Gjest Gjest Skrevet 4. mai 2008 #1 Skrevet 4. mai 2008 Jeg er en kvinne på 30 år som lurer på om jeg skal hive meg på en ingeniørutdannelse til høsten. Jeg har søkt på endel annet og, men det er nå elektro eller byggingeniør som frister mest. Siden det er noen år siden sist jeg satt på skolebenken(nærmere bestemt 5) og ENDA lengre siden jeg hadde realfag på videregående nivå, så lurer jeg litt på hvordan det blir med matten og fysikken på ingeniørutdanninga. Jeg hadde ikke all verden av høye karakterer på videregående, men det skyldes nok mye at jeg var skolelei og ga mer eller mindre faen den siste tiden. Nå er jeg adskillig mer motivert for å få til noe. Er det flere "gamlinger" som har gått ingeniør - eller forsåvidt andre utdannelser og, etter flere år ute i arbeidslivet og som kan fortelle litt om hvordan det var å gå tilbake til skolelivet?
Saeria Skrevet 4. mai 2008 #2 Skrevet 4. mai 2008 På bioingeniør er det kjemi som står i fokus. Det er MYE kjemi i løpet av det studiet og en bør aller helst ha hatt opp til 3KJ på vgs. Det kan gå greit om en har hatt 2KJ og fått en god karakter der. Var du brukendes i 2MX, dvs. lå på en firer eller bedre, burde ikke matte være noe problem. Det krever jobbing med både matten og kjemien, men mest kjemien. Lykke til uansett valg!
Gjest Gamla Skrevet 4. mai 2008 #3 Skrevet 4. mai 2008 Synes ikke du er gammel i det hele tatt! Jeg begynte å studere da jeg var 36 år etter først å ha tatt studiekompetansekurs (før realkompetansen kom). Nå har jeg bachelor og skal ta master. Men en dame jeg gikk sammen med var 45 år, hjemmeværende seksbarnsmamma og hadde ikke gått på skole siden hun var 19 år. Ikke visste hun opp eller ned på en datamaskin heller, men gikk ut av skolen med toppkarakterer og nå tar hun mastern! Og vi var ikke de eneste "gamlingnene" der nei. Har bare positive opplevelser av studietiden. Man er så mye mer organisert og strukturert når man er voksen og mange ting kommer av seg selv. Stå på!
Saeria Skrevet 4. mai 2008 #4 Skrevet 4. mai 2008 Søsteren min begynner et treårig studie til høsten i en alder av 37. Så du er ikke så gammel, allikevel. Jeg har også noen i min klasse som er passert 40. De klarer seg kjempefint.
Gjest Gjest Skrevet 4. mai 2008 #5 Skrevet 4. mai 2008 Det er ikke til å komme bort fra at ingeniørmatte og fysikk ER krevende. Dersom du ikke er forberedt på mye jobbing og pugging, bør du nok velge noe annet.
Gjest Gjest Skrevet 4. mai 2008 #6 Skrevet 4. mai 2008 Du er da vel ikke gammel! Mange studenter på 30 og oppover der ute, du kommer sikkert ikke til å være alene i din aldersgruppe. Jeg begynte å studere for 2. gang da jeg var 32, et helt annet fag enn det jeg hadde bakgrunn med fra før. Jeg hadde i tillegg 10 år på baken i arbeidslivet. Det var litt hardt å leve på studielån igjen, men det gikk seg til. Ellers syntes jeg bare det var herlig å studere igjen, føltes som luksus å kunne bruke hele dagen på noe jeg syntes var kjempegøy og interessant! Morsommere enn å jobbe 8-16 . Jeg tok en bachelor-grad, men ikke innen ingeniørfag, så det har jeg ingen peiling på. Men - en ting som kan være en fordel kanskje er at jeg og de andre "eldre" studente syntes ofte ting vi trodde ville være vanskelig (fordi det er så lenge siden vi gikk på vgs og hadde matte etc), gikk mye greiere enn vi trodde! Jeg kjente jeg hadde utviklet en større logisk sans siden jeg hadde slike fag sist . Dessuten var læreviljen mye større og, og det har mye å si. Stå på, lykke til!
Gjest Gjest Skrevet 8. mai 2008 #7 Skrevet 8. mai 2008 Du kan jo alltids ta bioingeniør. Det krever ikke 3mx - iallefall gjorde det ikke det i Tromsø.
Gjest Marikke Skrevet 8. mai 2008 #8 Skrevet 8. mai 2008 Jeg begynte på et femårig studium i informatikk/elektronikk da jeg var 27 år. Nå er jeg 32 og snart ferdig med masteren. Jeg hadde ikke matte eller fysikk på videregående (bare 1MA), men med forkurs i matte og iherdig jobbing har det gått veldig greit. Lykke til!!
mann23 Skrevet 8. mai 2008 #9 Skrevet 8. mai 2008 Hei, og gratulerer med et veldig bra valg! Ingeniørutdannelsen er en meget bra utdannelse, og du vil være svært ettertraktet i arbeidslivet. Når det gjelder det faglige syns jeg ikke du burde bekymre deg i det hele tatt. De som slet med ingeniørmatten på mitt Universitet (vestlandet) var de ungdommene som festet så mye at de ikke stillte i forelesningene, eller kom bakfulle. Det er kakemat hvis du går inn for å lære, trust me. Når det gjelder din alder så skal du ikke se på det som en hindring, men heller en fordel. Du vil få en mye modnere utdannelse enn de av den yngre garden, da din livs og arbeidserfaring vil hjelpe deg til å se ting fra flere kanter enn en som såvidt har sluppet tak på mammas pupp. Det var mange i min "klasse" godt over 40, damer også, og faktisk alle damene i den alderen som påbegynte studiet avslutter nå, og det med stil. Velkommen inn i varmen! (PS. det finnes mange gode nettressurser når det gjelder å få hjelp til realfag og slikt, så det går an å jobbe en del hjemmenfra også)
Gjest Gjest Skrevet 9. mai 2008 #10 Skrevet 9. mai 2008 Hvorfor i all verden vil du ende opp som tallknuser på et støvete kontor når det er så mye annet man kan bli?
Gjest ts Skrevet 12. mai 2008 #11 Skrevet 12. mai 2008 Fordi jeg synes ingeniør virker som et spennende og interessant yrke. Dessuten er det ikke gitt at man automatisk ender opp som tallknuser.
Honey Bee Skrevet 12. mai 2008 #12 Skrevet 12. mai 2008 Jeg er 32 og skal hive meg på bachelor i revisjon til høsten.Stå på og gjør akkurat det du vil.Vi er voksne ja,ikke mumier
mann23 Skrevet 12. mai 2008 #13 Skrevet 12. mai 2008 Hvorfor i all verden vil du ende opp som tallknuser på et støvete kontor når det er så mye annet man kan bli? Du har misforstått, det er da revisorer som jobber med slikt. Jeg kjenner godt over 50 ingeniører / blivende ingeniører, og ikke en av dem jobber med tallknusing. Det er rett og slett en myte at ingeniører sitter å regner matte, dette finnes det programvare for. Personlig har jeg fått meg en reisejobb, der jeg skal representere firmaet i de fleste verdensdeler. Mange andre i mitt automasjonsingeniør kull har fått lignende. Andre jeg kjenner designer huser (arkitekt, og nei de driver ikke med beregninger), noen driver med 3D design og animasjon noen jobber med byplanlegging (bestemmer look&feel i en by), andre jobber som IT-konsulenter, andre springer rundt på sykehus og bosser rundt på de stakkar bio ingeniørerene. De finnes ingen annen utdanning som åpner så mange dører som ingeniørerstudiet. Du kan jobbe med så og si alt. Ingeniør yrket åpner for en internasjonal karriere som ingen annet studie er i nærheten av engang. Ikke hør på damer som lever i steinalderen, du har valgt riktig :D
Gjest Gjest Skrevet 12. mai 2008 #14 Skrevet 12. mai 2008 Jeg skjønner at du har lyst på en utdannelse, men tror du ingeniør er det beste valget? Det er stor sjans for å havne i en gutteklubb, noe som gjør at det kan bli vanskelig å være eneste jente i kurven den dagen du f.eks. skal stifte familie. Det er ganske dumt å ikke vite om du har en jobb å gå til når du kommer tilbake etter endt permisjon. Jeg tror heller ikke miljøet er det beste. Har du vurdert sykepleien? Det er stort behov for sykepleiere nå og miljøet er kjempebra. Det er alltid noen som er interessert i en prat.
Saeria Skrevet 12. mai 2008 #15 Skrevet 12. mai 2008 Det er stadig flere jenter som hiver seg på ingeniørstudiene med stor iver og lyst. Arbeidsgivere trenger jenter inn i disse yrkene. Noen jenter i yrker som er mannsdominert kan gjøre mye godt for arbeidsmiljøet, på samme måte som menn i kvinnedominerte yrker gjør det for sitt.
mann23 Skrevet 12. mai 2008 #16 Skrevet 12. mai 2008 Jeg skjønner at du har lyst på en utdannelse, men tror du ingeniør er det beste valget? Det er stor sjans for å havne i en gutteklubb, noe som gjør at det kan bli vanskelig å være eneste jente i kurven den dagen du f.eks. skal stifte familie. Det er ganske dumt å ikke vite om du har en jobb å gå til når du kommer tilbake etter endt permisjon. Jeg tror heller ikke miljøet er det beste. Har du vurdert sykepleien? Det er stort behov for sykepleiere nå og miljøet er kjempebra. Det er alltid noen som er interessert i en prat. Arg! Jeg blir fortvilet når jeg leser slikt! Fordommer, fordommer, fordommer... sukk... Ja, det er enda stor dominans av menn blandt ingeniører, men hva så? Det er lettere for damer og få seg jobb som ingeniør enn menn, pga arbeidsgivere har sett verdien av å ha en bedre fordeling mellom kjønnene. Det med at du vil møte manglende forståelse mtp familie er av min erfaring helt motsatt. De fleste arbeidsgivere er så fornøyd med de ingeniør jentene de har ansatt at de gjør nesten hva som helst for å beholde dem! Jeg gjør et grovt anslag her og sier det finnes 3 sivil ingeniører og ingeniører pr sykepleier. At du tør og stigmatisere de flere tusen arbeidsplassene på den måten er jo hårreisende. Sykepleier yrket er jo like spennende som kongens nyttårstale og karrieremuligheten er like tynne som en supermodell med for høyt stoffskifte. (se der stigmatiserte jeg også tihi)
Gjest Pj Skrevet 13. mai 2008 #17 Skrevet 13. mai 2008 Jeg startet på videreutdanning da jeg var over 35 år. Noen av fagene bygget på ting fra videregående, bl.a. matte. Jeg fant mine gamle bøker fra videregående og det gikk veldig greit å sette seg inn i det jeg trengte. Jeg hadde jo basiskunnskapen lagret et sted i hodet, men jeg trengte bare litt hjelp. Gikk ut med A. Det her går bra når det er noe du virkelig ønsker. Som voksen student så er man motivert på en annen måte. Trå til du. Man blir aldri for gammel til å lære.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå