Hvordan avlyse bryllupet - en uke igjen?

[Gjest Gjest]

Hvordan avlyse bryllupet når det bare er en uke igjen?

Jeg har fått kalde føtter!!!

Er det virkelig han jeg vil dele resten av livet med?

Er det vi har alt?

Tusen spørsmål surrer rundt i hodet mitt hele tiden, og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre! Avlyser vi nå er det nok slutt for alltid. Og det kan godt hende at han er den rette, jeg er bare så innmari usikker akkurat nå!

Hva gjør man? Føler meg fanget og bundet fast!

Jeg har gledet meg til bryllupet helt fra forlovelsen, gått gjennom all planlegging med den største iver, men nå er alt som blåst bort! Jeg gruer meg!

Og hvordan avlyse? Det er ikke bare-bare å ringe rundt til alle man kjenner og fortelle at det ikke blir noe bryllup avlikevel! Hva med alle pengene foreldrene våre har lagt i det, alle gavene, alle reservasjonene, alt sammen - det er tragisk å tenke på økonomi og praktiske ting i en sådan stund, men jeg kan ikke la være å gjøre det.

Men det må da være bedre å avlyse nå enn å skille seg om kort tid? Men hva om jeg angrer!

Er det bare bryllupsnerver? Eller er dette et tegn på at han rett og slett ikke er den rette?

Hjelp meg!!!!

[LilleMy28]

Høres ut som vanlige nerver...

Dersom dere skal gifte dere i kirke ville jeg tatt en tlf til presten, han eller hun har mest sannsynligvis vært borti "sånne som deg" før og kan hjelpe til å veilede deg.

Ellers ville jeg pratet med noen andre erfarne om det, for det høres ut som en ganske normal reaksjon for meg.

[Poison Ivy]

Syns det høres ut som nerver, jeg.

[Gjest Piper]

Ønsker du å avslutte forholdet til denne mannen? Eller er det bare litt usikkerhet akkurat nå, men at du ønsker å fortsette forholdet med han men uten å gifte dere? Er det det siste vil jeg si at du ikke bør avslyse, for mest sannsynlig er det nerver. Men på den andre siden, får man så store nerver at man vurderer å avlyse hele bryllupet, kan man vurdere om dette virkelig er mannen du ønsker å dele hele livet med.

Uansett så bør du tenke deg godt om, for det er nok fåtallet som vil ha forståelse for at du velger å avlyse bryllupet så seint. Men nå skal ikke du tenke på alle andre, men på deg selv.

[Wonders]

hva har dere sammen som gjør at du vil være med han for alltid?

så dr.phil hadde 3 par i dr. phil huset sitt som var forlovet, men de hadde ikke tenkt over; Økonomi, verdier og holdninger, svigerforeldre, religion, karriere, ønsker og drømmer, osv.

Ikke noe var gjennomtenkt, de ville bare gifte seg, noen hadde barn osv...

Let litt på youtube, om du kan finne det, og kanskje det tennes noen lys hos deg. I det minste gjør deg mer klarsynt.

Snakk med din tilkommende. Finn ut alt - sammen. DU trenger ikke gå med dette alene.

[Gjest Phoenix]

Man avlyser ikke et bryllup når det er en uke igjen. Da gjennomfører man dagen og forsøker å jobbe med det man synes er vanskelig.

[rsa]

Man avlyser ikke et bryllup når det er en uke igjen. Da gjennomfører man dagen og forsøker å jobbe med det man synes er vanskelig.

Dette var ikke et godt råd. Noen ganger er det til det beste å avlyse et bryllup. Det kommer helt an på situasjonen. I ditt tilfelle, TS, så vil jeg gjøre som noen over her har foreslått. Kjenn etter hvorfor du plutselig nøler, og snakk med noen du stoler på. Presten var et veldig godt forslag. Evt. noen andre du våger å ta det opp med.

Hvis jeg har skjønt deg rett, så har "angsten" dukket opp nå i det siste, og det tyder på bryllupsnerver. Bryllupsnerver er vanlig, og ikke minst lov. Man skal ta det seriøst, og komme fram til hvorfor man føler som man gjør. Nå er det jo ikke lenge igjen til du egentlig skal gifte deg, så bruk tiden utrolig effektivt. Lykke til uansett hva det blir til, men altså: ikke gift deg bare fordi det er kort tid til bryllupet. Det er en elendig grunn.

[Gjest Phoenix]

Dette var ikke et godt råd. Noen ganger er det til det beste å avlyse et bryllup. Det kommer helt an på situasjonen. I ditt tilfelle, TS, så vil jeg gjøre som noen over her har foreslått. Kjenn etter hvorfor du plutselig nøler, og snakk med noen du stoler på. Presten var et veldig godt forslag. Evt. noen andre du våger å ta det opp med.

Hvis jeg har skjønt deg rett, så har "angsten" dukket opp nå i det siste, og det tyder på bryllupsnerver. Bryllupsnerver er vanlig, og ikke minst lov. Man skal ta det seriøst, og komme fram til hvorfor man føler som man gjør. Nå er det jo ikke lenge igjen til du egentlig skal gifte deg, så bruk tiden utrolig effektivt. Lykke til uansett hva det blir til, men altså: ikke gift deg bare fordi det er kort tid til bryllupet. Det er en elendig grunn.

Tipper jeg hadde fått mer nerver og angst av å avlyse et bryllup, såre mannen i mitt liv, bli lagt for hat av to familier og bli uglesett resten av mitt liv enn å ta det for hva det er; nerver fordi den store dagen nærmer seg. Da bruker man hodet sitt og tenker gjennom følelsene sine, snakker med sin tilkommende, sin mor eller en venninne og får ut gørra, man avlyser ikke et bryllup som involverer så mange mennesker og koster så mye penger.

Da hadde jeg heller skilt meg igjen hvis det virkelig viste seg å være slik at jeg ikke ville ha fyren likevel.

[rsa]

Tipper jeg hadde fått mer nerver og angst av å avlyse et bryllup, såre mannen i mitt liv, bli lagt for hat av to familier og bli uglesett resten av mitt liv enn å ta det for hva det er; nerver fordi den store dagen nærmer seg. Da bruker man hodet sitt og tenker gjennom følelsene sine, snakker med sin tilkommende, sin mor eller en venninne og får ut gørra, man avlyser ikke et bryllup som involverer så mange mennesker og koster så mye penger.

Da hadde jeg heller skilt meg igjen hvis det virkelig viste seg å være slik at jeg ikke ville ha fyren likevel.

Som jeg skrev innledningvis må man se an situasjonen. Jeg råder heller ikke TS til å avlyse bryllupet, men til å tenke seg godt om og evt. få hjelp

Sånn du skrev svaret ditt virket det som man uansett situasjon skulle gjennomføre bryllupet, og det var det jeg reagerte på.

Så da er vi vel bortimot enige.

[Gjest Phoenix]

Som jeg skrev innledningvis må man se an situasjonen. Jeg råder heller ikke TS til å avlyse bryllupet, men til å tenke seg godt om og evt. få hjelp

Sånn du skrev svaret ditt virket det som man uansett situasjon skulle gjennomføre bryllupet, og det var det jeg reagerte på.

Så da er vi vel bortimot enige.

Har fyren gruppevoldtatt alle niesene dine synes jeg ikke man nødvendigvis skal gjennomføre det, men man bør følge planen i de fleste tilfeller.

[Leo]

Har fyren gruppevoldtatt alle niesene dine synes jeg ikke man nødvendigvis skal gjennomføre det, men man bør følge planen i de fleste tilfeller.

Så det er lurt å gifte seg i august å ta ut separasjon i desember? Been there, done that... (Og han hadde definivt ikke gruppevoldtatt noen!)

Jeg var usikker og kan i ettertid si at jeg burde ha avlyst, men jeg kan ikke si at trådstarter bør gjøre det samme. Mitt råd er å kjenne på "magefølelsen" og er den dårlig, ja, så er det bedre å avlyse enn å gjennomføre.

[Gjest Gjest_ella_*]

Tipper jeg hadde fått mer nerver og angst av å avlyse et bryllup, såre mannen i mitt liv, bli lagt for hat av to familier og bli uglesett resten av mitt liv enn å ta det for hva det er; nerver fordi den store dagen nærmer seg. Da bruker man hodet sitt og tenker gjennom følelsene sine, snakker med sin tilkommende, sin mor eller en venninne og får ut gørra, man avlyser ikke et bryllup som involverer så mange mennesker og koster så mye penger.

Da hadde jeg heller skilt meg igjen hvis det virkelig viste seg å være slik at jeg ikke ville ha fyren likevel.

Poenget her er väl att det kanske inte är mannen i hennes liv, eller?

Och jag måste då säga att jag hoppas verkligen ingen ev gifter sig med mig med tanke på att "man kan ju alltids skilja sig".

Hellre bli dumpad vid altaret så att säga och få en changs att gå vidare än att bli lurad in i en verklighet som inte stämmer.

[Gjest Phoenix]

Poenget her er väl att det kanske inte är mannen i hennes liv, eller?

Och jag måste då säga att jag hoppas verkligen ingen ev gifter sig med mig med tanke på att "man kan ju alltids skilja sig".

Hellre bli dumpad vid altaret så att säga och få en changs att gå vidare än att bli lurad in i en verklighet som inte stämmer.

Når dette har kommet den siste tiden, og ikke har vært vedvarende gjennom hele planleggingen, vil jeg mene det er bryllupsnerver. Man avlyser ikke et bryllup på grunn av det. Man tar seg sammen og snakker med noen, og innser at sikkert 95 % av alle bruder har litt nerver.

[Gjest Gjest_ella_*]

Javisst, det kan absolut vara nerver, mest troligt är det nerver. Men, det kan också vara så att det inte är det och just därför bör man tänka gott igenom vad man gör och inte bara bita ihop och kasta sig ut i det. Av respekt till den man ev ska gifta sig med.

[Gjest Gjest_ella_*]

Man avlyser ikke et bryllup når det er en uke igjen. Da gjennomfører man dagen og forsøker å jobbe med det man synes er vanskelig.

Av det du skrev här så tolkade jag det som att pga att det är så lite tid igen så skulle man fullfört bröllopet uansett, och ta problemen efteråt.

Varken du eller jag kan veta om det bara är nerver eller nåt allvarligare som ligger bakom. Just därför kan jag inte se felet i att verkligen tänka sig för, före man tar steget till altaret, även om det bara är en vecka kvar. Bättre nu än sen tycker jag och det är nog där våra meningar skiljs åt.

[Noli]

Helt serriøst; selv om man ikke skal tenke at man alltids kan skille seg igjen, er det faktisk slik. Det er MYE bedre å gjennomføre bryllupet og heller skille seg igjen når man er sikker, enn å avlyse noe som involverer SÅ mange mennesker og kanskje angre etterpå.

Noen ganger må man rett og slett bare ta seg sammen.

[Gjest Gjest_ella_*]

Jag menar inte alls att hon ska avlysa bröllopet pga nerver, då har du missförstått.

Att skilja sig involverar väl också många människor?

[Gjest StockDama]

Tenk heller over hvorfor du forlovet deg med denne mannen i det heletatt. Har alle grunnene dine for det forsvunnet? Er han en helt annen mann? Har forholdet forandret seg? Hvorfor er det plutslig blitt skummelt når du gledet deg før?

[Gjest Casey]

Man avlyser ikke et bryllup når det er en uke igjen. Da gjennomfører man dagen og forsøker å jobbe med det man synes er vanskelig.

Slik var det ikke i "Runaway Bride".

[Embla s]

Jeg er enig med de som råder henne til å bite tennene sammen og gjennomføre. Hun skriver jo at hun har gledet seg til å gifte seg og at hun har planlagt med liv og lyst, helt til nå - en uke før brylluppet. Mener dere virkelig at man skal bryte med noen fordi at man pluttselig er usikker på om man vil leve resten av livet sammen med det mennesket? Er det ikke slik i alle forhold da, at man kan få perioder der man lurer på hva som er vitsen med å være sammen? Hvis man er såpas involvert med noen at man har bestemt seg for å gifte seg, syns jeg ikke man bør "slå opp" etter en uke med tvil om hvorvidt "dette er det riktige for resten av livet". Uansett om det er en uke til brylluppet, om man "bare" er samboere eller om man har vært gift i femten år.

Og jo- en skilsmisse er ikke noen lettvint løsning. Men jeg ser ikke den helt store forskjellen på å skille seg fra en man er gift med, kontra skille seg fra en man "bare" er samboer med. (bortsett fra at det er mer papirarbeid etc hvis man er gift). Følelesesmessig og i forhold til familie, venner, hus og hjem innebærer det vel akkurat det samme?

For meg koker det ned til at jeg ikke syns man trenger gi opp selv om forholdet er inne i en bølgedal. Og at ts kanskje ikke bør fokusere så mye på dette "for resten av livet" - for det er faktisk en retrettmulighet senere, hvis det på sikt viser seg å være helt feil. Men jeg tror det er dumt å ta en slik avgjørelse når man er i det følelsesmessige kaoses mange sikkert er i en uke før brylluppet sitt.