Spiseforstyrrelser

[Gjest Bekymret]

Kjæresten min, eller hva hun nå er i øyeblikket har spiseforstyrrelser. Hun har ikke typisk anoreksia, hun klarer rett og slett ikke å få i seg nok næring. Hun er ikke slik som teller kalorier, trener eller kaster opp etter et måltid. Hun spiser helt normale ting som alle andre, men hun klarer ikke å spise nok rett og slett. Det er lettere å spise is, søtsaker eller fastfood enn vanlig mat.

Hun har fått hjelp av sykehuset, men hun klarer ikke å motivere seg lengre. Hun var motivert i starten, men pga lang ventetid å komme til og at det er så masse folk som er mye sykere enn henne der inne, har hun nå mistet motet. Hun er tilbake igjen fra start.

Hun har avbrutt behandlingen flere ganger, har fått to lange pauser. Og nå sier hun at hun gir faen. Skal klare det selv. Resultatet ble en heftig krangel og jeg ble kastet ut. Nå sitter jeg altså her alene og rådløs.

Hun har hatt dette i over 6-7 år og når skal dette ta slutt???

[Gjest Gjest_småen_*]

Hei

Ikke for å være kjip, men når man har hatt det i så mange år så er det forferdelig vanskelig å bli kvitt sykdommen.

Det krever en helt enorm viljestyrke, og det er det ikke sikkert at din kjæreste har siden hun har hatt dette så lenge, og helt sikkert ikke vil bli "feit". Går utifra at det er det hun innerst inne er redd for.

Slike jenter ser ofte på det å være "feit" som å veie over 40. Eller eventuelt dersom man måler en halv cm mer enn vanlig rundt låret, da er man feite da!

Men dette er stort sett bare vanetanker. Tanker man har lært å høre på når man var i starten av tenårene og lettpåvirkelig, og som man ikke har klart å legge fra seg.

Jeg har vært der selv, som 16 åring veide jeg 30 kilo og var helt sykt tynn, og fy søren så feit jeg var når jeg veide 31! idealvekten var jo 30.

Det er jo helt sykt, men det ser man ikke selv.

Jeg har aldri kommet meg helt ut av dette. Når jeg ser meg i speilet så ser jeg en feit person. Det som hjelper er sunn mat! Salat med revet ost oppi.

Det er viktig å få i seg mye salat når man er tynn, mye salat og mye vann, og næringen får man prøve å lure inn litt overalt. En ekstra osteskive her og der, revet ost i salaten. Spis mye fiber.

Prøv å lag mat til henne en periode, slik at hun bare kan komme å spise, så gå over til å lage mat sammen, så kanskje til slutt -så er det enklere for henne å lage seg litt mat enn å dra å kjøpe junk.

Gi henne komplimenter de dagene hun ser sunn ut, ikke bare spre rundt deg med komplimenter de dagene du tror hun mener hun er feit.

[Gjest Gjest]

Hun var faktisk like lav i vekt som deg når hun var på den alderen. Idealvekten hennes er 50-55 kg, og hun veier nå bare 43 kg. Hun er ikke så høy, bare 160... Men hun er over 20 år og kroppsbyggingen hennes er ikke beregnet for så lav vekt.

Hun har fått en kostliste av sykehuset hva hun skal spise når hun er hjemme i helgene og slikt, men den er ikke så lett å følge. Kommer seg ikke opp i tide og lage mat kan hun ikke, eller orker ikke.

Hun skal spise to skiver, eller rundstykker til frokost sammen med et glass juice og melk. Så skal hun ha en yoghurt eller frukt til mellommåltid, så skal hun ha lunsj. Så skal hun ha et mellommåltid etter det. Så skal hun ha middag og til slutt kvelds. Hun skal også ha hviletid på en time mellom hvert måltid.

[Gjest beenthere]

Det er svært vanskelig å komme ut av spiseforstyrrelser, men det er fullt mulig!! Jeg har selv hatt alvorlig anoreksi i flere år, men er i dag helt frisk:-)

Jeg tror ikke dere/hun klarer å bli frisk på egen hånd, hun må sannsynligvis ha hjelp. Du burde absolutt motivere henne til å ta imot den hjelpen hun kan få fra sykehuset. Hun er den eneste som kan gjøre jobben, det er forferdelig vanskelig, men det er om mulig ennå værre uten hjelp.

Anoreksi er en merkelig sykdom som det er vanskelig å forstå for andre, men det er nok en stor støtte at du er der for henne. Snakk med henne og spør hvordan du kan hjelpe, kanskje kan dere lage og spise noen måltider sammen?

Prøv¨å unngå fokus på vekt, kropp og kalorier,slikt kan "trigge" en anorektiker veldig. Ha heller fokus på at kroppen trenger næring for å fungere så bra som mulig. Snakk om ting hun kanskje har lyst til å gjøre i framtiden, for å realisere dem må hun først ha en velfungerende helse.

Uannsett er det aller viktigste at hun er motivert, hun må være_veldig_motivert siden det er såpass vanskelig.

Og hun burde "skynde seg" med å bli frisk, kroppen kan få skader som ikke går bort, selv ved normalvekt. Jeg har f eks pådratt meg benskjørhet og kan aldri bli bra av det. Anoreksi er noe dritt, og du kan si til henne at når hun først er frisk vil hun aldri tilbake. Men hun må og være forberedt på at det tar tid!

Si at hun hvertfall kan gi det et forsøk, hvis det viser seg at det er så fært å være normalvektig kan hun jo alltids gå tilbake.....