terminklubb jan/feb 2009 Skravletråd!

[Anamelona]

Må si jeg er veldig spent hver kveld når jeg går til sengs ja.Går bare rundt og tenker på at nå kan den komme når som helst.Gleder meg veeeldig til å få hilse på den som bor der inne. :rødme:

Skjønner deg godt. Er nesten fristet til å si jeg er misunnelig på deg du som har en liten en som kan komme når som helst, men på den annen side, etter de smertene jeg hadde (som jeg i mitt hode sammenligner med middels rie-smerter) så klarer jeg faktisk å bare nyte tiden som gravid, og heller vente til det nærmer seg termin, og ikke minst at Pappamelona er tilbake i tide til å rekke fødselen.

Jeg får bare nyte nattesøvnen mens jeg kan.. Og fortsette med litt forberedelser på barnerommet. :rødme:

[lille katt]

Mener å huske du sa noe med at du knapt merket at den ble satt, men at virkningen var helt herlig!!

Jepp!

Uansett; om det er vondt, så er det allerede nesten over. Kan ikke får gjort noe annet enn å bli ferdig med det!

Veldig godt poeng, og kjempebra hvis du klarer å tenke slik .

[aimee]

Jeg har begynt å tenke mye på hvordan det hele vil starte. Jeg tviler på at det blir som i amerikanske filmer, der kvinnene som regel får et skikkelig mageknip og dermed er det i gang, eller nesten over

For dere som har gjort dette før. Når og hvordan merket dere at fødselen var i gang? Gikk vannet først? Piplet det eller kom alt på en gang? Og hva med riene? Kommer de umiddelbart etter at vannet har gått?

[Mamma1]

Hei, de sier at alle fødsler er forskjellige og da vil jeg tro de kan starte forskjellig også. Men her er hvordan mine to startet:

Nr 1: Bare få dager før termin og de siste ukene hadde jeg vært vant til å stå opp nøyaktig kl 0400 for å tisse. Man kunne stille klokken etter meg. Men denne natten våknet jeg klokken 0200 for å tisse. Husker jeg syns det var litt rart, men gikk å satte meg på do. Tisset litt og plutselig sa det "plopp" og så rant vannet. Det var litt mer enn å tisse, nesten som å tømme et lite glass vann i do. SÅ rant det ikke mer. Riene startet ikke med en gang, kanskje etter en time eller noe.

Nr2: Hadde reist for å besøke foreldrene min 2.5 timer fra sykehuset i og med at jordmor hadde sagt at det skjedde i hvertfall ikke noe denne uken... (Jeg bodde på den tiden 10 min fra sykehuset) Kl 11-12 på dagen satt jeg i telefonen på kontoret og snakket med pappaen. Så gikk vannet, ble helt vått mellom beina og nedover. Denne gangen rant vannet konstant (hodet var ikke festet) og jeg pakket buksa full av håndduker og la meg i sykebilen. Riene startet ikke før etter mange timer, kjent de såvidt etter 2 timer, men ikke mer enn menssmerter, de startet ikke skiekklig før etter nesten 5 timer.

Jeg husker jeg var veldig usikker på om vannet hadde gått med førstemann, men jeg ringte jordmor og hun sa at dersom jeg trodde vannet hadde gått så hadde det nok gjort det:)

Ønsket jeg har nå er at det skal starte med rier.. Blir litt stressende når vannet har gått og hodet ikke er festet..

Endret 7. januar 2009 av Mamma1

[Mamma1]

Det er deg jeg har i bakhodet når det gjelder den positive delen av epidural. Tror det var deg iallefall. Mener å huske du sa noe med at du knapt merket at den ble satt, men at virkningen var helt herlig!! Så jeg prøver å tenke mye på akkurat den meldingen der.

Uansett; om det er vondt, så er det allerede nesten over. Kan ikke får gjort noe annet enn å bli ferdig med det!

Må bare svare på denne også jeg. Ved min første fødsel hadde jeg epidural. Herregud så nydelig det var. Smertene forsvant (slik som jeg husker det) og livet var levelig igjen. Jeg kjente faktisk så lite til pressriene mine at jordmor måtte holde en hånd på magen min for å si fra når jeg skulle presse:)

Jeg kjente absolutt ikke at de satte inn nålen, ikke i det hele tatt, så tror nok kanskje de setter en lokalbedøvelse først (kjente ikke den heller så vet ikke)

Det eneste med epidural er at fødselen kan dra litt ekstra ut, men hva gjør vel det når man har epidural? De setter også ofte drypp, men det mener jeg å huske gikk inn i hånden.

Andre gangen fikk jeg morfin, det fikk jeg en ganske kraftisk allergiosk reaksjon på, så hele opplevelsen av smertelindring gikk i dass. Ikke opplevde jeg at det funket på smertene heller, og med ekstrem klør på magen opg lårene i tillegg var det grusomt.

Lystgass funket rett og slett ikke på meg, jeg ble ruset mellom riene, men smertene var like ille ved hver ri. Men verdt å prøve det.

[aimee]

Takk for historiene Mamma1!

Det er klart at hver fødsel er forskjellig, men det er allikevel interessant å lese hvordan de forskjellige startet. Jeg ble litt overrasket at du ikke fikk rier før flere timer etter at vannet hadde gått, f.eks.

Kjæresten min er mest redd for at vannet skal gå i senga, for den er splitter ny!

[Gjest *Frida*]

Kjæresten min er mest redd for at vannet skal gå i senga, for den er splitter ny!

Eg og, så eg har kjøpt et stooort tisselaken...

På kurset me var på på fødeavdelingen forklarte jordmora at fødselen startar på tre måtar: vannavgang, rier eller blødning.

Dette stod også fint forklart i fødselsboken fra Sandvik syns eg, så denne anbefaler eg!

[Mamma1]

Ja, det er ei veldig grei bok. Eg fekk forresten skikkeleg blødning med nr to. Trudde eg hadde blødd i hjel.

[smilefjes]

Her startet fødselen med rier. Vannet tok de på et eller annet tidspunkt på sykehuset, men husker ikke helt når, for mye av den fødselen gikk jeg inn og ut av bevissthet fordi det var så vondt. Tipper nesten mannen husker mer av den enn meg...

Gikk med menssmerter hele dagen før fødselen, og tenkte at nå skjer det nok noe snart. Falt meg ikke inn at jeg antakelig allerede hadde en slags rier (men selvfølgelig ikke særlig effektive eller vonde), men da det først var ordentlig igang var det ikke tvil: Kl 02.00 på natten kom den første og den var så vond at jeg våknet ordentlig og sov ikke mer den natten. Fra da kom de regelmessig, først et par timer med ca 10 min mellom hver og så gradvis ned til 5 min sånn i 6-tiden på morgenen. Da begynte vi så smått å forberede oss til å dra på sykehuset. Men hadde vi visst hvor lang tid det skulle ta, hadde vi nok tatt det enda mer med ro. Storejenta vår (må jo kalle henne det nå... ) kom ikke før kl 23 på kvelden.

[lille katt]

Hvis du er redd for vannavgang i senga kan du enten kjøpe deg et tisselaken, eller skaffe en "kladd" som brukes på sykehus/sykehjem etc. (hvis du ikke vet hva en kladd er, så er det sånne store plastbelagte engangsunderlag i diverse størrelser som brukes bl.a. til sengebeskyttelse - de suger opp urin etc.).

Jeg har en pakke kladder hjemme fra sist (klippet dem i biter og brukte dem som stelleunderlag), så jeg kan ta med en på onsdag hvis du skal på treff, eller så kan du jo høre med bekjente hvis du kjenner noen sykepleiere eller noe sånt .

Fødselen min startet med rier, eller rettere sagt sammentrekninger som jeg ikke helt visst hva jeg skulle kalle. Jeg hadde termin på en lørdag, og onsdagen før begynte jeg å føle meg litt "rar" og sliten. Turte ikke å gå tur den dagen, husker jeg. Holdt meg på sofaen. Natt til torsdag begynte disse sammentrekningene. De lignet på kynnere, men hadde en annen form. Kynnerene mine har ingen definert begynnelse og slutt, de bare "er der" helt plutselig, og det er vanskelig å si når de starter og når de slutter. De tidlige riene mine hadde en helt tydelig begynnelse og slutt, og "omvendt U-form", sånn at de steg og steg i intensitet for å dabbe av. De tok mye fokus, men var ikke spesielt vonde (lignet på menssmerter), så det var derfor jeg ikke turte å kalle dem rier.

De fortsatte hele natta (men jeg sov en del) og hele neste dag. På torsdagskvelden kom en liten blødning, og vi fikk komme på sykehuset til kontroll. Det var bare en tegningsblødning, og jeg ble sendt hjem igjen. Riene ble gradvis vondere, og vedvarte hele torsdagsnatta og fredagen! Men de var så uregelmessige, kom i hytt og gevær - 7 minutter, 3 minutter, 15 minutter, 10 minutter..... Jeg fikk ingen støtte på føden, bare beskjed om å se det an...

Først sent på fredagskvelden begynte det å "ta en retning". Riene ble merkbart kraftigere, og jeg følte at det var mer "driv" i dem, uten at jeg tenkte så mye over frekvensen. Vi fikk ihvertfall lov til å komme inn på sykehuset, og da hadde jeg 4 cm åpning.... Vannet gikk aldri, de stakk hull helt på slutten.

Prinsessen ble født lørdag formiddag.

Jeg hadde ihvertfal GOD tid til å forstå at det hele var i gang....

Endret 7. januar 2009 av lille katt

[søndagsengel?]

Min forrige fødsel startet med rier. Jeg hadde hatt en del modningsrier tidligere, og dette kjentes ikke noe verre ut i begynnelsen, de kom bare hyppigere og regelmessig. Jeg ringte føden i 23-tiden på kvelden, og fikk da beskjed om å prøve å sove litt. I 4-tiden eller noe sånt våknet jeg av kraftigere rier. Ved hver sammentrekning trodde jeg at jeg tisset på meg, men jeg skjønte fort at det var vannet som gikk litt og litt. Da vi kom til sykehuset hadde jeg 8 cm åpning, og mindre enn to timer senere var babyen født. Håper det blir akkurat sånn denne gangen også

[Gjest kaffedama]

Jeg gidder ikke dele min fødselshistorie fra sist, for den handler bare om igangsetting og slitsomme rier og hodet som ikke ville feste seg trass full åpning og så misfarga fostervann og keisersnitt i narkose.

Men det jeg kan dele er at jeg fikk god smertelindring med lystgass, og at jeg følte meg svært godt tatt vare på på Ullevål både før, under og etter fødsel.

Jeg tror ikke jeg kommer til å skjønne det hvis fødselen starter naturlig denne gangen, for jeg har absolutt ingen tro på at noe skal skje før keisersnittdatoen ettersom jeg gikk to uker over termin sist.

[Gjest kaffedama]

Søndagsengel, du nærmer deg jo VELDIG termin! Lykke til med nært forestående!!!

[lille katt]

Jeg tror ikke jeg kommer til å skjønne det hvis fødselen starter naturlig denne gangen, for jeg har absolutt ingen tro på at noe skal skje før keisersnittdatoen ettersom jeg gikk to uker over termin sist.

Når er UL-termin da, skal du ha KS i god tid før?

[aimee]

Jeg gidder ikke dele min fødselshistorie fra sist, for den handler bare om igangsetting og slitsomme rier og hodet som ikke ville feste seg trass full åpning og så misfarga fostervann og keisersnitt i narkose.

Det var grei nok oppsummering det der kaffedama

[Gjest itla]

Jeg har bare en kommentar: Uææææh!

[lille katt]

Jeg har bare en kommentar: Uææææh!

Og jeg som hoppet over the juicy part .

[skogmusa]

Min første fødsel startet med en blødning på en tirsdagsmorgen.Onsdagsmorgen gikk slimproppen.Så våknet jeg kl 04.00 Fredag av en rie. Og da kom de på løpende bånd helt til jenta kom ut kl 15.00 samme dag.Vannet mitt gikk aldri så det tok de på sykehuset.Fødselen forløp helt uten smertestillende.

[Gjest itla]

Og jeg som hoppet over the juicy part .

---

Egentlig gruer jeg meg ikke så mye til selve fødselen... Jeg tenker som så at dette har millioner og milliarder av kvinner gjort før meg, så jeg ser ingen grunn til at jeg ikke skulle få det til. Og om noe går galt føler jeg meg trygg på at sykehuset ordner opp. Jeg er egentlig mer bekymret for det å være på sykehuset etter fødsel (dårlige erfaringer fra tidligere), og til å forholde seg til masse familie og venner som "want a piece of us"... Er redd for at jeg ikke vil klare å si tydelig nei når jeg synes det blir for mye.

[iingvild]

---

Egentlig gruer jeg meg ikke så mye til selve fødselen... Jeg tenker som så at dette har millioner og milliarder av kvinner gjort før meg, så jeg ser ingen grunn til at jeg ikke skulle få det til. Og om noe går galt føler jeg meg trygg på at sykehuset ordner opp. Jeg er egentlig mer bekymret for det å være på sykehuset etter fødsel (dårlige erfaringer fra tidligere), og til å forholde seg til masse familie og venner som "want a piece of us"... Er redd for at jeg ikke vil klare å si tydelig nei når jeg synes det blir for mye.

Jeg tenker mye det samme som deg itla. Pluss å være på barsel uten sambo om natta. Har vanskelig for å sove når det er ny seng, og mye lyder. Så lurer veldig på hvordan det går.

Men får prøve og håpe på det beste!