Vanskelig 8 åring.?

[Mixelite]

Når jeg tenker meg om... En gutt på skolen hennes døde plutselig nettopp. Kan dette ha sammenheng? Hun hadde ikke så stor kontakt med ham, men allikevel...

Det høres jo ikke ulogisk ut! Du er jo godt i gang med å snakke med henne allerede *klapp på skulderen*.

[Gjest Gjest_Jenny_*]

Jeg må si at jeg kjenner meg veldig igjen. *klem til deg - du er ikke alene!*

Vår er nå 12, og jeg har tro på at det vi gjorde da hun var 8-9 er med på at ting fungerer noenlunde nå, til tross for hormoner og pubertet.

Hun begynte som din datter, hørte ikke etter (latet som om hun ikke hørte), ignorerte beskjeder, trasset, var frekk.. du vet, alt mulig for å plage foreldrene.

Det vi gjorde var å begynne å snakke med henne. Hun var et rolig barn som liten, og dermed hadde det blitt til at så lenge hun var rolig og "snill" (hater det uttrykket), så lot vi henne være. Trodde det var best, liksom. Så hadde vi nesten ett år hvor hun var - ja, jeg sier det rett ut - fryktelig! Vi prøvde belønningssystem, både materielle ting, goder osv. Så snudde vi, og prøvde å frata henne goder. Fungerte ikke det heller.

Men så så jeg på SOS Barnevakten en dag, og da så jeg time-out, og tenkte at vi får jo bare prøve. Cluet med time-out er jo å roe ned situasjonen, samt skape refleksjon. Vi brukte time-out til "der og da" situasjonene (8 minutter i trappa) som oppstod, og tok oss god tid til å prate med henne. Vi begynte også å gi henne positiv oppmerksomhet når hun var grei og "snill". Vi voksne begynte mer systematisk å prate med henne, og anerkjenne følelser etc.

Det hjalp. Utrolig men sant, det hjalp. Og den dialogen har vi opprettholdt, og den danner grunnlaget for at ikke hjemmet vårt er den rene katastrofe pga den vandrende hormonbomben vi har gående rundt her..;-)

Ønsker deg lykke til! Hold ut, og ikke gi opp. Fikk jeg med meg at dere ikke bor sammen med pappaen hennes? Dersom det er en steforelder inne i bildet er det veldig viktig at denne ikke melder seg ut, men også viser at han/hun også bryr seg. Det er ikke enkelt, men verdt det!

[Gjest Gjest_frustrert_*]

Ja det stemmer at vi ikke bor sammen med pappa`n hennes. Jeg traff hennes stefar når hun var 5 år og hun rett og slett "forgudet" ham. Dette har nok mye med å gjøre at pappa`n hennes har vært MYE borte, kanskje 2-3 mnd i slengen der han ikke ringte henne engang !! Hun og stefaren har hatt et helt fantastisk forhold og min mann har vært kjempeflink med henne.. Han har lyttet til henne, tatt henne med ut på ting, leker og tuller. han er mer hjemme med henne når hun er syk enn det jeg er nesten, siden jeg jobber nattevakter. Tror vel folk rundt oss sa at både jeg og jenta hadde forandret oss totalt etter vi traff han !!

Men jeg må si at jeg ser at deres forhold har forandret seg litt.. han sier det også at.. "ja, men det er ikke så kjekt å prøve å finne på noe kjekt med henne når hun aldri kan oppføre seg"..

men bare så det er sagt; han har alltid vært flink med å overraske med noe gøy Fikk beskjed om å sette av søndagen denne uken, for han har planer for oss 3.. Jeg vet ikke hva det er engang

Vi prøver å starte med blanke ark hver dag. (klart det tar på når hun er oppe til 01 på natta og det kjennes på morgenen) så jeg synes ikke så synd på henne om hun er trøtt for å si det sånn..

Time out - ok . det prøver vi men jeg vil ikke sette henne på rommet. Da vil liksom soverommet bli forbundet med noe skikkelig negativt til slutt..

Og til slutt, jeg har en fantastisk snill og kjekk jente !! Hun hjelper til, viser omsorg hvis noen er syke, elsker kos og å ligge i armkroken.. Det er bare innimellom når hun kan slå seg skikkelig vrang ! Men vi satser jo på at det går over, bare vi voksne gjør de rette tingene

(jeg var på nattevakt i natt og rapport fra min mann sier at; det var huggorm oppi senga hennes.. Hun sovnet rundt 00.30 )

[Luckyme]

Jeg kan virkelig sette meg inn i din situasjon

Jeg har en sønn på nå 9 år, og vi hadde store problemer med han tidligere! Det kan fortsatt være episoder, men det er minimalt. Noe må man regne med ved at man blir eldre, hormoner og vil utvikler personlighet.

Det som er viktig, og som barn trenger er trygghet, forutsigbarhet( DVS å informere barnet om hva man skal gjøre og når det vil skje) og det viktigste, klare tydelige regler.

Det var til tider virkelig ille med vår guttunge, Mye sikkert pga samlivsbrudd, og vi hadde en 50-50 deling fra han var 4 år. Jeg trodde jeg var verdens snilleste mor og jeg skjønte virkelig ikke hva jeg som mor gjorde galt. Vi kom i en ond sirkel hvor jeg var så frustrert og irritert, så jeg la meg på samme nivå som min sønn, så vi endte opp med å diskutere og krangle høylytt. og min sønn argumenterte tilbake, og i mine øyne var både frekk og ulydig..

Min nye kjæreste observerte, og så samspillet til meg og min sønn.

Vi hadde mange samtaler rundt dette med oppdragelse, og med innfalsvinkler fra ham, endret jeg min oppførsel radikalt.. Kjære tid det var vanskelig å bryte mønstreret, men utfallet av det var dramatisk til det bedre.

Men det er faktisk vi som foreldre som må ta tilbake rollen med å være foreldre, å være den voksne. Det er ikke barna som skal sette sine egne regler, og krangle og være frekk ikjeften hvis det ikke går dems vei. Det er her klare tydelige regler kommer inn. Det må skje en konsekvens i det det oppstår en situasjon.

F.eks: man sitter ved matbordet, og ungen begynner å tulle, kranglete etc..

Gi ungen en advarsel at hvis de fortsetter slik må de gå fra middagsbordet.

De kan komme tilbake hvis de sitter pent og spiser, ellers må de vente til resten er ferdig og de må spise kald mat. Hvis ungen overser dette og fortsetter med tull eller tøys, MÅ man som foreldre gjøre en konsekvens av det, og sende ungen vekk fra bordet.. Synes du det virker hjerterått? Det er en konsekvens av at ungen ikke oppfører seg, og ved at man står på reglene vil ungene etterhvert skjønne at det ikke nytter å tulle ved måten, for slik oppførsel blir ikke godtatt.

Det samme gjelder ved stygg snakk. Sett deg på huk på nivå med ungen, se ungen i øynene og si: Sånn får du ikke lov å snakke til voksne/meg. Ta en time out. (jeg brukte trappen, noen bruker ett hjørne av stua, noen en stol, uansett ett rom hvor det ikke er leker eller noe morsomt å holde på med.)

Gi beskjed at når ungen bestemmer seg for å oppføre seg fint igjen, kan de komme ned tra trappen eller ut av rommet.

Ta en samtale på kvelden/sengekanten når man har lagt seg, og prat om dagen som har vært, om den har vært bra etc etc..

Jeg brukte ett klistremerke system, hvor vi kjøpte inn klistremerke bok, og kjøpte kule klistremerker. på sengekanten da, fant vi ut i sammen hvor mange klistremerker han skulle få. 0 for veldig dårlig oppførsel, 1 for litt bra, 2 for god dag, og 3 for en veldig fin dag!

Etter 4 uker var guttungen forandra.. Klare tydelige regler om hva han fikk lov til, og hva som tilsa Time-out.

Ble langt innlegg dette, men i hvertfall fremgangsmåten funket veldig bra for meg og min sønn, og jeg merker selv jeg har mye større tålmodighet, hvis det nå oppstår situasjoner..

Lykke til

[Gjest Gjest_mamma_*]

Jeg skal ærlig si at jeg ikke har så mye til overs for det systemet du beskriver med stjerner og kryss og sånn. Det har vel å gjøre med at faren min brukte det på meg og bruker det nå på småsøsknene mine har jeg sett, og jeg sliter med endel vonde minner fra da han for eksempel kunne si "Jeg vil ikke ha deg her hvis du skal være sur, da kan du bare dra" (han mente at jeg skulle dra hjem til mamma, jeg var skilsmissebarn. Det var kjipt å føle at jeg ikke var elsket uansett. Det var utrolig lite rom for å ytre sin mening som barn, og ved den minste uenighet ble man innesperret på rommet sitt.

Nå vet jeg ikke hvordan dere er på det andre der, da. Men jeg har nå sett at min far har et system for min fem år gamle bror der han får kryss hvis han blant annet "er grei hele dagen". Jeg syns ikke noe særlig om å forvente av et lite barn at det ALLTID skal være i godt humør, noen ganger må det få rase fra seg også! Og jeg syns heller ikke noe om å belønne god oppførsel med gaver og sånn. Det blir litt feil i mine øyne.

Altså, hva er det de stjernene dere gir henne fører til, og hvordan får hun dem? Jeg syns det er mye bedre med verbal ros hvis man gjør noe bra enn at man for eksempel kan samle poeng til å få noe materielt. Det syns jeg ikke trenger å ha så mye å gjøre med hvordan de oppfører seg egentlig. Skal en unge som er blid og veloppdragen flyte i leker mens en som sliter med aggresjon og atferdsproblemer ikke skal få noe?

Men angående det med leggetider, så blir vel cluet å i hvert fall ikke gi etter, når hun har fått beskjed om at hun skal i seng.. Og det er kanskje lurt å begynne på med blanke ark dagen etter så det ikke utvikler seg dårlig stemning over tid..?

Jeg har aldri vært såå enig med en på KG-forum før.

Har selv aldri brukt disse såkalte belønningssystemer med stjerner, hjerter osv. på mine barn. De er likevel blitt kreative og selvstendige.

La barn få LOV å rase ut, la barn få lov å gråte seg ferdig, det er like naturlig og like viktig som å le og være glad og positiv.

Snakk alltid med barnet etter en "runde raseri" istedenfor å gi et negativt "klistremerke. Også dette med "time out" syns jeg ikke er så bra.

Husk å gi mye oppmerksomhet på det som er positivt og lite på det som er negativt. Har ikke jenta di spes. problemer hu strir med så tror jeg dette vil gå over hvis dere ikke vier det så mye oppmerksomhet. Virker også som det er en ut-testing av faren. Så der må nok han vise tydelig hvem som er sjefen.

Viser også til innlegget over av gjest.

Stå på!

[Gjest Naria]

hvis hun klarer å være snill med katten en HEL dag (nettopp fått oss en liten krabat, stakkars som hun sliter i den

Hvis barnet ditt plager katten er hun rett og slett ikke klar for å ha kjæledyr og du bør for kattens skyld omplassere den snarest. Du kan ikke la datteren din plage dyret!

[Gjest Gjest_frustrert_*]

Hvis barnet ditt plager katten er hun rett og slett ikke klar for å ha kjæledyr og du bør for kattens skyld omplassere den snarest. Du kan ikke la datteren din plage dyret!

Næh? Du mener vel ikke det at jeg ikke bør la henne plage katten? :klø: helt utrolig hva folk klarer å lese mellom linjene her altså

Kanskje jeg skal ordlegge meg riktig... Hun har en tendens til å tro at pusen har lyst på kos HELE tiden og det er veldig kjekt å bære den ... Ellers har pusen har det veldig fint hos oss, takk

[Gjest Naria]

Hun kan få en stjerne hvis hun for eksempel har klart å legge seg eksemplarisk en kveld, hvis hun klarer å være snill med katten en HEL dag (nettopp fått oss en liten krabat, stakkars som hun sliter i den

Næh? Du mener vel ikke det at jeg ikke bør la henne plage katten? :klø: helt utrolig hva folk klarer å lese mellom linjene her altså

Kanskje jeg skal ordlegge meg riktig... Hun har en tendens til å tro at pusen har lyst på kos HELE tiden og det er veldig kjekt å bære den ... Ellers har pusen har det veldig fint hos oss, takk

Hvis datteren din ikke lærer seg at hun ikke skal plage katten, så bør dere ikke ha katt. Det står jeg for!

[Gjest vimselot]

Du verden, ts. Jeg har heller aldri vært noen supermamma, og har opplevet tull og tøys fra f.eks åtte-tiåringer når det er sengetid, men i den alderen mener jeg barn kan være litt lengre oppe i helgene og legge seg til normal tid i uka. I ferien kan barna også være lenge oppe og da mener jeg leenge, over midnatt om de vil, bare de voksne også har en annen døgnrytme enn normalt og er tilstede.

Når jeg sier "du verden" mener jeg din manns holdning. Ingenting nytter osv...

Stjerner i boka er vel kanskje ikke like populært mer, men det går an å forklare at man trenger søvn for å få maks utbytte av neste dag, og at det er spesielt viktig når det gjelder skolen og det å tilegne seg kunnskap.

Har hun tv og pc på rommet slik at hun kan holde på alene der inne på kveldene? Da ville jeg fortalt henne at den blir flyttet til stua hvis hun ikke hører etter. Jeg har kun lest hovedinnlegget.

Ser du har fått mange svar og vet barn er forskjellige. Husker selv at jeg prøvde å tøye leggetidene sammen med mine søsken og at vi klarte det noen ganger en stund i det skjulte, men ble alltid oppdaget. Da fikk vi bare beskjed om å gå og legge oss. Var det noe spennende på tv, hendte det at det ble gjort unntak i helgene, men ikke hvis det ikke egnet seg for barn.

Du og din mann må snakke sammen, men det har du kanskje fått råd om alt.

Hun er åtte år og noen kommer i førpuberteten i den alderen. Å straffe og å premiere tror jeg ikke mye på, jeg tror på å forklare ting og oppgi grunnene til hvorfor det må være og er slik.

Så kan dere møte henne på midten og kanskje avtale at hun får være litt lengre oppe fredag og/eller lørdag f.eks., leie en dvd, gå på kino sammen eller spise ute sammen litt tidlig på en lørdag. Men dere som foreldre kan ikke binde dere opp hver helg, dvs hver helgekveld.

Ang pus og åtteåringer, hadde jeg en lillesøster som var ekstremt opptatt av katten vår, men katta fant seg i behandlingen, dvs å bli koset med og vugget og lagt i dukkevogn m.m. Den malte og virket som den likte seg, det var en utekatt, leste bare deler av tråden nå, men en katt vil klore hvis den synes det går for langt.

[Gjest Gjest]

...men i den alderen mener jeg barn kan være litt lengre oppe i helgene og legge seg til normal tid i uka. I ferien kan barna også være lenge oppe og da mener jeg leenge, over midnatt om de vil, bare de voksne også har en annen døgnrytme enn normalt og er tilstede.

Det der vil variere veldig fra barn til barn. Min stesønn på 10 kan rett og slett ikke få være oppe til etter midnatt i feriene. Vi har prøvd! Greia er at han uansett våkner senest klokka ti neste dag. Og har han da ikke kommet seg i seng i god tid før midnatt, så har vi en sur og grinete unge hele neste dag. Det er ikke godt verken for han eller noen rundt han. Humøret hans er svært avhengig av nok søvn. Derfor legger han seg halv ti (ja det er tidlig, men for hans del så trengs det) når det er skole neste dag, og er oppe til senest klokka 11 enten det er helg eller ferier. Vi skulle gjerne latt han være oppe til over midnatt om somrene (det gjorde jeg selv som barn, spilte badminton ute i midnattsola klokka ett på natta!), men det går dessverre ikke.