Utdanning

[Gjest Gjest_Amelie_*]

Hei alle sammen

Jeg føler jeg står veldig fast i min egen tankegang, så jeg prøver her for litt ny input.

Saken er denne: jeg aner ikke hva jeg skal bli.

Jeg har hele livet hatt veldig høye ambisjoner. På ungdomsskolen skulle jeg bli vetrinær, på videregående siviløkonom eller advokat. Etter videregående gikk jeg ett år på juss. Det var ikke noe for meg. Nå har jeg gått ett år på sivøk, og det er jammen ikke noe for meg det heller. Så nå sliter jeg. Det er ikke det at jeg ikke får det til, for jeg har fått veldig gode karakterer. Det har jeg alltid gjort. Det er heller det at det ikke er "meg." Jeg trodde status, karriere og god lønn var det viktigste, men nå innser jeg at jeg ikke "er den jeg har trodd." Jeg har ikke lyst til å sitte på et kontor hele dagen. Jeg har ikke lyst til å jobbe masse overtid. Jeg har lyst på en stabil jobb som tillater meg å ha barn når den tid kommer.

Et viktg aspekt har som sagt vært lønn. Begge mine foreldre tilhører "arbeidsklassen", de har såklate lavtlønnsyrker. Jeg har gjennom hele min oppvekst sett hvordan de har måttet snudd på hver krone for å få det til å gå rundt. Dette har garantert preget meg med tanke på utdanning. En annen ting er at jeg føler at jeg må bruke "evnene" mine til noe "stort." Bruke de gode karakterene til noe "fornuftig." Pluss at jeg har venner som har valgt de retningene jeg vurderte selv..

Så nå sitter jeg her da. Aner ikke hva jeg skal gjøre? Fortsette med juss/sivøk fordi det er fornuftig og sikrer meg en god framtid, eller lytte til hjertet, som sier meg at dette er helt feil, og velge noe annet? I såfall hva? ... Føles som et "nederlag" å velge noe av lavere "rang" enn det jeg har tatt sikte på..

Ting jeg interesserer meg for: kropp og sinn, natur og dyr, reise..

Merkelig hvordan jeg kunne ta så feil. Jeg liker å slappe av, gleder meg over de små tingene i livet, som f.eks rumpetrollene i dammen. Jeg vil fortsette å være den personen jeg er, og ikke gi livet mitt til jobben.

Blir mange gåsetegn her, men det er pga normen i samfunnet..

Setter veldig stor pris på litt input

[Bokormen]

Hva med feks tannlege?

Du kan tjene godt, og du kan være din egen sjef og bestemme dine egne arbeidstider.

Du får jobbe med mange forskjellige mennesker, det er svært variert og ingen dager er like.

Du slipper å jobbe kvelder, helger og helligdager (om du ikke vil det selv) og studiene er veldig sosiale, men krevende og spennende.

Du sier jo og at du ville bli veterinær tidligere, det er ikke aktuelt nå da?

[FoxyFish]

Det høres ut som meg! Til høsten begynner jeg for tredje gang på førsteåret på universitetet, men denne gangen har jeg valgt noe jeg virkelig synes er spennende, og ikke bare noe som er bra for lommeboka.

Når det er så mye å velge mellom er det fort gjort å gå seg litt vill i valgmulighetene, men man har jo ikke dårlig tid heller. Det er resten av livet det er snakk om, og da er et par år med fumling i mørket ikke så ille!

Tenk utelukkende på dine egne interesser og preferanser. Hva kunne du virkelig tenke deg å gjøre, uavhengig av lønn? Gå for det! De fleste utdannelser i dag fører ikke til et konkret yrke, så om tanker rundt akkurat hva du vil bli forandrer seg på veien, er du fortsatt i en sjanger du trives i.

Høyere utdanning gir i dag en viss garanti om akseptabel lønn, så prøv å ikke fokuser på dette. Finn din sjanger, og tilpass studieløpet deretter. Man kan som regel skreddersy utdaningsplanen etterhvert som man studerer, og det i seg selv kan hjelpe deg å finne ut hva du vil bruke livet ditt på.

Lykke til!

[Gjest Bolledeig]

Er du flink i realfag? Det er skrikende mangel på realister i Norge (spesielt innenfor matematikk og fysikk, og havbruk) og det er mange ulike faglige interessante studier du kan begi deg ut på, f.eks. zoologi, havbruksbiologi, marinbiologi (hvis du vil jobbe med dyr/fisk/rumpetroll).

Realfag gir et vell av muligheter, også yrker av "høy status". Og kan du realfag i fremtiden vil det kastes penger etter deg, ikke bare i oljesektoren, men nettopp fordi for få utdanner seg i dette i dag, fordi de vil vinne idol/bli noe "innen media" etc. Så lønnsutsiktene er absolutt svært gode.

Ellers er tannlege, som Bokormen nevner et godt alternativ, både mtp lønn og arbeidstid. De jeg kjenner som har gått odontologi har også hatt det veldig moro underveis i studiene sine

[Gjest Gjest_Amelie_*]

Takk for svar, dere

Tror ikke tannlege er noe for meg egentlig. Om jeg er glad i realfag? Ja, jeg er jo forsåvidt det. Er god i matte, og liker biologi og kjemi. Men jeg kan ikke fordra fysikk, og da er det mange ingeniøryrker som utelukkes.

Zoologi, marinbiologi osv høres kjempespennende ut, men tror desverre ikke jobbmulighetene er noe særlig her på østlandet =/

Vetrinær frister ikke siden utdanningen er så lang.. (jeg har allerede "brukt" 3 år på ingenting)

[Mirabella76]

Kunne du tenka deg å bli lege kanskje?

[FoxyFish]

Det jeg tenker er at det er viktig å sette i gang med noe du virkelig liker, og ikke tenke lenger enn det med det første. Altså, ikke tenk jobb og lønn, men tenk interesser. Etterhvert som bachelorgraden nærmer seg slutten har du sikkert gjort deg en god del erfaringer og tanker som vil komme godt med når jobbmarkedet står for døra.

Det skal ikke være lett dette med utdannelse!

Det er kanskje en liten trøst at veldig mange har det akkurat som deg!

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver, dvs at jeg var gjennom en liknende prosess for noen år siden Akkurat de samme grunnene for å velge utdanning osv. Jeg skal ikke gi deg råd om utdanning (men om du satser på biologi eller kjemi er det nesten garantert jobbmuligheter. Selv om det gjerne ikke finnes mange faste stillinger som forsker), men jeg var også veldig bundet av målet om trygg jobb og bra lønn, da oppveksten min til tider var preget av at foreldrene mine hadde dårlig økonomi og bekymringer rundt dette (særlig at

Dermed SKULLE jeg velge smartere enn dem, og så vel egentlig ikke så mange nyanser mellom "prestisjeutdanninger" og den ytterste fattigdom, så og si Skoleflink som jeg var kom jeg også inn på den utdanningen jeg valgte, men fant etter hvert ut at det ble helt feil. Jeg hadde interesser i en helt annen retning, og endte år om annet opp innen dette, og har greid meg bra så langt selv om det krever endel initiativ fra min side Det jeg tror er litt typisk, i hvert fall for mitt vedkommende, er at man har en forventning om at man må velge så "bra" som mulig, og kanskje tenker altfor smalt på hva som er en bra utdanning. Det er jo ikke bare statusutdanninger som gir gode jobbmuligheter, det er nesten like viktig at en har genuin interesse for det en skal jobbe med. Og det jer har lært å tenke er at jeg er jo faktisk en godt over gjennomsnittet flink/talentfull/pliktoppfyllende person på godt og vondt, så hvorfor skal jeg ikke greie meg innen mindre supersafe yrker? Så kan heller de som ikke har samme valgmuligheter velge det tryggeste Erfaringen så langt er at denne teorien holder i praksis. Men for all del, det er også mange veldig gode grunner til å velge et yrke hvor man kan regne med å få jobb, og som kanskje gir endel valgumligheter i forhold til type arbeidsplass.

Jeg synes du skal tenke ordentlig og ærlig etter hva du kan tenke deg å gjøre, studere og jobbe med, og velge det Ikke tenk for mye på jobbmuligheter. Jeg kjenner eksempler på folk som har valgt bort nesten sikre yrker (bioingeniør blant annet) fordi det ikke føltes sikkert NOK (at det _finnes_ en liten prosent arbeidlediget innen faget), og da havner man fort i trygghetsfella. Du må tenke på at du er flink, og at du antagelig kommer til å være en av de fra kullet ditt med så gode resultater at du får jobb.

[Gjest Bolledeig]

Takk for svar, dere

Tror ikke tannlege er noe for meg egentlig. Om jeg er glad i realfag? Ja, jeg er jo forsåvidt det. Er god i matte, og liker biologi og kjemi. Men jeg kan ikke fordra fysikk, og da er det mange ingeniøryrker som utelukkes.

Det kreves ikke fysikk for å studere realfag på universitetet. Og hvor får du det fra at det ikke er jobbmuligheter på østlandet? Det er jo flere utdanningsinstitusjoner/store bedrifter/forskningsprosjekter som har base på østlandet. Det tror jeg ikke du trenger å bruke som begrunnelse for å utelukke i hvertfall.

Fra UiO sine hjemmesider:

Kort om programmet

Med en master fra Biologi-programmet kan du få stilling både i offentlig og privat sektor, for eksempel innen konsulent- og utredningsvirksomhet i ulike departementer, direktorater, i fylkene og kommunene, eller i biologiske- eller miljøforskningsinstitutter og industrier. Hvis du tar en ettårig praktisk-pedagogisk tilleggsutdannelse, blir du også kvalifisert til å undervise i den videregående skolen.

Altså, null problem å jobbe fra østlandet i hvertfall

[Gjest Bolledeig]

Og et lite tillegg: å ta en annen utdannelse enn den du egentlig vil ha fordi du allerede har "sløst" bort 3 år og øler du må rett ut i arbeidslivet, tenk på at det er bedre å bruke 5 år på en jobb du skal ha i nesten 40 år enn å bruke to år kortere på en jobb du ikke vil trives med for resten av livet.

[Gjest Gjest_Amelie_*]

Dermed SKULLE jeg velge smartere enn dem, og så vel egentlig ikke så mange nyanser mellom "prestisjeutdanninger" og den ytterste fattigdom, så og si

Fulltreffer! Der har du meg vet du..

Veldig bra innlegg, tusen takk, jeg våknet litt av denne

Bolledeig: takk for infoen Det virker veldig spennende, men det er også litt "skummelt" siden man ikke blir noe bestemt, et konkret yrke liksom

En annen ting jeg sliter med er ekstremt frykt for å mislykkes i arbeidslivet. Jeg er som nevnt skoleflink og får til det jeg vil, men jeg tenker også at jeg ikke kommer til duge i praksis, forstå det den som kan. Etter ett år på høgskole er det jo ingen som er utlært, men jeg føler at "jeg skal kunne gjøre dette i arbeidslivet nå, og det kan jeg ikke." Utrolig frustrerende =/

[Gjest Gjest_Amelie_*]

Og et lite tillegg: å ta en annen utdannelse enn den du egentlig vil ha fordi du allerede har "sløst" bort 3 år og øler du må rett ut i arbeidslivet, tenk på at det er bedre å bruke 5 år på en jobb du skal ha i nesten 40 år enn å bruke to år kortere på en jobb du ikke vil trives med for resten av livet.

Så sant så sant.. Jeg har altfor lett for å leve i nuet =/

[Gjest Gjest]

Studere reiseliv, kanskje?

[leandra]

Hva med psykologi? Eller medisin som nevnt over her?

[Supraspinatus]

Hva med statsvitenskap da? Eller noen andre tilsvarende studier og evt videre utdanning i utenrikstjenesten i UD? http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dep/As....html?id=450753

Der er mulighetene mange for å utrette noe, i tillegg til at lønnen ikke er veldig dårlig heller.

Yrker med relativt god lønn og kort utdannelse: Trafikkflyger eller flygeleder. Stortsett ikke mer enn 3 års utdanning totalt.

http://www.nearas.no/

http://www.luftfartsskolen.no/

http://avinor.no/avinor/karriere/10_Flygelederutdanning

Det viktigste er at du finner noe du liker å gjøre, og ikke nødvendigvis bare lar deg styre av status og lønn.