Serenity88 Skrevet 19. mai 2008 #21 Skrevet 19. mai 2008 Jeg er også ganske enig i det Transmo sier, men han har litt av en måte å skrive det på! Han kunne kanskje vært tydeligere Er det mennesker du vet ikke vil takle at du bruker medisiner/går til psykolog og mener at du er et svakt menneske av den grunn så trenger man ikke si det hvis man vet at en konfrontasjon vil ødelegge mer enn å fikse ting! Takler man den konfrontasjonen og vet at man klarer å si ting tilbake på en god og effektiv måte ser jeg ikke noe problem i å fortelle hele verden det! Dette er jo mest for å beskytte seg selv, og vil man at alle skal vite det og mener at man kan gjøre dette mindre stigmatiserende enn det er så kjør på sier nå jeg! Han leste nok TS sitt innlegg som om h*n var redd for å måtte forklare seg selv og hvorfor h*n gikk til psykolog, hvis det ikke er et problem så er det jo bare å se bort ifra Transmo sitt råd. Det Transmo snakker om er jo skrevet i mange bøker (hvordan unngå å bli tråkket på av psykopater/mobbere), det er jo opplagt at man ikke skal begynne å krangle med en som allerede har bestemt seg for at mennesker som går til psykolog er svake, eneste personen det går utover da er jo en selv! Håper møte med psykologen gikk bra idag! Du har ingenting å være flau for, selv om noen fortsatt synes det er svakt å søke hjelp. De har antakelig større problemer enn oss som faktisk går til psykolog
Gjest Gjest Skrevet 19. mai 2008 #22 Skrevet 19. mai 2008 Behandling av panikkangst gjøres ved cognetive behaviour therapy (CBT), dette er ikke konfronterende. Systematic desensitization brukes i liten grad. Under CBT så får pasienten tips og teknikker for å håndtere sine følelser. Dere som er krasse mot TS bør virkelig tenke dere om, det koster mye for TS å skriver her inne også.
Gjest Sisu Skrevet 19. mai 2008 #23 Skrevet 19. mai 2008 Heh, hvorfor tolket jeg automatisk angst = sosial angst? Det er det vel bare du som vet.... Skal jeg komme med et oppmuntrende innlegg nå også, eller er det for sent? Du kan jo prøve - uten ironi eller sarkasmer av noe slag. Surprise me!!
Gjest Gjest Skrevet 19. mai 2008 #24 Skrevet 19. mai 2008 Jeg har omsider fått time hos psykolog, skal dit i dag. Gruer meg litt, vet ikke hva det vil gå ut på og hvordan det foregår. Men er glad for å få hjelp. Får bare håpe at psykologen er ok... Det rare er følgende: jeg har blitt møtt med masse forståelse fra andre om angsten min; Både den og medisinene jeg går på er på en måte "akseptert". Men å gå i terapi er visst noe jeg burde skamme meg over, virker det som. Flere som har opplevd det? Hvordan gikk det? Var det litt enklere enn du trodde?
Transmogrifier Skrevet 19. mai 2008 #25 Skrevet 19. mai 2008 Systemic desensitization er faktisk heller ikke standar behandling for panikkangst. Nei, jeg aner ikke hvorfor jeg feilkoblet og trodde det var snakk om annen type angst. Argumentene dine er helt forkastelige! Hvilke av dem da? Slike innlegg som du skriver kan få alvorlige konsekvenser og det finnes ingen unnskyldning for slik oppførsel. Jeg er helt enig med deg at det ikke er noe bra å unnskylde oppførselen sin. Videre så unngår man faktisk benzo eller sobril/valium så lenge det er mulig. Det skjønner jeg. Men de er veldig hjelpsomme for de som trenger dem. Transmogrifier, du burde skamme deg Jeg synes ikke det er noe bra å skamme meg. Er det din profesjonelle mening, at skam gjør meg noe godt? Eller ville du bare ventilere litt?
Gjest LanaLane Skrevet 19. mai 2008 #26 Skrevet 19. mai 2008 Jeg vet hva du mener fordi jeg har gått til psykolog selv. Det er utrolig godt å snakke med en objektiv part, selv om alle venner sier de støtter deg. Bare samboeren min visste det først, og etter et halvt år sa jeg det til vennene mine. De ble helt sjokkerte, fordi de ante ingenting om problemene mine(har alltid vært sprudlende og morsom foran dem) men de ble i grunn mer sjokkerte over at jeg ikke hadde sagt noe til dem. Alle skulle ha hatt en psykolog i ny og ne, en som de kan spy alt ut til uten å være redd for skjeve blikk og man kan være seg selv, snufse og grine og snørre, uten å være redd for at de skal synes du er rar. Lykke til! Du kommer til å føle deg så utrolig mye bedre:) Og vennene dine kommer til å støtte deg, kanskje de har mistanke om panikkangsten din allerede? Husk at vi alle trenger støtte en gang i blant:)
leandra Skrevet 19. mai 2008 #27 Skrevet 19. mai 2008 Hvordan gikk det med deg idag? Spennende med første gang hos ny psykolog. De er jo som folk flest, noen har man god kjemi med og noen har man det ikke med. Håper du syntes det gikk greit. Det tar jo litt tid før man får kartlagt situasjonen skikkelig og kommer igang med behandling. Jeg synes det er tøft at du har grepet tak i problemet ditt og ønsker hjelp. Det vitner om stor styrke, spør du meg. Svakhet er ikke å søke hjelp, men å unngå problemene. Da blir de som regel mye verre, er min erfaring. Lykke til
Gjest Sisu Skrevet 19. mai 2008 #28 Skrevet 19. mai 2008 (endret) Hvordan gikk det? Var det litt enklere enn du trodde? Jeg vet hva du mener fordi jeg har gått til psykolog selv. Det er utrolig godt å snakke med en objektiv part, selv om alle venner sier de støtter deg. Bare samboeren min visste det først, og etter et halvt år sa jeg det til vennene mine. De ble helt sjokkerte, fordi de ante ingenting om problemene mine(har alltid vært sprudlende og morsom foran dem) men de ble i grunn mer sjokkerte over at jeg ikke hadde sagt noe til dem. Alle skulle ha hatt en psykolog i ny og ne, en som de kan spy alt ut til uten å være redd for skjeve blikk og man kan være seg selv, snufse og grine og snørre, uten å være redd for at de skal synes du er rar. Lykke til! Du kommer til å føle deg så utrolig mye bedre:) Og vennene dine kommer til å støtte deg, kanskje de har mistanke om panikkangsten din allerede? Husk at vi alle trenger støtte en gang i blant:) Hvordan gikk det med deg idag? Spennende med første gang hos ny psykolog. De er jo som folk flest, noen har man god kjemi med og noen har man det ikke med. Håper du syntes det gikk greit. Det tar jo litt tid før man får kartlagt situasjonen skikkelig og kommer igang med behandling. Jeg synes det er tøft at du har grepet tak i problemet ditt og ønsker hjelp. Det vitner om stor styrke, spør du meg. Svakhet er ikke å søke hjelp, men å unngå problemene. Da blir de som regel mye verre, er min erfaring. Lykke til Tusen takk for varme og gode ord og omtanke. Det gikk veldig fint, og psykologen virket grei, synes jeg. Selvsagt kom det noen tårer underveis men det stod heldigvis Kleenex klar... Tror det skal bli nyttig for meg å få rusket litt opp i "alt". Jeg virker også veldig blid og sprudlende på utsiden LanaLane, og er på en måte vokst opp med å holde fasaden for enhver pris nesten. Det kan nok bli for mye av det gode. Endret 19. mai 2008 av Sisu
Transmogrifier Skrevet 19. mai 2008 #29 Skrevet 19. mai 2008 (endret) Hva med å starte en dagbok om det her da? Sisus paniske reise tilbake til normaliteten. Det hadde blitt en ganske kul blogg. Jeg ville lest den! Fint at psykologen ikke var usympatisk. Endret 19. mai 2008 av Transmogrifier
Furstina Skrevet 19. mai 2008 #30 Skrevet 19. mai 2008 Tråden rydded litt Se reglerne /Furstina (moderator)
Gjest Gjest Skrevet 19. mai 2008 #31 Skrevet 19. mai 2008 Behandling av panikkangst gjøres ved cognetive behaviour therapy (CBT), dette er ikke konfronterende. Systematic desensitization brukes i liten grad. Under CBT så får pasienten tips og teknikker for å håndtere sine følelser. Dere som er krasse mot TS bør virkelig tenke dere om, det koster mye for TS å skriver her inne også. Men dette er da heller ikke den eneste måten å behandle pannikangst på. Det finnes også mange andre mer konfronterende måter. Mye synsing her inne i dag. Men enig i at man ikke skal være krass til TS som er flink som ønske rå jobbe med problemene. Så fint at du syntes å komme over ens med psykologen. Husk at terapien også krever din aktive deltakelse og at du gir klart uttrykk for hva du trenger og hva som passer deg best, og at du må gi beskjed dersom du opplever det som lite nyttig slik at dere sammen kan komme frem til hva som vil være nyttig. Jeg skjulle helst ønske at min psykpolog var tankeleser sånn sett for jeg syntes det er vanskelig å ta opp ting, men har funnet ut at jeg ikke akkurat kan kreve at psykologen skal være det. Hahaha
Gjest Sisu Skrevet 19. mai 2008 #32 Skrevet 19. mai 2008 Hva med å starte en dagbok om det her da? Sisus paniske reise tilbake til normaliteten. Det hadde blitt en ganske kul blogg. Jeg ville lest den! Det var kanskje et lurt tips, som du kan komme til å angre dypt på, kanskje...? Spørsmålet er bare hva som er normalt - eller ikke. Hm. Regner med mange konstruktive tilbakemeldinger fra deg. Hvis jeg begynner å skrive, da. Time will show.
lillesky Skrevet 19. mai 2008 #33 Skrevet 19. mai 2008 Ikke dumt med dagbok, enten på "vanlig" papir eller her på KG.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå