kjefter på baby

[Gjest Gjest]

jeg får tårer i øynene av å lese dette her for jeg har en mann som det er beskrevet her, og verre. og fortiden vurderer jeg hva jeg skal gjøre. han har raseriannfall når som helst på døgnet, så er det stille en mnd eller noe sånt så er det på igjen. han rører oss ikke, men det er den skrikinga og den forferdelige ordbruken, psykisk er det grusomt!! så han gjør barna redd, men så bling er han verdens snilleste pappa..

Og sånn vil han fortsette, og fortsette og fortsette og fortsette, og sånn vil han fortsette, og fortsette og fortsette og fortsette osv....

Barna dine blir redde barn og kommer til å få komplekser senere i livet i form av bla. usikkerhet! De vet aldri hva slags humør han er i og brått når de tror han er i godt humør så kommer et utbrudd!

Kom deg vekk! Lettere sagt enn gjort selvsagt, men vil du ha det sånn resten av livet da? Han gjør både deg og barna vettaskremte.

http://www.noabuse.no/so/kri.htm

Ikke meningen å kuppe tråden til ts

[Gjest Stjernedryss]

Det å kaste ut mannen fordi han har sinneutbrudd av og til er ikke nødvendigvis den rette løsningen. Jeg ville kanskje ha sjekket om det kan være adhd eller lignende. Det er ofte en årsak til at noen blir veldig sinte og den årsaken ligger som regel inni personen selv.

http://www.lommelegen.no/php/art.php?id=322924

[Gjest redd]

Jeg har en datter på snart 9 mnd. Far har problemer med å kontrolere sitt sinne. Han kan eksplodere for de minste ting. Han sier det er jeg som er problemet og om jeg blir sint over hans reaksjoner sier han at det er jeg som har et sinneproblem. Da min datter var 3 mnd gjorde han det slutt med meg forde han følte at jeg ikke elsket han. Mulig det var noe sannhet i det, for hvordan kan en mor tollerere en far som ikke klarer å beholde roen rundt sin baby? har forsøkt å få han i terrapi flere ganger, men han føler selv at han ikke har noe problem. I dåpen til vår datter ble han sint og avlyste dåpsfesten på selve dåpsdagen. Han har ved flere annledninger smelt bildøren igjen på den siden vår datter sitter pga av en telefonsamtale som gjør han sint eller andre bagateller som får han til å "klikke". Han skriker å hyler selv når vår baby er tilstede og kaster vogner å det han har i hånden når raseriet kommer. Jeg er redd for at han skal ha henne alene der jeg ikke kan beskytte henne mot evn nye raseriutbrudd. Han har ved flere anledninger lagt meg i bakken men aldri skadet meg fysisk. Kan jeg kreve at han tar et sinnemestringskurs for å få ha henne alene? hvem kan jeg gå til med mine bekymringer???

[AnonymBruker]

Grusomt inlegget over..For en mann!! Kan dere ikek snakke med lege eller lignende for å få råd?

[Nusseli]

Jeg har en datter på snart 9 mnd. Far har problemer med å kontrolere sitt sinne. Han kan eksplodere for de minste ting. Han sier det er jeg som er problemet og om jeg blir sint over hans reaksjoner sier han at det er jeg som har et sinneproblem. Da min datter var 3 mnd gjorde han det slutt med meg forde han følte at jeg ikke elsket han. Mulig det var noe sannhet i det, for hvordan kan en mor tollerere en far som ikke klarer å beholde roen rundt sin baby? har forsøkt å få han i terrapi flere ganger, men han føler selv at han ikke har noe problem. I dåpen til vår datter ble han sint og avlyste dåpsfesten på selve dåpsdagen. Han har ved flere annledninger smelt bildøren igjen på den siden vår datter sitter pga av en telefonsamtale som gjør han sint eller andre bagateller som får han til å "klikke". Han skriker å hyler selv når vår baby er tilstede og kaster vogner å det han har i hånden når raseriet kommer. Jeg er redd for at han skal ha henne alene der jeg ikke kan beskytte henne mot evn nye raseriutbrudd. Han har ved flere anledninger lagt meg i bakken men aldri skadet meg fysisk. Kan jeg kreve at han tar et sinnemestringskurs for å få ha henne alene? hvem kan jeg gå til med mine bekymringer???

Om det nu är så att du lämnat honom eller har reella tanker om att göra det så MÅSTE du få det noterat någonstans. Annars kan det vara stor fara för att det blir värre utan att du kan göra något åt det. Vet inte om familjekontoret, barnevernet eller psykolog är bästa platsen att berätta om det? Viktigast är väl att du kan använda det om det skulle bli tvist om vem som får huvudansvaret för barnet...

Det är så många mammor/pappor som blir fast och måste ha mer kontakt med den andra föredetta partnern trots att de VET att den mamman/pappan inte alltid är en trygghet för barnet. Tycker du ska göra allt i din makt om du nu är orolig på riktigt men var ärligt och lyssnar inte första personen du pratar med så prata med fler... Att få fram sådana här saker blir nog bara svårare och svårare med åren som går. En föredetta väninna till mig måste låta sina barn vara hos barnefar trots att han missbrukar alkohol och piller för att det tar sån tid att få något gjort med det. Hon sa inte heller till om detta från början för hon var rädd att hon också skulle förlora huvudrätten till barnen trots att de inte är tillsammans längre,,,,

[Gjest Gjest]

Jeg vet ikke hvem som er riktig instans, men snakk med barnets helsesøster om dette. Der vil de i alle fall kunne hjelpe deg videre.

[Gjest finpåvin]

Er disse "mannfolka" verd det? Er de verd deres unger, som risikerer å bli utrygge, usikkre osv? Folk som kjefter på babyer, får raserianfall sammen med babyer, kan ikke være ved sine fulle fem!!

[kisskissbangbang]

Jeg har en datter på snart 9 mnd. Far har problemer med å kontrolere sitt sinne. Han kan eksplodere for de minste ting. Han sier det er jeg som er problemet og om jeg blir sint over hans reaksjoner sier han at det er jeg som har et sinneproblem. Da min datter var 3 mnd gjorde han det slutt med meg forde han følte at jeg ikke elsket han. Mulig det var noe sannhet i det, for hvordan kan en mor tollerere en far som ikke klarer å beholde roen rundt sin baby? har forsøkt å få han i terrapi flere ganger, men han føler selv at han ikke har noe problem. I dåpen til vår datter ble han sint og avlyste dåpsfesten på selve dåpsdagen. Han har ved flere annledninger smelt bildøren igjen på den siden vår datter sitter pga av en telefonsamtale som gjør han sint eller andre bagateller som får han til å "klikke". Han skriker å hyler selv når vår baby er tilstede og kaster vogner å det han har i hånden når raseriet kommer. Jeg er redd for at han skal ha henne alene der jeg ikke kan beskytte henne mot evn nye raseriutbrudd. Han har ved flere anledninger lagt meg i bakken men aldri skadet meg fysisk. Kan jeg kreve at han tar et sinnemestringskurs for å få ha henne alene? hvem kan jeg gå til med mine bekymringer???

Jeg blir så provosert og sint på damer som finner seg i sånt!

Når en ikke har barn og har en sint/voldelig kjæreste så er det opp til hver enkelt om en blir eller går. Det er kun deg selv det går ut over.

Men når det er barn involvert spiller det INGEN rolle om du elsker ham aldri så mye, eller er aldri så mye avhengig av ham.

Når situasjonen er skadelig for barnet ditt tar du det UT AV DEN! Alltid!

Endret 2. februar 2012 av kisskissbangbang

[AnonymBruker]

Jeg ville innkalt til et familiemøte med deg, mann og barn tilstede. Lag saksliste. Gjør et nummer ut av at det er barnet som har et problem og vær løsningsorientert. Dette ønsker dere som familie å gjøre noe med.

Barnet må få grei beskjed at dette absolutt ikke er aksteptabel oppførsel på nattestid! Man våkner ikke og skriker. Her i denne familien snakker vi sammen. Har du et problem, så får du si hva som plager deg, ikke ligge og skrike bare for å ødelegge nattesøvnen til mor og far. Det er kjempeegoistisk kan du skjønne.

La så far få legge fram sitt problem (som selvsagt er barnets skriking om natten) og la ham fortelle til barnet og deg hvordan skrikingen påvirker pappa og hans helse og humør. La pappa virkelig få ut all frustrasjon (på en rolig og saklig måte selvsagt)

Hold en proff linje hele veien under møtet, så kanskje pappa da innser at barnet er 9 mnd og pappa noen år eldre som forhåpentligvis i løpet av de levde år har fått muligheten til å lære seg å løse problemer ved hjelp av dialoger, og forhåpentligvis har tiden også lært ham en god dose empati. Alle disse fantastiske egenskapene vil også babyen deres lære seg i løpet av barndommen, men jammen meg har foreldrene stor påvirkning for hvordan utfallet blir!

[ViljaH]

jeg får tårer i øynene av å lese dette her for jeg har en mann som det er beskrevet her, og verre. og fortiden vurderer jeg hva jeg skal gjøre. han har raseriannfall når som helst på døgnet, så er det stille en mnd eller noe sånt så er det på igjen. han rører oss ikke, men det er den skrikinga og den forferdelige ordbruken, psykisk er det grusomt!! så han gjør barna redd, men så bling er han verdens snilleste pappa..

Det finnes hjelp å få, han må lære seg å kontrollere sinnet sitt om dere skal kunne bo med ham. Det er dn jobb å beskytte barna dine, så her må du sette hardt mot hardt. Enten tar han grep for å endre seg for godt, ellers kan dere ikke bo sammen.

[ViljaH]

Det å kaste ut mannen fordi han har sinneutbrudd av og til er ikke nødvendigvis den rette løsningen. Jeg ville kanskje ha sjekket om det kan være adhd eller lignende. Det er ofte en årsak til at noen blir veldig sinte og den årsaken ligger som regel inni personen selv.

http://www.lommelegen.no/php/art.php?id=322924

Uansett hva årsak er, så er det Mannen som har et problem, ikke resten av familien. Han må finne en løsning for å kunne bo med familien sin, han kan ikke bare forvente de skal finne seg i at han blir et monster med ujevne mellomrom. Det finnes institusjoner som hjelper med sinnemestring. Snakk med fastlegen for å få en henvendelse dit.

[Carrot]

Jeg kjenner jeg blir litt matt jeg, hvorfor tillater man at andre får bruke seg slik på de som ikke har noen mulighet til å hverken forstå at det ikke er deres feil eller sette grenser for hva de finner seg i? Indirekte lar jo mor her far få bruke seg på barnet og la sine problemer med sinne gå ut over ungen fordi de ikke selv våger sette seg til motmæle...

Jeg ville ikke funnet meg i at noen oppfører seg slik mot meg, så hvorfor skal jeg finne meg i at noen gjør det mot barnet mitt?

Her er det ditt ansvar som mor å sette grenser, dette er ikke greit! Å søke råd på nett er forsåvidt greit, men til syvende og sist må du som mor kjenne etter hvordan du vil gripe dette an, men en ting er sikkert - det er ikke ok.

[AnonymBruker]

Dette hadde kun skjedd en gang hjemme hos meg. Han hadde fått beskjed om at det var uaktuelt, og at han hadde en sjanse nå til å få hjelp til det og beholde familien. Ved et evt neste raseriutbrudd hadde løpet vært kjørt. Punktum. Enig med en som skrev tidligere: du tar alltid barna ut av en potensielt farlig situasjon!