Spleise på gave

[Sussi]

Jeg fikk et "lite" dilemma i fanget her en dag. Det er som følger:

En jeg kjenner skulle i 50 års dag til en kollega. Sammen med en felles kollega som også skulle i besøket bestemte de seg for å spleise på en gave. De bestemmer seg for å kjøpe et smykke som denne andre kollegaen legger ut for. Hun skal da ha igjen halvparten av prisen. Men hennes mann som også er invitert til besøket skal følgelig også gaven være fra. Min venn som da er enslig og som kommer alene må da legge ut for halve prisen av denne gaven og dette ekteparet har neste halvdel.

Hva mener dere om dette? Hadde det vært 3 stk kollegaer som hadde spleiset hadde prisen vært delt på 3. Går et ektepar/samboere for èn enhet?

Sånn i farten så syntes jeg at det var mest naturlig at min venn betalte en tredjedel av gaven. Men med største selvfølgelighet ble hun krevd å betale halvparten av kollegaen sin. Syntes det var litt frekt egentlig med tanke på at de tross alt er 2 om utgiftene...litt dumt at dette ikke ble avtalt på forhånd, men min venn tenkte seg ikke to ganger om at denne også skulle være fra hennes mann.

[Gjest Zalomine]

Nja, mde koleger vet jeg ikke hvordan man ville stilt seg, det er noe man sikkert burde avtale...

Men når jeg og min bror kjøper gaver til våre foreldre, så spleiser vi og deler på to. Selv om jeg har samboer, og han ikke har det. Det er naturlig for oss. Trur rett og slett dette er opp til de enkelte å bli enige om hva som er naturlig for dem...

[Retz]

Vi praktiserer per hode regelen, men jeg hadde aldri laga et problem ut av et sånt tilfelle som du refererer til.

[Gjest Hilde K S]

Dersom jeg hadde stusset så mye om dette ville jeg tatt det opp med damen.

Dersom hun fant det urimelig at jeg bare skulle betale en tredjedel, ville jeg trukket meg fra spleisingen og kjøpt en gave selv ! ( Selv om det hadde kostet meg like mye som den halvparten hun krevde at jeg skulle betale )

[Sussi]

Hun laget ikke noe nummer av det og betalte det hun skulle ha. Men spurte meg da om hva jeg mente om dette. Hun kun kjenner denne kollegaen fra arbeid og ikke fra vennegjeng for å si det slik, og mannen kjente hun overhode ikke.

Jeg mente at det skulle vært avtalt på forhånd selvfølgelig, men når det ble slik det ble syntes jeg at det skulle vært delt på antall givere for å si det slik.

[Silfen]

Syns det er helt greit at par går for en i en sånn situasjon.

[starie]

Jeg og sambo rekner oss alltid som to personer. Vi er ikke ETT menneske, og det blir urettferdig for den som er alene.

[Gjest Zalomine]

Hva er rettferdig da?

Se sånn på det: to menensker bor sammen, de har en innmari trang økonomi, de tjener lite, den ene går kanskje hjemme, kansje ahr de små barn. Økonomien er svært trang. Et annet menenske bor alene, er singel, har en topp jobb og tjener masse. Ingen store forpliktelser, masser av penger tilovers når det faste er betalt. Disse skal spleise. Er det mer rettferdig at de to betaler dobbelt så mye som den ene?

Jeg mente på ingen måte å si at dette var situasjonen her. JEg bare påpeker at hva som er en "rettferdig" fordeling avhenger mye av hvordan du ser på det.

Ta situasjonen med meg og min bror. Det er VÅRE foreldre. Det er "rettferdgi" fra vårt synspunkt at vi da betale like mye. Selv om jeg har en samboer (og vi har felles økonomi, så det er ikke "mine penger" det går av) og vi skriver alle tre navna på gaven.

Men, om vi skulle spleise på en gave til sambos foreldre da, med hans søsken? Han har to søstre. De bor begge hjemme, de er 11 og 13 år gamle, de lever på ukepenger fra foreldrene. Hva i all verden blir en "rettferdig" fordeling her? (løsningen er selvsagt at vi ikke spleiser da før tidligst om ti år)

Rettferdighet er et relativt begrep....

[*Lillian*]

Jeg og sambo rekner oss alltid som to personer. Vi er ikke ETT menneske, og det blir urettferdig for den som er alene.

Samme her. Hvis f.eks. min søster og jeg skal spleise på en gave til en av våre foreldre, så deler vi det alltid på 4. For hun har en samboer og jeg har en samboer. Dermed blir vi to.

Jeg hadde sikkert ikke sagt noe hvis jeg hadde vært i den situasjonen du beskriver, men jeg hadde nok tenkt på det i stillhet, og sannsynligvis blitt litt småirritert. (Når det kommer til penger er jeg veldig kynisk, må jo innrømme det. Jeg driter ikke penger akkurat!)

Lillian

[Cilla]

Jeg mener også at det skal deles på antall hoder. De som er single skal ikke "straffes" fordi de er alene og måtte betale mye mer enn et par.

Dessuten er jeg litt uenig i at et par har mye dårligere råd enn single. De har tross muligheter for å tjene dobbelt så mye som en singel, og en singel har sjelden bare halvparten av det et par har i lån. At et par har barn har de valgt selv, hvorfor skal det gå utover de single?

Er folk uenige i dette, får de la være å spleise på gave.

[Gjest Zalomine]

Jeg tar det som at det der handlet om mitt innlegg. Jeg mente aldri at det generelt sett var slik. Jeg kom med et eksempel "satt på spissen", for å poengtere det jeg mente å forklare, nemlig at "rettferdighet er et relativt begrep". (inntil nå har min bror, singen, hatt bedre økonomi enn meg, samboer, rett og slet fordi han bodde hjemme. Nå i månedsskiftet flytter han (dimma fra millitæret på fredag) og da blir det vel likere (han deler leilighet med en kamerat da) Men så begynner han å studere etter en sommer med masse jobbing, så da blir det vel omvendt.

Rettferdighet er ikke så lett.... Jeg mener derfor at dette med fordeling ved spleising er noe man bør avtale i den enkelte situasjon, utfra det faktum at hva som blir "rettferdig" vil variere mye fra situasjon til situasjon

[Gjest Anonymous]

Jeg mener også at det skal deles på antall hoder. De som er single skal ikke "straffes" fordi de er alene og måtte betale mye mer enn et par.

Dessuten er jeg litt uenig i at et par har mye dårligere råd enn single. De har tross muligheter for å tjene dobbelt så mye som en singel, og en singel har sjelden bare halvparten av det et par har i lån. At et par har barn har de valgt selv, hvorfor skal det gå utover de single?  

Er folk uenige i dette, får de la være å spleise på gave.

Så om vi skal spandere... så skal min rike single bror betale en del, jeg fire deler og min andre bror fem fordi vi har familie?

*Gruble*

Jeg skjønner at du er singel og ikke skjønner at det er dyrere å drive en familie enn et par Cilla. Det er heller ikke alle familier som "har muligheten" til å tjene dobbelt så mye som single. Jeg er blant de heldige som kan det.

Det er lov å bruke hodet, mener nå jeg....

[Sussi]

Jeg er helt enig med Fredagsbarn her at rettferdighet er et relatuvt begrep, men det må kunne gå ann for en med bra økonomi som i mitt første eksempel å se (u)rettferdigheten med hvordan beløpet deles- og ikke være så kynisk.

[Gjest Zalomine]

Jeg mener også at man rett og lsett må se det ann, og fordele etter fornuft mer enn "bestemte regler". Vi er enige

Stor tilhenger av fornuft jeg. Vet at det er en del "bestemte regler" som INGEN er fornøyd med når mamma søsken spleiser. De er 9 søsken, med totalt forskjellige økonomiske situasjoner (fra ei som er enke, flere som er gift, med utflyttede voksne barn, noen som er enslige, noen som er småbarnsforeldre....) Det sier seg selv at dette baer må bli rot. Derfor er det stadig mindre spleising (stort sett bare blomster til begravelser av tanter og slikt). Sånn sett enklere med meg og min bror, som bare er to. Vi har alltid klart å takle dette fint. Vi deler det likt mellom oss fordi vi føler det er "riktigst for oss", og fordi vår økonomiske situajson er ganske lik, tross alt, selv om vår livssituasjon er forskjellig.

Om man ikke klarer å finne FORNUFTIGE løsninger på spleising, så får man droppe å spleise da...

[Kittykat]

Når noen i familien vår spleiser på gave så blir ektepar/samboere regnet som en enhet uansett.

Det er kanskje derfor jeg synes det er mer naturlig enn å dele parene opp.

Sånn har vi alltid hatt det og sånn kommer vi alltid til å ha det i vår familie og vennekrets.

[Kittykat]

Jeg mener også at det skal deles på antall hoder. De som er single skal ikke "straffes" fordi de er alene og måtte betale mye mer enn et par.

Dessuten er jeg litt uenig i at et par har mye dårligere råd enn single. De har tross muligheter for å tjene dobbelt så mye som en singel, og en singel har sjelden bare halvparten av det et par har i lån. At et par har barn har de valgt selv, hvorfor skal det gå utover de single?  

Er folk uenige i dette, får de la være å spleise på gave.

Vel, det er ikke alle par som har to inntekter heller. Vi har bare en inntekt og kan umulig være med å spleise på en kjempedyr gave. Det tenkte de tydeligvis ikke på ifjor da vi måtte gi 800,- til en gave som alle spleiset på. Det syntes jeg var dyrt for oss og vi hadde lite penger da. Men vi hadde allerede sagt ja til å være med, så da ble det sånn.

I vår familie og vennekrets regnes par som en og beløpet blir fordelt likt på alle, f eks at alle på betale 300,- hver eller hva nå prisen skulle være.

Men i vår familie og vennekrets er det bare par, så det er ikke noe problem i det hele tatt.

[Cilla]

Så om vi skal spandere... så skal min rike single bror betale en del, jeg fire deler og min andre bror fem fordi vi har familie?

*Gruble*

Jeg skjønner at du er singel og ikke skjønner at det er dyrere å drive en familie enn et par Cilla. Det er heller ikke alle familier som "har muligheten" til å tjene dobbelt så mye som single. Jeg er blant de heldige som kan det.

Det er lov å bruke hodet, mener nå jeg....

jeg er absolutt ikke singel, og jeg er student og da har vi bare en inntekt. Men si at vi er fem stykker; to par og en singel, da synes jeg at prisen skal deles på fem ikke tre. Skal jeg være med å dele på en gave kan jeg ikke skylde på at vi har bare en inntekt og da skal ikke vi regnes som to personer. Stakkars hun som er alene, så må hun betale det samme som vi som er to.

Jeg mener ikke at er man to voksne og tre barn som spleiser med en singel skal seff. ikke gaven deles på seks personer!!!!!!! Det har jeg aldri sagt, her var det snakk om antall voksne mennesker. Er det familier er det en helt annen diskusjon.

[Fakse]

Synes det er helt naturlig at hver person i et par betaler sin del av et spleiselag. Er ikke begge med på gaven? Hvorfor skulle ikke begge betale da? Par har som regel to inntekter, selv om ikke alle har det. Par har fordelen av å kunne bo billigere (to på ett soverom, kan bli billig det). Men både par og single kan være både fattige og rike, så det er egentlig ikke noe argument hvem som har best eller dårligs økonomi. Går man på restaurant og deler regninga så må man betale to deler dersom det er to som spiser...

I vår vennegjeng har vi et fast beløp som brukes ved hvert spleiselag. Så finner vi ut hvor mange som skal være med, og teller hoder (uavhenigig av par eller single) for å finne ut hvor mye vi har. Så kjøpes gaven ut i fra det tilgjengelige beløpet. Dermed får ingen seg en ubehagelig overraskelse. Blir det penger igjen kjøper vi noe ekstra, omså en flaske vin eller liknende. Mangler det litt på "den perfekte gaven" må resten av gjengen forespørres før avgjørelser tas. Dette ser alle ut til å være veldig fornøyde med, og hverken vi eller andre par føler seg uretferdig behandlet.

[Cilla]

Slik som du beskriver det ragnhild synes jeg er ganske rettferdig måte og gjøre det på. Synes man dette er urettferdig får man kjøpe gave alene.

Kjøper jeg og mannen min gave alene kjøper vi ikke nødvendigivs det dobbelte av det en singel hadde kjøpt for, men spleiser vi skal likt være likt.

Jeg skrev ikke at et par HAR to inntekter Kittykat, jeg skrev at et par (vanligvis) har MULIGHETEN til å ha to inntekter. En singel har dessverre ingen muligheter til å tjene for to..............

[:-) anna]

Synes det avhenger helt av situasjonen

En ting er når det er venner som er nære for begge i et par, men når det er en av partenes kollega blir det jo noe annet synes jeg.

Da er jo egentlig min partner mer som et "navn på kortet" for han hadde jo aldri kommet til å kjøpe noe om det ikke var for meg.

Men når vi spleiser på en gave til felles nære venner bruker vi å avtale hvor mye hver "enhet"skal gi - også kjøpe for det som blir potten.

Hadde ikke hatt noe problemer med at f.eks par ga 300 kroner og single 200 til en presang. Men har ikke tenkt over det så langt.