Til dere som er tynne/slanke!

[Gjest Matglad, dessverre... for vekta]

...eller er mat bare drivstoff som du spiser når du er sulten?

Spiser du til det ikke er mer mat igjen, eller slutter du når du ikke lenger er sulten? Evt. spiser du til du blir mett og buksa strammer?

Jeg er veldig glad i god mat, og tror det har en del av skylden for at jeg veier noen kg for mye. Prøver å velge de sunne alternativene hele tiden, og synes det hjelper litt.

Men merker jo at nå i sommervarmen, når appetitten ikke er på topp og jeg drikker masse vann, at kiloene ikke sitter fullt så godt som ellers. Glad for det.

Dette fikk meg til å lure på om det er innstillingen til mat som utgjør den største forskjellen på slanke og overvektige, om det er en viktig faktor eller om det har lite å si...

[Gjest Naria]

Jeg er veldig glad i mat og spiser mer enn jeg strengt talt må. Jeg er av de som ikke legger på meg uansett hva og hvor mye jeg propper i meg.

[Gjest -elsker mat-]

jeg er 29 år, 164 høy, 46 kg.

jeg eeelsker mat! spiser til det blir tomt! :gjeiper:

nå har jeg nettop spist opp brødet vårt (fire skiver) til frokost. Spiser ca 6-7 ganger om dagen. Litt snacks om kvelden

siden jeg spiser så mye har kroppen noe å jobbe med hele tiden!! : D

[Gjest gg]

Jeg er veldig glad i mat og spiser mer enn jeg strengt talt må. Jeg er av de som ikke legger på meg uansett hva og hvor mye jeg propper i meg.

jeg også. spiser og spiser og det legger seg bare ikke på kroppen. spiser utrolig mye smågodt og sjokolade. blir irrtert når folk sier at jeg må spise mer.. jeg spiser jo mer enn de aller fleste!!

[Fantomina]

.

Endret 29. oktober 2015 av Fantomina

[Wildy]

Jeg er slank, med en god prosjon muskler. Og spiser som en kar ( og mere til i følge min kjære....).Spiser stort sett sunt, og sørger for å få i meg godt drivstoff. Men har ikke dårlig samvittighet om jeg spiser snop en sjelden gang, ei heller om jeg går amok på et dessert-eller kakebord. Når det kommer til kaker kan jeg spise til jeg blir kvalm!

Jeg trener mye og tungt, og for å få framgang er jeg nødt til å være nøye med kostholdet, nytter ikke å bygge muskler på lite og feil mat. Og mat er jo godt! Elsker middag!

Mat er drivstoff, men det er også kos, hygge og tradisjon.

Men jeg trøstespiser ikke . Om jeg er utafor eller nedfor blir det heller til at jeg ikke spiser i det hele tatt ( samlivsbrudd for noen år siden var uhyggelig effektiv slankekur.......).Også om jeg er sliten og har lite overskudd kan det gå litt i krøll med spisingen, men heldigvis har jeg nå en samboer som er flink til å passe på meg.

[Gjest Gjest]

Jeg er 31, ca 165 høy og veier vel et sted rundt 55-60 kg (lenge siden jeg har veid meg). Jeg er kjempeglad i mat, lager og eksperimenterer mye på kjøkkenet osv. Men prøver å spise forholdsvis sunt for det meste; lager ting fra bunnen av, bruker mye grønnsaker og ikke fullt så mye kjøtt, ikke så mye fete sauser etc. Spiser også grovt brød, endel fullkornspasta o.l. Før jeg lærte noe særlig om matlaging begynte jeg å legge på meg etter å ha vært samboer et år; da inneholdt kostholdet mer ferdigprodukter, mer kjøtt (og blandingsprodukter av dette) og sånt. Så selv om jeg ikke har hatt lett for å bli overvektig merker jeg i hvert fall forskjell avhengig av hvordan jeg spiser. Jeg legger også litt på meg i jula og andre perioder hvor det gjerne blir endel baking og eting av bakverk Baker litt ellers også, og er forsåvidt glad i sjokolade og godteri, men er bevisst på å spise sunnere ting (frukt og sånt) endel av gangene jeg får lyst til å fråtse. Men mat og spising er i hvert fall lystbetont for meg, jeg har aldri tenkt på kaloriene eller andre helsemessige faktorer i enkeltmåltider og kan like gjerne nyte en hamburger ute som grønnsakssuppe hjemme, men har et bevisst forhold til hvordan jeg spiser jevnt over likevel. Så om jeg spiste gatekjøkkenmat "hver dag" over tid ville jeg ikke følt meg bra, selv om jeg altså kan finne på å kjøpe det en gang i blant.

[Mul@n]

Jeg er glad i middag, men blir fort mett og spiser kanskje litt mindre enn jeg burde ift resultater på trening.

Er ikke glad i brødmat, men tvinger i meg frokost og prøver å spise 3 ganger om dagen.

Jeg prøver å være litt bevisst på hva jeg putter i meg, får lett dårlig samvittighet om jeg putter i meg mye usunt for ofte.

[Possibly]

Vet ikke om jeg kan kalle meg tynn/slank, men jeg er vel helt normalvektig, med en BMI på rundt 22 eller noe sånt, og er i god form.

Ja, jeg er glad i mat. Jeg spiser til jeg er mett, og det hender jeg spiser litt mer enn det også, hvis maten er veldig god. Jeg spiser regelmessig, og har aldri slanket meg eller sultet meg. Jeg prøver å ikke innta altfor store mengder sukker, men ellers unner jeg meg alt jeg har lyst på.

Jeg tror ikke man nødvendigvis blir overvektig av å være glad i mat, hvis man har et naturlig forhold til mat og er glad i sunn mat. Er man glad i sjokolade og spiser store mengder av det hver dag, så er det kanskje noe annet.

Det er et paradoks at franskmenn drikker mer vin, spiser feite oster, hvitt brød, poteter og sauser i større grad enn amerikanerne, men de holder seg likevel mye slankere, så jeg tror ikke nødvendigvis at det å kose seg med mat er ensbetydende med overvekt.

Hvis det er sånn at du går ned i vekt om sommeren fordi du i følge eget utsagn har mindre apetitt, så er det kanskje et tegn på at du ikke har et sunt forhold til mat, og at du spiser av kjedsomhet og ikke fordi du er sulten. Jeg er sulten hele året, og må ha en viss mengde mat uansett om det er varmt eller kaldt. Jeg har aldri skjønt hva årstiden skulle ha med dette å gjøre.

[Gjest Gjest-Z]

...eller er mat bare drivstoff som du spiser når du er sulten?

Spiser du til det ikke er mer mat igjen, eller slutter du når du ikke lenger er sulten? Evt. spiser du til du blir mett og buksa strammer?

Jeg er veldig glad i god mat, og tror det har en del av skylden for at jeg veier noen kg for mye. Prøver å velge de sunne alternativene hele tiden, og synes det hjelper litt.

Men merker jo at nå i sommervarmen, når appetitten ikke er på topp og jeg drikker masse vann, at kiloene ikke sitter fullt så godt som ellers. Glad for det.

Dette fikk meg til å lure på om det er innstillingen til mat som utgjør den største forskjellen på slanke og overvektige, om det er en viktig faktor eller om det har lite å si...

Jeg har alltid vært tynn/slank (55kg),og er så absolutt glad i god mat Jeg spiser lite og ofte.Alltid frokost,lunsj,middag og kvelds,og kanskje litt ekstra utenom. Til middag spiser jeg alltid til jeg føler meg god og mett,men prøver å unngå å bli stappmett.Det synes jeg gir en ubehagelig mageknip følelse etterpå.Det hender at jeg trøstespiser litt,men aldri store mengder.Jeg spiser ganske sakte, det er den eneste måten jeg klarer å spise på,og synes jeg klarer å nyte maten bedre da.

Tror nok du har mye rett i at innstillingen til mat kan utgjøre en viktig faktor,og jeg tror mye av forholdet man har til mat innlæres gjennom oppveksten og de spisevanene foreldrene våre har hatt.

[Gjest Gjest_tingeling_*]

Jeg er slank/tynn og glad i mat, og spiser stort sett det jeg har lyst på når jeg har lyst på det. Dette fører til at kostholdet mitt er variert, jeg nekter meg ingenting og derfor "fyser" jeg nesten aldri på noe heller.

Jeg spiser bare når jeg er sulten, spiser det jeg har lyst på, nyter maten! og stopper når jeg er behagelig mett. Synes det er ubehagelig å skulle spise selv om man er mett. Mat smaker generelt best når man er sulten, hvorfor ødelegge

maten ved å spise når man er mett?

Tror det mange overvektige/i godt hold gjør er at de spiser selv om de egentlig er mette. Prøv å bare spise når du er fysisk sulten! Eller at de nekter seg noe for så å sprekke fulltstendig. Eller at de vekslesvis slanker seg hardt for så å unne seg masse. Aktivitet har jo også en del å si.

Jeg trener litt, og er jo av den grunn opptatt av å spise sånn nogenlunde ok da jeg vil at treningen skal gi best mulig resultater.

[Ninen]

Jeg ligger rett over undervektig på BMI-skalaen. Jeg er ikke glad i å spise, har lite matlyst og blir fort mett. Jeg spiser helt klart fordi jeg må, men i noen tilfeller også på grunn av det sosiale Det er ikke lett å få i meg nok mat, særlig ikke nå som det er så varmt. Jeg spiser alt jeg har lyst på, og velger alternativene med mest kalorier.

[Daiquiry]

Jeg er undervektig i følge BMI'en min, men den følger jeg ikke. Er 1,77 høy og veier 55-56 kg. Er slank, men ikke sykelig tynn. Kan spise akkurat hva jeg vil uten å legge på meg, og skulle nok vært flinkere å spise sunnere. jeg liker ikke å spise alene, men er veldig glad i mat ellers og spiser nok mer enn nok i løpet av en dag...

[Gjest Tigress]

Eg likar jo god mat, men eg er ikkje oppteken av mat, det er ikkje ei interesse, for å seie det slik. Eg er oppteken av å ete ordentlig mat, for eg har lett for å bli lei mat og få i meg for lite.

[Gjest fragment]

JA, jeg er veldig glad i mat. Var veldig tynn i tenårene, til tross for at jeg spiste som hest. Da jeg flyttet hjemmefra som 18-åring innså jeg imidlertid at jeg ikke lenger kunne spise alt jeg ville i like store mengder. Nå, tre år senere, spiser jeg stort sett sunn mat, men koser meg i helgene. Trening har alltid vært en stor del av livet mitt, og det er det fremdeles. Uten all aktiviteten hadde jeg garantert lagt på meg noen kilo, og det er deilig å vite at jeg nettopp på grunn av treningen kan kose meg litt ekstra en lørdag uten at det gjør noe.

[Chimamanda]

Jeg spiser masse! Spiser naar jeg er sulten og overspiser nok ganske ofte.

Men jeg spiser stort sett sunt, ikke altfor mye sukker og usunt fett (ikke fordi jeg passer paa vekta, men jeg passer paa helsa).

Spiser masse groennsaker, frukt, fullkornsprodukter, egg, magert kjoett..

Spiser veldig ofte og frokost er nok det stoerste maaltidet (en diger bolle havregroet med most banan, noetter, soyamelk, cayennepenner, ingefaer og kanel).

Lager stort sett maten fra bunnen av, da vet jeg hva som er oppi og ikke minst smaker den mye bedre.

Passer paa aa drikke masse, stort sett vann og te (groenn/hvit/krydderte/urtete)

Jeg spiser soetsaker og annet soett en gang i blandt, men passer paa aa spoerre med selv om jeg faktisk har lyst paa sjoklolade eller om jeg bare er sulten / lei meg / kjeder meg / vant til det / toerst (faktisk veldig mange som tror de er sultne naar de egentlig er toerste).

[skanky]

Jeg ELSKER mat, har vokst opp med foreldre som er kjempegode kokker og har alltid likt å spise et godt måltid.

Var ekstremt tynn hele oppveksten og spiste akkurat hva jeg ville, når jeg ville. Hadde veldig god appetitt, men vet ikke om jeg spiste mer enn hva som er normalt. Var også glad i chips, kjeks og snop, men det var ikke slik at skapene var fulle av det hjemme hos oss. Har alltid tenkt at jeg har hatt superhøy forbrenning hele ungdomstiden, men tror nok det at foreldrene mine forte meg med relativt sunn mat har hatt mye å si og.

Som fattig student fråtset jeg i billig og feit mat, samt chips og godterier, og gikk opp til 75 kg på det meste (som fremdeles er forholdsvis slankt, jeg er 184cm høy). Spiste ofte til jeg ble kvalm, laget for store porsjoner og trykket i meg alt. Ble matlei i perioder, men så fremdeles som oftest på maten som kos. Måtte alltid ha noe å putte i munnen når jeg så på TV, den sitter litt i enda.

Endte opp med å gå på "slankern" tidligere i år, og veier nå 63 kg. Men nå passer jeg på hva jeg spisesr, og mat er ikke forbundet utelukkende med kos lengre. Særlig frokosten har bare blitt drivstoff jeg spiser fordi jeg må.

[Embla s]

Jeg er nok ganske normalvektig. Da jeg var yngre var jeg for tynn, så jeg er vant til å kunne spise hva jeg ville og enda få høre at jeg måtte spise mer. Nå er det ikke slik lenger, noe som har vært en utfordring siden jeg er vant til å være tynn uansett hva jeg spiser...

Jeg er veldig veldig glad i mat, spesielt middagsmat, og kan spise mye hvis det er noe jeg liker godt. Er imidlertid ikke så glad i kaker og desserter, men er litt sånn at hvis jeg først spiser snacks stopper jeg ikke før det er tomt. Jeg legger ganske kjapt på meg over min egen trivselsgrense hvis jeg ikke tenker litt over hva jeg spiser i hverdagen. De gangene jeg legger på meg som følge av at jeg har vært for sløv, strammer jeg inn litt ekstra i en periode.

Nå har jeg lenge hatt en ganske stabil vekt som jeg trives med. Jeg gjør ikke de store forsakelsene, men jeg passer på at jeg ikke skeier ut for ofte, og jeg har lært at det for meg ofte er enklere å avstå totalt kontra å ta "bare litt". Litt blir ofte til mye...

[Gjest Gjest]

165 cm. 45 kg.

Har ikke et lidenskapelig forhold til mat akkurat, og lager aldri noe selv. Spiser for å unngå sult. Har forresten dårlig matlyst.

[Gjest opop]

Jeg er 1,70 og mellom 55 og 60 kg. Jeg spiser godt, kanskje særlig til middag. Jeg unner meg litt snacks og sjokolade i helgene og når jeg virkelig har lyst på det ellers. Men jeg drikker nesten aldri brus, verken vanlig eller sukkerfri, rett og slett fordi jeg ikke synes det smaker så godt.