Ingen bursdagsgave til sønnen min

[Gjest Gjest]

Selv synes jeg mer synd på de som anser seg selv som verdens navle og fullstendig mangler forståelse for at andre kan glemme eller ha dårlig råd...

Enig.. Jeg er en vimsekopp som som regel ikke aner hvilken dato det er i dag. Jeg vet utmerket godt når bestevenninnen min har bursdag, om noen spør meg trenger jeg ikke tenke meg om et millisekund en gang for å komme på datoen. Men det hjelper lite å vite at hun har bursdag 4 august når jeg på 4 august ikke tenker over at det -er- 4 august. I dag er det onsdag, tenker jeg. Ikke aha, i dag er det 4 august, ja. Hun har måttet sende meg meldinger ala "kremt..hvilken dag er det i dag hvilken dag er det i dag" for å få meg til å gratulere.. Ikke fordi jeg ikke bryr meg, men fordi jeg er en vims.

[Gjest RuskeSara]

Jeg skjønner at du synes dette er litt sårt. Og det er vel egentlig ikke på dine egne vegne du reagerer heller, men på vegne av din lille sønn, så jeg synes på ingen som helst måte at du oppfører deg egoistisk.

Å få gaver, kort eller bare en liten oppmerksomhet på bursdagen handler ikke om egoisme eller grådighet, det handler rett og slett om at følelsen av at noen tenker på deg, eller bryr seg om deg.

Jeg kjøper absolutt ikke dyre og flotte gaver til min nærmeste familie ved alle bursdager, og forventer heller ikke det tilbake.

Men jeg vet at min mor setter veldig pris på et personlig skrevet kort og en hyggelig telefonsamtale på dagen sin, og jeg synes ikke det er for mye å forlange at besteforeldrene skal huske bursdagen til sine to barnebarn.

Det kan jo være mange grunner til at gavene ikke har kommet (eller pengene i dette tilfellet), det kan jo jeg bare spekulere i. Men jeg synes ikke TS er egoistisk bare fordi hun reagerer på dette på vegne av sin sønn.

Familie er viktig!

*RuskeSara*

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner at du synes dette er litt sårt. Og det er vel egentlig ikke på dine egne vegne du reagerer heller, men på vegne av din lille sønn, så jeg synes på ingen som helst måte at du oppfører deg egoistisk.

Å få gaver, kort eller bare en liten oppmerksomhet på bursdagen handler ikke om egoisme eller grådighet, det handler rett og slett om at følelsen av at noen tenker på deg, eller bryr seg om deg.

Jeg kjøper absolutt ikke dyre og flotte gaver til min nærmeste familie ved alle bursdager, og forventer heller ikke det tilbake.

Men jeg vet at min mor setter veldig pris på et personlig skrevet kort og en hyggelig telefonsamtale på dagen sin, og jeg synes ikke det er for mye å forlange at besteforeldrene skal huske bursdagen til sine to barnebarn.

Det kan jo være mange grunner til at gavene ikke har kommet (eller pengene i dette tilfellet), det kan jo jeg bare spekulere i. Men jeg synes ikke TS er egoistisk bare fordi hun reagerer på dette på vegne av sin sønn.

Familie er viktig!

*RuskeSara*

Men nå er det jo ikke bursdagen før i morgen.. Så det kan godt hende at det kommer gaver og gratulasjoner i morgen, men ts er altså snurt fordi det ikke er kommer -før- bursdagen.. og det blir sutring ifølge meg.

[Lissi]

Å være med å bygge under illusjonen at ditt barn skal få tusen gaver er veldig dumt. Hvorfor gir du han slike forhåpninger, og hvorfor lærer du han å være storforlangende også?

Kanskje man skal lære dem at dem at det sulter barn i Afrika og i år får du bare 2 gaver fordi pengene fra bestemor og bestefar er gått dit.

Å kjøpe gaver fra dem og late som blir jo helt teit.

Å angripe folk med sure telefoner FØR dagen er jo også meget spesielt. Hva om de har overført og det kommer inn i morgen.

Orker du virkelig å gjøre deg uvenner med familien av slike materialistiske grunner??

Jeg er 33 år, jeg har aldri fått gave av min far. So what, man blir vant til det.

Livet handler om andre ting enn å få noe man ikke trenger uansett...

Du bør tenke deg om!

[Gjest RuskeSara]

Men nå er det jo ikke bursdagen før i morgen.. Så det kan godt hende at det kommer gaver og gratulasjoner i morgen, men ts er altså snurt fordi det ikke er kommer -før- bursdagen.. og det blir sutring ifølge meg.

Dette varierer jo sikkert mye fra person til person, så jeg kan bare snakke for meg selv.

Men jeg synes selv at det er vanseklig å huske alles bursdager, og har de derfor skrevet opp i filofaxen min og som alarm på min mobiltelefon. Jeg passer også på å sende gaven i god tid, slik at den i allefall ikke kommer for seint, spesielt når dagen faller på en helg. Det er jo ikke alle steder de har postlevering på lørdager heller..

Etter som TS tydeligvis er vant med at den nærmeste familie sender penger til bursdaggave, så hadde det jo vært greit å få de tidlig nok til å rekke å kjøpe gaven før selve bursdagen?

(jeg kunne gjere også startet en diskusjon om hvorfor man synes det er greit å sende penger for å få noen andre til å kjøpe bursdagsgaven for seg.. Er ikke noe av gleden i å gi gaver å finne noe som er fra deg personlig, noe med en tanke bak?)

Men som sagt, noen liker å være tidlig ute, andre er ikke så nøye på datoer..

*RuskeSara*

[Furstina]

Det behöver inte vara mor som har byggt upp förväntningarna på tusenvis gaver - det kan vara kompisar på dagis eller välmående vuxna som frågar och berättar.

Tack vare omgivningen (inget negativt menat här) blev vi "tvungna" att införliva sonens förväntningar på att få presenter från julenissen - något som vi aldrig pratat om hemma. De frågar också om tårta/kake vid bursdag, om familj kommer på besök och vad han önskar sig. Det är sådant man pratar om i livet, och sådant som bygger upp förväntningar.

Barnen pratar också sinsemellan om att Ole har tusen miljoner bilar, och att Kari fick tusen presenter på sitt kalas. För att inte nämna att "jag har fler tågdelar än dig"-kommentaren och diskussionerna.

Vi har liknande här. Den mesta familjen bor långt bort och det dröjer oftast lång tid tills vi ses. Det är inte så stor vits med en födelsedagspresent som kommer 7-8 månader efter dagen tycker jag. Vi får faktiskt de flesta paket med posten, eller i förväg om vi ses någon månad eller två före Dagen.

Vi har också ett antal barn och föräldrar som förväntar sig presenter till sina dagar från oss. Oftast skickar vi dem i tid men ibland kommer vi på Dagen samma dag och då blir den ju försenad. Jag har också varit med att posten försenat paketet med upp till tre veckor och fått kommentarer på att present inte varit framme till dagen. Eller att barnet firas helgen före födelsedagen och paketen från resten av familjen är där medan vårat är påväg i posten.

Jag HOPPAS att trots att paketen kanske kommer sent, eller är "fel" i innehåll ändå uppskattas för tanken. Det är inte lätt att hitta bra presenter, särskilt inte när man både har vikt och storlek att tänka på för postgång.

Till exempel fick mannen fira sin 40 års dag utan presenter från sin familj eftersom allt var skickat i samma paket och vi inte har lördagsutdelning i Sverige. Avin kom i lådan på fredag eftermiddag, paketutlämningen stängde 18:00 och vi var hemma och såg posten kl 18:30 och fick vänta tills på måndag att hämta paketet. Trist men så är det med post och paketgång i bland.

[Gjest Yihaa]

Sendte melding til min far. Han var blakk, det var grunnen. Jeg forklarte han pent at han måtte ikke bli skuffa om jeg ga faen i å fortelle han det om han noen ganger får flere barnebarn.

Så du presser ham altså til å kjøpe gave til barnet ditt??!! Utrolig!

Da fikk jeg til svar at han skulle sette inn 200kr til gave, og om jeg kunne dra og kjøpe.

Helt i orden, det er slik vi pleier gjøre det. Men bursdager kommer vel ikke som en overraskelse akkurat, og han har jo tydeligvis råd når han bare blir minnet på det.

Eller at han brukte penger som var satt av til en regning på barnet ditt isteden.

Jeg skjønner du blir lei deg, men jeg synes likevel dette er å gå over streken. Hva slags glede har du i å gi barnet en gave som giveren motstrebende gir - uansett om det er en bestefar eller en bekjent??

Mine barns slekt på farssiden (farmor, tanter, onkler, kusiner, fettere) er mer eller mindre fraværende i barnas liv. De får gaver noen ganger, andre ganger ikke. Barna har aldri laget noen stor sak ut av det.

[Bomull]

Jeg forstår TS veldig godt jeg! I min omgangskrets er besteforeldre stolte av barnabarna og gleder seg til å kjøpe gaver til dem når de har bursdag (og gjerne ellers). Man VET at barnebarn har bursdag, slikt glemmer man ikke! En 4-åring er gammel nok til å vite at man får gaver på bursdagen sin, og han kan fort bli veldig skuffet og lei seg hvis han ikke får det.

Om faren til TS har dårlig råd kunne kan satt av noen få kroner på forhånd til bursdagen. At han ikke har gjort det synes jeg vitner om at han bryr seg lite, noe som naturligvis er sårt for TS.

Endret 2. mai 2008 av Sunshine

[cili81]

Om en så er blakk så går det an å løfte opp tlf og gi beskjed... da er det ikke noe problem å ordne gave selv på vegne av besteforeldrene... men når det bare blir ignorert så syns jeg er det er greit å reagere...

husker selv da jeg var liten hvor skuffet jeg ble da min bestemor alltid glemte min bursdag.... men ble kjempeglad når mamma kom med en konvolutt med en 50 lapp fra Bestefar.. jeg visste 50 lappen kom fra mammas lommebok . men bare det at han hadde ringt og gitt mamma beskjed om at han ikke hadde noe gave var mer enn nok for meg. da hadde han i det minste husker på meg!

[Alice Ayres]

Det er jo ikke slik at de har glemt å sende gaver, men at de kanskje har glemt å sette inn penger. Uansett, hvis de glemmer å sette inn penger, svelg skuffelsen, kjøp noe til sønnen din fra foreldrene dine, slik at det ikke blir to personer som blir skuffet i morgen.

til deg fra meg.

[Gjest ts]

Pappa ringte. Han skjønte meg. Som han sa så er han et surrehodet når det gjelder slikt. Han var veldig blid og hadde penger igjen til regninger

Han var lei seg for at han hadde glemt gave, og var glad jeg ville kjøpe.

Så heldigvis så ikke han på meg som en egosentrisk megge.

Jeg fikk og forklart han at jeg ikke var sur, bare skuffa. Noe som han forsto.

Han hadde ringt sine foreldre for å minne dem på det (det hadde jeg ikke forventet, de er kjempegamle) så det ser jeg på som en stor sak av pappa og setter stor pris på. De ringer nok i morgen og da blir fireåringen glad.

Fra min mor kjøper jeg bare gave selv. Så får jeg bare fortelle henne hva hun ga ham ved en senere anledning

Og angående det å etterlyse pakker før dagen. Jeg har snakket med min far to ganger tidligere denne uken og han hadde garantert fortalt meg om det.

Min mor er på sjøen (fiskebåt) og jeg tviler på at hun har klart å sende noe derifra de siste ukene.

Men saken er løst. Alle er glade. Og i morgen er det bursdag

[loffen]

Jeg skjønner at du ble fortvila jeg! Det er jo helt normalt at besteforeldre husker barnebarnas bursdag!

Særlig når det bare er to. (Det var det ikke sant?) Det at de ikke har råd synes jeg egentlig er en dårlig unnskyldning, man kan legge til side litt penger og ikke vente til man er blakk akkurat før bursdagen.

Små barn elsker å pakke opp og få mange gaver, det trenger ikke være så fryktelig dyrt. Man kan få en hel boks med 20 småbiler for 79kr, og det må jo være supert for en 4 årig gutt.

Og det å si til en fire-åring at han skal tenke på de sultne barna i Afirka og at han kan klare seg med 2 pakker er jo fryktelig syns jeg! Han er fire år!

Nå ornder det seg heldigvis da.

Ønsker dere en fin bursdag i morgen! Og jeg synes du ha fått urettferdig mye pepper her. Du er slett ikke egosentrisk!

[Lissi]

Pappa ringte. Han skjønte meg. Som han sa så er han et surrehodet når det gjelder slikt. Han var veldig blid og hadde penger igjen til regninger

Han var lei seg for at han hadde glemt gave, og var glad jeg ville kjøpe.

Så heldigvis så ikke han på meg som en egosentrisk megge.

Jeg fikk og forklart han at jeg ikke var sur, bare skuffa. Noe som han forsto.

Han hadde ringt sine foreldre for å minne dem på det (det hadde jeg ikke forventet, de er kjempegamle) så det ser jeg på som en stor sak av pappa og setter stor pris på. De ringer nok i morgen og da blir fireåringen glad.

Fra min mor kjøper jeg bare gave selv. Så får jeg bare fortelle henne hva hun ga ham ved en senere anledning

Og angående det å etterlyse pakker før dagen. Jeg har snakket med min far to ganger tidligere denne uken og han hadde garantert fortalt meg om det.

Min mor er på sjøen (fiskebåt) og jeg tviler på at hun har klart å sende noe derifra de siste ukene.

Men saken er løst. Alle er glade. Og i morgen er det bursdag

Flott at det ordnet seg uten uvennskap;) Ha en fin dag i morgen.

[Gjest Bond]

Jeg forstår at det er litt trist hvis besteforeldre glemmer, men jeg synes det er ingen krise heller. Det spørs jo veldig mye hvor mange barnebarn besteforeldre har, hvor ofte man snakker med dem, hvor langt unnå de bor (jo mindre kontakt, jo enklere er det faktisk å huske, ikke fordi en ikke bryr seg, men i hverdagen kalkulerer en ikke hvem man har i familien og om de kanskje har bursdag).

Jeg synes det er helt normalt å minne om dette, hvis det er så viktig for deg.

Men det å skylde mennesker og si at de ikke bryr seg hvis de er blakke? Tjaa..

En ting til - her er det snakk om faren som glemte og at han er nærmeste familie. Men i starten ble det snakk om at sønnen skulle få 'tusen' gaver og for bare noen få.. Er det flere medlemmer av 'nærmeste familie' det er snakk om her?

Det er trist hvis besteforeldre glemmer, men da det er snakk om resten av familien (tanter eller onkler og så videre) da i hvert fall min familie har det aldri vært noe tradisjon at alle skulle sende gaver med posten, eller gi gaver i det hele tatt hvis det ikke er en 'familiebursdag' der alle kommer på besøk også.

I tillegg, ikke direkte til ts, kanskje litt offtopic - jeg synes ganske lite om å gi 'tusen' gaver til barna.. Det å få mange meningsløse ting som en fort glemmer - hva er poenget? Jeg forstår at det er en viss symbolsk verdi at dette kom fra bestemor og dette kom fra tante X osv, men hvorfor trenger faktisk et barn så mange gaver? Jeg er faktisk ganske forbauset over hvor mange gaver det gis i Norge, også for Jul. Det er som om antall gaver er viktigere enn omtanke og hvis en ikke gir gave da må jo en selvfølgelig gi faen. Barna blir jo noe helt vanvittig bortskjemte og forventer ting i alle anledninger.

/bah, leste ikke til siste innleggene, og saken er løst allerede! Men jeg skrev så mye, så det hadde blitt trist å slette

Endret 3. mai 2008 av mrs_bond

[Black Eyed Susan]

Min mor glemte ofte fødselsdagen til barnebarna sine, det var jeg som ordnet det i noen år. Ettrhvert syns jeg det ble feil og syns hun fikk ta initiativet til å gi gaver selv. Ba hun meg om å ordne det gjorde jeg det, glemte hun det så ble det sånn.

Klart ungene syns det var dumt og ikke få pakke, men det ble ikke fokusert så veldig heller. Unger har ikke vondt av å oppleve virkeligheten, selv om det innebærer smerte.

[Gjest Gjest]

Jeg skjonner deg veldig godt! Tror jeg maatte ha ligget i koma eller noe for aa ikke gitt tanteungen min bursdagsgave (om ikke _paa_ dagen, saa i god nok tid i forveien). Det samme vil jeg tro gjelder moren min (altsaa barnets bestemor). Og om bestefar er blakk gaar det an aa sende et kort om ikke annet..

Men det kan jo faktisk hende at gavene er paa vei! Det hender jo at posten bruker litt lenger tid enn de reklamerer med