Gjest Gjest Skrevet 7. mai 2008 #1 Skrevet 7. mai 2008 Fy faen!! Jeg har lyst til¨å slå meg selv i hodet med noe hardt! I dag hadde datteren min på 10 år med seg ei klassevenninde som alltid finner på alt mulig her. (D.v.s at de få gangene datteren min har gjort noe hun ikke har lov til, i kategorien "lage mat", og rotet til hele kjøkkenet, så er denne venninden med.) Jeg tenkte med meg selv: "ja, ja, det blir en stress dag. mens jeg smilte og sa at det var hyggelig hun kom osv." Det første som skjer er at de skal ha picnick. Og det er jo hyggelig. Så jeg hjelper dem med å finne tepper, mat bestikk m.m. Etter en liten stund ser jeg bagene og teppene slengt på gulvet, mens de er på sprang ut med bikini og håndklær og nøkkel til vannslangen vår. Det er så¨sent, og de har ikke gjort lekser bl.a så jeg sier at de får ta det en annen gang. De skal gå opp for å skifte, og kommer etter en stund ned med lag på lag av datteren min sitt tøy. På rommet ligger alt slengt og kastet ut av skapet. Og de er forsvunnet ut for å hoppe trampoline før jeg får sukk for meg. Jeg blir så forbanna og irritert, og roper til min mann: "Alltid når hun xxx kommer hit, så finner de på så mye styr og roter med alt mulig. "Faen i helvete, SATAN, jeg er så jævla LEI den forbannade drittungen!!!" Jeg roper ut frustrasjonen, i visshet om at de er "long gone" Men så hører jeg at det går i ytterdøren, og ser siluetten av venninden utenfor. Hun går stille ut, og holder hendene foran ansiktet. Så løper hun til de andre. Og nå sitter jeg her og har lyst til å DØ!! Tenk hvis hun har hørt alt, og blir skadet for livet. Vil nok aldri komme hit mer, får vondt, m.m. Jeg er så sint på meg selv og den forbanna kjeften min som kan være så stygg til tider. (I enerom da) Nå gikk det så galt som det kunne gått. Jeg har så vondt av henne, og mente det jo ikke sånn heller, det er bare min måte å få ut litt gruff når jeg stresser sånn. (Babyen gråt, og alt lå slengt osv.) Hva skal jeg gjøre nå? Hva skal jeg si til henne når og hvis hun kommer for å hente sykkelhjelm og ransel? Jeg er rimelig sikker på at hun har hørt alt. Døren åpnet seg rett etter at jeg var ferdig med tiraden min, og hun gikk ut. Mens min mann mener at hun sikkert gikk inn og ut på en gang... Jeg kommer uansett til å si at jeg synes at hun er hyggelig og liker når hun kommer på besøk. At hun ikke må bry seg om hva jeg sier, for jeg sier mye rart jeg ikke mener når jeg stresser... Eller hva ville dere gjort nå?
absinthia Skrevet 7. mai 2008 #2 Skrevet 7. mai 2008 (endret) Jeg ville bedt pent om unnskyldning og hatt en lang snakk med henne om hvorfor jeg oppførte meg slik og gjort grundig opp for meg selv. Finn på noe koselig og ta deg tid til henne. Egentlig synes jeg at du burde ringe til henne med en gang. Samtidig synes jeg ikke at du skal bagatellisere at den egentlige årsaken til at du ble sint var at de hadde rotet så voldsomt, men unnskyld måten du uttrykte deg på. Snakk også med datteren din om situasjonen og at du har oppført deg dumt og usaklig. Endret 7. mai 2008 av absinthia
Alice Ayres Skrevet 7. mai 2008 #3 Skrevet 7. mai 2008 (endret) ... Endret 8. mai 2008 av Alice Ayres
Gjest Gjest Skrevet 7. mai 2008 #4 Skrevet 7. mai 2008 Nei, de er utenfor her nå. Hun er ikke gått hjem, men skal hente klærne og hjelmen her før hun sykler hjem. Men tenk om hun ikke hørte noe, som mannen min sa. Da er det jo veldig dumt å unnskylde og la hun få vite ting hun ikke trenger å vite. Eller hun kan ha hørt bruddstykker.. jeg kunne latt som om det var datteren min jeg mente og ikke henne, og ikke gått inn på detaljer. Heller sagt generelt at hun ikke må bry seg om at jeg er irritert av og til, og at jeg synes det er hyggelig at hun kommer hit. Jeg vet ikke. Jeg er egentlig mest interessert i å skåne henne mest mulig. Ikke si at jeg har sagt sånn og sånn. Prøve å ufarliggjøre det, bagatellisere det for hennes skyld. Hun er jo bare et barn.
:-) anna Skrevet 7. mai 2008 #5 Skrevet 7. mai 2008 Da synes jeg du skal gjøre det. Si til henne at du lurer på om hun hørte at du skjente i sted. Og at du plutselig skjønte at hun kunne tro at det var henne du var sint på. Og at du bare ville si at du ikke var det. Og at du synes det er koselig at hun kommer Her må du nok være tydelig på at hun er ønsket og likt. Men du kan jo si at du av og til blir ordentlig sinna, og da skjenner du litt men at det går fort over. At man av og til kan bli fryktelig sliten av å ha baby som gråter og måtte rydde masse.
Gjest Pet Skrevet 7. mai 2008 #6 Skrevet 7. mai 2008 Sønnen min har en venn som var i overkant oppfinnsom da de var yngre, og en gang de hadde gjort noe faenskap da han var her, ringte jeg en venninne av meg og fortalte om det mens ungene var innenfor hørevidde. Kompisen ble nevnt med navn. Han var litt fornærmet og fourettet overfor meg en stund etterpå, men så var det glemt. Han hadde sagt til sønnen min at han synes jeg var dum, men det brydde jeg meg da virkelig ikke noe om. Man må tåle å være upopulær innimellom når man er forelder. Hørte aldri noe fra foreldrene hans, hadde han sladret om dette hjemme regner jeg med at de kjenner sønnen sin godt nok til å vite at han ikke var uskyldig i episoden. Nå er gutta 17 år og kameraten er fortsatt gjest her i huset.
Gjest Gjest Skrevet 7. mai 2008 #7 Skrevet 7. mai 2008 Finn på en unnskyldning om at det ikke var henne du mente, men en venninne av deg eller noe! Ikke politisk korrekt, jeg vet det men Skaden er skjedd og en unnskyldningen til jenta vil kanskje ikke gå inn hos henne:vetikke: Hvor gammel er hun? Gå ut å gi dem saft og boller å smil masse til henne!
Gjest Gjest Skrevet 7. mai 2008 #8 Skrevet 7. mai 2008 Finn på en unnskyldning om at det ikke var henne du mente, men en venninne av deg eller noe! Ikke politisk korrekt, jeg vet det men Skaden er skjedd og en unnskyldningen til jenta vil kanskje ikke gå inn hos henne:vetikke: Hvor gammel er hun? Gå ut å gi dem saft og boller å smil masse til henne! Enig! Si at dersom hun hørte at hun hadde et utbrudd i stad så var det ikke om noen av dem men om en bekjent som hun ikke liker, "truet" med å komme på besøk! Si at du håper at dem ikke trodde hun mente noen av dem å si at du liker din datters venninne veldig godt! Jeg mener du bør ty til noen vite løgner her!
Gjest Gjest Skrevet 7. mai 2008 #10 Skrevet 7. mai 2008 Alle kan sprekke av og til, man er ikke unormal av den grunn. Det viktigste er at man selv er oppmerksom på at man gjorde noe dumt. På den måten lærer man av sine feil og unngår å gjenta dem. Enig i at alle kan sprekke en gang iblant,og har aldri nevnt at man er unormal av den grunn. Men JEG (og det er MITT syn på dette her) synes det er ille at mor ikke har en bedre kontroll over sinnet.Det burde hun søke hjelp til å forbedre,slik at det ikke kan få negative konsekvenser-i forhold til datterens mulighet for besøk av venninder. Det er vår og ungene er lykkelige-da er det synd at slike bagateller skal fyre opp foreldre på denne voldsomme måten. Dette er min mening,og andre har sine meninger.
LukaFrost Skrevet 8. mai 2008 #11 Skrevet 8. mai 2008 Jeg hadde ikke bedt om unnskyldning. Jeg hadde heller gitt jentungen (forsåvidt begge) en leksjon i hvordan man oppfører seg.
Gjest Gjest Skrevet 8. mai 2008 #12 Skrevet 8. mai 2008 Gurimalla, skal hun liksom i terapi fordi hun ble irritert på datterens venninne??!? Da tror jeg de fleste foreldre må innom psykologen fra tid til annen, for det hun gjorde er vel ganske vanlig egentlig. Jeg er ikke aggressiv og sinna av meg til vanlig, og har egentlig veldig mye tålmodighet med ungene mine. Men min eldste har en venninne som får frem det verste i min datter, og når hun er her er det utrolig mye mas, rot og styr, og de hører ikke på oss voksne og følger ikke beskjeder... Det er kjempeslitsomt, og dette skjer ikke med noen av de andre venninnene. Jeg og mannen har mange ganger mumla stygge ord til hverandre når ungene ikke har vært der. Det kan jo hende at mine barns venners foreldre også teker litt stygge tanker om mine barn iblandt, ikke vet jeg, men jeg mener ikke at de må i terapi av den grunn - det høres helt latterlig ut! TS: hvordan gikk det? Litt sent, men - jeg ville gått for den forklaringen at jeg snakket om en annen (min venninne kanskje), og forklart at jeg var redd hun trodde jeg snakket om henne. Håper alt ordnet seg.
Gjest Gjest Skrevet 8. mai 2008 #13 Skrevet 8. mai 2008 (endret) Til trådstarter: Jeg ville hentet begge jentene og satt meg ned med dem og sagt noe sånt som dette: Vet dere hva, i dag er jeg virkelig sliten. Dere har rotet til hele huset, dratt alle klærne ut fra skapet ditt, og gjort......... Babyen gråter og...... og nå er jeg virkelig sliten. Det er alltid slik når dere to er sammen, dere finner alltid på så mye rart. Isted ble jeg veldig lei, og da sa jeg mange stygge ord. Håper ikke dere hørte det, for jeg mente det ikke. Det var bare sånt man sier når man blir litt sint og lei. Det er flinke å leke og det er hyggelig å ha dere her, men kan dere være så snill og leke med en ting av gangen, og rydde opp før dere gjør noe annet...? Endret 8. mai 2008 av Helen
Gjest nobilian Skrevet 8. mai 2008 #14 Skrevet 8. mai 2008 Bare lurer, jeg. Hvorfor må dere rope hver gang dere blir forbanna?
Gjest Gjest Skrevet 8. mai 2008 #15 Skrevet 8. mai 2008 Bare lurer, jeg. Hvorfor må dere rope hver gang dere blir forbanna? Det er da ingen her som har sagt at de roper hver gang de blir forbanna. Det var snakk om å rope -en- gang hun ble forbanna. Ikke -hver- gang. At man mister besinnelsen og roper -en- gang er ikke det samme som at man gjør det -hver- gang. Bare lurer, jeg, hvorfor må du tillegge folk egenskaper hver gang du leser et innlegg?
Gjest nobilian Skrevet 8. mai 2008 #16 Skrevet 8. mai 2008 Det er da ingen her som har sagt at de roper hver gang de blir forbanna. Det var snakk om å rope -en- gang hun ble forbanna. Ikke -hver- gang. At man mister besinnelsen og roper -en- gang er ikke det samme som at man gjør det -hver- gang. Bare lurer, jeg, hvorfor må du tillegge folk egenskaper hver gang du leser et innlegg? *** Jeg bare må.
Suzy Skrevet 8. mai 2008 #17 Skrevet 8. mai 2008 Hvordan gikk det TS? Fikk du snakket med jentene og oppklart? Syns det virker som en god ide å ta en felles prat med de to (kanskje nå, kanskje senere) om at det er fint at de koser seg sammen og finner på ting, men at de må rydde opp etter seg likevel.
Gjest Gjest Skrevet 8. mai 2008 #18 Skrevet 8. mai 2008 Helt enig i at ts trenger hjelp. Skjønner ikke hvorfor det skulle være negativt? Godt både for ts,familien og venninder det.Ts sier jo at det er slik rot hver gang denne venninden er på besøk. Visst det er noen som har sett f.eks super nanny,er det flere eksepler på at barna er uoppdragne p.g.a voksnes feil måte å oppdra barna på. Er ikke flaut å søke hjelp! Kan jo selvfølgelig prøve noen av forslagene som du har fått av leserne her,men jeg hadde søkt hjelp selv,for det må være utrolig vondt for deg etter du har skjelt ut andre slik.
Alice Ayres Skrevet 8. mai 2008 #19 Skrevet 8. mai 2008 Herregud, da. Alle kan vel sprekke en gang i blant, noe som ikke automatisk skal føre til tvungen terapi eller en telefon til barnevernet. Jeg tror så bestemt ikke at denne jentungen er skadet for livet fordi hun kanskje overhørte noe. Barn er veldig elastiske, og overlever mye. Hva er det verste denne jentungen kan ta med seg fra den situasjonen som ble beskrevet? At alle ikke liker henne like mye? So what? Kanskje ikke helt pedagogisk riktig, men direkte skadelig - nei. Og hvis ungen ikke tåler mer enn som så, tror jeg det er andre ting som ligger bak. Jeg synes ts skal vente og se situasjonen an. Ikke si noe. Lat som ingenting.
Gjest Gjest Skrevet 8. mai 2008 #20 Skrevet 8. mai 2008 Herregud, da. Alle kan vel sprekke en gang i blant, noe som ikke automatisk skal føre til tvungen terapi eller en telefon til barnevernet. Jeg tror så bestemt ikke at denne jentungen er skadet for livet fordi hun kanskje overhørte noe. Barn er veldig elastiske, og overlever mye. Hva er det verste denne jentungen kan ta med seg fra den situasjonen som ble beskrevet? At alle ikke liker henne like mye? So what? Kanskje ikke helt pedagogisk riktig, men direkte skadelig - nei. Og hvis ungen ikke tåler mer enn som så, tror jeg det er andre ting som ligger bak. Jeg synes ts skal vente og se situasjonen an. Ikke si noe. Lat som ingenting. Tvungen terapi? Barnevern? Ingen som har nevnt det her..? Hjelp til mor for å takle en stresset hverdag og sette barna i respekt er en super ide!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå