Gjest Gjest_Meg_* Skrevet 23. mai 2008 #1 Skrevet 23. mai 2008 Sliter med selvmordstanker... har psykolog, tar antidepresiva, klarer meg fint i jobb og skole.. har flott kjæreste.. Men ønsket om å dø forsvinner ikke. Det frister, det virker så godt å bare slippe taket, gi faen. Jeg er fortvilet fordi det føles som det aldri forsvinner, tanken bare dukker opp. Høres brutalt ut, men jeg kan gå over ei bru og tenke "jøss, her kan jeg bare hoppe utfor og dø". Har snakket mye med psykologen om det (hatt henne i 3 år, kjempe flink)..men jeg kommer ingen vei. Jeg kan egentlig ikke snakke med noen nære venner/kjæreste/familie, det ville nok blitt dramatisk. Grunnen til at jeg ikke har gjort det/gjør har nok mye med nettopp dem å gjøre... Er det noen som har det likt? som kan si noe om det...forsvinner det med åra? er bare 22 år.. Har slitt med tanken så lenge jeg kan huske
Gjest Gjest Skrevet 24. mai 2008 #2 Skrevet 24. mai 2008 Jeg hadde det slik når jeg var på alderen din. Det tok år men det taket slapp. Håper det går bra med deg også. Ikke vær redd for å ring krise tlf eller ta kontakt med helsevesnet når alt ser som mørkest ut. Og ikke bli fortvilet og lei deg om de sletter denne tråden her. Moderatorene på KG manlger empati og har ikke noen kunnskap om helse, de vil bare beholde helseforumene for å holde antallet oppe.
Gjest Skya Skrevet 24. mai 2008 #3 Skrevet 24. mai 2008 Kjære Gjest. Selvmordstanker tillates ikke på Kvinnguiden. Her inne kan man ikke vite hvem som har kompetanse til å hjelpe, så jeg oppfordrer deg til å ringe Mental Helse, telefonnummer dit er 810 30 030, telefonen er døgnåpen. Der treffer du mennesker som du kan prate med og få råd av. Lykke til. Tråden stenges. Mvh Skya (mod)
Fremhevede innlegg