Hvor sikker er du??

[Pusekatt]

Ikke så sykt som tanken på alternativet.... Tvangsaborter.

Hva mned litt forebyggende arbeid istedet? Obligatorisk prevensjon for jenter under en viss alder eller noe sånt?

Er enig i at tvangsaborter ikke klinger spesielt bra i øret, men det er tross alt ansvar for et lite barn man snakker om her - og det skal fungere både praktisk og ikke minst økonomisk.

[Gjest Poirot]

Hva mned litt forebyggende arbeid istedet? Obligatorisk prevensjon for jenter under en viss alder eller noe sånt?

Er enig i at tvangsaborter ikke klinger spesielt bra i øret, men det er tross alt ansvar for et lite barn man snakker om her - og det skal fungere både praktisk og ikke minst økonomisk.

Selvfølgelig enig med deg.

Men her var det snakk om hva som skulle være LOV, dvs at man må påregne konsekvenser fra samfunnet ved brudd.

Og hvordan har du tenkt til å sørge for at alle jentene tar prevensjonen sin? Hva hvis de ikke har sex, hva hvis de er allergiske, hva hvis de blir voldtatt, hva hvis de blir gravide????

Det er da tvangsabort evt tvangsadopsjon (som faktisk finnes, om enn i liten skal) kommer inn i bildet, hvis det ikke skulle være lov med unge gravide jenter.

[Kaktus]

Aldri et øyeblikk i tvil!

Vi var sammen i 9,5 år før vi giftet oss og kjenner hverandre på godt og vondt. Og jeg vet at jeg ikke kan tenke meg et liv uten ham.

Trygt og godt, ja - men også stunder fulle av forelskelse og lidenskap selv etter så mange år!

[Pip]

For meg er det ikke aktuelt å være samboer med noen. Det er fordi jeg har en innstilling om at det å leve sammen med et annet menneske krever så mye av en både følelsesmessig og "innstillingsmessig" at man bør tenke grundig gjennom om man virkelig ønsker å flytte sammen. Jeg vil ikke bo sammen med noen som ikke virkelig er innstilt på at det blir oss to. Jeg vil ikke bo sammen med noen "på prøve" for å se om det funker. Jeg vil finne ut om dette er helt riktig *før* jeg bestemmer meg for å flytte sammen med noen. Og som flere andre har påpekt: Å leve sammen krever hardt arbeid. Det er ikke utelukkende noen koseprosess. Men jeg og min kjære vet at vi ikke kan være foruten hverandre. Vi er innstilt på å jobbe for å være hverandres viktigste støtte, beste venn og kjæreste. Vi kan snakke sammen om alt. Vi har felles verdier. Vi ler så vi griner, men vi kan gråte og være alvorlige også. Vi utfyller hverandre. Og vi gleder oss til å oppleve den andres rynker, gåstoler og grå hår.  

Jeg synes innstillingen til det man går inn i er langt, langt viktigere enn hvor mange år man har levd sammen først.  

Et ekteskapskurs må være et langt viktigere tiltak. Det er jo meningen at samtalen med presten i forkant skal ha elementer av dette. Man snakker jo sammen om hvorfor man velger hverandre. For meg virker det som om det viktigste i denne samtalen har blitt en diskusjon hvor mange og hvilke solistinnslag man skal ha under vielsen... Så kan man jo lure på hva som egentlig er viktigst.  

Amen!!

Er så sikker at det gjør vondt i hjertet.

Men er samtidig veldig klar over at man må jobbe for å få et ekteskap til å fungere. Og at det ikke kommer til å være like rosenrødt hver dag. Og at vi begge faktisk til tider kan komme til å ønske at vi ikke var gift. Dette opplever alle ektepar (bare at noen er livredde for å si det høyt, fordi det høres så mislykka ut...). Jeg tror derfor innstillingen til ekteskapet har alt å si!! Dette gjør vi fordi vi vil leve hele livet sammen. Ikke fordi vi vil leve sammen helt til vi plutselig får noen dårlige dager...

Lykke til i ekteskapet alle sammen! :D

[Gjest Anonymous]

"Prøvetid" i form av samboerskap før ekteskapet for å unngå skilsmisse er noe stort tull - dette fordi statistikken viser flere skilsmisser blant folk som først er samboere (!). Det igjen har trolig sammenheng med at det er folk med kristne verdier og lignende som gifter seg før de flytter sammen. Og viser at det er HOLDNINGEN til ekteskapet snarer enn hvor mye du har fått "prøvekjørt" ektefellen din i forkant som avgjør om man kommer på skilsmissestatistikken eller ikke.

Går ikke ann å gå inn i et ekteskap med holdnigen; vi får se hva som skjer! Din for alltid, inntil videre...

[Gjest Anonymous]

Meldte avbud 2 mnd før jeg skulle gifte meg jeg. Så sikker var jeg.

[havsulen]

Hvis jeg ikke hadde vært sikker, så hadde jeg ikke sagt ja da han fridde. Jeg har selv vokst opp med gifte foreldre som fortsatt bor sammen og er glade i hverandre, og det er en trygghet som jeg håper å kunne tilby mine egne barn hvis jeg er så heldig at jeg at jeg får barn en gang.

Jeg er sikker på at jeg vil gifte meg med ham fordi han er min beste venn, den som kjenner meg best, den som får meg til å le høyest og tenner meg mest.

Så er det heller ingen som provoserer meg mer enn ham, og ingen som kan såre meg mer enn ham.

Bare tanken på å leve uten ham gir meg tårer i øynene. Tanken på alle kranglene og tårene vi sikkert kommer til å dele frykter jeg ikke. For selv når jeg bruser av sinne, så ønsker jeg å legge meg inntil ryggen hans når vi skal sove.

[lin]

Hvis jeg ikke hadde vært sikker, så hadde jeg ikke sagt ja da han fridde. Jeg har selv vokst opp med gifte foreldre som fortsatt bor sammen og er glade i hverandre, og det er en trygghet som jeg håper å kunne tilby mine egne barn hvis jeg er så heldig at jeg at jeg får barn en gang.

Jeg er sikker på at jeg vil gifte meg med ham fordi han er min beste venn, den som kjenner meg best, den som får meg til å le høyest og tenner meg mest.

Så er det heller ingen som provoserer meg mer enn ham, og ingen som kan såre meg mer enn ham.

Bare tanken på å leve uten ham gir meg tårer i øynene. Tanken på alle kranglene og tårene vi sikkert kommer til å dele frykter jeg ikke. For selv når jeg bruser av sinne, så ønsker jeg å legge meg inntil ryggen hans når vi skal sove.

kan ikke si det bedre -støtter dette jeg(¨,)

[Pusekatt]

Meldte avbud 2 mnd før jeg skulle gifte meg jeg. Så sikker var jeg.

Hva skjedde (hvis jeg kan spørre om det)?

[ringblomst]

Etter som "alle" rundt oss gjør det slutt for tiden (ingen er gift), ser vel statistikken for hvert vedkommende ganske lys ut Må si at jeg egentlig er ganske lei av alt snakket om at annenhver som gifter seg, kommer til å skilles, hva gjør vel det? Selv har jeg skilte foreldre og verden går ikke under til tross for dette. Bare synd at de ble såret på veien.

Ingen har garantier for langt og lykkelig ekteskap, men man er garantert mange gleder og sikkert en del sorger. Og som "alle" andre kommer vi til å jobbe for ekteskapet vårt. Jeg er sikker på at jeg har funnet mannen i mitt liv, som er omtenksom og støtter meg, på samme måte som jeg er der for han. Man har ingen garantier som sagt, men jeg har en god følelse, og nå har vi vært sammen i seks år til sommeren, så vi kjenner hverandre veldig godt.

ringblomst