Tror jeg har spiseforstyrrelser

[Gjest dsa]

Jeg er en jente på 18 år. Jeg er 173 cm høy, og veide tidligere rundt 63-65, jeg er veldig aktiv og det var fordelt over hele kroppen, jeg vet jo altså at jeg var helt normal...

Jeg hadde heller aldri brydd meg om verken utseende eller vekta men en dag

så så jeg meg i speilet en dag, og alt bare forandret seg.

og så gikk jeg ned ett par kilo med å sulte meg, men jeg var fortsatt ikke fornøyd.. så jeg gikk ned enda litt mer. Nå veier jeg 54 kilo og synes fortsatt jeg har for mye fett her og der, men jeg har ikke tenkt å slanke meg mer.

sånn fysisk sett er det ikke så ille med 54 kg på 173 cm, men det er verre med det psykiske.

Går og tenker på kostold og trening og alt hele tiden, har konstant dårlig samvittighet etter å ha spist, hater å spise, spesielt sammen med andre.

nå har jeg heller ikke hatt mensen på lenge, og mistenker at den har uteblitt på grunn av jeg har slanket meg (?).

Det er noen som har kommentert at jeg har blitt tynnere og sånn, men jeg har pleid å ta i mot snop og kaker og sånn, for så å kaste det, så de tror liksom jeg spiser normalt og ikke bryr meg, og tror vekttapet skylles at jeg generelt sett er stressa og dårlig deprimert for tiden.

jeg vill ikke snakke med noen om det, for jeg vet det bare kommer til å gjøre det verre. når jeg har prøvd og snakke om problemene mine med noen før, har alt bare blitt vondt verre.

så jeg lurer på om det er noen som har erfaringer med dette?

kunne tenkt meg noen tips til hvordan jeg kan få dette ut av hode, og leve normalt.

hva kan jeg gjøre for å slutte å tenke på å slanke meg, og hele tiden tro at jeg kommer til å bli feit av å spise?

[Transmogrifier]

Spise.

[Hoppetaujenta]

---

Endret 10. november 2015 av Hoppetaujenta

[Gjest ts]

Spise.

wow takk for rådet.

det hjalp masse

/ironi

margareth: thanks

[Gjest Gjest_Monica_*]

Som hun over her sier bør du kontakte IKS (Interessagruppa for kvinner med spiseforstyrrelser). De kan veldig mye om dette og har selv fått hjelp der for mange r siden pga bulimi. Det høres ut som du har kommet inn i en ond sirkel og det er kjempetøft å gå med disse problemene alene. Det rådet den andre personen sa om at du må spise er bare en spydig kommentar. Vil anbefale deg på det sterkeste at du kontakter de snarest slik at du får hjelp. Hvis man ikke har problemene selv er det ingen som forstår hva du går gjennom. Lykke til.

[Gjest GinaTricot]

åå, stakkars deg TS Jeg har selv spiseforstyrrelser, og vet hvor vanskelig og slitsomt det er!!

jeg er 1.64 høy og veier 45 kg.. I påska veide jeg 38 !!

[Gjest Gjest_lillemeg_*]

Dette høres ut som klassiske tegn på spiseforstyrrelser spør du meg. Å ikke ville spise med andre, kaste mat osv. Etterhvert utvikler man gjerne en veldig rar spiseadferd. Man kan bare spise noen ting, spiser på rare måter, eks "piller" på maten, man tenker på mat, liker å lage mat til andre, lese oppskrifter, man planlegger i minste detalj hva man skal spise og ikke spise, når og hvordan og masse annet skrullete. Jeg har selv hatt alvorlig anoreksi i flere år, men er i dag heldigvis frisk.

Jeg kan ikke få understreket nok hvor vikitg det er at du stopper nå!!!!

Jo lenger det går jo vanskligere blir det å snu, helt til man føler seg fullstendig fanget. Ikke kom i den situasjonen som jeg gjorde at du kaster bort mange år av livet ditt. Jeg tenkte med meg selv at det aldri kom til å gå så langt, men det er en utrolig skummel sykdom som sluker deg med hud og hår før du vet ordet av det.

Selv er jeg veldig glad jeg ble helt frisk, men jeg får jo aldri tilbake de tapte årene......

Jeg vet at det er utrolig vanskelig å komme ut av den sirkelen du er inne i, men jo lenger du venter jo værre blir det. Det at du har mistet mensen er pga slankingen, kroppen tror jo du sulter når du inntar så lite næring, og da er det ingen vits i å bli gravid.

Hva med å kontakte fastlegen din i første instans?

[Transmogrifier]

wow takk for rådet.

det hjalp masse

/ironi

margareth: thanks

Nei, det hjelper deg kanskje ikke at jeg sier det, men det er allikevel riktig. Å spise er det viktigste du kan gjøre mot spiseforstyrrelser

Selv om det er mange faktorer som er med på å avgjøre om noen utvikler vegring mot å spise, så ser det ut som om anorexia-folk ikke spiser i dag, fordi de ikke spiste igår. En selvforsterkende mekanisme altså.

Du må spise. Blir BMI for lav, må du tvangsfores.

Endret 3. juni 2008 av Transmogrifier

[Gjest Tigress]

I tillegg er det ein anoreksi-klinikk i Sverige som hevdar at mangel på mat forsterkar dei psykiske sidene ved eteproblem, slik at viss ein utsett det å ete fordi ein skal ta dei psykiske sidene ved problemet først, så utsetter ein også forbedringa. Det verkar logisk - folk kan oppleve personlighetsendringer ved lågt blodsukker, kva kan ikkje då mangel på mat over lang tid gjere med hovudet? Så det er viktig å begynne med å ete.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg vet hvordan du har det ts, det var slik det startet hos meg også. Det med det å aldri bli fornøyd..og jeg HATER MAT! Vet dette høres rart ut for noen, men jeg hater det virkelig..litt som andre ikke liker edderkopper..Hvis jeg spiser får jeg utrolig dårlig selvfølelse, kjenner meg som en skikkelig taper og ei feit ku.

Jeg brukte å være skikkelig stor, UTROLIG STOR.. 180 høy og 85kg! Jeg har tatt av en del siden den gang, er nå 180 høy og 43 kg.. Jeg har ikke spiseforstyrrelser, men jeg vet ikke om jeg kan klare å slutte slankingen. Det har blitt en del av den jeg er...Tanken på å spise mer, eller holde meg der jeg er nå er utrolig heslig for meg.

Derfor bør du skaffe hjelp, det kan hende du ikke klarer å stoppe..

[Gjest Gjest_Mille_*]

Spise.

Sånne svar som det her irriterer meg. Jeg har spiseforstyrrelser selv, og et sånt svar får meg bare til å føle meg dum. Selfølgelig skjønner vi at det hjelper å spise som før... før man ble syk... hadde ting bare vært så enkelt.

[Angelfalls]

Få hjelp så fort som mulig. Hadde anorexia selv i 11 år. Og ekstremt undervektig. Har gått opp 15 kg det siste året til 44 kg som jeg er nå. Er 165 høy, så er enda for tynn.

Men spf er ikke noe å spøke med det er livsfarlig

Søk hjelp!!!

Jeg vil ikke at noen andre skal være så dumme som meg å sløse bort 11 år på sykhehus, sonder, næringsdrikker, mål og vekt.

Det er ikke noe liv i alle fall

[Hoppetaujenta]

---

Endret 10. november 2015 av Hoppetaujenta

[Gjest sint]

Spise.

OMG, jeg vil skade deg. Hvor dum er du?

[Gjest Gjest_lillemeg_*]

Jeg vet hvordan du har det ts, det var slik det startet hos meg også. Det med det å aldri bli fornøyd..og jeg HATER MAT! Vet dette høres rart ut for noen, men jeg hater det virkelig..litt som andre ikke liker edderkopper..Hvis jeg spiser får jeg utrolig dårlig selvfølelse, kjenner meg som en skikkelig taper og ei feit ku.

Jeg brukte å være skikkelig stor, UTROLIG STOR.. 180 høy og 85kg! Jeg har tatt av en del siden den gang, er nå 180 høy og 43 kg.. Jeg har ikke spiseforstyrrelser, men jeg vet ikke om jeg kan klare å slutte slankingen. Det har blitt en del av den jeg er...Tanken på å spise mer, eller holde meg der jeg er nå er utrolig heslig for meg.

Derfor bør du skaffe hjelp, det kan hende du ikke klarer å stoppe..

Eeehhh....tror du det selv når du sier at du ikke har spiseforstyrrelser? Med en bmi på 13 må du vel nesten være i innleggelses tilstand på sykehuset. Seriøst, hvis dette innlegget er alvorlig så må du være veldig veldig veldig syk!

Da jeg hadde en bmi rundt det du har nå måtte jeg ha sonde.

Ikke meningen å være frekk her, men du burde innse realitetene. Søk hjelp!

[leandra]

Jeg har selv slitt med spiseforstyrrelser i mange år og har nå endelig klart å legge det bak meg. Det er en fæl sykdom som sliter på både kropp og psyke. Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med lege eller annet helsepersonell snarest mulig. Jo tidligere i forløpet du tar kontakt og får hjelp, jo større sjanse har du for å bli frisk.

Jeg kan også anbefale www.iks.no. IKS er en flott interesseorganisasjon som jeg selv har hatt mye hjelp fra. De arrangerer selvhjelpsgrupper, kurs og sommerleirer.

Jeg skriver under på det Tigress skriver over meg: Anoreksi (og bulimi) - mangel på mat generelt påvirker psyken og forsterker spiseforstyrrelsen og vrangforestillingene om at man er tykk. Hjernen trenger energi for å fungere normalt. Når man sulter seg, sulter samtidig alle kroppens viktige organer, og dette er det som gjør sykdommen så farlig.

Jeg håper du kan finne en måte å få hjelp på. Send gjerne en pm om du vil.

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Til Gjest_lillemeg_*

Eeehhh....tror du det selv når du sier at du ikke har spiseforstyrrelser? Med en bmi på 13 må du vel nesten være i innleggelses tilstand på sykehuset. Seriøst, hvis dette innlegget er alvorlig så må du være veldig veldig veldig syk!

Da jeg hadde en bmi rundt det du har nå måtte jeg ha sonde.

Ikke meningen å være frekk her, men du burde innse realitetene. Søk hjelp!

Nei, jeg har ikke spiseforstyrrelser, Jeg har verken bulimia eller anorexia..Og det jeg ser er virkelig..fett over alt.. Har lest en del om det, og jeg kan ikke si at jeg kjenner igjen meg selv i noe av det. Det jeg driver med er bare en nødvendig slankekur!

Ingen har noen gang sagt til meg at jeg bør innlegges(bor riktig nok alene og trives best for meg selv) Men jeg har tenkt tanken på å snakke med legen p.g.a at jeg ikke er sikker på om jeg kan klare å stoppe slankingen. Jeg vet jo at det ikke kan pågå i det uendelige. Og fordi jeg rett og slett ikke har noen energi lenger..Før kunne jeg trene i timesvis, nå er jeg heldig om jeg klarer 15min. Jeg savner det å kunne trene masse og lenge. . .

[Hoppetaujenta]

---

Endret 10. november 2015 av Hoppetaujenta

[Gjest lillimeg]

Til Gjest_lillemeg_*

Nei, jeg har ikke spiseforstyrrelser, Jeg har verken bulimia eller anorexia..Og det jeg ser er virkelig..fett over alt.. Har lest en del om det, og jeg kan ikke si at jeg kjenner igjen meg selv i noe av det. Det jeg driver med er bare en nødvendig slankekur!

Ingen har noen gang sagt til meg at jeg bør innlegges(bor riktig nok alene og trives best for meg selv) Men jeg har tenkt tanken på å snakke med legen p.g.a at jeg ikke er sikker på om jeg kan klare å stoppe slankingen. Jeg vet jo at det ikke kan pågå i det uendelige. Og fordi jeg rett og slett ikke har noen energi lenger..Før kunne jeg trene i timesvis, nå er jeg heldig om jeg klarer 15min. Jeg savner det å kunne trene masse og lenge. . .

Hvis det du har skrevet stemmer er jeg helt sikker på at du har en spiseforstyrrelse. Når man er så underernært og samtidig tror man er feit.....

Innerst inne vet du nok at noe er riv ruskende galt. Men det er rart, en spiseforstyrrelse kan lure hjernen, det er bevist gjennom forskning at folk med spiseforstyrrelser ofte ikke har et realistisk bilde av virkeligheten rundt sin egen helsetilstand.

Jeg vil på det sterkeste råde deg til å gå til legen din, og stole på hva h*n måtte si!

[Gjest Gjest_lillemeg_*]

Og en annen ting:

hvem skulle sagt til deg at du skulle innlegges? Fremmede folk kommer ikke

bort på gata og sier det selv om de kan se at du er farlig tynn. Og når du bor alene er det ingen "hjemme" som kan si det.

Generelt vil jeg tro at det er veldig vanskelig for andre folk å si noe om, de legger merke til det lenge før de tør si noe (hvis de tør i det hele tatt da). Men hvis du har noen nære venner eller fam kan du jo prøve å si litt om hvordan du har det til dem kanskje?

Men jeg er ganske sikker på at en lege definitivt vil si noe!

Jeg mener ikke å være bombastisk her, men jeg vet hvor j****det er å være syk, og en del av sykdommen er benektelse!

Livet bør ikke bestå av å være konstant sliten og tenke mat, kalorier, trening, vekt, bmi hele døgnet. Livet er faktisk noe helt annet, men man slutter å leve når man bli syk, man har knapt overskudd til å eksistere.

Lykke til!