"i norge snakker man norsk"

[Gjest ikke norsk]

Vi er to språklig familie, og mitt barn har fått høre fra andre unger dette med "i norge snakker man norsk". Barnet blir selvfølgelig lei seg. Hva skal jeg si til han? Skal jeg snakke med foreldrene til disse andre unger? Jeg synes ikke man kan la være å ta tak i sånne (rasistiske?) attityder. Men hva om foreldrene er enige med ungene? Eller blir det bare mer mobbing hvis mamma kommer til redning? Jeg mener ikke heller jeg kan bare lemne ungen min ta alene denne kampen mellom kulturer og identiteter - men i syvende og sist er det hans kamp. Det er selvfølgelig helt uaktuelt for meg å snakke norsk med mitt barn.

[Gjest Gjest]

Det spørs litt på sammenhengen det sies i. Hvis barn sier dette i lek med ditt barn, kan jeg forstå at de sier det. Det er jo frustrerende å leke med noen man ikke forstår hva sier...

At man snakker norsk i Norge når man er sammen med nordmenn, er ikke nødvendigvis rasistisk. Vi snakker nå engang norsk her, og de fleste små barn behersker ikke engelsk, som jo kunne vært et felles språk å kommunisere på.

[Brunhilde]

Det kan, på måten du skriver, virke som om du er svensk?

Svensk og norsk er så like språk at det kanskje er vanskelig for barnet ditt å skille når det er ute og leker.

At det er rasistisk er jeg uenig med deg i, man snakker faktisk norsk i Norge, sånn er det bare.

[Gjest Gjest_GJEST_*]

Det er ikke nødvendigvis rasistisk å si at i Norge snakker man norsk. Og jeg kan forstå ditt barns lekekammerater dersom ditt barn ikke kan kommunisere på et høvelig vis slik at de forstår han. I ditt innlegg ser det ut som du behersker norsk godt, så da lurer jeg på, hvorfor du ikke kan hjelpe ditt barn til å bli mer integrert i vårt samfunn ved å faktisk snakke norsk med han slik at han får brukt språket. Dersom dere bor i Norge, og har tenkt til å gjøre det, forstår leg ikke den siste kommentaren din om at det er uaktuelt sor deg å snakkke norsk... Selvsagt kan du også snakke hans morsmål. Det er viktig at han ikke glemmer det!

[Gjest ikke norsk]

Nei, nei. Nå misforstår du. Mitt barn snakker norsk helt på nivå med andre norske unger. Faren er etnisk norsk, jeg og faren snakker norsk sammen, og gutten har tilbringet mest parten av dagene sine i et norsk barnehage siden han var 1 år. Det er eneste er at jeg snakker et annet språk med han, og han har lært dette språket brukbart (men ikke i nærhet med morsmålsnivå - i Norge for man ju ingen morsmålsundervisning hvis ikke tospråklighet styrrer norskkunskapene). Det gutten for pes på gårdsplassen er at de hører ham av og til å snakke et annet språk med meg. Det synes jeg er veldig, veldig trist. Jeg er redd for at språket blir noe han blir flau over. Hvis alt blir bare veldig negativt mister han felles språk med besteforeldrene som ikke bor i Norge og mye av kontakten til mitt kultur.

[Gjest ikke norsk]

Jeg har lært svensk som barn, men det er ikke mitt morsmål.

[Gjest Casey]

Det var jo synd å høre. Kanskje dere bor på et lite sted i Norge der internasjonale bakgrunner ikke er vanlige? I Oslo og de andre større byene er det gjerne internasjonale skoler og mer urbant liv som gjør at folk stort sett er vant til mange forskjellige slags språk. Kan det ha noe med miljøet dere ferdes i og stedet dere bor?

[Gjest Gjest-M-]

Jeg skjønner at du blir bekymret for det, og at det er trist for deg hvis gutten skal skamme seg over din kultur og ditt språk.

Kan du ikke snakke med disse barna og forklare dem at du kommer fra et annet land, hvor man snakker et annet språk, og at du vil at sønnen din skal lære dette språket?

Barn er utrolig tolerante når de bare får en ordentlig forklaring på ting de ikke vet noe særlig om.

[Gjest Golden Girl]

Jeg synes absolutt du skal fortsette å snakke ditt språk til barnet ditt. Det er jo en kjempefordel for alle barn å lære flere språk når de er små. Det gir de et enormt fortrinn senere i livet, både i skolen og senere karriere. (Skulle ønske jeg selv hadde lært flere språk da jeg var liten...) Så bare fortsett, du. Så lenge han snakker helt fint norsk i dagliglivet med lekekamerater, er det bare et pluss å fortsette å lære ham flere språk.

Og den kommentaren fra lekekameraten får du bare blåse i. Det kan jo bare ha vært et utslag av å ha hørt voksne si de samme i andre sammenhenger. Og hvis det gjentar seg, kan du jo bare si til sønnen din at han kan si at han faktisk snakker norsk i Norge, men at han snakker også andre språk i tillegg!

Han bør absolutt være stolt av å kunne mestre flere språk enn norsk. Det skulle bare mangle!!!!

[Gjest Sisu]

Fortsett å snakke ditt språk med barnet! Det er en kjempefordel for ham senere i livet også. Jeg har selv for maaange år siden gått i klasse med en gutt som hadde canadisk mor og norsk far - denne gutten var klassens desidert dårligste i BÅDE skriftlig OG muntlig engelsk. Fordi de aldri snakket engelsk hjemme der, selv om det var morens morsmål.... Tragisk, spør du meg!

[Gjest Gjest]

Det gutten for pes på gårdsplassen er at de hører ham av og til å snakke et annet språk med meg. Det synes jeg er veldig, veldig trist. Jeg er redd for at språket blir noe han blir flau over. Hvis alt blir bare veldig negativt mister han felles språk med besteforeldrene som ikke bor i Norge og mye av kontakten til mitt kultur.

Synes det er bra at gutten lærer ditt språk. Men jeg synes det er en god regel å prate norsk når det er andre norsktalende tilstede, når disse ikke forstår ditt språk.

[aline]

Barn er utrolig tolerante når de bare får en ordentlig forklaring på ting de ikke vet noe særlig om.

Og hvis det gjentar seg, kan du jo bare si til sønnen din at han kan si at han faktisk snakker norsk i Norge, men at han snakker også andre språk i tillegg!

Han bør absolutt være stolt av å kunne mestre flere språk enn norsk. Det skulle bare mangle!!!!

enig med begge siterte over, forklar sønnen din at nettop siden han snakker så godt norsk som han gjør, så er det ingen hindringer for ham å kunne flere språk. Forklar ham gjerne at senere i livet vil han måtte lære ihvertfall ett annet språk uansett, da vi har engelsk på norske skoler. Og at det å kunne flere språk en bare norsk, er ett stort pluss senere i livet, både i forhold til karriære og i forhold til resten av livet. Det å kunne kommunisere med flere en bare nordmenn, er bra.

og ja, om det gjentar seg, fortell ham at han da får forklare for de andre barna at han faktisk snakker norsk i norge, men at han i tillegg ønsker å ta vare på sin mors språk, at han synes språk er bra å kunne og at de andre også kommer til å lære seg andre språk en norsk etterhvert.

Det er ikke noe negativt å kunne flere språk, bare positivt.

[aline]

Synes det er bra at gutten lærer ditt språk. Men jeg synes det er en god regel å prate norsk når det er andre norsktalende tilstede, når disse ikke forstår ditt språk.

også når de kun snakker med hverandre?

jeg må påstå at jeg ikke skjønner den der helt, og jeg VET at nordmenn ikke er særlig flinke til å ta det hensynet.

Om man er utlending i norge, som ikke foreløpig har lært seg norsk, slik at man ikke forstår språket, så er det faktisk MANGE nordmenn som ikke tar hensyn til det.

De KAN engelsk, og snakker engelsk når de snakker direkte til den ikke norsk-talende personen, men så fort de ikke snakker direkte til vedkommende, så er det over på norsk igjen.

Min venninde og hennes barn, har ett ekstra språk, om hun skal snakke kun til ham, uten at det er noe som har noen betydning for meg (som f.eks "gå å hent en serivett" når vi er på kafe), så spiller det ingen rolle for meg om hun sier dette på norsk eller det andre språket, hvorfor skulle det det?

[Gjest ikke norsk]

Dette gjelder litt større gutter. De er de coole, de som er forbilde når det gjelder spill, musikk, klær og den slags. Desverre har de også tendens til å skli over til å være små plageonder. Ikke noe alvorlig, men type ringe på døren og løpe.

Jeg kom ikke på at jeg måtte presisere at gutten er norsk (mer det enn inntegrert) og snakker norsk. Det opplever jeg faktisk selv stadig, jeg blir ikke sett som innvandere sider jeg europeisk, ser ikke annerledes ut og kan språket. Til og med mine svigers kan finne på mene at norsk er ikke fremmed språk for meg - jeg har jo lært den.

Situasjonen er da det, et gutten min har blitt lei seg av ertingen fra disse større gutter. Han er 6 år, ikke gammel nok til å se at andre nødvendig ikke mener helt det samme. Gutten kom hjem med dette beskjed nettopp for at jeg og han skulle begynne å snakke norsk sammen, ikke for at han sleit med kommuniskasjon med disse barna.

Når jeg selv var 6 år ble jeg fortalt at jenter og gutter ikke kunne være venner å leke sammen. Jeg hadde aldri hørt noe sånt - men trodde helt og fult på det. Det førte til trist avskjed med min beste venn som var gutt. De har ikke så mange referanser i hodet sitt i den alderen. Og nytteverdien av å kunne et ekstra språk er for abstrakt for han - det eneste jeg kan friste med er kommuniskasjon med besteforeldrene - men han skjønner ikke helt at han må øve for å klare det. Mitt språk er forøvrig ikke et språk han kommer å få direkte nytte av hverken i skole eller i arbeidslivet, hvis han da ikke går bevist inn får å utnytte kunnskapen sin.

[Gjest ikke norsk]

Synes det er bra at gutten lærer ditt språk. Men jeg synes det er en god regel å prate norsk når det er andre norsktalende tilstede, når disse ikke forstår ditt språk.

Hvor mye tid tror du jeg og min sønn tilbringer helt alene uten noen norsk talende rundt oss? Det er ikke mye, ikke en gang hvis vi ikke teller pappaen. Du kan ikke lære et språk uten å høre det.

[tingeling]

Hva om du foreslår for gutten at han kan lære sine venner, på samme alder, noen ord og fraser slik at de kan snakke sammen uten at andre forstår dem. Det pleier å være populært i den alderen. Da blir språket noe nyttig for ham og noe han behersker, men som de store guttene ikke kan.

tingeling

[Gjest ikke norsk]

Oj, det var tøft ide!

[Gjest Turtle]

Barnet ditt må lære å forsvare seg selv. Du klarer ikke å kontrollere unger, de kan være grusomme. Barnet ditt må rett og slett lære seg anti-mobbing strategier som voksne. Det mest matnyttige er at du forer ham med konkrete eksempler på hvordan man skal svare på det unga sier til ham. Rett og slett pugge utenat.

F.eks:

- I Norge snakker man norsk.

- Sier du det? Det var nytt for meg.

- Så snakk norsk da.

- Ja, hva gjør vi nå da?

- I Norge snakker man Norsk.

- Ja, jeg snakker mye norsk.

- Kan du ikke snakke Norsk?

- Jeg tror jeg snakker ganske bra Norsk.

- Hvorfor snakker du ikke Norsk?

- Av og til så liker jeg å snakke et annet språk også. Hvorfor liker ikke du at jeg snakker xxx? Synes du det høres dumt ut?

- Ja det høres helt dust ut.

- Er det melodien du ikke liker?

*ikke noe svar.

- si ifra hvis du finner ut akkurat hva det er du ikke liker da. Så kan du jo fortelle meg det.

- Ja, du høres mongo ut når du snakker.

- Du syns altså at jeg virker hjerneskadet?

- Ja, omtrent som du er en sånn østblokk-hore, med lange negler og miniskjørt.

- Sier du det? Er det mange horer som snakker sånn?

- Ja det er mange horer som snakker sånn. Det er mange homser som snakker sånn til og med.

- Er det noe spesielt som stikker ut som får det til å høres homsete ut?

- Er du ypp eller? Skjønner du ikke at du høres ut som en jævla soper med alpelue og baguett i ræva?

- Jeg skjønner at det høres teit ut. Du har sikkert all grunn til å bli sur.

- Så begynn å snakk norsk da.

- Jeg skjønner at du vil jeg bare skal snakke norsk. Men jeg liker å snakke xxx hjemme.

[Gjest Gjest-M-]

Hva om du foreslår for gutten at han kan lære sine venner, på samme alder, noen ord og fraser slik at de kan snakke sammen uten at andre forstår dem. Det pleier å være populært i den alderen. Da blir språket noe nyttig for ham og noe han behersker, men som de store guttene ikke kan.

tingeling

Veldig smart forslag:)) Min sønn er 16 og helnorsk, men har mange venner med innvandrerbakgrunn. Han lærer stadig nye ord og setninger, både på arabisk, serbisk og andre språk. Han syns det er kult.

[Gjest Gjest]

Situasjonen er da det, et gutten min har blitt lei seg av ertingen fra disse større gutter. Han er 6 år, ikke gammel nok til å se at andre nødvendig ikke mener helt det samme. Gutten kom hjem med dette beskjed nettopp for at jeg og han skulle begynne å snakke norsk sammen, ikke for at han sleit med kommuniskasjon med disse barna.

Ønsker gutten at dere skal snakke norsk sammen? Hvis han ønsker det synes jeg du skal respektere det og begynne å snakke norsk med han. Kanskje du og sønnen din kan avtale at dere snakker norsk når det er flere tilstede og at dere snakker ditt språk når det bare er dere to tilstede?

Hvor mye tid tror du jeg og min sønn tilbringer helt alene uten noen norsk talende rundt oss? Det er ikke mye, ikke en gang hvis vi ikke teller pappaen. Du kan ikke lære et språk uten å høre det.

Det viktigste er at gutten får et godt forhold til ditt språk. Hvis du presser språket på han og han opplever det som ubehagelig virker det mot sin hensikt.

Du må prøve få avklart hva som er guttens oppriktige ønske.