Dette var JÆVLIG!

[Lurvina]

Herregud, da. Alle kan vel sprekke en gang i blant, noe som ikke automatisk skal føre til tvungen terapi eller en telefon til barnevernet. Jeg tror så bestemt ikke at denne jentungen er skadet for livet fordi hun kanskje overhørte noe. Barn er veldig elastiske, og overlever mye. Hva er det verste denne jentungen kan ta med seg fra den situasjonen som ble beskrevet? At alle ikke liker henne like mye? So what? Kanskje ikke helt pedagogisk riktig, men direkte skadelig - nei. Og hvis ungen ikke tåler mer enn som så, tror jeg det er andre ting som ligger bak.

Jeg synes ts skal vente og se situasjonen an. Ikke si noe. Lat som ingenting.

Enig

Hun må nesten lære at hennes oppførsel faktisk kan føre til at andre blir sinna på henne, den oppførselen som ts beskrev er utrolig ufordragelig, og jeg kan tenke meg at det sikkert føles ti ganger verre når hun også har en baby å ta seg av. Selv om at ts ikke akkurat brukte de vakreste ordene som finnes så tror jeg ikke at hun får noen langvarige skader av det, men at hun rett og slett har fått en lærepenge på den harde måten.

[Alice Ayres]

Tvungen terapi? Barnevern?

Ingen som har nevnt det her..?

Hjelp til mor for å takle en stresset hverdag og sette barna i respekt er en super ide!

Hva slags hjelp? Utifra det som ble skrevet av ts, var det ikke først og fremst den stressende hverdagen som fikk henne til å eksplodere. Hun eksploderte, og merk deg dette, til mannen sin. Hadde hun tatt tak i den ufordragelige jentungen, fillristet henne og brølt til henne, hadde jeg vært for både det ene og det andre - kanskje til og med en liten natt i glattcelle, men det gjorde hun altså ikke. Hun viste selvkontroll nok til å lufte følelsene i kontrollerte omgivelser. Ikke noe som ved denne situasjonen som sier til meg at hun trenger hjelp.

[Helen]

Tråden er ryddet iht. Kvinneguidens regler.

Helen - mod.

[Gjest Gjest]

Hva slags hjelp? Utifra det som ble skrevet av ts, var det ikke først og fremst den stressende hverdagen som fikk henne til å eksplodere. Hun eksploderte, og merk deg dette, til mannen sin. Hadde hun tatt tak i den ufordragelige jentungen, fillristet henne og brølt til henne, hadde jeg vært for både det ene og det andre - kanskje til og med en liten natt i glattcelle, men det gjorde hun altså ikke. Hun viste selvkontroll nok til å lufte følelsene i kontrollerte omgivelser. Ikke noe som ved denne situasjonen som sier til meg at hun trenger hjelp.

Det var ditt syn,jeg har min mening.Er vi enige om det da?

[Gjest Gjest]

klart ts trenger hjelp!

Trenger ikke kontakte barnevern eller tvangsterapi!

Bare hun finner den rette barnepsykologen så går det nok bedre,og det blir hyggeligere med besøk og.

[tommeline]

Skjønner ikke logikken med at ts trenger hjelp.

Det er lov å bli sint...

Det var ikke akkurat noen heldig måte irritasjonen over denne jenta kom ut på, så det er dumt hvis hun hørte det. Men ellers syns jeg faktsik at både datteren og venninnen bør få klar beskjed om at det ikke er akseptabel oppførsel å snu huset på hodet når de leker.

[Gjest Gjest]

Da synes jeg du skal gjøre det.

Si til henne at du lurer på om hun hørte at du skjente i sted. Og at du plutselig skjønte at hun kunne tro at det var henne du var sint på. Og at du bare ville si at du ikke var det. Og at du synes det er koselig at hun kommer

Her må du nok være tydelig på at hun er ønsket og likt.

Men du kan jo si at du av og til blir ordentlig sinna, og da skjenner du litt men at det går fort over. At man av og til kan bli fryktelig sliten av å ha baby som gråter og måtte rydde masse.

Dette er vel ganske nøyaktig slik det ble gjort i praksis.

Jentene kom inn, og jeg tok dem til side. Jeg klemte venninden og sa at jeg syntes at det var veldig hyggelig at hun var her. Så sa jeg at jeg hadde veldig dårlig samvittighet fordi jeg hadde vært sur og kjeftete i dag..

Jeg sa at jeg kalte jo min datter forbannede unge, og spurte om venninden hadde hørt det. Hun nikket og sa ja. Jeg sa da at jeg sa så mye dumt som jeg ikke mente i det hele tatt. Hun måtte ikke bry seg, og at jeg ikke mente noe med det. Jeg synes hun er veldig hyggelig, det var bare jeg som var så sur og sliten i dag. Og dum!! Beklaget mye til henne.

Datteren min var frempå med en gang, og spurte om hun kunne overnatte i helgen.

Jeg sa ja med en gang. Og lovet å ikke kjefte sånn som i dag.

Etterpå så fortalte jeg det til datteren min i sensurert versjon, (som hun kan viderefortelle om nødvendig.)

Datteren min sa at da venninden hadde kommet etter henne i går, så hadde hun sagt at "hun ville si noe som moren din har sagt".

Men hun fikk ikke sagt det, for de hadde blitt opptatt med noe annet.

[Gjest Gjest]

Jeg jobber innen barnevernet.

Hva er galt i at ts søker hjelp?Er det noen med et fornuftig svar?

Jeg synes,og er enig i tidligere innlegg i at her må det innhentes hjelp.

Dette fordi det er rett og slett skadelig for et barn å bli oppfostret på denne uhørlige måten.

Barn trenger en stabil voksen person i den daglige omsorg,ikke en som fyrer løs slik av denne lille bagatellen.

Hvordan hadde dere reagert om deres barn hadde kommet gråtende hjem og sagt at vennindens mor hadde kalt henne en jævla dritt unge?

Er slik akseptabelt?

Man kaller ikke et barn noe så simpelt...Man gjør ikke det.

Ts og andre som sliter,søk hjelp,for barnas skyld.

[Gjest Gjest]

Er det noen her (gjærne med bern) so kan forklare litt hva det er disse to jentungene har gjort så forferdelig galt?

[Gjest Gjest]

Dette er vel ganske nøyaktig slik det ble gjort i praksis.

Jentene kom inn, og jeg tok dem til side. Jeg klemte venninden og sa at jeg syntes at det var veldig hyggelig at hun var her. Så sa jeg at jeg hadde veldig dårlig samvittighet fordi jeg hadde vært sur og kjeftete i dag..

Jeg sa at jeg kalte jo min datter forbannede unge, og spurte om venninden hadde hørt det. Hun nikket og sa ja. Jeg sa da at jeg sa så mye dumt som jeg ikke mente i det hele tatt. Hun måtte ikke bry seg, og at jeg ikke mente noe med det. Jeg synes hun er veldig hyggelig, det var bare jeg som var så sur og sliten i dag. Og dum!! Beklaget mye til henne.

Datteren min var frempå med en gang, og spurte om hun kunne overnatte i helgen.

Jeg sa ja med en gang. Og lovet å ikke kjefte sånn som i dag.

Etterpå så fortalte jeg det til datteren min i sensurert versjon, (som hun kan viderefortelle om nødvendig.)

Datteren min sa at da venninden hadde kommet etter henne i går, så hadde hun sagt at "hun ville si noe som moren din har sagt".

Men hun fikk ikke sagt det, for de hadde blitt opptatt med noe annet.

Sånn kan man også drive på,men det blir helt sikkert en neste gang også.

Det har seg faktisk slik (slett meg den som vil) at det går mødre rundt i norske hjem som trenger hjelp til å takle hverdagen?Desverre er det blitt slik (for barna) at det skal være så ryddig og strøkent at di nesten ikke kan lee seg.

[Alice Ayres]

Det var ditt syn,jeg har min mening.Er vi enige om det da?

Jeg trodde vi diskuterte, jeg. Antar at diskusjonen er avsluttet fra din side. Ingen vits i å bli snurt fordi vi har forskjellige meninger, vel?

[Alice Ayres]

Dette er vel ganske nøyaktig slik det ble gjort i praksis.

Jentene kom inn, og jeg tok dem til side. Jeg klemte venninden og sa at jeg syntes at det var veldig hyggelig at hun var her. Så sa jeg at jeg hadde veldig dårlig samvittighet fordi jeg hadde vært sur og kjeftete i dag..

Jeg sa at jeg kalte jo min datter forbannede unge, og spurte om venninden hadde hørt det. Hun nikket og sa ja. Jeg sa da at jeg sa så mye dumt som jeg ikke mente i det hele tatt. Hun måtte ikke bry seg, og at jeg ikke mente noe med det. Jeg synes hun er veldig hyggelig, det var bare jeg som var så sur og sliten i dag. Og dum!! Beklaget mye til henne.

Datteren min var frempå med en gang, og spurte om hun kunne overnatte i helgen.

Jeg sa ja med en gang. Og lovet å ikke kjefte sånn som i dag.

Etterpå så fortalte jeg det til datteren min i sensurert versjon, (som hun kan viderefortelle om nødvendig.)

Datteren min sa at da venninden hadde kommet etter henne i går, så hadde hun sagt at "hun ville si noe som moren din har sagt".

Men hun fikk ikke sagt det, for de hadde blitt opptatt med noe annet.

Så flott at det ordnet seg!

[Gjest Gjest]

Jeg jobber innen barnevernet.

Hva er galt i at ts søker hjelp?Er det noen med et fornuftig svar?

Jeg synes,og er enig i tidligere innlegg i at her må det innhentes hjelp.

Dette fordi det er rett og slett skadelig for et barn å bli oppfostret på denne uhørlige måten.

Barn trenger en stabil voksen person i den daglige omsorg,ikke en som fyrer løs slik av denne lille bagatellen.

Hvordan hadde dere reagert om deres barn hadde kommet gråtende hjem og sagt at vennindens mor hadde kalt henne en jævla dritt unge?

Er slik akseptabelt?

Man kaller ikke et barn noe så simpelt...Man gjør ikke det.

Ts og andre som sliter,søk hjelp,for barnas skyld.

Her blander du nok kortene litt.

Jeg har ikke stått og kalt noen som helst unger for jævla drittunger. Jeg hadde et utløp av irritasjon over denne jenta som alltid finner på noe ulovlig her, ovenfor min mann. Jeg var sikker på at ungene var gått for lenge siden. Jeg hørte og så dem gå. (Men hun hadde kommet inn igjen for å hente noe)

Hvorfor tror du at jeg ble så opprørt?

Dersom dette var dagligkost, så var det vel ikke noe å snakke om.

Det er ikke det, og derfor ble det svært uheldig.

(Men nå når jeg leser innlegget om igjen, så skjønner jeg at det må være tull.) Ellers så må du være svært iherdig i jobben din. Og stakkars de som i så fall kommer under din "beskyttelse".

Hvor skulle jeg i så fall søkt hjelp? Hos barnevernet? Psykolog?

Tror nok de ville fått seg en god latter, hvis jeg ikke fikk deg på tråden da.

Alice Aires: Takk for støtten. Godt at noen kan sette det i perspektiv.

[Gjest Gjest]

TS: så fint at det ordnet seg, jeg synes du ordnet opp på en flott måte!

Og ang. dette med å søke hjelp... unnskyld meg, men det høres helt hysterisk ut i mine øyne!!!

De aller fleste foreldre blir sinna fra tid til annen, det er helt normalt. Det var selvsagt synd at venninnen skulle overhøre de dumme ordene, men hun vil ikke ta skade av dette her. Hun kjenner deg jo fra før, og du får mange sjanser igjen til å vise at du setter pris på datterens venninner siden og. Du får jo en flott sjanse i helgen .

Og til den/de som har skrevet at man ikke kan bli sinne for roting/barn roter/barn er bare morsomme; nei - det ER ikke morsomt når barn bare roter eller fullstendig trasher rommet sitt. Jeg har også en datter som har en venninne, g hvor de to sammen lager utrolig mye trøbbel og utrolig mye rot. Jeg har kommet hjem til et barnerom som er fullstendig bomba, og til sist er det meg som må hjelpe til å rydde... Det er faktisk ikke gøy! Noen ganger føler jeg at det bare er destruktiv atferd fra deres side. Da er det lov til å bli irritert og si fra. Og man må få lov til å kjenne på sinna-følelser overfor barn som har litt uheldig påvirkning på ens eget barn. Jeg tror det er noe de fleste foreldre opplever en eller annen gang.

Å skrike det ut foran barn er selvsagt ikke akseptabelt, men det vet TS også. Hun trodde hun slapp ut dampen for mannen sin, og det MÅ være lov! Man har ikke et aggresjonsproblem eller store problemer med å takle hverdagen av den grunn.

Det uheldige i dette tilfellet var jo at venninnen overhørte det som ikke var ment for hennes ører, men så innså TS feilen med en gang og har rettet det opp på en fin måte og.

[Gjest Gjest]

TS: så fint at det ordnet seg, jeg synes du ordnet opp på en flott måte!

Og ang. dette med å søke hjelp... unnskyld meg, men det høres helt hysterisk ut i mine øyne!!!

De aller fleste foreldre blir sinna fra tid til annen, det er helt normalt. Det var selvsagt synd at venninnen skulle overhøre de dumme ordene, men hun vil ikke ta skade av dette her. Hun kjenner deg jo fra før, og du får mange sjanser igjen til å vise at du setter pris på datterens venninner siden og. Du får jo en flott sjanse i helgen .

Og til den/de som har skrevet at man ikke kan bli sinne for roting/barn roter/barn er bare morsomme; nei - det ER ikke morsomt når barn bare roter eller fullstendig trasher rommet sitt. Jeg har også en datter som har en venninne, g hvor de to sammen lager utrolig mye trøbbel og utrolig mye rot. Jeg har kommet hjem til et barnerom som er fullstendig bomba, og til sist er det meg som må hjelpe til å rydde... Det er faktisk ikke gøy! Noen ganger føler jeg at det bare er destruktiv atferd fra deres side. Da er det lov til å bli irritert og si fra. Og man må få lov til å kjenne på sinna-følelser overfor barn som har litt uheldig påvirkning på ens eget barn. Jeg tror det er noe de fleste foreldre opplever en eller annen gang.

Å skrike det ut foran barn er selvsagt ikke akseptabelt, men det vet TS også. Hun trodde hun slapp ut dampen for mannen sin, og det MÅ være lov! Man har ikke et aggresjonsproblem eller store problemer med å takle hverdagen av den grunn.

Det uheldige i dette tilfellet var jo at venninnen overhørte det som ikke var ment for hennes ører, men så innså TS feilen med en gang og har rettet det opp på en fin måte og.

Au da,ikke bra når det blir et sånt rot.Har datra di lekestue?Barn elsker å rote Men må selvfølgelig rydde opp etterpå.

Gjør foreldre det så har di tapt.

[Gjest Screemy]

Nå vet ikke jeg heller hvordan trådstarter taklet dette tilslutt, men håper jo at det ble en samtale ut av det der alle var glade!

Må jo bare få påpeke til dere som sier at trådstarter her trenger prof. hjelp for å takle sinne, kanskje ikke tenker på at det (noen vil si deserre) at da er det nok utrolig mange som må ha det!

Jeg mener at det i denne situasjonen var slik at ts. selv skjønte at hennes utbrudd kunne skade andres "sinne"! Hun tok lærdom av det og tenkte på konsekvensene! Det er det som er det viktigste her! Hun ville gjøre det godt igjen da hun skjønte at hun mest sannsynlig hadde handlet veldig feil!

ALLE, og da mener jeg at alle (med unntak av meget få) kan få slike utbrudd som ts. her fikk på en dårlig eller stressende dag! Kanskje en god dag også...

Mange (desverre) velger å blåse i det, men ts. skjønte at nå var det gått for langt! Hun skjønte det og tok konsekvensene for det - hun var ikke likegyldig!!!

Tviler på, dvs. jeg vet at TS ikke er alene om å blåse opp på den måten når "begeret" er nådd!

Hun trenger da ikke hjelp da!

De som blåser seg opp med skrik og rop for den minste ting og lar det gå utover barn,og i neste øyeblikk innser straks at dem har handlet feil (og ikke gentar det) trenger faktisk ikke "nød"hjelp slik noen her hevder!

Det er heller de som gjør dette ofte og ikke setter en vekker for seg selv at noen kan bli såret som mest trenger den hjelpen1

Trådstarter her skjønte at hun her gikk for langt, angret og ville begrense skaden!

NEI! Det er ikke uvanlig å bli sint og man trenger heller ikke ekspertråd av den grunn!

[Alice Ayres]

Kan du gi en nærmere forklaring på hvorfor hun ikke trenger det?

(...)

Det som skjedde var at TS luftet irritasjonen sin overfor MANNEN sin - ikke venninnen til datteren. Det hun sa var ikke ment for sarte små barneører, men så skjedde det værst tenkelige - nemlig at venninnen til datteren ved et UHELL overhørte det som ble sagt om henne.

Ser ingenting galt i måten TS handlet på.

[Gjest Gjest]

Jeg jobber innen barnevernet.

Hva er galt i at ts søker hjelp?Er det noen med et fornuftig svar?

Jeg synes,og er enig i tidligere innlegg i at her må det innhentes hjelp.

Dette fordi det er rett og slett skadelig for et barn å bli oppfostret på denne uhørlige måten.

Barn trenger en stabil voksen person i den daglige omsorg,ikke en som fyrer løs slik av denne lille bagatellen.

Hvordan hadde dere reagert om deres barn hadde kommet gråtende hjem og sagt at vennindens mor hadde kalt henne en jævla dritt unge?

Er slik akseptabelt?

Man kaller ikke et barn noe så simpelt...Man gjør ikke det.

Ts og andre som sliter,søk hjelp,for barnas skyld.

Kontaket moren, og bedt om en forklaring. Snakket med min datter, og forsøkt å funnet en løsning på det som forhåpentligvis hadde liknet mye på den TS endte opp med.

Hadde aldri kontatet BV eller liknende, rett og slett av frykt for å treffe på deg eller noe liknende som har en tendens til å blåse ting opp. Opplevde det selv som barn pga at det ble sendt inn bekymringsmelding av en bagatell, og det stresset BV klarte å påføre meg og mine foreldre er jeg ikke interessert i å utsette andre for uten en reell grunn.

[Gjest Gjest_Ingunn_*]

Kontakte barnevernet for et utbrudd mot datteren

Er det mulig å være så brød i hue!

Tror nok mange hadde måttet gjøre det da

Trådstater spurte om råd til hva hun skulle si som unnskyldning i tilfelle datterens venninne hørte at hun keftet!

Barnevernet a dø...det er det dummeste jeg har hørt :kaffe:

Ja gjest, jeg ler av sånne som kan si noe sånt, og jeg ler av folk som blir sjokert av å høre at en mor kjefte!

Hvordan gikk det egentlig da trådstarter?

[Alice Ayres]

Slik gikk det:

Dette er vel ganske nøyaktig slik det ble gjort i praksis.

Jentene kom inn, og jeg tok dem til side. Jeg klemte venninden og sa at jeg syntes at det var veldig hyggelig at hun var her. Så sa jeg at jeg hadde veldig dårlig samvittighet fordi jeg hadde vært sur og kjeftete i dag..

Jeg sa at jeg kalte jo min datter forbannede unge, og spurte om venninden hadde hørt det. Hun nikket og sa ja. Jeg sa da at jeg sa så mye dumt som jeg ikke mente i det hele tatt. Hun måtte ikke bry seg, og at jeg ikke mente noe med det. Jeg synes hun er veldig hyggelig, det var bare jeg som var så sur og sliten i dag. Og dum!! Beklaget mye til henne.

Datteren min var frempå med en gang, og spurte om hun kunne overnatte i helgen.

Jeg sa ja med en gang. Og lovet å ikke kjefte sånn som i dag.

Etterpå så fortalte jeg det til datteren min i sensurert versjon, (som hun kan viderefortelle om nødvendig.)

Datteren min sa at da venninden hadde kommet etter henne i går, så hadde hun sagt at "hun ville si noe som moren din har sagt".

Men hun fikk ikke sagt det, for de hadde blitt opptatt med noe annet.