I dag skal jeg til psykolog

[Gjest Sisu]

Jeg har omsider fått time hos psykolog, skal dit i dag. Gruer meg litt, vet ikke hva det vil gå ut på og hvordan det foregår. Men er glad for å få hjelp. Får bare håpe at psykologen er ok...

Det rare er følgende: jeg har blitt møtt med masse forståelse fra andre om angsten min; Både den og medisinene jeg går på er på en måte "akseptert". Men å gå i terapi er visst noe jeg burde skamme meg over, virker det som. Flere som har opplevd det?

[Gjest abraxa]

Det logiske er å ikke bry seg med hva andre mener om dine personlige gjøremål. Dette er også det eneste virkemiddelen for at vi noengang skal få bukt med fordommer rundt psykiske problemer; ved å være åpne om at de finnes og at folk selvsagt ikke klarer alt på egenhånd. Hvis du skal la livet ditt styres av andres fordommer så blir det et møysommelig liv å leve. Det beste er å jobbe med sin egen selvtillitt og takle eventuelle hevede øyenbryn. Du trenger ikke rettefrdiggjøre noe som helst for noen som helst annen enn deg selv.

Endret 19. mai 2008 av Furstina

[Serenity88]

Heisann!

Jeg gikk til psykolog når jeg var yngre (fra jeg var 16-18), hjalp meg vel egentlig ingenting. Så mitt tips til deg er å åpne deg, ikke la psykologen begynne å prate om hva som kanskje forstyrrer deg og plager deg fordi det som regel er feil Nå har vi litt forskjellige diagnoser, jeg led av depresjon på grunn av "snill pike" opp gjennom årene og brukte heller aldri medisiner. Ikke vær redd for å bytte psykolog heller! Selvfølgelig gi det noen ganger, men føler du at dere ikke kommer overens og ikke er på samme side er det ikke noe vits i å fortsette for det gjør ikke deg noe bedre!

Når det gjelder andre så har jeg alltid fått forståelse, hadde jeg sagt at jeg gikk på medisiner så kanskje ikke (her er det helt omvendt). Nå var jo jeg ung og de fleste unge personer er klar over at mange trenger noen å snakke med. Så kanskje mer akseptert hos litt yngre personer? Alle i familien støttet meg og alle venner.

Hvis det er noen som blir forvirret og begynner å skyve deg bort så sett deg ned med den personen og forklar så godt du kan hva det er du går gjennom nå og hvordan du skal løse det. Du må også gi folk tid, det er vanskelig for noen som er glad i deg å se at du blir dårlig.

Lykke til hos psykologen idag, ingenting å være redd for

[lillesky]

Ta det som det kommer! I begynnelsen må psykologen bli kjent med deg. Og det er ikke farlig eller flaut å gå til psykolog. Tvert i mot, det å gå til psykolog viser styrke, synes jeg.

Endret 19. mai 2008 av lillesky

[Serenity88]

Ta det som det kommer! I begynnelsen må psykologen bli kjent med deg. Og det er ikke farlig eller flaut å gå til psykolog. Tvert i mot, det å gå til psykolog viser styrke, synes jeg.

Skriver under på den

[Gjest Sisu]

Det å behøve hjelp fra psykolog er vel ikke synonymt med å være "svak og unormal"?? Jeg fungerer flott, er ikke sykmeldt og har det veldig bra. Behøver bare hjelp til å finne ut av angsten min og hvor den kommer fra, noe jeg ikke klarer på egenhånd. Hvorfor skal jeg skamme meg over det?

Jeg er faktisk veldig stolt av at jeg til slutt våget å gå og be om hjelp. Det er jo slike holdninger som du har som virker stigmatiserende. Kan vi ikke heller oppmuntre hverandre i forumet her??

Endret 19. mai 2008 av Furstina

[Transmogrifier]

Men hvorfor i all verden skal jeg tie av hensyn til "de andre"? Det å behøve hjelp fra psykolog er vel ikke synonymt med å være "svak og unormal"?? Jeg fungerer flott, er ikke sykmeldt og har det veldig bra. Behøver bare hjelp til å finne ut av angsten min og hvor den kommer fra, noe jeg ikke klarer på egenhånd. Hvorfor skal jeg skamme meg over det?

Jeg er faktisk veldig stolt av at jeg til slutt våget å gå og be om hjelp. Det er jo slike holdninger som du har som virker stigmatiserende. Kan vi ikke heller oppmuntre hverandre i forumet her??

Er det holdningen min om at det kan være lurt å holde kjeft en stund som du finner stigmatiserende? Eller tror du jeg mener du ikke er verdt noe som menneske fordi du har sosial fobi?

Poenget mitt var ikke at du skulle tie av hensyn til andre. Poenget mitt var at du skulle tie av hensyn til deg selv. Men det kan også tenkes at terapeuten vil at du skal være åpen, for å tvinge deg til å bli mer fleksibel i omgang med andre når det gjelder dine svake punkter.

Jeg vil ikke oppmuntre å si at folk er mer forståelsesfulle enn de er. Om du kommer til det punktet hvor du utvikler verbale teknikker som lar deg beholde selvrespekten, uten at du begynner å bortforklare om du blir utsatt for kampretorikk, så er det nok det aller beste.

[Gjest Sisu]

Eller tror du jeg mener du ikke er verdt noe som menneske fordi du har sosial fobi?

Panikkangst er diagnosen min. Ikke sosial fobi.

Vil ellers takke de som kommer med oppmuntrende innlegg her.

Endret 19. mai 2008 av Sisu

[Transmogrifier]

Panikkangst er diagnosen min. Ikke sosial fobi.

Heh, hvorfor tolket jeg automatisk angst = sosial angst? Jeg trenger en kaffe til.

Skal jeg komme med et oppmuntrende innlegg nå også, eller er det for sent?

Endret 19. mai 2008 av Transmogrifier

[Gjest Gjest]

Får bare håpe at psykologen er ok...

Lykke til! Og husk at det ikke er noen skam å be om å bli henvist til en annen psykolog om kjemien ikke stemmer. At psykolog og pasient har en kjemi som stemmer er faktisk helt avgjørende for behandlingen.

Men gi psykologen et par sjanser.

[Gjest Gjest]

Poenget mitt var ikke at du skulle tie av hensyn til andre. Poenget mitt var at du skulle tie av hensyn til deg selv. Men det kan også tenkes at terapeuten vil at du skal være åpen, for å tvinge deg til å bli mer fleksibel i omgang med andre når det gjelder dine svake punkter.

Kanskje du skulle la vær å uttale deg om noe du overhode ikke kan noe om! Om man ikke er åpen så kommer man ikke lengre og det er noe psykolgen din vil vektlegge.

[Sol79]

Spør du meg er det mye mer stuerent og gå til psykolog i stedenfor å bruke medisiner. Medisiner utsetter problemet, mens hos psykologen prøver du å bearbeide det. Det skal du være stolt av!

[Gjest Gjest]

Spør du meg er det mye mer stuerent og gå til psykolog i stedenfor å bruke medisiner. Medisiner utsetter problemet, mens hos psykologen prøver du å bearbeide det. Det skal du være stolt av!

Man skal ikke skamme seg over å bruke medisiner. Ikke alt kan bearbeides og ikke alle er klare for å bearbeide.

Det viktigste er at man oppsøker hjelp.

[Transmogrifier]

Kanskje du skulle la vær å uttale deg om noe du overhode ikke kan noe om! Om man ikke er åpen så kommer man ikke lengre og det er noe psykolgen din vil vektlegge.

Jeg burde nok visst en del mer om dette emnet. Men det er ganske vanlig at man tar ting skritt for skritt, og ikke er åpen om svakhetene sine til folk som kan potensielt såre en, før en har lært å omgås kritikk og sårende angrep/ holdninger som jeg beskrev i første innlegg. Om du søker på systematic desensitization og Joseph Wolpe, så vil du finne ut av det.

[Transmogrifier]

Spør du meg er det mye mer stuerent og gå til psykolog i stedenfor å bruke medisiner. Medisiner utsetter problemet, mens hos psykologen prøver du å bearbeide det. Det skal du være stolt av!

Hvorfor må det være enten eller? Panikkangst, etter hva jeg har skjønt, behandles som regel med både en selektiv serotonin reuptake hemmer, og et medikament av samme typen som sobril og valium. Noen beholder medisinene over lang tid, andre kan trappe ned.

[Gjest Bellatrix]

Jeg tror dette er første gangen jeg er enig med Transmo. Selvsagt er det viktig å ikke skamme seg og å være åpen. Samtidig er det viktig å beskytte seg selv. Alle har ikke rett til å vite alt om deg. Om du likevel har fortalt om psykologen og fått negativ respons må du prøve å tenke på at det er den som gir den negative responsen det er noe galt med, ikke deg.

[Sol79]

Hvorfor må det være enten eller? Panikkangst, etter hva jeg har skjønt, behandles som regel med både en selektiv serotonin reuptake hemmer, og et medikament av samme typen som sobril og valium. Noen beholder medisinene over lang tid, andre kan trappe ned.

Altfor mange leger er så slepphendte med å skrive ut medsiner. De burde heller skrive en henvisning til psykolog. Det burde være minstekravet.

[Gjest Gjest_Tea_*]

Jeg burde nok visst en del mer om dette emnet. Men det er ganske vanlig at man tar ting skritt for skritt, og ikke er åpen om svakhetene sine til folk som kan potensielt såre en, før en har lært å omgås kritikk og sårende angrep/ holdninger som jeg beskrev i første innlegg. Om du søker på systematic desensitization og Joseph Wolpe, så vil du finne ut av det.

så du har utdanning innen psykologi slik at du kan drive med systematic desensitization? Og dette gir deg rett til å angripe ukjente på nett uten å vite hvilke konsekvenser dette faktisk kan føre til?

Om du hadde hatt noen som helst kunnskap om psykologi og systemativ desensitization så hadde du visst at dette skal foregå i kontrollerte former etter at pasienten har bygget opp forsvars mekanismer og at pasienten ALLTID skal ha muligheten til å trekke seg tilbake på trygg grunn.

Systemic desensitization er faktisk heller ikke standar behandling for panikkangst.

Argumentene dine er helt forkastelige! Slike innlegg som du skriver kan få alvorlige konsekvenser og det finnes ingen unnskyldning for slik oppførsel. Så ikke prøv å dra inn svada-kunnskapen din.

Videre så unngår man faktisk benzo eller sobril/valium så lenge det er mulig.

Lykke til TS.

Endret 19. mai 2008 av Furstina

[Gjest Gjest]

Altfor mange leger er så slepphendte med å skrive ut medsiner. De burde heller skrive en henvisning til psykolog. Det burde være minstekravet.

Dette er jeg enig i, men ventelistene hos psykologer er dessverre veldig lange. De fleste psykologer koster også mye for pasienten.

[Gjest Gjest_Lindy_*]

Jeg er enig med Transmo! Skjønte dere ikke at det han sa først IKKE var hans meninger, men logikken til folk som tenker sånn?