Samværsboikott

[Far til 2]

Hvis det er så ille som han påstår, får han slutte å sutre over at barnevernet ikke gjør noe, og gå til politiet. Barnevernet blander seg ikke i omsorgstvister uansett, og spesielt ikke når den påståtte mishandlingen foregår hos samværsforelder.

"Barnevernet" blander seg heller ikke inn i mishandling av barn om de mener det ikke er til "barnevernets" fordel, eller "barnevernet" ikke får vist sin makt.

[Gjest Gjest]

Joda. Jeg har bilder (video opptak). Men ihht "barnevernet" var det galt av meg å dokumentere overgrepene på video, og de ville ikke engang se opptakene (jeg hadde med meg både kamera og videokasett i møte med dem).

Årsakene til at brnevernet var kritiske til dette video opptaket er sannsynligvis at de som virkelig opplever vold ikke filmer volden. De er for redde og og har mer enn nok med å prøve å beskytte seg selv og barna. I en slik situasjon har man ikke mulighet til å filme. En annen årsak kan være at personer med psykopatiske trekk ofte forsøker å provosere frem en reaksjon hos sitt offer som de filmer og senere bruker mot sitt offer.

[Far til 2]

Det er ikke samværsforeldre (fedre) som er rettsløse. Det er barna som er rettsløse. Barna kan ikke nekte samvær. De kan uttale seg når de er over 7, men de kan ikke bestemme. Jeg er sikker på at det er tusenvis av barn i Norge som annenhver helg eller annenhver uke tvinges til samvær mot sin vilje.

Disse barnas ødelagte barndom får vi først innsyn i om 10-20 år.

I så tilfelle er det enda en grunn for å få til en objektiv vurdering av barnas rettigheter og om løsningen de lever etter kan beskrives som "barnets beste".

Idag er det desverre ingen som gjør en slik objektiv vurdering av barnets rett til samvær eller skader av samvær. Årsaken er utvilsomt at myndighetene ikke ønsker en objektiv vurdering og at "barnevernet" ikke ønsker å ta i slike saker. Resultatet blir at det blir subjektive vurderinger fra mor eller far som blir utslagsgivende. Barnets rett til samvær eller til å slippe samvær, er det ingen som ivaretar.

La oss anta at det har vært galt av meg å la barna få være sammen med sin mor (noen kritiserer meg sterkt for dette). Det er det min subjektive vurdering at barna både på kort og lang sikt har godt av samværet, ikke minst fordi de selv synes å ønske dette samværet (noen ganger er de veldig sinte fordi de ikke får sitte oppe om kvelden å se på en voldsfilm, og da flytter de gjerne til moren ). I slike tilfeller burde det kansje vært en evaluering av barnas beste selv om de selv ønsker dette samværet. Barn er tross alt glad i begge foreldrene sine selv om den ene kan ha gjort dem vondt tidligere.

Nå er det ganske godt bevist at "barnevernet" ikke har evner eller vilje til å vurdere samvær.

I saken som trådstarter referer til synes det ikke som det finnes noen instanser som kan sikre barnets rettigheter. Det bør derfor være en annen organisasjon enn "barnevernet" som gjør slike evalueringer. Og det bør gjøres av en etat som ikke har noen som helst forbindelser til "barnevernet".

Det er dessuten bevist, ved gjenntatte anledninger, at å la den ene forelderen avgjøre dette alene heller ikke kan forsvares som barnets beste.

Idag er eneste instans som legger fakta til grunn det norske rettsvesen. Men de har tydligvis heller ikke maktmidler til å ivareta barnets beste (ref link fra trådstarter).

Mitt spørsmål blir da om myndighetene vil gjøre noe med dette.

[Honey Bee]

Far til 2:Du er også en hovedomsorgsforeldre hvor barn ikke har like mye samvær med samværsforeldren.Du vil ikke fordi mor ikke er helt stabil.Hvorfor skal ikke kvinnelige hovedomsorgsforeldre kunne ta de samme avgjørelsene når de har en ustabil eks og samværsforeldre???

[Gjest Gjest]

"Barnevernet" blander seg heller ikke inn i mishandling av barn om de mener det ikke er til "barnevernets" fordel, eller "barnevernet" ikke får vist sin makt.

Hvis du mener dette, hvorfor kontakter du da ikke noen andre istedenfor? Politiet for eksempel, hvorfor anmelder du ikke? Hvorfor står du og ser på at barna dine blir mishandlet, og filmer istedenfor å gripe inn?

Når det nå er du som har omsorgen, er det du som har ansvaret for dem, også når de er hos samværsforelder. Barnevernet vil gå på DEG hvis du sender dem til en som mishandler dem.

Hvis du ikke mener dette er alvorlig nok til å politianmeldes, har du heller ingen grunn til å tyte over barnevernet. Spesielt ikke når du fortsetter å sende barna dine dit. Hva venter du at barnevernet skal gjøre da, når du ikke tar det alvorlig nok til å gjøre noe selv?

[Gjest Gjest]

I så tilfelle er det enda en grunn for å få til en objektiv vurdering av barnas rettigheter og om løsningen de lever etter kan beskrives som "barnets beste".

Idag er det desverre ingen som gjør en slik objektiv vurdering av barnets rett til samvær eller skader av samvær. Årsaken er utvilsomt at myndighetene ikke ønsker en objektiv vurdering og at "barnevernet" ikke ønsker å ta i slike saker. Resultatet blir at det blir subjektive vurderinger fra mor eller far som blir utslagsgivende. Barnets rett til samvær eller til å slippe samvær, er det ingen som ivaretar.

La oss anta at det har vært galt av meg å la barna få være sammen med sin mor (noen kritiserer meg sterkt for dette). Det er det min subjektive vurdering at barna både på kort og lang sikt har godt av samværet, ikke minst fordi de selv synes å ønske dette samværet (noen ganger er de veldig sinte fordi de ikke får sitte oppe om kvelden å se på en voldsfilm, og da flytter de gjerne til moren ). I slike tilfeller burde det kansje vært en evaluering av barnas beste selv om de selv ønsker dette samværet. Barn er tross alt glad i begge foreldrene sine selv om den ene kan ha gjort dem vondt tidligere.

Nå er det ganske godt bevist at "barnevernet" ikke har evner eller vilje til å vurdere samvær.

I saken som trådstarter referer til synes det ikke som det finnes noen instanser som kan sikre barnets rettigheter. Det bør derfor være en annen organisasjon enn "barnevernet" som gjør slike evalueringer. Og det bør gjøres av en etat som ikke har noen som helst forbindelser til "barnevernet".

Det er dessuten bevist, ved gjenntatte anledninger, at å la den ene forelderen avgjøre dette alene heller ikke kan forsvares som barnets beste.

Idag er eneste instans som legger fakta til grunn det norske rettsvesen. Men de har tydligvis heller ikke maktmidler til å ivareta barnets beste (ref link fra trådstarter).

Mitt spørsmål blir da om myndighetene vil gjøre noe med dette.

Men kjære vene, denne instansen finnes jo. Den kalles rettsvesenet. Hvis du mener retten ikke fungerer idag, får du foreslå forbedringer, men jeg ser ikke noe behov for nok en instans.

[Gjest Gjest]

Hvis du mener dette, hvorfor kontakter du da ikke noen andre istedenfor? Politiet for eksempel, hvorfor anmelder du ikke? Hvorfor står du og ser på at barna dine blir mishandlet, og filmer istedenfor å gripe inn?

Når det nå er du som har omsorgen, er det du som har ansvaret for dem, også når de er hos samværsforelder. Barnevernet vil gå på DEG hvis du sender dem til en som mishandler dem.

Hvis du ikke mener dette er alvorlig nok til å politianmeldes, har du heller ingen grunn til å tyte over barnevernet. Spesielt ikke når du fortsetter å sende barna dine dit. Hva venter du at barnevernet skal gjøre da, når du ikke tar det alvorlig nok til å gjøre noe selv?

Politiet har ikke mulighet til å nekte en voldelig forelder samvær. Barnevernet har ikke mulighet til å nekte en voldelig forelder samvær. Kun rettsvesenet har mulighet til dette. Og da kreves det i de aller fleste tilfeller at den voldelige forelderen er dømt.

Man må altså først politianmelde. Dokumenter fysiske skader både hos lege og hos politi. Ta kontakt med evt. vitner. Så må saken etterforskes av politiet. Det kan ta flere måneder. Så må statsadvokaten vurdere om det skal tas ut tiltale. Så må man vente i flere måneder før saken kommer opp i retten (hvis den ikke blir henlagt fordi det ikke foreligger tilståelse, mangler vitner og gode nok bevis).

Den barnet bor hos kan nekte samvær. Men da må det dokumenteres av advokat hver gang samvær nektes. I verste fall kan den voldelige forelderen få hovedomsorgen for barnet hvis det fremstilles som om den som ikke sender barnet til samvær ikke har god nok grunn for det.

[Gjest Gjest]

Politiet har ikke mulighet til å nekte en voldelig forelder samvær. Barnevernet har ikke mulighet til å nekte en voldelig forelder samvær. Kun rettsvesenet har mulighet til dette. Og da kreves det i de aller fleste tilfeller at den voldelige forelderen er dømt.

Man må altså først politianmelde. Dokumenter fysiske skader både hos lege og hos politi. Ta kontakt med evt. vitner. Så må saken etterforskes av politiet. Det kan ta flere måneder. Så må statsadvokaten vurdere om det skal tas ut tiltale. Så må man vente i flere måneder før saken kommer opp i retten (hvis den ikke blir henlagt fordi det ikke foreligger tilståelse, mangler vitner og gode nok bevis).

Den barnet bor hos kan nekte samvær. Men da må det dokumenteres av advokat hver gang samvær nektes. I verste fall kan den voldelige forelderen få hovedomsorgen for barnet hvis det fremstilles som om den som ikke sender barnet til samvær ikke har god nok grunn for det.

Dette er riktig.

Men det er likevel ikke noen grunn for å gjøre ingenting - for så å sitte og klage over at barnevernet ikke griper inn. Som du sier, barnevernet har ikke hjemmel til å gripe inn.

Man får bruke de kanaler som finnes. Så lenge man ikke gjør det, tillater jeg meg å tvile på motivene for klagingen.

[Far til 2]

Hvis du mener dette, hvorfor kontakter du da ikke noen andre istedenfor? Politiet for eksempel, hvorfor anmelder du ikke? Hvorfor står du og ser på at barna dine blir mishandlet, og filmer istedenfor å gripe inn?

Jeg kontaktet politiet da moren brøt samværskontrakten, men jeg fikk beskjed om at JEG ville bli tiltalt om jeg hentet barna. Loven tar med andre ord ikke hensyn til barna men til bostedsforeldrene i slike tilfeller.

Når det nå er du som har omsorgen, er det du som har ansvaret for dem, også når de er hos samværsforelder. Barnevernet vil gå på DEG hvis du sender dem til en som mishandler dem.

Hvis du ikke mener dette er alvorlig nok til å politianmeldes, har du heller ingen grunn til å tyte over barnevernet. Spesielt ikke når du fortsetter å sende barna dine dit. Hva venter du at barnevernet skal gjøre da, når du ikke tar det alvorlig nok til å gjøre noe selv?

Jammen barna utsettes ikke for denne mishandlingen lenger. Hvorfor skal jeg da nekte samvær ?

[Gjest helge barn]

Vil bare kommentere en ting her jeg. Selv er jeg skilsmisse barn fra jeg var ca 1 år gamel. 26 år nå

Det var mamma som hadde hovedansvaret for oss. Skal ikke gå inn på hven foreldre som egner seg best til å ha hovedansvar eller lik deling av barn osv.

Men vil bare gi litt infor fra innsiden og ut. Husker så godt hvor fælt vi synte det var (min bror og jeg) når vi måtte til pappa. Grunnen til at vi ikke ville dette var at vi så han så skjeldent. Han hadde liten eller ingen kontkt med oss når vi var små barn men nå som vi var 5-6 år så skulle vi begynne å besøke han. Vi traff han vel kanskje en helg i mnd eller noen ganger mindre.

Det var veldig skumelt å skulle ligge så lenge vekk fra mamma og vennen i en fremmed by med fremmede mennesker. Vi sa flere ganger at vi ikke ville reise. Syntes det var uretferdig at vi måtte tilbringe sommeren hos pappa. Der hadde vi ingen venner og kjedet oss og lengtet hjem hele tiden.

Min erfaring har gjordt meg fast bestemt på at hvis en av oss påtar oss oppgaven som hovedforsørger for barna så skal det jobbes hardt fra begges sider for å vedlikeholde kontakten med den andre partneren (hvis det ikke er vold, alkohol osv i bildet da) Synes det er slemt av begge foreldrene at den ene parten bare skal ha ungene 1 gang i mnd. Slemt mot barna som foler seg skremt over en plass de ikke kjenner.

[Far til 2]

Vil bare kommentere en ting her jeg. Selv er jeg skilsmisse barn fra jeg var ca 1 år gamel. 26 år nå

...

...

Min erfaring har gjordt meg fast bestemt på at hvis en av oss påtar oss oppgaven som hovedforsørger for barna så skal det jobbes hardt fra begges sider for å vedlikeholde kontakten med den andre partneren (hvis det ikke er vold, alkohol osv i bildet da) Synes det er slemt av begge foreldrene at den ene parten bare skal ha ungene 1 gang i mnd. Slemt mot barna som foler seg skremt over en plass de ikke kjenner.

Du er inne på det helt sentrale. Uavhengig av hvem som er "best egnet", uavhengig av foreldrenes konflikt, uavhengig av økonomi, etc, etc, er det med begrenset samvær noe som går mest ut over barna.

Og den første tiden er kansje den aller viktigste for barna. Alderen 1-5 år betyr så enormt mye mht å bygge relasjoner til begge foreldrene. Å frata barn en slik mulighet til relasjonsbygging er direkte ondskapsfullt, SELV OM EN I KRIGENS HETE GJØR HVA SOM HELST FOR Å RAMME DEN ANDRE FORELDEREN.

Jeg håper derfor at myndighetene på sikt gjør mer enn det de har gjort foreløpig. Det har vært en veldig lang prosess å få frem et lovverk som gir barn minimum av rettigheter. Norge var bl.a. et av de siste landene i den vestlige verden som ratifiserte den delen av FN's barnekonvensjon som tilsa at barn har rett til samvær med begge foreldrene (er det 10 år siden omtrent). Før dette var det med andre ord enda værre mht barns rettigheter og samværsboikott.

De fleste barn er glad i begge sine foreldre. Hvorfor skal de ikke få lov til å være det gjennom hele livet ?

Jeg husker jeg som liten opplevde at en mann som var venn av familien vår satt hjemme hos oss og gråt. At en voksen mann kunne sitte sånn å gråte trodde jeg den gangen ikke var mulig, og det gjorde STERKT inntrykk. Men han var i realiteten fratatt enhver mulighet til samvær med sin datter. Moren hadde beskrevet han som en drittsekk (mildt sagt), og alle julepresanger, bursdagspresanger, etc, ble pakket opp og deretter pakket inn igjen som om det var en pakke fra moren. Det var faktisk MORENS foreldre som til slutt fortalte barnet hele historien om faren., presangene og hvordan faren hadde sittet i bilen for å se datteren komme hjem fra skolen sammen med venner (og han ble sittende der for ikke å skremme henne), etc, etc.

Idag har datteren ingen kontakt med moren, men derimot mye kontakt med faren.

Er det dette motstandere av samvær ønsker skal bli standarden etter samlivsbrudd ?

Endring: rettelse av noen få av skrivefeilene.

Endret 3. juni 2008 av Far til 2

[Honey Bee]

Far til 2:Du er også en hovedomsorgsforeldre hvor barn ikke har like mye samvær med samværsforeldren.Du vil ikke fordi mor ikke er helt stabil.Hvorfor skal ikke kvinnelige hovedomsorgsforeldre kunne ta de samme avgjørelsene når de har en ustabil eks og samværsforeldre???

Kunne godt tenke meg et svar på dette jeg.

[Far til 2]

Kunne godt tenke meg et svar på dette jeg.

a) Det var barna som ønsket å flytte til meg (og det var flere årsaker til dette).

b) Jeg mener samtidig at barna trengte mer trygghet/ro. Fagfolk som vurderte saken var av samme mening.

c) Tidligere ble barna fratatt deler av tiden de hadde med meg fordi bostedsforelder ikke ønsket at de skulle være her. De ble til og med fratatt ukepenger om de var hos meg på fritiden. For å gi barna den roen og den tiden de ønsket med meg, samtidig som de ønsket å komme bort fra moren pga noen uheldige episoder, var det ikke andre alternativer enn å overta omsorgen.

Det var altså ikke jeg som alene definerte situasjonen dithen at jeg skulle overta omsorgen. Det var i sterk grad også barna + en objektiv 3.part (som egentlig ikke sa så mye men som oppfordret til "alternative løsninger" - en veldig diplomatisk måte å si det på ).

Jeg ville ALDRI nådd frem med mine subjektive meninger uten at barna og andre involverte fikk frem andre løsninger enn den moren tviholdt på. I vårt tilfelle medfører dette at jeg foreløpig har daglig omsorg, barna bor det meste av tiden her og jeg får barnetrygd og skatteklasse 2. Moren får ikke dette, men betaler heller ikke bidrag (privat bidragsavtale). Jeg skulle gjerne hatt noen kroner ekstra til barna, men om disse pengene isteden brukes på barna når de er hos moren, er dette et helt greit alternativ. Jeg vet så altfor godt hvordan det er å bli presset for siste krone uten å ha noe til barna. Barnas forhold til moren er heller ikke tjent med at hun ikke har økonomi til å kjøpe noe til dem. Det er godt å se når de kommer stormende for å fortelle hva de har fått hos moren . hvis moren kan "kjøpe tilbake litt tillit" er dette helt OK for meg. Forholdet mellom oss foreldre er også veldig mye forbedret. Vi kan prate sammen, endre samværsdager pga familiebegivenheter, etc, etc. Og barna ser ut til å trives. BARN VIL STORT SETT TRIVES OM VI PRIORITERER DERES BEHOV.

Men alt dette kan forandre seg. Om jeg kan tilby barna den oppveksten og den omsorgsløsningen DE ønsker, vet jeg at jeg vil få tilbake med renter den dagen jeg blir eldre. Imorgen kan de imidlertid ha fått tilbake tilliten til moren. Kansje de da vil bo 50/50. Kansje de vil bo 60/40 med mest tid hos moren. Uansett løsning vil barna få oppleve maksimalt med tid sammen med begge foreldrene utifra BARNAS behov.