Kosedyret fra du var liten

[Gjest Poirot]

Bæ Bæ, et lite hvitt lam.

For ikke snakke om Lille bamse, Store bamse, Lille kanin, Store kanin, Ape osv.

Jada, mye fantasi her i gården....

[Malou]

Når vi er inne på fantasi... Selvfølgelig har jeg fortsatt Gule-bamse... Han er som navnet sier, gul... og så er han liten og har litt lange armer fordi han en gang i tiden hadde en enda mindre gul bamse (uten navn) der. Den minste gule bamsen er long gone... Gule-bamse er over 26 år han...

Ellers så hadde jeg også storebamse, lillebamse etc, men hvem vet hvor de har blitt av?

Jennifer

[Midnattsol]

"VOFFE" står enda hjemme hos foreldrene mine. En liten søt hund kjøpt i Amerika og som jeg ønsket meg forferdelig. Det var IKKE trygt å sove uten Voffe. Med litt batterier så går han og bjeffer så det jomer etter. Begynner å bli noe sliten etter alle disse årene, så nå hviler han trygt og godt i senga mi som står hjemme i nord sammen med to andre kosedyr som var og er spesielle for meg.

[koldbruna]

Har også kosebamsen min enda.Den siiter i hylla på boden.Der blir den sittende.Kommer ikke på tale og hive han.

Fikk han da jeg var 2 år og kalte han bampe.

koldbruna

[tuji]

Jeg hadde, og har fremdeles en Holly Hobbie-dukke. Den har mistet hodet minst en gang, og måtte få ny kjloe fordi jeg koste i stykker den gamle.

[Gjest gjesta]

Min står fortsatt i vinduskarmen til mitt første barnerom. Der skal den stå til mamma blir lei den..

Den het Brede, etter min første forelskelse og jeg husker enda dagen jeg vant den på øverste hylle på lykkehjulet Det var tider det.. Nå har den både revnet i ryggen (omsorgsfult sydd igjen av meg kanskje 6 år gammel..Ser ikke ut ) og i skrittet (der hadde jeg ikke begynt noe stort sy-prosjekt) og øret er halveis av..

Brede var dog en rar hund. Rød, hvit og blå.. Men vi hadde mange gode stunder sammen :D

[Gjest gjesta]

Min står fortsatt i vinduskarmen til mitt første barnerom. Der skal den stå til mamma blir lei den..

Den het Brede, etter min første forelskelse og jeg husker enda dagen jeg vant den på øverste hylle på lykkehjulet Det var tider det.. Nå har den både revnet i ryggen (omsorgsfult sydd igjen av meg kanskje 6 år gammel..Ser ikke ut ) og i skrittet (der hadde jeg ikke begynt noe stort sy-prosjekt) og øret er halveis av..

Brede var dog en rar hund. Rød, hvit og blå.. Men vi hadde mange gode stunder sammen :D

[Gjest Donna]

Jeg har en liten gul hund som jeg fikk da jeg ble født. Har igrunnen ikke noe spesielt forhold til den.

Men da jeg var 8 fikk jeg en stor kosehund - DEN elsket jeg - har den ennå med meg. Den har vært med meg gjennom tykt og tynnt. Den har opplevd glede - den har tørket mine tårer - og dem har det vært mange av. Mamma fikk aldri lov å vaske ham - så den lukter en blanding av støv, alder og minner .......en god lukt :oops: Vil ikke røpe navnet hans for det er så speiselt....

Men før jeg fikk denne så fikk jeg en gul kanin - den het Kallekanin selvsagt. Hadde rosa inni ørene sine - det er noe falmet nå. Og den rosa snuten er medtatt og falmet....men de nhar vært elsket ......kommer aldri til å kaste noen av de....!!

hadde en svart hund mamma hadde sydd - den het Guro - var fengslet av Westly bøkene ...........fikk den etter en tur hvor vi passerte en hund med valper - og jeg forelsket meg fullstendig ..da måtte mama sy .....

En gråspraglet kose katt med grønne øyner fikk jeg også ...deilig pus. den satt og holdt en liksom mus i den ene labben .......

Kosedyr er viktige for unger ... :D

[*M*]

Jeg hadde en 50 cm lang løve kjøpt på Hamleys i London, jeg vet ikke hvorfor men jeg kallte den Lancelot. Den er helt flat på midten fordi jeg brukte den som hodepute til jeg va 10. Nå ligger den hjemme i sofaen på rommet mitt. Skal ALDRI kaste den.

Jeg hadde også en bok som min far hadde sa han var liten, dette var min favoritt bok og handlet om en liten kaninjente som strikket pullover til bestefaren sin. Jeg smiler fremdeles når jeg leser denne boken.

[Gjest Tristessa]

Virvel: Du og broren min hadde samme navn på bamsene deres, Bam-bam. Men min bror døpte den om til Iselin, av en eller annen merkelig grunn.

Ellers finner jeg jo mine kosedyr når jeg rydder og graver i skap og slikt, og er det noe som smelter meg, (når ikke babyer og slikt gjør det) så er det de gamle kosedyrene mine. Får nesten vondt av å tenke på at de bor på loftet.

[Gjest Trampe]

Min het Snoopy og var en ekte Snoopy, den hadde jeg med overalt mistet han på bussen og litt av hvert....Han var også med på min eldste brors fest og fikk nok litt spy på seg, mamma måtte ut å kjøpe ny!!! Den gamle leita jeg lenge etter, kunne ikke forstå hvor den var blitt av...Nå er den borte, men jeg har kjøpt en lik til min sønn. ( sambo hadde også Snoopy da han var liten)

[Ruby]

Jeg har det gamle kosedyret mitt ennå, og det er en grå hun med lange ører og triste øyne. Den heter VOFSA, og er litt pjuskete blitt!

[-Fisken-]

Snippi er litt syk, og jeg tror han er død.

Næmen huff, det er ikke greit :blunke:

Jeg hadde en and som het Kvakky..

Kjære lille kvakkynen min:) Tror han var noe av det første jeg kjøpte for mine egne penger, og da var jeg ikke stor..

Han har vært med på litt av vært, blandt annet flere ganger til Helleas.. hihi*

Han har fortsatt plass i sengen min, ligger oppå dynetrekker mitt

[Salamandra]

Fikk min Fridjof, en brun bamse, den første julen min, og han har hengt med i tykt og tynt.

Finnes ikke mange bilder fra når jeg var liten hvor ikke Fridtjof er med.. :D

Nå har sønnen min på 5 arvet han, og det som er litt gøy er at han er like knyttet til Fridtjof som det jeg var...

Pappa fikk en fiks idé for mange år siden, og "opererte" inn en sak i magen hans sånn at han sa "mamma" når han ble lagt på ryggen.

Det var moro en stund, men etterhvert sa han bare "Mæeeee -klikk".. det var ikke like stas..

Jeg har operert ut den snakke-dingsen igjen, så nå er han er like fin.. litt slitt i pelsen, men alle kroppsdeler inntakt.. :D