seg gjøre.

Jeg sleit i starten, men nå har det blitt en vanesak, og jeg tenker ikke så mye på mat sånn til vanlig lenger.

Dessuten - jeg har lært meg å ikke ta på vei for utskeielser. Før var det sånn at dersom jeg spiste et kakestykke på mandager, var det ingen vits i å spise sunt resten av uka heller. Nå har jeg den innstillingen at det ikke er utskeielsene som teller, men hovedregelen, altså hvordan kostholdet er størsteparten av tida.

[mysan]

Før jeg fikk barn, og frem til jeg rundet 30 eller litt mer, kunne jeg spise hva jeg ville og hvor mye jeg ville uten at jeg la på meg. Jeg fikk også alltid høre at jeg måtte spise mer. Men det var da.

Nå må jeg gå inn for å spise sunt og stoppe når jeg er mett.

168 høy og 65 kilo, men vil gjerne ned mot nærmere 60.

[Gjest Gjest]

Eg likar jo god mat, men eg er ikkje oppteken av mat, det er ikkje ei interesse, for å seie det slik. Eg er oppteken av å ete ordentlig mat, for eg har lett for å bli lei mat og få i meg for lite.

HMM....og du sa du ikke var oppteken av mat???

[AnAnAss]

jeg veier 54 kg og er 170.

elsker mat, helst usunn, og må være veldig streng med meg selv.

men liker sunn mat og, og viss jeg spiser usunn mat prøver jeg å ete litt mindre funker bra,

Endret 9. juni 2008 av AnAnAss

[Gjest Gjest]

Jeg var/er 168 og veide mellom 45-47 kilo i frem til jeg var i begynnelsen av tyveårene. (en fra en "tynn" familie). Fyller straks 30 nå.

Når jeg ser på noen av feriebildene fra videregående med meg i bikini ser jeg ut som jeg har rømt fra en konsentrasjonsleir

Jeg spiste mye, mer enn alle mine venner og mer enn de fleste guttene jeg kjente. Hadde med seks grovbrødskiver på skolen, spiste store middagsporsjoner, og kveldsmat med fra 4-9 brødskiver evt to-tre skiver med stekt egg og bacon. Smør var min store last og ble smurt på i centimetertykke lag. I tillegg kunne jeg spise flere sjokolader pr. dag og en stor pose potetgull gled ned uten problem...

Men plutselig en dag la jeg på meg, og i løpet av et par -tre år hadde jeg gått opp mellom 15-20 kilo. Klarte å gå ned til rundt 57, men er desverre oppe igjen i 62 nå. Trivselsvekten ligger rundt 56.

Er fortsatt glad i mat, men må passe på hva jeg spiser. Jeg slutter å spise før jeg er mett, forsyner meg bare en gang osv. Snop og brus prøves å begrenses til helgene.

[kvick]

Jeg er 1,72 høy og veier ca. 52. Er veldig glad i mat. Koser meg masse med god mat, måltidene er del av dagens høydepunkter for min del. Men jeg liker ikke å spise meg helt stappmett da får jeg bare vondt i magen, og syns også det er deilig å bli ordentlig sulter før jeg spiser. Da smaker maten mye bedre

Nå er jeg såpass heldig at jeg fra naturens side stort sett liker best sunn mat (som sjokolade, f. eks ) så jeg kan stort sett spise det jeg har lyst på uten å få altfor dårlig samvittighet.

[Gjest Frk Åberg]

Jeg er glad i mat, og syns ikke jeg spiser lite. Jeg tenker ikke noe særlig på hvor mye jeg spiser, men jeg spiser rimelig sunt. Jeg er kanskje heldig siden jeg aldri har vært noe glad i fet mat, så jeg skyr fete sauser og sånt. Det virker også som magen min har problemer med en del melkeprodukter og for mye sukker. Sånn sett har jeg hvertfall ikke noen motivasjonsproblemer når det gjelder å spise sunt. Jeg har også bare en vane med å ikke spise godteri og kaker i hverdagen, noe jeg tror er grunnen til at jeg sjelden har søtsug. Da vi en periode hadde masse marsipan og sjokolade etter jula, ble jeg gående og småspise dette, litt nesten hver dag i noen ukers tid. Når jeg først fikk en liten dose så ofte, merket jeg at jeg nesten følte meg avhengig. En interessant opplevelse.

Jeg vet egentlig ikke om jeg er en person som kan spise hva som helst uten å legge på meg, fordi jeg aldri har spist "hva som helst". Som tidligere vegetarianer (nå som fiskespisende), blir man vel automatisk opptatt av hva man putter i seg for å få i seg nok næring. Jeg tror det var sånn mine gode vaner kom. Om jeg skulle skeie ut og spise sjokolade på en hverdag, så får jeg heller ikke snev av dårlig samvittighet av den grunn. Jeg får ikke dårlig samvittighet for noe jeg spiser, og alt jeg spiser skal jeg nyte. Det er ikke noe poeng i å spise sjokolade om jeg ikke skal nyte det. Men om jeg hadde spist sjokolade hver dag, hadde det vært på plass med litt dårlig samvittighet fordi jeg ikke vil ha et sånt kosthold (jeg merker også at magen min ikke tåler det).

Jeg er dessuten glad i å være i aktivitet og trene, noe jeg ikke gjør av skjønnhetshensyn, men det er jo en ok bivirkning at kroppen holder seg noenlunde utseendemessig.

Det er et paradoks at franskmenn drikker mer vin, spiser feite oster, hvitt brød, poteter og sauser i større grad enn amerikanerne, men de holder seg likevel mye slankere, så jeg tror ikke nødvendigvis at det å kose seg med mat er ensbetydende med overvekt.

Jeg tror nettopp det at franskmenn virkelig koser seg med maten, er noe av det som gjør at de holder seg slanke. Man smaker litt av alt, og koser seg med det. Nytelsen ligger i å kjenne på smakene, ikke bare i å fylle magen til man ikke orker mer.

[Malama]

Jeg er normalt sett på grensa til undervektig ifølge bmi, men det er bare det som er min trivselvekt, slik kroppen min trives. Nå er jeg 5-6 kilo tyngre, men så jeg da også 2 måneder unna termin, så jeg har gått opp mindre enn normalt.

Jeg er altså en som rett og slett ikke legger på meg så lett. Jeg er glad i mat, og spiser til jeg er mett, slett ikke fordi jeg må, men fordi jeg har lyst. Til det er tomt/til jeg er mett er to sider av samme sak, jeg forsyner meg ikke med mer enn jeg tror jeg klarer å spise, også tar jeg heller flere ganger. Så når jeg er mett, så er det tomt. (Men når mannen lager mat og legger på tallerken på kjøkkenet, legger han ofte på mer enn jeg klarer spise, men avtalen er klar, det JEG forsyner meg med, spiser jeg. Det HAN forsyner meg med, trenger jeg ikke spise opp. Men han har blitt flinkere til å tilpasse da)

Jeg spiser ikke bestandig sunt. Forsøker jo å få i meg en del sunne ting, men har slett ikke dårlig samvittighet for å være glad i potetgull heller.

Jeg trener minimalt (blitt flinkere til å gå tur og sånn nå da, men å trene aktivt er ikke så veldig aktuelt, jeg får jo ikke helt behagelige kynnere bare av å gå, så...) men har vel rett og slett høy forbrenning eller noe sånn.

[Gjest Infralove]

Eg er veldig glad i mat. Men eg hatar å lage den sjølv. Då går eg heller å sulter i eit par timer før eg gidd lage meg noko. Det året eg budde på internat (mat inkludert), åt eg ganske mykje. Men eg la ikkje på meg.

[Gjest Tigress]

HMM....og du sa du ikke var oppteken av mat???

Som du ser så skriv eg at eg ikkje er oppteken av mat som at det er ei interesse, men at eg er oppteken av å ete ordentleg, altså ikkje søppel. Det er nokre som har mat som ei interesse, det har ikkje eg, eg klarar å få i meg ordentleg mat utan å bruke så mykje energi og tankeverksemd på det at eg vil seie det opptek meg, det går automatisk.

Endret 10. juni 2008 av Tigress

[Jigva]

...eller er mat bare drivstoff som du spiser når du er sulten?

Spiser du til det ikke er mer mat igjen, eller slutter du når du ikke lenger er sulten? Evt. spiser du til du blir mett og buksa strammer?

Jeg er veldig glad i god mat, og tror det har en del av skylden for at jeg veier noen kg for mye. Prøver å velge de sunne alternativene hele tiden, og synes det hjelper litt.

Men merker jo at nå i sommervarmen, når appetitten ikke er på topp og jeg drikker masse vann, at kiloene ikke sitter fullt så godt som ellers. Glad for det.

Dette fikk meg til å lure på om det er innstillingen til mat som utgjør den største forskjellen på slanke og overvektige, om det er en viktig faktor eller om det har lite å si...

Jeg elsker mat, virkelig forguder mat, elsker å lage mat, spise mat og lese om mat.

Men jeg spiser til jeg blir mett, men det har mye med at magen min er veldig sensitiv og spiser jeg litt for mye så får jeg smerter, lufte og det ødelegger smaken av måltidet for meg.

lager alltid mat fra bunnen, og er blitt lært opp av mamma til å velge sunne råvarer og heller bare av og til skjeie ut. Jeg tror dette har hatt mye å si for meg uten at jeg kan si med sikkerhet.

[stikkelsbær]

Jeg er utrolig glad i mat, men den trenger ikke nødvendigvis usunn for å være god.

Endret 11. desember 2009 av stikkelsbær

[Monica1968]

Jeg veier 55 kg og er 178 cm.

Om jeg er glad i mat? Vel, jeg er veldig streng mot meg selv ang hva jeg spiser, men hvis jeg skulle ha spist det jeg har lyst på - ja da hadde det nok gått mye i i usunn mat, da...

Jeg elsker sjokolade, pizza, iskrem etc, men jeg spiser det aldri i ukedagene.

På lørdager, derimot, spiser jeg det har lyst på.

Og jeg liker også sunn mat; salat, fisk etc, og det spiser jeg i ukedagene.

[Gjest Peachbud]

166 cm, 56,5 kg

Elsker mat. Er kjempeglad i god middagsmat.Er ikke like vill etter sjokolade som mange later til å være, men liker smågodt kjempegodt.

Tenker dog ikke på mat så mye som jeg gjorde før. Da kunne jeg i blant tenke på det hele tiden, og veide 3-4 kg mer. Trives også med å spise sunt. Det gir meg en god følelse. Prøver i blant å spise veldig kalorifattige og sunne ting, som gulrøtter og smoothie som omtrent kun består av bær. Anbefaler bringebærsmoothie, nam!

[Teriyaki]

Vel..Jeg spiser ofte like mye som kjæresten min, og han er høy (!) og kraftig! Jeg er 1.73 høy og veier vel ca. 72 kilo. Er slank og flott og har ingen kilo for mye. Har ikke hundre% flat mage, men det ønsker jeg ikke.

Hvorfor jeg ikke har lagt på meg? Hmmm...For det første så har jeg høy forbrenning, og for det andre så trener jeg regelmessig. Men treningen har ikke var for altid, så jeg anser meg selv som heldig jeg.

[-Alvildebrud-]

Jeg er slank (nå er jeg gravid og har kulemage, men likevel slank).

Jeg spiser MYE, men sunt. Ikke fordi jeg ikke "unner" meg en hamburger i ny og ne, men rett og slett fordi jeg ikke liker følelsen en hamburger gir meg etter å ha spist den. Jeg blir ikke ordentlig mett og tilfredstilt av den type mat som ikke inneholder nok av næringstoffer.

Jeg spiser gjerne biff med poteter og stekte grønnsaker, kylling kokt i creme fraise, fløtegratinerte poteter osv. Men alltid med en stor porsjon grønnsaker. Og aldri stekt i smør - men olivenlje.

Jeg drikker vann - ikke brus. Igjen - fordi jeg liker vann bedre enn cola til maten.

Da jeg skal "kose" meg, og bare "må ha" (PMS) spiser jeg en sjokolade. Etter den blir jeg mett på sjokolade og kanskje gomler appelsiner i stedet. De blir jeg ikke kvalm av.

Kroppen min tåler dårlig store mengder sukker og fett. Jeg blir oppblåst av "fastfood", kvalm av potetgull og får ikke sove av større mengder sjokolade... Men, jeg spiser likevel MYE MAT. Minst 5-6 ganger om dagen.

Utenom middagene går det mye i (relativt) grovt brød og knekkebrød med ost, leverpostei, makrell i tomat, skinke, tomat, smøreoster, paprika, agurk... osv. Mye frukt også.

[The Kitten]

...eller er mat bare drivstoff som du spiser når du er sulten?

Spiser du til det ikke er mer mat igjen, eller slutter du når du ikke lenger er sulten? Evt. spiser du til du blir mett og buksa strammer?

Jeg er veldig glad i god mat, og tror det har en del av skylden for at jeg veier noen kg for mye. Prøver å velge de sunne alternativene hele tiden, og synes det hjelper litt.

Men merker jo at nå i sommervarmen, når appetitten ikke er på topp og jeg drikker masse vann, at kiloene ikke sitter fullt så godt som ellers. Glad for det.

Dette fikk meg til å lure på om det er innstillingen til mat som utgjør den største forskjellen på slanke og overvektige, om det er en viktig faktor eller om det har lite å si...

Jeg er glad i mat, men anser det bare som et drivstoff som jeg spiser når jeg er sulten. Jeg spiser når jeg er sulten, og stopper når jeg er passe mett.

Mitt inntrykk er at overvektige ofte spiser litt for mye.

Hilsen

The Kitten :banantroll: