Gå til innhold

Minneord til min sønn


Glasspus

Anbefalte innlegg

Jeg mistet min gode venninne gjennom mange år. Hun døde 9 august og er nå begravet! Jeg står fortapt tilbake med en limtørr munn og et ramaskrik som nå har forsvunnet bak horisonten.Den horisonten min beste kjære venninne så brått forsvant bak.

Hun bare døde uten noen forvarsel.

Jeg er fortsatt i sjokk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 år senere...

Fortsetter under...

Jeg har mistet mitt kjæreste eie, min kjæreste skatt, han ble bare 17 år, vi mistet han den 28. april.

Vil så gjerne finne et minneord som kan sette ord på hva jeg og min samboer - hele familien - føler. Som skal brukes i dødsannonsen.

Og vil gjerne ha tanker fra andre som er i vår situasjon, som har opplevd dette.

Vi har nettopp vært i kirken på minnestund, det var så godt å treffe hans klassekamerater og venner, og noen av deres foreldre.

Dette er vårt livs mareritt, så tusen takk til alle som kan bidra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære deg!

jeg vet så altfor godt hva du gjennomgår nå. Jeg mistet selv min 19 år gamle sønn i september i fjor. Det var en bilulykke. Min verden falt i grus. Det ene av diktene jeg allerede visste om var diktet "A child of mine" som du allerede har fått her. Jeg har funnet en slags trøst i et annet dikt også. Deler det gjerne med deg:

Do not stand

at my grave and weep.

I am not there.

I do not sleep.

I am a thousand

winds that blow.

I am the diamond

glints on snow.

I am the sunlight

on ripened grain.

I am the gentle

autumn rain.

When you awaken

in the morning’s hush

I am the swift

uplifting hush

Of quiet birds

in cirkcled flight

I am the soft stars

that shine at night

Do not stand

at my grave and cry

I am not there.

I did not die.

Mary Elizabeth Frye

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Her er mine to favoritter, som er til stor trøst når jeg tenker på de jeg har mistet. De er på engelsk, men kan kanskje oversettes.

Do not stand at my grave and weep

Do not stand at my grave and weep

I am not there; I do not sleep.

I am a thousand winds that blow,

I am the diamond glints on snow,

I am the sun on ripened grain,

I am the gentle autumn rain.

Mary Elizabeth Frye - 1932

A Child Loaned

"I'll lend you for a little time

A child of Mine." He said.

"For you to love the while he lives

And mourn for when he's dead.

It may be six or seven year

Or twenty-two or three

But will you, till I call him back

Take care of him for Me?

He'll bring his charms to gladden you

And should his stay be brief,

You'll have his lovely memories

As solace for your grief.

Anonym

Innlegget er redigert iht reglene ang. kopirett.

Yvonne (mod)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Disse to diktene er også mine favoritter, i en tung tid etter at min sønn omkom i en bilulykke i sept. 2010. De er begge litt lenger enn det som kommer fram her, og det siste skrev jeg noen strofer av, etter hukommelsen, og la igjen på Haukeland sykehus, etter at vi forlot ham der for siste gang. Senere fant jeg lappen igjen, festet til brystet hans i kisten. Så utrolig omtenksomt og rørende av sykepleierne på intensiven på Haukeland. Begge diktene har gitt meg litt trøst når det røyner på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Tror hun er ferdig med dødsannonsen nå. Tråden er over 3 år gammel........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...