Hjelp!

[Gjest sliten(dårlig)mamma.]

Jenta vår er snart 3 år og lillebror er 1 og et halvt.

Hun er så mye sint! I barnehagen er hun glad og fornøyd sier de ansatte, men så snart hun kommer hjem blir hun sur og sint. Alt er galt. Hun slår meg og pappan. Og hun slår, dytter og kjefter (skriker navnet hans, så han begynner å gråte, han blir redd.) lillebror mye. Hvis hun f.eks. ikke får til å sette på lokket til legobøtta kan hun finne på å løpe bort og dytte lillebror.

Jeg og mannen har litt tempramang, så det er litt kjefting og skriking her i huset. SÅ hun har vel lært det fra oss.. Men hva skal vi gjøre for å fikse det?? Hun var jo en så snill og grei jente med godt humør..

Og en annen ting vi sliter med. Hun vil ikke legge seg. Vi legger henne i senga, og hun kommer opp i tvstua hvor vi sitter, vi tar henne ned og hun kommer opp, gang på gang.. Mannen min ble så lei at han begynte å "true" med å låse døra o.l. Vi er bare så oppgitte. Hun gir seg ikke før kl 23, og vi legger dem kl 20! Hva skal vi gjøre? Vi trenger åpenlyst en ny metode.. Hjelp?

[Gjest Gjest]

Dere må jo vise henne at dere mener buisness da. Er dere konsekvente i det dere gjør?

Viser dere henne at dere er glade i henne like mye som lillebror?

Så bør dere vel jobbe ganske kraftig med dere selv siden dere er ganske høylytte som du sier. Dette smitter over på barna og de blir også på samme måte. Dette vet jeg fordi jeg selv kommer fra en slik familie, og jeg jobber masse med meg selv nå som voksen for ikke å bli slik selv når jeg får barn.

Kankje hun har behov for å snakke med dere? I stedet for at dere kjefter på henne... Kanskje det er en måte å få oppmerksomhet på det hun gjør...

[Gjest Dallandra]

Dette høres veldig normalt ut. Jenta di er i trassalderen.

Vi har sovet ned begge våre barn i de verste periodene, rett og slett ligget ved siden av dem og holdt dem fast i senga, bestemte men vennlige. Er de først i seng får de ikke komme opp igjen, kom de opp så sa vi bare "Nå er det natta og du skal ligge i senga di", før vi førte dem opp i seng og evt holdt dem fast.

Empatitrening: "Hvordan tror du lillebror føler det når du dytter ham? Hvordan føler du deg når noen dytter deg?"

Hun er sikkert trøtt og sliten når hun kommer hjem, og lunta blir litt kort for henne også. Vi har god erfaring med å bruke tid sammen med ungene. Samme hvor slitne vi er så tar vi oss tid til å lese med dem, for eksempel. Utrolig hvor mye greiere alt går etterpå om man har lest en halvtime med ungene på fanget. Det blir en pause for oss alle sammen.

Det går over. Vi har fortsatt perioder med trass men det verste synes å være over. Vi har også 1,5 år mellom våre, yngstemann er nå 3,5 år.