Angst/Depresjon

[Gjest j91]

Følelsen av tungthet, følelsen av forvirring, frykt, fortvilelse, svakhet. Det vil ikke slippe taket, Henger fast som en intens blodigle, suger energien og gleden fra meg. Vil slippe taket. Vil gi opp, vil føle frihet. Ikke mer fanget av tankene, men fri, fredelig, borte…. Folk forvirrer meg og gjør meg usikker. Kan jeg stole på de? Skal jeg ignorere varsler og leve i god tro? Jeg frykter en ny knekk, nye følelsesmessige fall. Jeg vil beskytte meg selv, men samtidig elske de som elsker meg. Sykdom. Jeg lever fra dag til dag, sliten, trøtt, redd, noen ganger ikke redd i det hele tatt. Gi meg den smerten. Jeg vet jeg har skapt mye av av problemene mine selv, men folk forstår meg ikke. De har aldri skjønt hvordan jeg har det inni meg. Må få det ut, må leve litt på kanten av stupet. Lyst på rus, ikke alkoholrus, annen rus. Vil slappe av, slippe anspentheten, frykten, forvirringen. Borte. Borte fra verden. Slippe taket, bli fri. Elsker tore, er som en solstråle gjennom et mørkt skylag. Prøver alltid å støtte meg, men klarer ikke slippe han helt inn. Er redd. Redd for å vise følelsene mine, for jeg er et følelsesmessig kaos. Og han har nok med å takle sine egne problemer. Så tapper og snill han er. Elsker han.

Ble litt sjokkert selv når jeg leste det jeg hadde skrevet"/ Har dere noen kommetarer eller føler likhet?